Alibaba

Lenge siden jeg har vært innom her, nå! Kan tenkes at jeg og "kenguru" (GD) får anledning til å delta, også. Vi trenger alltid litt sosialisering, -begge to, hi hi.

Noen som har sluppet hunden da, når dere har møtt elg? Sånnfor å la hunden jage/ skremme den vekk fra dere? Hvis elgen ikke er i nysgjerrig-modus, kan den da finne på å gå til angrep på hunden?? Jeg har sett at Kenguruen min har jaget elg èn gang; da gikk han løs foran meg i skogen, og elgen kom bare plutselig diltende over stien, rett foran nesen på ham. Jeg rakk ikke å reagere en gang, før både elg og bikkje forsvant. Jeg skvatt vel litt, ja, og ropte på Kenguru, men måtte bare sette meg ned og vente. 10-15 minutter senere kom gutten tilbake med laaang tunge, og et lykkelig blikk.

Er det noen meninger om ideell alder på "første-mann" før manvelger å ta inn hund nr 2? Siden jeg har hannhund, ca 2 år, hvilket kjønn velger jeg da?

Oj, hvis hun kommer bort til deg, biter deg og du reiser deg opp og går, så blir vel det å fortelle hunden at hun kan styre (dominere) deg? Hun synes nok hun får en morsom belønning i at du faktisk reiser deg opp, tror jeg. Klarer du å se "angrepet" før det kommer? Hva med å forsøke en "Cesar M.-metode", hvor hånden din skal erstatte et advarende "bitt"; stive fingre og et raskt push mot skulderområdet? For eksempel? Uasett, målet er å "snappe" bite-tenken ut av hodet der og da, og så be henne "sitte" i stedet, og så rooose... Lykke til, uansett hva dere velger!

Uff, nei det er jo så synd at vi blir skremt fra å gå alene i skogen. Lag masse lyder og store bevegelser hvis du tror det kan være elg i nærheten. Følg med på hundene; de værer nok elgen lenge før du ser den. Guffent... Heldigvis var den ikke sint den jeg møtte i dag. Prust og skraping i bakken er ikke ønskelig "oppførsel".

He he, ja, fine å se på, på avstand. Var litt anpusten da vi kom hjem, men ser jo det komiske i det også . Særlig at jeg rett og slett glemte å slippe hunden; han hadde løpt et (godt) stykke etter den nærsynte elgen, og så hadd alle vært fornøyde med kveldens tur, - i hvertfall to av oss . Husker jeg ble fortalt en gang at om du møter elg-okse, kan du "bare" trekke deg rolig vekk. Møter du mor med barn er det bare å kople inn turboen og komme seg vekk!

Har akkurat kommet hjem etter en kveldstur i skogen, og gjett hvem vi traff der? Vi har jo truffet elg før, og hunden har løpt etter elg før, men jeg har ALDRI opplevd at elgen går meg i møte, og stirrer - holder blikket på meg?! Jepp, jeg ble redd, jeg. Dro til meg bikkja i en fart og koplet ham fra igjen, klar til å slippe ham; enten for flukt (særlig :rolleyes2: ) eller for jakt. - Og jeg hadde peilet meg ut et bra tre ... Elgen kan ikke ha vært mer enn 6-7 meter unna, før den plutselig vrengte til siden og luntet unna. Gal elg? Eller nærsynt, kanskje? Jeg oppfattet ikke elgen som sint eller truende heller, men jeg var ikkeveldig høy i hatten. Syntes den var en merkelig (og veeldig ubehagelig) opplevelse. Og bikkja? Nei, jeg sto vel bare å klamret meg fast til ham, og glemte planen om å bare slippe ham... Erfaring med elg, anyone?

Så godt å høre! Fint at det ikke var værre! Kan nok være lurt, både for to- og firbeinte, å starte forsiktig (varme opp) foran langturene framover!

Enig med Havanaiselove; dersom hunden får en real tur på flere timer, som du skriver, kanskje etter en litt roligere (?) periode, kan de fint bli stive og støle, slik som oss. Har turen deres kun vært på asfalt og hardt underlag, er det også lettere å bli stiv i kroppen. Er du sikker på athan faktisk ikke klarte å reise seg selv? Jeg mener, kan han bare være så sliten at han ikke gidder? (Dette vet du jo best selv, ble bare naturlig å spørre). Min GD gidder ikke reise seg for godis engang, hvis han er skikkelig sliten. Håper uansett det ikke er noe alvorlig, fint at du skal sjekke det opp. Lykke til!

Ferie, ja... Alt av ferie- og fridager denne sommeren skal gå med til å BYGGE hytte! Følger stadig med på Yr, og håper temperaturen på fjellet stadig blir høyere, slik at vi kan komme i gang snarest mulig. Er vi heldige (les:flinke) er det beboelig til høstferien! Gleder meg! Så da skal jeg lage en ny tråd (hi hi), og spørre dere hva dere skal gjøre i høstferien! :D

Ja, ikke sant! Alltid deilig å få resultater av trening. I dette tilfellet er det like mye (minst) jeg som måtte skjerpe meg. He he, man synes jo alltid at man kan masse om hundenes språk og signaler, men jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke alltid får det med meg. Fort gjort å slappe litt for mye av, i forhold til å holde øye med hundene hele tiden... Menjeg lærer hele tiden jeg også (om enn ikke alltid like kjapt som hunden ).

