Annegru

Det var mye fin musikk i OL-åpningen, da. Og den var ikke så langtekkelig som jeg mener å huske at OL-åpninger pleier å være. Men jeg synes ikke noe særlig om kommentatorene. De var liksom ikke så gode som de på NRK pleier å være. Og så har jeg ingen ting til overs for reklamepauser midt i sendingene. Det var utrolig irriterende. Håper de har noen bedre kommentatorer på langrenn. Det er det jeg synes er mest spennende, iallefall. Håper ikke de setter Blipp eller Skappel til det

Er det den Prins Igor, sangen du tenker på? Den som Sissel Kyrkjebø spilte inn sammen med en eller anne rappefyr?

Jesper har en sånn "gullfarget" halvstrup-lenke-sak og hvitt bånd. Helt plaint. Han er hvit med brune tegninger, så jeg synes det passer fint med hvitt. Kjøpte det på NKK Drammen i fjor, på en eller annen stand

Det eneste jeg ikke spiser er sauekjøtt (også lam), rakfisk og trøndersodd eller lapskaus på boks. Sauekjøtt får jeg alltid en fysisk reaksjon på og blir dårlig av, mens rakfisk fikser jeg ikke smaken på. Og trøndersodd og lapskaus har jeg aldri klart smaken av, selv om jeg elsker supper når de er hjemmelaget. Det var faktisk det eneste jeg slapp å spise da jeg var liten. Det er en del ting jeg ikke synes er så veldig godt (f.eks. aubergine og soltørkede tomater), og jeg prøver å holde meg unna melkeprodukter, for jeg er litt laktosesensitiv i perioder, men spiser det aller meste jeg får servert hvis jeg er borte, selv om jeg kanskje ikke ville laget det hjemme.

Hva med elgkjøtt eller annet vilt? Jeg lager kjøttdeiggodbiter til mine, blander kjøttdeig med et egg og "smører" det utover en stekeplate og steker i ovnen.

Jeg ville hatt labrador, korthåret vorsteh, briard eller schapendoes. Bare sånn for å ha litt forskjellige varianter å velge i

Navn: Lille-Lo´s Easy Robert Rase: Dansk-svensk gårdshund Kjønn: Hann Robert hadde hett Robert om jeg hadde fått ham igjen. Han _er_ Robert, liksom. Oppdretter har valgt stamtavlenavn og så har vi fått velge "hovednavn" selv. Jeg liker denne måten å gi navn til valper på, da får man liksom litt eierskap i stamtavlenavnet selv Navn: Lille-Lo´s Handsome Jesper Rase: Dansk-svensk gårdshund Kjønn: Hann Jesper er jo egentlig den hunden vi ikke skulle ha. Vi skulle jo ikke ha en til så raskt etter vi hadde fått Robert (det skiller 10 mnd mellom dem..). Men så var det jo valper hos oppdretter, og jeg var med hun som skulle ha tispa i kullet opp for å hilse på, og så var jeg solgt. Jeg hadde et par alternativer til min neste hunds navn (vi skulle jo ha to etterhvert), og holdt ham opp foran ansiktet mitt og spurte om han het Lauritz og han så bort. Da jeg spurte ham om han het Larsen så han også bort. Da jeg spurte ham om han het Jesper og ville komme hjem til oss til jul, så så han på meg og sleiket etter nesa mi. Så da heter han Jesper

Jeg har vært der to ganger, en gang for å kjøpe fôr, og en gang for å kjøpe en utrolig fin, og dyr, hundeseng. Da jeg skulle ha fôr var det virkelig et stort problem for dem i butikken å ta ned fôrsekken, som lå på en hylle høyt oppe, for meg. Og da jeg reagerte på at den var mye dyrere enn på nett, ble fyren skikkelig muggen og mumler noe jeg ikke forsto før han slo inn summen på kassa. Den andre gangen ba jeg om å få se senga før jeg bestemte meg, dama ble sur og sa noe om at hun syntes det var litt styrete å ta den frem om jeg ikke ville ha den alikevel. Da fikk hun bare beskjed av meg om å la være, og så dro jeg og kjøpte den sengen et annet sted. Ikke noe særlig til kundeservice, iallefall ikke når jeg har vært der... Sent from my iPhone using Tapatalk

Akkurat samme erfaringen har jeg også derfra de gangene jeg har vært der...

Synd at Dale slutter å produsere garn i Norge og heller importerer... http://www.nrk.no/hordaland/legger-ned-garnproduksjonen-pa-dale-1.11511774http://www.nrk.no/hordaland/legger-ned-garnproduksjonen-pa-dale-1.11511774

Ja, det var litt sjimpansetilstander... Med 20 7-åringer høye på brus. Tipper Mamma og Pappa syntes det var stor stas Jeg husker det som helt forferdelig. Nå i ettertid er det ganske morsomt å tenke på, og et par jeg har snakket med i voksen alder (annet enn den ene venninnen min jeg har hatt kontakt med helt siden da) husker fortsatt den bursdagen, selv om det var i 1989 og vi var små Jeg lurer på hvorfor det finnes mennesker som alltid må bråstoppe når de kommer opp en rulletrapp, inn gjennom en svingdør eller inn i matbutikken... I dag har jeg gått på 3 stykker som gjorde dette på min lille tur på Storsenteret...

