PerH

Tusen takk for hjelpsomme svar!

Takk for svar! Sannsynligvis begrenser jeg meg selv til reiser jeg kan ta med bil, men jeg tenkte det var verdt å høre med folk her hva slags erfaringer man har. Kanskje finnes det mer skånsomme måter å reise på enn med fly.

Hei, Jeg utforsker mulighetene for et utenlandsopphold og lurer på om noen har erfaringer med reise til Canada eller New Zealand med hund? Er fly bedre enn båt over havet? Hadde det vært mulig hadde jeg kjørt bil hele veien, hehe, men det er jo dessverre ikke noe alternativ. Har også sett på Australia, men har forstått at de har strenge karanteneregler.

Takk for innspill. Det kan se ut som det er sånn det blir!

Tusen takk! Har vært med på turer med flere, og har det samme inntrykket fra noen av dem, men ikke alle. Den største forskjellen fra min terrier er nok at de kommer lengre på kortere tid, mye fordi terrieren helst stod med nesen i bakken, hehe.

Takker for svar. Vil påstå at selv veldig ulike hunder er sammenliknbare, og at sammenlikningen du gjør er verdifull for meg. Det er jo mulig å sammenlikne hund og katt også, selv om skildringene er nødt til å bli grovere og mer generaliserte. Enig i det du sier om redsler, og synes det er nyttig å se på hvor fort en valp "recover" fra en hendelse den har blitt skremt av. Valpene i kullet virker å score bra her. Må dog sies at det ikke har vært mange scenarioer der dette har vært synlig.

Enig det. Tenker mer på personlighet innenfor rasen. Det er jo stor variasjon, der også. Hva ville du sett på da?

Edit: fjernet tekst da jeg innså at jeg vil være mer anonym.

Takker for input. Har møtt en god del whippetoppdrettere og -flokker, og synes særlig hundene til oppdretter er veldig behagelige og sosiale. De skulle helst opp på fanget mitt, noe min forrige hund aldri ville ha funnet på, selv som gammel. Så er det litt vanskeligere å vurdere dem på tur, synes jeg. Helt enig i at kontaktsøkende som egenskap er vel så viktig! Synes bare det er vanskeligere å se ut fra film, særlig fordi alle valpene virker svært sosiale og kommer løpende opp i fanget til oppdretter hvis han setter seg ned. Hvis jeg hadde fått besøkt dem igjen før overlevering hadde det nok vært enklere, men det lar seg dessverre ikke gjøre nå. Flere tips blir med glede mottatt! Har noen tanker om i hvor stor grad "naturlig" radius er en funksjon av selvstendighet?

Hei! Jeg skal om noen uker overta min første whippetvalp, og har begynt å få et inntrykk av valpene det står mellom. Særlig er det én av dem som er flere hakk mer frempå, trygg og selvstendig nå ved 5 ukers alder. Om dette også kommer av høyere aktivitetsnivå synes jeg foreløpig er vanskelig å si. Mitt spørsmål er nå hva dere tenker om en veldig selvstendig whippet sammenliknet med en veldig selvstendig terrier? Min forrige var en terrier og i sitt kull var han den som var mest selvstendig og trygg. Første natten hjemme brydde han seg svært lite om å skulle sove i nærheten av sin nye familie, og han var alltid veldig frempå og uredd. Uinteressert i kos, men sosial og leken, så treningen gikk greit. Lekte mye gjemsel på tur som ung, og tror dette hjalp på å holde hans radius ok. Kunne stort sett gå løs som voksen. Skikkelig terrier-terrier. Nå lurer jeg på om en veldig selvstendig whippet sannsynligvis vil bli mer krevende enn hva min forrige var. Det kan hende jeg får et ord med i laget når valpene skal fordeles, og da vil jeg ha tenkt igjennom hvilken valp jeg har best forutsetninger for å gi et godt hjem. Ps. Jeg er uansett forberedt på større radius på tur, hehe.

Ja, det var jo ikke akkurat meningen at han skulle spise hele Takk for svar

Hunden min på 8 kg fikk en medium dentastix av meg da han hadde vært flink på tur i stad. Det er ikke noe jeg har kjøpt selv, men tenkte han kunne få kose seg litt når vi først hadde fått det til jul. Hadde han ved siden av meg og passet på at han tygget og ikke bare ville sluke hele saken, før han med dentastixen gikk ned i stua. Det gikk ca 30 sekunder før jeg hører et dunk og løper ned, og da har han klart å sluke det som var igjen og har falt sammen på gulvet. Da dentastixen var for langt ned i gapet til at jeg fikk den opp, ble det til at den gikk ned uten at jeg helt husker hva jeg gjorde for noe. Luftveier er ikke blokkert og det virker ikke som han har vondt noe sted når jeg kjenner på halsen og magen, men han var særlig den første halvtimen uvel og lå og slikket seg om munnen og så rett framfor seg. Virker mer pigg nå, men ligger fortsatt ved siden av meg slik at jeg har oversikt. Er det noen av dere som har opplevd noe liknende? Dentastixen er vel såpass myk at det ikke vil være noe problem for magen å bryte den ned? Og etter at den var tygget på en stund var det heller ingen spesielt skarpe kanter på den. Er det noe spesielt jeg burde være obs på, annet enn almenntildstanden og eventuelt forstoppelse? Når er faren over? Jeg VET at hunden alltid skal være under oppsyn når den før slike ting, og det er ikke snakk om at han får tygge på noe som helst uten at jeg holder det fra nå av. Dumme dumme glupske hunden... (og dumme dumme eier som var litt for opptatt av boken sin)