Ser at jeg trenger litt hjelp til å tenke, ja! Takk for det! Ang størrelse: mindre enn GD. Jeg er ikke veldig glad i å stelle med pels (kan nok sikkert klare å børste gjennom noe èn gang i uken), så helst korthåret, ser det ut som.

Hmm. Grunnen til at det (kanskje) ikke blir GD er vel rett og slett størrelsen. I en gitt situasjon er det lettere å håndtere bare èn på 70 kg, blir litt tøffere med 140 kg Tenker vel at hundene i hovedsak skal ha selskap i hverandre, og at vi skal ha selskap i to hunder. Vi driver ikke med noe spesielt, bare hverdagslydighet og masse turer i skog og mark, enten hjemme eller på fjellet. Ønsker en hund som er forholdsvis enkel å dressere; men ser ikke etter en typisk bruks-/ arbeids-/ jakthund. (Ææh, har jeg utelukket mange da?!) :twitch:

Jeg vet at jeg kommer dit hvor jeg ønsker en hund nummer to. Jeg vet at hund nummer to IKKE skal være en GD (tror jeg). Jeg vet at det er fornuftig å vente en stund til, til "guttungen" ikke er tenåring lenger. Men jeg vet ikke hvilken rase jeg skal velge... Forslag, anyone?

Vi er godt i gang, både med Halti-grime og egen trener(!), og tingene faller etterhvert på plass! Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet... (-skulle ønske jeg hadde fått utdelt litt mer av det noen ganger) men vi er på rett vei!

He he, den "boffing" høres veeldig kjent ut. Vår GD er 20 mndr, og "boffer" i perioder til forskjellige lyder. Det kan være lyder vi mener at han egentlig burde kjenne, eller så er det jo alltid en mulighet for at han hører noe som ikke når våre ører... Vi har valgt å overse ham når han "boffer". Det vil si han får lov til å si i fra et par ganger, så har vi sagt "Bra! Flik gutt!" og så ignorert ham etterpå. Og det har funket! Han tok det ganske kjapt, men får samtidig lov til å varsle hvis det kommer fremmede. (Praktisk, siden han er "vaktsjef" når huset er tomt, og "barnevakt" innimellom). Gi det en uke eller to, men bestem deg uansett på forhånd for hvilken "metode" du vil bruke, slik at du kan være konsekvent! Lykke til!

Mine barn er 11 og 13, og de er ofte alene med hunden. Det blir gjerne en time eller to etter skoletid, før de voksne kommer hjem, og det kan være andre ganger hvor barna (naturlig nok) ikke alltid gidder å være med på det vi voksne skal. De vet godt hvordan de skal oppføre seg rundt hunden, og det har også hendt at de har geleidet ham ut i gangen (hvor han "bor" når han er alene hjemme), hvis de ser at han kan bli litt "gira". Han kom til oss da han var ett år, og da han ble husvarm, forsøkte han flere ganger å "hoppe" på jentene (reiste seg på to bein over dem i sofaen f eks). Dette har jentene løst selv, med vår veiledning, selvfølgelig, og det har gått kjempefint. Han er egentlig ikke særlig "barsk", men syntes vel det var på sin plass å teste plasseringen sin i flokken... Denne hoppingen er det enkelte besøkende venninner som klarer å fremprovosere, men jentene våre har blitt utrolig flinke til å se når det kommer, og klarer faktisk ofte å korrigere ham før han kommer så langt !

Fordelen med grime er jo også at DU kan begynne å få igjen følelsen av at du har kontroll på hunden fysisk. Da blir det en større ro og selvsikkerhet i deg og det tror jeg har mye å si nå i unghundsperioden. (Hmmm, riktig nå, tro? Måtte prøve igjen:)) Enig, viktig at han føler at jeg er trygg. Må stole på mor.

Går du noen gang i vanlig vanlig halsbånd? Å dra mot en strup (selv om den ikke er oppunder ørene) kan på ivrige hunder virke som en motivator, "når jeg bare kommer frem blir ubehaget borte". Avhengig av hvor strupen ligger kan også all halshuden gjøre den "ubrukelig" slik at den ikke gir nok mottrykk. Med et bredt halsbånd blir det et jevnere trykk som er lettere å lytte til, "oj, mamsen vil ikke at jeg skal dit bort nei.." (Fikk ikke til den kopieringen, ser jeg...) Dette var jeg ikke klar over...? Har alltid brukt kun strup på de GD`ene jeg har hatt, og alltid med den største godkjenning fra de forskjellige oppdretterene.(Det forteller jo at jeg ikke alltid er i stand til å tenke selv, ja). Det virker nå fornuftig å gå til innkjøp av en halti-grime (ikke nederlag for oss å lære, eller høre på andres erfaringer!), og også å la være å hilse på andre (unntatt de vi kjenner godt) på en stund. Takk, folkens, mamsen setter pris på input`en! Trengte et par vekkere, skjønner jeg Det blir skogen i helgen!

