spot

Spesielt: https://www.nationen.no/article/sa-utsetting-av-ulver-fra-helikopter/

"Snakker man om sensasjonspregede oppslag, så er jo nettopp disse videoene fra hundegårder som lenket til over det." Nei, det stemmer ikke, tvert i mot er dette malen for kenneler av en viss størrelse..

Hundekjøring og utsatte fugler har selvsagt i utgangspunktet ikke noe med hverandre å gjøre, men for meg fremstår det noe "spesielt"....at man er så kritisk til noe som man kun har kjennskap til gjennom medias sensasjonspregede oppslag (som selvsagt ikke gir et saklig og objektiv bildet), samtidig som man er en del av et miljø som står for den sletteste hundevelferden som finnes. Og for å gjenta meg selv: "Og utsetting og trening på fugl er strengt regulert, og man må søke Miljødirektoratet for å få tillatelse. Så fuglenes velferd er vurdert av fagfolkene i direktoratet, og dermed godt i varetatt. Hadde direktoratet ment fuglenes velferd ikke var god nok, så hadde de selvsagt ikke godkjent dette." Og bare for å presisere; for meg personlig trenger man ikke å sette ut en eneste fugl, da jeg i all hovedsak trener og jakter på rype og skogsfugl.

Effektiv med bruk av hund!! : https://www.tv2.no/nyheter/10682101/?fbclid=IwAR2fJqCU091ShTnQqMvPmgSVMYhXr_W3oUUgO7iPOp3Wtxe3dBvzQhNvAKI

Ja, enig med deg i det når det gjelder utstillinger. Jeg tenkte mer på brukspremieringer / titler.

God hundevelferd??? Og det finnes langt værre..

Nå er det slik at det IKKE drives jakt på disse utsatte fuglene, men kun trening. Forøvrig er det lovlig jakt på villfasan i Norge i meget begrenset omfang / området, dvs. kun 14 dager i oktober. Og utsetting og trening på fugl er strengt regulert, og man må søke Miljødirektoratet for å få tillatelse. Så fuglenes velferd er vurdert av fagfolkene i direktoratet, og dermed godt i varetatt. Hadde direktoratet ment fuglenes velferd ikke var god nok, så hadde de selvsagt ikke godkjent dette. Når det gjelder sammenligningen med jakthunder og sledehunder så tar du helt feil. Det er ikke slik at jakthunder jakter til de stuper, slik som det finnes mange eksempler på i det råtne sledehundmiljøet, samt massive skader, uttørrking, diare osv. Men innkrysning av f. eks. pointere, vorstere, border collier og mynder øker så klart farten og "steyerevnen". Ja, alle hunder kan skades, men jakthunder (og alle andre brukshunder) er ikke i nærheten av det skadeomfanget som sledehunder utsettes for. Dessuten holdes også sledehunder som regel på en langt dårligere måte enn det store flertallet av jakthunder som jevnt over holdes som vanlige familiehunder. Det er f. eks. helt vanlig at sledehunder står på kjetting store deler av året med dårlig muligheter for ly, skygge for sol osv. utenom selve hundehuset. Det er flere ganger lagt ut en video av en stor kennel i Alaska hvor det vises hvordan hundene lider i solsteiken. Dette er også helt vanlig i Norge, og i noen tilfeller i Sverige. Jeg har selv sett mange eksempler på dette. Evt. at de står i forholdsvis små hundegårder uten mulighet for større løpegårder. Det er også et paradoks at flere hundekjørere mener at man knapt nok skal si nei til en hund, men samtidig avlives flere eldre hunder, evt sendes hunder ut på vandring fordi man skal ha plass til nye...

