Bombini

Jeg bor aleine og må jobbe for føden så hundbert er hjemme alene opp til 9 timer når jeg har vakt. Fram til nå nylig har det vært i bur, men vi begynner å tøye strikken på å være løs på soverommet. Skjønner ikke hvorfor bur er noe problem hvis det er litt romslig og hunden har vann. Når de er løse (gjerne snakk om ung alder) kan de jo pådra seg allverdens skader når de begynner å kjede seg. Typ, tygge ledninger og få støt eller andre gjenstander de kan sette i halsen. Men jeg går ikke på kino eller andre ting jeg ikke kan ha henne med på hvis jeg også har vært på jobb, og kan få mormor til å lufte/passe om det brenner på dass. Hvis det er noe uten hund jeg er nødt til å gjøre på en arbeidsdag sørger jeg for at hun ikke blir værende hjemme hele den tiden. Hun ser ut til å være helt fornøyd med å være hjemme så lenge. Aldri noe stress når jeg går og alt er ryddig og pent når jeg kommer hjem. Hun blir jo veldig glad, men ikke sånn hysterisk lettet.

Binis legger seg alltid på puta mi med den største selvfølge. Da hun var valp kunne vi dele, men nå er hun så stor at hun enten må ligge ved siden av med bare hodet på puta (som skikkelige folk) eller så krøller hun seg opp inntil magen min. Eller så blir hun for varm og legger seg på gulvet - og da blir jeg snurt fordi hun altså her får privilegiet å ligge i senga og så legger hun seg på GULVET istedenfor! =p

Australia blir litt langt å reise med hund syns jeg, men jeg veit om en kar som tok med seg en hest til Norge derfra så alt er mulig I sommer har jeg tatt med gårdshunden min til England i to uker og merka meg noen viktige ting mtp reising: Burtrening, alenetrening, miljøtrening. Om hunden er vant til å være i bur, å være aleine og til høye lyder og rare lukter fjerner du mange stressmomenter bare der. Min er ti måneder nå og jeg har brukt mye energi på å ta henne med på det meste. Jeg leser hunder godt nok til å se at hun tok hele turen med knusende ro, selv da vi måtte ta metroen i London i rushen.. Videre er det en kjempefordel om hunden ikke er av de største fordi den får plass på fanget på toget, du kan stå over den og beskytte den om det blir trangt på bussen, du kan ha den som håndbagasje på fly (men jeg valgte å sende min fordi bagen hun måtte ha vært i i kabinen er ørliten - hun veier lite nok, men blir litt lang i beina), det meste av reiserelaterte kostnader blir mindre (mindre vekt, lavere dose av vaksiner og ormkurer, gratisbillett på tog for hunder som kan sitte på fanget etc). Det er mange relativt små raser som er mye hund uten at de blir sånne gneldrete som kompenserer for størrelsen =) Selv har jeg gårdshund og anbefaler den varmt (tynn pels gjør også at den takler varme ganske greit om du for eksempel vil til Spania), men det er mye annet supert der ute også! Pass på å kjøpe hund fra noen som avler mentalt sterke individer og så miljøtrener du godt fra ung alder. Bare ta'n med på alt, men sørg for å ha med noe som hjelper den å sove hvor som helst (teppe osv). Det er du som må ta avgjørelsen og selv om jeg snakker av vond erfaring fra da vi ikke fikk hund allikevel da jeg var tretten og allergitesten var positiv, er det bedre å ikke få hund enn å måtte gi fra seg en man elsker. Jeg veit med meg selv at min hund ville vært med på lasset over hele verden om det var et sted jeg skulle være over en lengre periode. Eventuelt at jeg ikke ville flytta dit jeg ikke kunne hatt henne med - men så er jeg veldig hjemmekjær etter tre triste år i England.. Når det gjelder Australia ville jeg heller dratt på en lengre tur for å være ærlig. Da får du faktisk gjort alle de kule tingene du vil. Det er bare å glemme når man er student.. Velg en rase som passer for deg og som du ikke halverer passe-listen på bare ved omdømme (jeg nekter å tro at det er like lett å finne barnevakt til rottweiler eller mastiff som det er å finne til gårdis eller cocker..). Sørg for at du har et miljø rundt deg av folk som kan og vil, og har kompetanse nok, til å passe på hunden mens du er borte over de månedene det tar for deg å hoppe fallskjerm og dykke og klatre og hva du enn vil gjøre =) Jeg har nå en hund som a) kan være med på de fleste reiser (vil ikke ta henne med til der det finnes rabies om ikke jeg må...) og b) har en laaaang liste av folk som kommer og spør om de kan passe henne.. Og det er så deilig! På den måten beholder du den friheten alle sier at man mister ved å ha hund. Det krever research før valpekjøp og en del jobbing etterpå, men så har du gull i en 10-15 år. Og den korte versjonen av svaret er: ingenting er umulig om man bare vil det nok og planlegger godt.