Ah, så klart! Du har helt rett; jeg tenkte munnkurv med det samme. Jeg har jo brukt grime tidligere, men tenkte ikke på det i det hele tatt. Klart, det kan være en mulighet, men med stor sannsynlighet at man får èn atferd med grime, og en annen atferd uten? Jeg ser under trening at det er veeldig opp og ned på evne og vilje om dagen, så det er nok opp til meg å følge litt ekstra med på "formen" hans også. Jeg mener, jeg merker det jo kjapt om han har en kan-ingen-ting-jeg-dag, eller om han har en litt mer tilnærmet "normal" dag. Vi kan jo heller snike litt rundt i skogen på disse kan-ingen-ting-jeg-dagene, så blir det både litt lettere og litt hyggeligere for både mor og hund...

Har fulgt med på det store engasjementet rundt denne savnede hunden i Råde/ Rygge/ Moss. Så mange hundevenner som har stilt opp for å delta i letingen, men som dessverre endte med å finne hunden død. Trist å lese... -men flott å se at det finnes så mange dyrevenner og gode mennesker! http://www.moss-avis...-rade-1.6755178

Takker. Han har aldri bitt noen. Er det det du tenker på når du foreslår grime? Har litt dårlig erfaring med grime fra den første hunden jeg hadde, så det blir nok ikke grime. Ikke enda, i alle fall. Fysisk kontroll i forhold til at han blir for sterk for meg? Hvis jeg ikke følger med, trekker han meg lett over ende. Hvis det blir helt krise, må jeg trekke strupen opp under ørene på ham, men det er ikke en ønskelig teknikk. MERK at det ble skrevet "krise". Vi trener stadig på kontakt, kontakt, kontakt, - og ellers ganske mye annet også. Vi tar tiden og tålmodigheten til hjelp!

Klart vi hilser innimellom. Med kjente går det selvfølgelig greit; de er jo kjente. Tilfeldig hilsing blir det KUN i de tilfellene hvor han er rolig, eller klarer å roe seg først. Du spør om jeg lar ham "vinne". Det er jo her mye av utfordringen ligger; i å ikke la ham få oppleve at han "vinner". Han oppdager jo gjerne en hund på lang avstand, og selv om jeg forsøker å få kontakt med ham/ prøver sitt/ dekk eller full avledning fra situasjonen, er det noen ganger det beste å bare gå utenom i en stor bue. Han trekker og bærer seg like vel. De gangene han "vinner" blir jo når vi ikke har noen "fluktmulighet" , altså ikke har anledning til å ta denne buen utenom. Når han gjør utfall mot en annen hund da, er vi jo gjerne såpass nær at det fort kan bli klinsj. Har du prøvd å holde igjen en voksen person som gir ALT for å komme frem til noe?! Det blir de samme kreftene som er i sving! Vi hilser da IKKE på hunder som biter! Vi har et par ganger opplevd at en rolig møte- og hilsesituasjon, hvor begge hundene snuser opp og ned på hverandre, og det hele ser ut til å være helt ok, ender feil. Uten forvarsler som noen av eierene har klart¨å fatte, i alle fall. Det har vært mindre hunder, som etter snuserunden plutselig har gått til angrep (ingen skader, men heller ikke lek) og f eks hent seg fast i halsen på ham. Selvfølgelig er det min oppgave å beskytte ham, men spørsmålet mitt gjelder jo uberegnelige angrep. Jeg har ingen problemhund. Er heller ikke førstegangs hundeeier, eller ukjent med rasen. Som sagt er dette en tenåring, så jeg får kanskje bare slå meg til ro med det...?

Hei! Jeg har en Grand Danois hann på 20 mnd (skikkelig tenåring, ja), som gir meg enorme utfordringer i møte med de fleste andre hunder. Som tenåringer flest (regner jeg med) er han både døv og blind hva gjelder kommandoer han kan (kunne?!), så når vi møter andre er han over hodet ikke mottakelig for beskjeder fra meg. Han veier 65 kg, er full av muskler og i toppform, så i møte med andre, må jeg, der det er mulig, ta en stor sving utenom den andre hunden. Min unggutt drar voldsomt, hopper og bjeffer mot den andre hunden, og det sier seg jo selv at dette verken ser eller høres bra ut. Har ikke lyst til å ende opp som "dama med den gærne kjempe-bikkja"... Han kan fint hilse på mange hunder (liker selvfølgelig ikke alle, men jeg hilser heller ikke på alle-og-en-hver jeg møter på gata), men vi opplever noen ganger at den andre hunden plutselig biter seg fast i kjakene hans, og vil "ta" ham? Siden vi har en stor hund, må vi hele tiden se dit hvor han ser, følge med osv. Føler at vi stort sett er flike til å følge med på språket hans osv. Kan det være at andre hunder rett og slett kan bli usikre i møte med en så stor hund? Eller betyr ikke størrelsen noe? Håper på noen tips og ideer!