Ettersom jeg har god erfaring med både jakthunder og sledehunder, og dermed også har inngående innsikt begge miljøer, kan jeg uttale meg om begge deler... i motsetning til visse andre... Selvsagt kan også jakthunder bli skadet, men ikke i nærheten av det omfanget som er tilfelle med sledehunder. Selv har jeg knapt nok hatt en skadet jakthund. Det er nå en gang slik at en jakthund kan selv legge av når den er sliten, skadet osv. Den kan selv velge å avkjøle seg i en bekk, legge seg ned, ikke ville jakte mer osv. Og når det gjelder lavlandsprøver er dette noe som nok en gang er godkjent av kompetent myndighet etter et nøye reglement. Så det betyr at fagfolk på området har godkjent denne type prøveform etter et nøye, og innskjerpet reglement. Noe helt annet er det når en sledehund opplever det samme, den er tross alt innspent i et spann... , og dermed i langt større grad er prisgitt kjørerne som slettes ikke alltid setter hundens velferd først... Selv om dette råtne miljøet så klart hevder noe annet. Og dette miljøet motsetter seg også enhver inngripen når det gjelder regler osv...Praksis viser noe helt annet. F. eks. når noen har en gjennomsnittsfart på 6- 7 km/t på siste etappe av Femundsløpet. Det viser at kjørern har måttet hvile spannet gjentatte ganger på sporet for i det hele tatt å kreke til seg mål... Slike spann er selvsagt ikke i nærheten av å være godt nok forberedt på et ld løp, men åpenbart setter kjørern seg selv foran hundene. Og dette med skader gjelder ikke bare ld for de som måtte tro det! Jeg har også selv sett mange tilfeller av at sledehunder som er halte, åpenbart slitne osv. blir løpt varme av kjøreren, men egentlig uten å vile fortsette, likevel blir satt inn i spannet. Ja, ja.. verden vil bedras, og det største bedraget er selvbedraget...

??? at en hund tar stand på en fugl, i likhet med en rev eller en katt, er visst i følge noen en totalt katastrofe, (selv om det er godkjent av kompetent myndighet ?)... men samtidig er det ok å kjøre hunder til de får masse skader i skuldre, håndledd, masse diare, utmattethet osv.... hadde dette sledehundmiljøet som dessverre består av litt for mange "sære".. personer... blitt viet like stor oppmerksomhet som visse grisebønder hadde det vært en berettiget krok på døra for hele miljøet... ?

Jeg er miljøverner, til og med med 6 års utdannelse og flere års arbeidspraksis i det. Problemet er at rovdyr reduserer beite, som går ut over mangfoldet av mer enn 600 beiteavhengige og truede arter av insekter og planter. Å ta vare på rovdyr er ikke naturvern, det er å ta vare på en falsk opplevelse av "urørt natur" for de som har distansert seg fra den. Ulv finnes i mer enn 100.000 eksemplarer og har ingen økologisk funksjon i Norge. Jeg er ulvemotstander fordi jeg er naturverner, og jeg lurer litt på hvorfor du mener at du har mer kunnskap om dette enn meg.

http://www.bladetfuglehunden.no/2019/06/klubbene-har-fatt-ja/?fbclid=IwAR0VfnUY6doaAMicyz3IkagVs6tkU4AFc_lysnEEGPSKlGSsFwNM4SFhu-I

https://svenska.yle.fi/artikel/2019/06/20/polisen-misstanker-systematisk-import-av-vargar-och-uppfodning-av-varghybrider?utm_source=facebook-share&utm_medium=social&fbclid=IwAR15qtbUDHQezx9T-Ojhr4w2ydT7T_tHnqMtsd80OzEh0P2Zu-R5KHz692A

Sledehundkjøring representerer noe av den dårligste hundevelferden som finnes, og hvor langdistansesporten troner på toppen. LD er på mange måter organisert hundemishandling. Men en ting skal dette svært spesielle miljøet ha; de har lykkes godt med å skape en MYTE om at hundene har det så bra.

Det er vel opplagt hvorfor titler er gjevt. Da har hunden oppnådd noe som for den aktuelle rasen / hundesporten henger høyt, og på den måten har man dokumentert at man har en meget god hund.