Hihi, jeg får ringe litt rundt når vi kommer hjem Veldig mange her sier at det er veldig vanlig med innbilt svangerskap, spesielt hos små raser, men jeg vil være helt sikker så ikke hun enten må ha en sen abort eller valper på første løpetid. Og jeg har jammen lært leksa mi! Det her får meg til å svette. Edit for å si at "her" er England, ikke sonen

Hei! Tusen takk for gode svar! Han hunden i stallen ble ikke gæren på meg før helt på slutten så det høres logisk ut, det med at det skjer uhell helt på slutten.. Vi var hos veterinær i dag og hun har melk og kjertler, men ikke noe på ultralyd så vi tror det er innbilt. Skal sjekke igjen når vi kommer hjem fra England om to uker for sikkerhets skyld. Veit dere om et sted i Oslo/Fet kommune hvor det ikke er så altfor dyrt? Der jeg pleier å gå koster det en liten tusenlapp - og her i England var det £32!

Nå har min første hund nettopp hatt sin første løpetid og jeg er litt bekymret for at hun kan være drektig. Det er pausibelt fordi hun har hatt kontakt med to hannhunder - en rottweiler/pointer/retriever og en welsh corgi. Min er gårdshund. Har hørt fra flere at jeg ville hørt det om det skjedde noe rett og slett fordi disse hannenes private deler er kjempestore sammenliknet med min lille hund, og så er det noen som sier at "det er ikke sikkert..". De har som regel vært innafor synsvidde, men det har vært tilfeller hvor de har sneket seg rundt låven. Min har ikke vist noen tegn til å stå og hannhundene har vært bare passe interessert. En dag reagerte rottis/point/retrieveren på meg da hunden min ikke var med og da forandret han personlighet totalt - rullgardina gikk ned og jeg måtte holde han unna med et greip for ikke å bli regelrett voldtatt. Sånn var han aldri rundt hunden min. Egentlig tror jeg ikke noe har skjedd og mange er enige med meg der, men så googler jeg jo symptomer hele tiden og er usikker mtp pattene hennes. Hun begynte løpetida 18.juni og var ferdig tre uker etter. Omtrent samtidig som hun var ferdig ble pattene hennes litt større og det er små kjertler bak dem. Er dette normalt for pubertet eller tegn på valper? Selve brystknoppene er litt større, men ikke svære, og ørlite grann røde i riktig lys uten at de er knallrøde. Hun spiser normalt og er like aktiv som før, og jeg vil ikke si at magen er noe særlig større enn vanlig. Like sosial som alltid uten å være overkosete. Så av symptomene jeg har funnet på nettet er det kun pattene som kan være et tegn, men de kan også bare være puberteten.. Hva tror folket? (Jadda, jeg kunne vært mer påpasselig, men det er min første hund og angående dette her har jeg fått så mye forskjellige råd hvorav majoriteten har vært at "han der kommer ikke inn uansett" og "hun står ikke, det går bra" og "du hadde hørt det" osv. Så jeg har slappet litt av mens det pågikk og så blitt stressa etterpå. Neste løpetid blir jeg en hauk om jeg så må ha bikkja i bånd rundt livet mens jeg møkker beitet.)

Og for å bli med i selve diskusjonen - det kommer veldig an på rase. En mops vil kanskje ikke trenge/tåle det samme som en border collie. Jeg har gårdshund, tispe, 9 mnd. Hun er med i stallen nesten hver dag og enten bare flyr a løs der mens jeg holder på eller så blir hun med på tur. Ridetur er ofte 1-2 timer med varierende tempo (mye fart for hesten trenger det). Noen ganger er hun igjen i stallen fordi jeg er litt redd for å gi henne HD. Noen dager går vi bare ut for å gå på do. Da får hun fem minutter her og fem minutter der, men å gjøre det to dager på rad resulterer i en hundefjomp som bli heller rastløs. Jeg kan fint erstatte fysisk aktivitet med hjernebry. Legger inn en del lydighet i hverdagen og litt godbitsøk og sånt. Du vil se på hunden din veldig fort om du gjør for lite. Den blir feit/får dårlig matlyst/tygger sko/ødelegger huset/maser e.l. Samtidig kan den jo bli rastløs om du gjør for mye, men det kommer an på hvor flink hunden din er til å slappe av.

