Tenker at det må jo gå an å vise henne at det ikke er noe farlig. Og lære henne hvordan hun kan få hunden til å høre på henne.
Hylgrine og løpe til mamma/pappa var også første responsen til onkelungene til samboeren min også.. Vi lot de bare sitte i sofaen og grine. () Zera ville jo hilse på de først, men la seg etterhvert ned og brydde seg ikke mer om dem. Og da roet jo barna seg etterhvert også... Nå er barna blitt veldig interessert i Zera, men liker ikke når hun kommer med snuta i ansiktet. Men de liker veldig godt å kaste ball med henne.
Jeg tenker at det må jo gå an å ha litt kontrollert samvær, slik at barnet forstår at det ikke er noe farlig å ha hunden i samme rom, fordi den skal bare ligge i ro, eller leke med søster og bror...