Og da er det i gang igjen... : https://www.nrk.no/ho/ulven-herjer-pa-hadeland-igjen-1.14571450?fbclid=IwAR0H9gkvBOWbFUuoyGVIBP6mqNRA44YGTRieKWYE9GnddSEPcQZzXlbTbqg

https://www.nationen.no/landbruk/nord-osterdalen-prover-a-avverge-ny-ulvesommer-har-fatt-gront-lys-til-skadefelling-av-ulv/?fbclid=IwAR0dJ4WWfBn7lgAZIt3nYvC2U-XiZzKxDtWjwahSmEroCkUAIzYizLRpA74

Fint med ulv... : https://jaktogfiske.njff.no/jakt/2019/05/tyskland-senker-terskelen-felle-ulv?fbclid=IwAR0eK33GXR9QuGh-4QCzUdAPs4ATjUtLJi_TOkSmV90uwJn6GOH5kTyvPWM

Og nok en gang kaster hundefolk seg helt ukritisk på enhver avgjørelse som går i negativ retning for hunden... Det er alltid minst 2 sider av en sak. Jeg har selv tatt beslag i flere hunder, og anbefalt avlivning. Den siste saken (som ikke er kjent i media. De fleste hundesakene er jo ikke det) hvor jeg tok beslag i 2 hunder som var eid av en skikkelig gærning, ble det fattet vedtak om avlivning. Dette ble påklagd, og vedtaket ble omgjort til omplassering. Hundene ble omplassert, og som ventet ble de avlivet etter under 2 uker... Dette pga agrersjon. Med min kjennskap til flere hundesaker har avlivning vært det beste for hunden, for samfunnet, for alle oss andre hundeeiere, og for selve hundesaken.

https://vartoslo.no/det-er-ingen-gjetere-pa-skillebekk/?fbclid=IwAR3zL1B8_b0_xah7mZ4LeH42Tsgmtt8DAbKAcdfQwpj0pSUsrbiGGAn5Zt8