Gårdshund? =) Eller faktisk, en rase jeg har oppdaget nå som ser kjempeteit ut, men som er best i verden på å leve lykkelig med late dager og lange turer i ny og ne er welsh corgi cardigan. Gårdisene kan bli litt sprelske (men ikke min selvfølgelig, hun er bare best )

Amen. Deg liker jeg =)

Jeg tror så absolutt det er gjennomførbart! Noen vil vri seg unna, men mange vil bli fanget opp. På universitetet der jeg studerte gikk mye av "leksene" ut på å lese/høre/se video på nett og så svare på spørsmål for å vise at man hadde sett alt. Det kan være videoer om lover og regler, hundeadferd og kroppspråk, behov osv osv. Litt sånn basics. Litt "gjør ærlig og grundig research av rase, kjønn, oppdretter. Her er måter å gjøre research på:". Litt "kurs er bra hvis dette er din første hund". Egentlig bare en liten verktøykasse til nye eiere. Alt kan gjøres på nett og være billig. Finansieringen skjer av de som tar lappen. La oss si hele kurset koster 200kr. Om man ikke vil betale det har man ikke råd til å ha hund. Politiet vil ikke sjekke hver eneste hund, men lappen kan sjekkes av seriøse oppdrettere, på arrangementer som utstillinger, konkurranser og andre samlinger (rasetreff osv). Om det oppstår situasjoner der hunden har gjort skade kan eier lettere stilles til ansvar fordi h*n har lappen og har dermed "skrevet under" på at h*n kan regelverket. Om ikke eier har lappen kan h*n fortsatt stilles til ansvar fordi den skal h*n ha når h*n har hund. Good citizen er kjempebra, men det skjer etter at folk har fått hund. Et lite innføringskurs før hunden anskaffes kan forebygge en del omplasseringer fordi noen folk vil lukes ut ved å innse at dette er stress, mens andre vil få god info om kursmuligheter, feriepassmuligheter og hvordan hunder fungerer oppi den lille knotten sin. Det vil også bidra til at fler velger riktig hund for seg og sitt bruk, noe som er veldig viktig for et langt og godt forhold! Selvfølgelig vil mange snike seg utenom, men alle nonner (hehe) drar. Jeg tror det er verdt det.

Hei alle med-hundeeiere! Jeg gjorde litt research i går fordi jeg vokste opp med en mor som sa at den vonde lukta når snøen smelter og jorda tiner er en naturlig prosess som har med jorda å gjøre, mens veldig mange påstår at det er hundebæsjen man lar ligge i snøen som lukter så ille når sola kommer fram. Gjett hva? Jeg googla det =) http://www.bio.no/enbiolog/topic.asp?whichpage=1&TOPIC_ID=36506#133383 Sitat: Skrevet - 04/04/2013 : 11:42:26 Smørsyrebakterier som utvikler seg i varmen under et islag. Det som kalles "isbrann". Typisk i år med kald vår, mye is og solfylte dager hvor isen virker som drivhus for bakteriene. Bakteriene (basiller, siden de er stavformete) er anaerobe og tilhøer slekta Clostridium (hvor vi også finner stivkrampebasillen og botulismebasillem).Clostridium danner hardføre sporer som ligger i jorda og venter på varmen. Slekta Bacillus, likner, danner også sporer, men er aerobe. Smørsyre dannes ved at puruvat (pyrodruesyre) reagerer med hydrogen fra NADH+H+ etter en relativt kompleks biokjemisk reaksjon (som jeg ikke har i hodet). Smørsyre C3H7COOH lukter som "tåfis" eller spy, bare atskillig sterkere. Ei dråpe av stoffet i et værelse, tømmer det fort for folk. Og så, siden man ikke kan ta det folk skrivet på nettet for god fisk spurte jeg en biolog jeg kjenner og han sa følgende: Det biologen "Klaush" sier er helt korrekt. Smørsyredannende bakterier bryter ned bestanddeler i dødt plantemateriale og et av avfallsproduktene er smørsyre. Smørsyre er forøvrig den verste lukta jeg noensinne har vært borti. Dette betyr ikke at vi ikke skal plukke opp etter våre elskede poop machines, men når det kommer surpomper som kjefter på oss fordi det lukter vondt i disse dager kan vi gi dem en forelesning om smørsyre og daue planter. BAM!! =D

Hvis den var til meg så er jeg enig i poenget - at de ikke er det. Min lille hund ble godt sosialisert med de tre schäferne vi bor hos (de som eier Margrete), stallens rottweilerblanding og berner sennen, og alle store hunder vi møtte på tur der eier sa at den var grei med valper. Å være skeptisk betyr å kommunisere litt med eier først, ikke å nekte bikkja å treffe andre Jeg tror det eneste man kan gjøre mot fordommene er å jobbe med bikkja si sånn at iallefall den ikke er med å løfte "statistikken" i redde folks øyne. Samtidig er det helt klart at mindre hunder og alt som ikke er "farlige" hunder får langt mer frihet, og det er jo urettferdig...