Hei! Jeg har en border terrier på snart ni år som spiser tørrfôr fra Eukanuba (1-10 kg), http://www.eukanuba.co.uk/dog-food/eukanuba-dog-adult-chicken-small-breed, og lurer på om jeg burde skifte over til senior-mat. Hvordan endrer dere fôringsrutiner etter hvert som hunden eldes? Hunden er aktiv, frisk og rask, men har canine epileptoid cramping syndrome. Han er ikke plaget av anfall, men jeg lurer på om han likevel kan trives bedre på f.eks lam og ris-fôr (http://www.eukanuba.co.uk/dog-food/eukanuba-dog-mature-senior-lamb-rice-all-breeds), da dette kan være bedre for hunder med CECS (se http://www.borderterrier-cecs.com/cecs_diet.htm). Uansett har han litt mye gass i magen, så det er vel gjerne et tegn på at dietten ikke fungerer optimalt lenger. Så da spør jeg, har dere forslag til fôr som kan fungere bedre for bordern min uten at det ruinerer en student? Tilgjengelighet og det at det ikke tar for mye tid å tilberede er også viktig. Hva trenger en eldre hund mer eller mindre av så lenge den er aktiv? Takk for all hjelp

Tusen takk for svar! Jeg tror jeg skal slå til med et hurtta vinterdekken snart jeg! En ting jeg glemte å nevne i startinnlegget er at hunden min har en gammel skade i kneet som gjerne blir litt værre når det er kaldt ute, så det er fint at dekkenet går litt langt bak og ned - men uansett regner jeg med at det hjelper noe med en generell varmere kropp også. Skal titte rundt litt til, så hvis noen andre har standpunkter er jeg glad for all hjelp

Takk for svar, skal ta en titt!

Hei! Nå er det ikke sesong for det enda, men min terrier begynner å bli litt mindre barsk med årene, og til kalde kvelder tror jeg det kan være lurt å skaffe et dekken til han Hunden min har både god underull og vannavstøtende dekkpels, men ved mange kuldegrader eller for lavt tempo blir han likevel kald. Det viktigste er at han holder varmen bedre uten at det hemmer bevegelsesfriheten hans. Det hadde også vært fint om det kunne bli brukt både i tørrvær og ved nedbør. Jeg vet lite om hva som er viktig å tenke på med dekken til hund og hva slags alternativer som finnes - forslag eller innspill? Dersom noen har et dekken de er fornøyd med er det bare å rope ut

Takk for forslaget! Da forsøker jeg det

Tusen takk for svar! Jeg var overbevist om at jeg fikk mail når noen evt. svarte, men akk nei! Derfor så sent svar fra meg. Nei, jeg hørte med SiT allerede i fjor, og med hensyn til allergi osv. så tillater de ikke dyrehold i hyblene og kollektivene sine. Veldig kjedelig, for det er jo sånn en fin nødløsning ellers - men selvfølgelig forståelig. Hybel på Lade? Den annonsen må jeg finne! Ellers må jeg vel bare legge ut annonse snart og håpe på at noen har lyst til å gi meg og hunden tak over hodet. Synes bare det er litt "flaut" å prøve å selge seg selv på den måten, særlig med bilde, men det er kanskje bare meg som er teit.

Hei! Jeg begynner å stresse litt med sted å bo til høsten da jeg begynner å studere på NTNU og trenger tak over hodet til meg og hunden - helst i løpet av sommerferien. Det er så mange utleiere på finn, osv, som ikke har mulighet til å leie ut til de med hund, så da spør jeg like så godt her jeg! Er det noen som vet om noen som leier ut rom som tillater hundehold? Det er et stort bonus om det ligger sentralt, men det viktigste er at det er enkelt å komme seg til og fra Gløshaugen med kollektivtransport. Her er annonsen jeg har på hybel.no http://hybel.no/forhandsvisning/kommende-ntnu-student-leter-etter-romhybel#.UVFrvRyWZYghttp://hybel.no/forhandsvisning/kommende-ntnu-student-leter-etter-romhybel#.UVFrvRyWZYg Jeg har planer om å legge ut annonse på finn.no på ønskes leid når det nærmer seg - må bare prøve lykken her først!

Sliter med det samme, bare med hybel/leilighet i Trondheim til sommeren. Har lagt ut annonse på hybel.no og kvier meg litt for å måtte legge ut "personlig" info også på finn Men, men. Lykke til med letingen!