Ja, jeg tror det. De spiser det iallefall ikke i Danmark, det fikk jeg smertefullt erfare i 1. klasse. Farmor og Farfar hadde tatt med lomper og gele til bursdagsselskapet mit (jeg har bursdag i september, altså en måned etter skolestart). Alle barna skjønte ingen ting av dette med lomper og puttet de på hodet og lot som om de var hatter og kastet frisbee med dem og sånn. Gele med vaniljesaus var også bare rart. Resten av 1. klasse var jeg hun rare Norske med lomper. Nå tar jeg alltid med en pakke lomper til min gode venninne i København hver gang jeg er på besøk. Det er liksom vår "greie"

For en liten stund siden publiserte en venninne av meg dette blogginnlegget om datteren sin på 3 som har blitt utestengt i barnehagen, og ikke hadde noen venner. Jeg ble så lei meg inni meg når jeg leste dette, selv om jeg ikke kjenner datteren hennes (moren flyttet nordover før hun ble født, og jeg har ikke sett dem siden). I forgårs (eller i går, dagene går litt i ett..) la hun ut et bilde på Instagram med teksten: "nå leker hun ikke lenger med skyggen sin". Jeg ble så glad at jeg felte en tåre. Så bra at barnehagens tiltak har fungert og lille Lykke har det bedre

Jeg måtte kokvaske vottene mine for å få de til å tove... Jeg strikket de i Fritidsgarn, men det skal også tove på 30 grader i følge Sandnesgarn. Jeg ville kjørt dem en gang på 60 og se om de ble bedre, og om ikke, kjør på på full guffe!

Jeg tror ikke jeg skal legge ut nr 24, det er et bilde av chassisnummeret på bilen min... Vet ikke om sånt er litt feil å legge ut. Men her er mitt nr 23 i stedet: Viftemotor... Få se noens nr 14! Sent from my iPhone using Tapatalk

Det må bli gifteringen min (og forlovelsesringen) og de gamle familiebildene og bildene fra jeg var liten i album Mamma har laget. Alt annet kan erstattes. Altså, gifteringen og forlovelsesringen kan også erstattes, men det er noe helt spesielt med de for det

Jeg har strikket på Nordkappkofta mens jeg har ligget på sofaen siden torsdag. Nå har jeg endelig begynt på ermene. Gleder meg stort til å få satt ermene og bolen sammen! Sent from my iPhone using Tapatalk

Så fin han er! Gratulerer Sent from my iPhone using Tapatalk

Hoppeku Kjøpte en sånn til nevøen vår til bursdagen hans i fjor, det var stor stas

Joda, alt er relativt. Og to og en halv time i bil er jo ikke så mye i forhold til da jeg kjørte til Herning. Men det er jo greit å kanskje sjekke sånne ting før man melder på. Som jeg, f.eks., som fikk for meg at Bø jo ikke kunne være mer enn et kvarter fra Drammen Jeg er nok bare ikke rutinert nok enda

Google maps sier 2 timer og 15 minutter... Det er langt om man får oppmøte kl 9..... Sent from my iPhone using Tapatalk

Shit! Jeg meldte på før jeg sjekket hvor langt det egentlig er til Bø, jeg. Er det mulig?! Må jo stå opp midt på natten.... Ja, men Jesper kommer iallefall dit, da. Med matmor i zombietilstand (høyst sannsynlig...) Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva med cinque terre? Det er fem små byer litt sånn nordvest i Italia, virkelig idyllisk plassert som perler på en snor.. Man må ta tog mellom dem, eller gå. Masse god vin, og ikke så fryktelig langt fra Pisa. Jeg var der med noen venninner for noen år siden, og vi koste oss masse Sent from my iPhone using Tapatalk

Fy søren! Det der er virkelig et imponerende prosjekt! Det blir kjempefint I dag var jeg i Oslo og handlet garn på Picklesbutikken. Jeg kunne kjøpt hele butikken, jeg! Men jeg klarte å begrense meg til å handle garn til bursdagsgaven til nevøen min. Han skal få en grønn morosett-genser Og så var jeg innom en annen butikk på Grünerløkka og kjøpte garn og mønster til Nordkappkoften fra Sandnesgarn

Sier ikke hei til folk når vi er på tur i nabolaget, bortsett fra om vi treffer noen vi ofte treffer, gjerne folk som lufter hundene sine på de samme rutene som oss. Men i skogen og på fjellet hilser vi så og si alltid på folk vi møter, og slår gjerne av en prat om det passer seg sånn. Det er en del utenlandske skiturister ved hytta vår, de skal helt sikkert som regel bare stå på ski i alpinanlegget, men i blant forviller de seg uti langtennsløypene forbi hytta vår, og det er tydelig at de har lest i turistguiden sin at nordmenn hilser på tur, for de hilser av hjertens lyst med et gebrokkent "hei" og store smil. Synes det er hyggelig, jeg. Her i romjulen møtte vi på en danske som hadde tryna og lå og kavet i snøen, da vi passerte, lyste han opp og sa hei. Spurte om han ville ha hjelp til å komme seg opp, men han ville klare seg selv Sent from my iPhone using Tapatalk