Jeg skal jo si at jeg var litt forsiktig med å la gårdshunden min hilse på fremmede store hunder da hun var liten, men det var fordi hun veide 2,5 kilo og ville daua hvis hun ble fillerista. Samtidig er det noe med å stole på eieren og å lese hunden litt. Noen mennesker er redd for alle andre hunder enn sin egen (på samme måte som at jeg stoler på min hest med livet mitt, men kan være kjemperedd for andre - spesielt sånne store varmblodser..), og det må man nesten bare respektere. MEN jeg syns alle hundeeiere burde kunne lese hund nok til å se om en hund er aggressiv eller leken - det er jo faktisk ganske lett.. Og så er det nok dessverre en del av pakka når man har en "skummel" hund at folk er kjipe. Passa en rottweilervalp og folk kryssa gata. Jeg er ganske følsom for sånt og kjenner jeg syns det er deilig å ha en liten sprelle på seks kilo som ingen er redd for.. Men bit tenna sammen og kos deg med bikkja! Ikke alle er like teite =)

Dette høres litt dumt ut, men finnes det noen måte man kan vise hunden at man elsker den på en måte den skjønner? Og som den tolker som nettopp kjærlighet? Noe i dens kroppspråk som betyr "jeg er så glad i deg at jeg ikke veit hvilket bein jeg skal stå på"? Slikking rundt munnen er visst egentlig en greie om at "har du noe mat du kunne tenke deg å gulpe opp til meg?" =p Ifølge Alexandra Horowitz. Finnes mange teorier på det der

Wow, så godt sagt! Jeg syns det virker som at alle her er sånne som (i teorien) uten å tvile bare står opp mot press fra andre, og som helt fint klarer å si strengt nei selv når folk kommer med en høflig (dog innpåsliten) tilnærming. Jeg vil bare si at jeg personlig ikke er så god på det hvis ikke jeg blir pressa hardt og i en sånn situasjon som blir beskrevet her og som ikke har skjedd før veit jeg med meg selv at jeg hadde reagert veldig likt som TS. Du og jeg må lære oss å bli litt kjerringer... Nå som du har fått den ekle erfaringa der har du en god motivasjon for å være strengere neste gang. Du kan faktisk dra "han har bitt før, jeg veit hva jeg snakker om"-kortet. Hvis folk allikevel ikke hører får de seg tydeligvis en lærepenge av hunden (selv om det må unngås fordi han ikke må gjøre biting til en vane). Når det gjelder det noen sier om at hunden "får lov" å ha ressursforsvar blir jeg litt skeptisk. Jeg har ikke mye førstehåndserfaring med ressursforsvar, men jeg har en nær venninne som har det og som opplevde at sin hund ble en drage under fôring etter at hun tok den for å knurre. Det var jo sånn man gjorde det på den tiden. Hvis ikke jeg tar grundig feil er ressursforsvar en usikkerhet i hunden som kun forsterkes hvis man tar fra den mat for å vise at man kan - da beviser man jo bare for hunden at den virkelig bør forsvare maten sin! Blir litt som å prøve å kurere høydeskrekk med å få noen til å klatre opp en vegg og lure dem til å tro at noen sikrer uten at det er tilfellet.. Og her stopper det jeg kan, tror jeg. Jeg passet en rottweiler som var dritkjip på det der så jeg prøvde å bytte godsaker. I ettertid tror jeg det var et skritt for langt, faktisk. Som forebyggende er det kjekt å holde tyggesaker mens valpene tygger på dem, det gjør dem trygge på at maten ikke forsvinner selv om du er nær den og så blir det litt samspill i at du holder tyggesaken fast sånn at det blir lettere for hunden. Jeg aner ikke om din hund vil takle det, men du kan jo prøve å gi den en liten sak (tørka kaninøre?) og holde den mens hunden tygger? OBS! Du må ikke plukke den opp etter at hunden har fått den! Hele poenget er at du tilbyr godis på premisset at det befinner seg i din hånd Utover det: snakk med en hundetrener. Lykke til!