Takk for svar, spesielt deg Hermees! Dersom noen har en god hundefysio **i Oslo å anbefale er det bare å sende en PM

Hei sonen! Dersom du har noen erfaring med benskader setter jeg pris på om du kan lese hele innlegget, men ellers holder det fint med de to siste avsnittene Min fine lille border terrier, Odin, ble løpt over ende da han var 6 mnd gammel og fikk da mest sannsynlig en korsbåndskade. På veterinærhøgskolen klarte de ikke finne noe galt i det hele tatt (etter litt betenkningstid klarte vedkommende å si at hun kjente at det var noe galt med "feil" ben..), mens hos vår faste veterinær kom han fram til at korsbåndet ikke var helt røket og at det kunne fikse seg selv. Han nevnte dog at han sannsynligvis kom til å få forkalkninger når han ble gammel. Etter noen måneder satt Odin ned foten mer og mer, og fungerte fra han var 1 år gammel til han var 6 år gammel som en helt skadefri hund. Men nå, 7 år senere kan ikke Odin være med på joggeturer mer og heller ikke leke dersom det innebærer løping og krappe svinger. Selv syntes jeg det var litt tidlig at han skulle få så mye forkalkninger at han prøver å ikke bruke benet, men vi tok røntgen og fant bittelitt forkalkninger i kneet. Ingen ting galt med hofter, osv. For forkalkningene fikk han sprøyter i 4 omganger som skulle minske forkalkningene, og da vi hadde tatt siste sprøyte var jeg litt optimistisk og syntes kanskje at han virket bedre, men det kunne også kommet av at jeg ikke hadde latt han leke eller bevege seg "ordentlig" på noen uker. Dagen etter, på 17.mai, tenkte jeg at vi kunne prøve å leke litt - og VIPS, Odins venstre bakben ville ikke lengre ned i bakken. (Selv på tur i skritt, og når han skulle løfte det friske bakbenet for å tisse stod han heller på forlabbene enn å sette ned venstrefoten. Dere skulle sett meg der jeg stod og måpte på min håndstående hund!) I etterkant føler jeg meg fryktelig dum og uansvarlig som lekte med han, men det er det nå ingenting jeg kan gjøre noe med... Han er nå enda verre enn da jeg tok han til dyrlegen for å få sprøyter for forkalkningene. Det jeg lurer på i først omgang er; får en hund med forkalkninger "akutte" forverringer som her? Jeg tenker som så at det må være noe annet, noe med muskelfestet, en svakhet i korsbåndet el. ------- Så til del to. Uansett hva denne skaden skulle være, er det mest sannsynlig ingenting som kan gjøres med det. Jeg er fryktelig skeptisk til operasjoner på skader man ikke vet hva er. Det som plager meg nå er at Odin har mistet mye muskelmasse i det vonde benet. Går han løs lar han være å sette det ned i det hele tatt, så jeg prøver å gå turer i kort bånd der jeg går i akkurat så rolig tempo at han bruker det. Dette synes Odin er fryyyyyyktelig kjedelig, han som er bortskjemt med å løpe løs og leke masse på tur. Belastningen på benet blir heller ikke noe særlig å skryte av i et sånt tusletempo med en kropp på knappe 8 kg. Har dere noen forslag til hva slags aktiviteter vi kan bedrive uten at Odin får vondt, men slik at han samtidig "blir tvunget" til å bruke begge bakbena? Jeg har tenkt på å ta han med ned til stranden nå i sommer og svømme med han, og da har han (og jeg....) en fantastisk lang bakke å gå opp igjen der han pleier å bruke begge bena dersom vi går rolig nok. Dette er dessverre noe jeg ikke har mulighet til å gjøre ofte nok til å bygge noe særlig muskler i bakparten hans. Nå i sommerhalvåret har jeg vurdert å kjøpe et slikt "plaskebasseng" som han kan svømme i litt daglig, koster da ikke all verdens, og hvis jeg er forsiktig kanskje det kan holde en stund uten å bli hull i. Svømming og tredemølle i vann på klinikker er fryktelig dyrt, er det ikke? Alle forslag tas i mot med stoooor takk! Jeg synes Odin er alt for ung til å skulle bli avlivet av en slik skade, og jeg SKAL prøve mer for å han bedre. Jeg skjønner selvfølgelig at det kommer en tid da jeg må vurdere for alvor om Odin har et godt liv lenger, men det er ikke helt enda!

Er dere på den nederste sletta, selve hundesletta liksom? Skal prøve å ta meg en tur innom for å se litt, enten med eller uten hund

Masse lykke til med Frank! Herlig navn http://hundesonen.no/forum/topic/39502-legge-bilder-paa-forumet/

Beklager hvis dette blir litt OT, men hva gjør dere når hannhunden blir obsessed med å jokke på tipsa? Jeg synes det er vanskelig når det som Tonje sier ikke er noe som helst som overgår lysten - og man ikke har lyst til å fillerista bikkja heller. Såeeeh ja. Hva er det mest optimale dersom man ikke ønsker å bare draaaa med seg bikkja videre, men faktisk føle at man har kontroll over situasjonen?