Det er ganske normalt at forskere/fagfolk er uenige om en del ting, så også med ulven og dens opphav her i Skandinavia. Men nå er det mye som tyder på at det er grunn til å reise tvil om f. eks. forskermiljøet på Evenstad har rett i alt de hevder. Bl. a. denne kronikken i Nationen av en annen fagperson, er interessant. "Hva genene kan si om ulven Kommer vår sørskandinaviske ulvestamme fra ulovlig utsatte ulver? En rekke DNA-analyser som ikke har kommet fram i offentligheten peker alle i retning av at dette er tilfelle, selv om vi i mediene hele tiden får høre at stammen er oppstått som følge av naturlig innvandring av ulv fra Finland og Russland. Undertegnede er veterinær og lege av utdannelse og har vært så heldig å få oppleve en revolusjon i genetisk vitenskap i min yrkesaktive tid. Genetikken lyver ikke, og DNA-analyser er nå blitt gullstandarden når slektskap skal vurderes. De siste tiårene har jeg fulgt med i den internasjonale forskningslitteraturen om genetikken i vår nye ulvestamme uten å finne belegg der for «sannheten» om naturlig innvandring som mediene serverer oss . I prinsippet er det tre hovedtyper av DNA-analyser. Det mest presise, er å analysere Y-kromosomet (kjønnskromosomet) hos hanner. Dette går uforandret fra far til sønn gjennom hundrevis av generasjoner og kan på ulike vis deles inn i typer – kalt haplotyper. I sitt doktorgradsarbeide – publisert i 2001 – brukte den svenske genetikeren Ann-Kristin Sundqvist denne metoden for å vise at våre nye ulver kom fra nabostammene i øst, ved at hun ventet å finne de samme haplotypene hos våre ulver som hos ulvene i Finland og Russland. Resultatet viste det stikk motsatte – hun fant ingen hannulver – verken i Finland, Russland, baltiske stater eller dyreparkulver – som hadde haplotypene til ulvene her i Sør- Skandinavia. Dette er kvalitetssikret vitenskap, både ved at det ble godkjent for doktorgraden og publikasjon i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Hun undersøkte 14 hannulver fra vår Sør-Skandinaviske stamme, 16 finske, 26 russiske og 31 hannulver fra de tre baltiske landene. Hun undersøkte i tillegg 13 ulver fra svenske dyreparker – som for den største delen også stammet fra finske ulver fanget på 60-tallet. Hun fant i alt 17 ulike haplotyper. I vår nye stamme fant hun bare 2 typer (Kalt A og B, som indikerer at våre ulver bare har to stamfedre). I de andre gruppene fant hun – som sagt – ingen individer med disse to haplotypene. Uten videre ser man da at sannsynligheten for at de nye hannulvene har kommet naturlig vandrende østfra (Finland, Russland eller Baltiske stater ), blir helt minimal. Sundqvist starter selv en sannsynlighetsutrekning for naturlig innvandring. Sannsynligheten for at det skal finnes to uoppdagete haplotyper i øst – og at det akkurat er en hannulv fra hver av disse to gruppene som vandrer over 1200 km til Sør-Skandinavia – blir mindre enn 2 til 1 million. Sundqvist er forsiktig i sin vurdering ved å si at det da (2001) var for tidlig helt å utelukke at de to stamfedrene kan ha vandret naturlig inn fra øst. Siden den tid er det imidlertid ikke kommet andre Y-kromosom analyser som motsier hennes funn. Hennes analyse indikerer sterkt at de første hannulvene i vår stamme kom fra helt andre steder er det som blir sagt offentlig - og med det øker også sjansen for at de har kommet hit som følge av menneskelig hjelp – miljøkriminalitet i følge norsk lov. Den spanske genetikeren Dr. Carles Vila har DNA-analysert ulvestammene på de to andre måtene. På de somatiske kromosomene – som blir delt og «stokket om» ved hver generasjon - brukte han en såkalt faktoriell correspodanseanalyse for å vurdere slektskapet mellom vår ulvestamme og nabostammene i øst. Forskeren beskriver vår stamme som genetisk «highly differentiated» fra finnske og russiske ulver — altså liten grad av slektskap som igjen taler mot noen innvandring av ulver fra øst. Denne analysen ble gjort bare 3–4 generasjoner etter at det første ulveparet var kommet - ca 1983, Den 3. analysemetoden tar for seg DNA-molekylene som finnes i mitokondriene utenfor cellekjernen. Disse molekylene går uforandret fra mor til avkom gjennom generasjonene, og kan også deles inn i haplotyper . Vila undersøkte ulvestammer fra hele verden og han fant i alt 34 ulike haplotyper. I vår Sør-Skandinaviske stamme fant han bare 1 type ( kalt Lu-3), som indikerer bare 1 stammor. Lu-3 individer fant han ikke i Finland. Igjen en analyse som taler i mot naturlig innvandring fra Finland. Når tre av tre DNA-analysemetoder på denne måten motsier den offisielle «sannheten» så må man kunne si at det er skjellig grunn til mistanke om at ikke alt er kommet fram når det gjelder ulvens «gjenoppstandelse» i Sør-Skandinavia. En NINA-publikasjon med tittelen «The Origins of the Southern Scandinavian Wolf population» er egnet til å skape undring. Her slår de fast at genetisk forskning har vist at de nye ulvene stammer fra Finland og/eller Russland. Som «bevis» nevner de 3-4 vitensskapelige artikler. Det mest oppsiktsvekkende er at denne aktuelle artikkelen (Sundqvist) - om Y-kromosom haplotypene, er blant disse. En svensk genetiker karakteriserte denne argumentasjonen som «konstig». Er det rart at mistanken om ulveutsetting lever sterkt, når NINA på denne måten forsøker å «bevise» naturlig innvandring, ved å vise til publikasjoner som egentlig gir sterke indikasjoner på at det motsatte har skjedd? Et annet eksempel: Finske ulveforskere sine undersøkelser om ulvenes vandring - før de stifter egen ”familie” og slår seg ned - viser en gjennomsnittlig lengde på 100 km. Norske forskerne forteller oss stadig at de vandrer mer enn 1000-1200 km. Hvem skal vi tro på her? Halvard Dahle Odda

https://www.oa.no/debatt/ulv/husdyr/skal-ulven-redde-landbruket/o/5-35-854152?fbclid=IwAR1TBWjVlDX8v3-DfLhDk_Us_fwO_71nu8c7cD5-XRClkENr5Z7Vhg129SM

En yngre kar fra søndre Elverum som hadde en utrivelig opplevelse på Agsjøen i natt.

https://svenskjakt.se/start/nyhet/ravskabb-kan-tomma-vargrevir/?fbclid=IwAR2rKpjUynSpIrJXTrrkiHzUMNS8Pn-rhU0lHD98EJGJtc5JLEwZwNgsBOk

Ja, i Sverige, ja... heldigvis var det en polititjenestemann som hadde ryggrad til å handle..

https://www.nationen.no/nyhet/ulv-skutt-i-boligfelt-i-sverige/