Leaderboard

Det er helt naturlig at en hund synes det er ubehagelig å oppsøke et sted den ble angrepet og der det også finnes lukt og synsinntrykk av samme hund som angrep den. Når man derimot har gått forbi noen ganger får hunden nye erfaringer med at den kan oppholde seg i samme omgivelser og rundt samme lukt ol. uten å frykte et angrep. Denne type erfaring er ofte nok til at hundene ikke reagerer særlig på det, å bruke godbiter og annet er som regel ikke nødvendig. Derimot vil mange fortsatt være berørt rundt det spesifikke individet, og det handler ikke bare om den ene ubehagelige opplevelsen. Jeg forventer aldri at to hunder som har røket på hverandre skal gå overens igjen, det skjer så pass sjeldent at når det skjer er det som regel snakk om individer som enten a) ikke liker hverandre (ofte to av samme kjønn) eller som b) barker sammen pga. egenskaper, f.eks der den ene har ressursforsvar som den andre ikke respekterer, eller at det er snakk om raser som lett blir sinna og det skjer litt tilfeldig at de blir uenige (staff, russells ol.). Uansett hva årsaken var, har hundene som regel gode grunner for å være berørte rundt hverandre for det vil som regel smelle igjen mellom dem, før eller senere. Å bruke tid på å skulle trene på å være rundt en hund som angrep dem, ser jeg på som helt unødvendig og noe de burde få slippe. De fleste takler å se denne hunden et par ganger hver uke på avstand, uten at man behøver noen målrettet trening på det. Uansett, mine meninger om bikkjer som misliker hverandre til side: det er bra å høre at det virker som hunden ikke har fått varige mén etter hendelsen og responderer bra på den treningen du har gjort/gjør.

Vi hadde to katter fra før da vi fikk oss hund, det har gått veldig fint. Jeg tror det er en fin rekkefølge å gjøre det i egentlig, for da har kattene "overtaket" i starten dersom man får seg en valp. Pass på å la kattene ha et sted de får være i fred fra hunden i starten, f.eks i høyden. Våre katter er 2 år, hunden er 1 år. Jeg vil tro de aller fleste type hunder kan å godt overens med kattene innendørs hvis de blir tilvent det fra ung alder, men det skader nok ikke å velge en hund uten sterkt jaktinstinkt. Når det er sagt har vi en fuglehund og han oppfører seg fint rundt kattene både inne og ute. Andre katter derimot ville han nok jaget utendørs om han fikk muligheten.

Hvis du mener at hunden din jokket på valpen, så er ikke det dominans. I de aller fleste tilfeller er jokking en måte å få utløp for stress. Når vi snakker om stress og hund, så tenker man ikke på det samme som når vi snakker om stress hos mennesker. Stress kan være at den blir veldig glad og gira, og derfor ser man at hunder gjerne jokker i møtesituasjoner. De blir jo så glade når de møter andre hunder, nye folk, besøk eller til og med når eier kommer hjem! Dominans er veldig misforstått. En dominant hund er trygg på seg selv, og har vanligvis godt hundespråk og gjør det de kan for å holde freden. De trenger ikke å bevise at de er mentalt sterke, for det ser og føler hundene rundt. En "svak" eller usikker hund vil derimot yppe seg på andre, ofte være dårlig på språk, og/eller ha høyt stress (som fører til jokking). Som sagt er jokking vanligvis en måte å få utløp for stresset hunden har i kroppen, men siden din er 10 mnd så er den også hormonell, og det kan godt være at det rett og slett er hormonene som er litt ute av kontroll, akkurat som hos mennesker i tenårene. Det er individuelt hvordan hunder reagerer i tenårene, og noen hunder blir hormonbomber, mens andre viser nesten ikke tegn til endring.

Junior har i mange år mast om å få ha en hund, jeg "ga etter" til slutt. Det viser seg nå at det med stor margin er for mye for ham å ha en slik hund. Det er en veldig fin og snill schæfergutt som elsker å gå og løpe i skauen. waaaatttt? Klarer ikke barnet å håndtere en schæfer hanhund ? Merkelig.. den så jeg ikke komme

Jeg er nok hakket mer ‘rasistisk’ enn deg, mine hunder skal ikke brukes som prøvekluter for ustabile raser/individer, bånd eller ei. Det syns jeg ikke er fair å utsette hundene for. For egen del ( når hundene ikke er med) har jeg ikke noe i mot staffer men de er i mange tilfeller tikkende bomber når det kommer til omgang med andre hunder, slik er det bare. Jeg sier ikke at forslaget ditt er helt bak mål, uansett hva slags hunder og situasjoner som har oppstått tidligere . Det kan absolutt ha noe for seg hvis begge hundene er nogenlunde normalt skrudd sammen i toppetasjen og ikke minst at eierne er rolige og avslappede ( viktig!) i en slik setting. Pluss at de er nogenlunde flinke på å lese hundenes signaler. Siden jeg ikke kjenner TS eller overvar det første angrepet, så må jeg forholde meg til det som er skrevet . Som jeg leser det ble TS ‘ unghund angrepet med alvor av en staff, nærmest ut av det blå. Både TS og hennes hund ble preget av opplevelsen. Som jeg forstår det er TS ny hundeeier og antageligvis ikke veldig erfaren og hunden ble kraftig skremt, naturlig nok. Å da tvinge hunden med på tur med antagonisten der eier høyst sannsynlig føler seg usikker/nervøs ,naturlig nok , tenker jeg er en dårlig ide. Jeg kan garantere at det plukker hunden opp og det vil bare forsterke hundens redsel. I tillegg er hunden i bånd og vil føle seg ekstra utsatt, siden den ikke har mulighet til å rømme fra situasjonen. Atale individer, både folk og hunder for den del..trigges av redsel og usikkerhet og siden staffen høres ut til å være av omtalte sort, tenker jeg at det ikke kommer til å hjelpe på akkurat.. Hvordan tror du at TS hund blir ‘hjulpet’ hvis staffen gjør utfall mot TS hund, selv om den er i bånd? Jeg mener fortsatt at Tyttebæras råd er det beste, gjør minst mulig ut av situasjonen. I denne settingen tenker jeg absolutt at ‘less is more’.

Ja, det blir litt som å gi spalteplass til folk som ikke plukker opp etter hunden sin. Det får bare folk til å bli sure på hundeeiere.

Jeg har ingen problemer med å gå båndturer med staffer, så lenge jeg har snakket med eier på forhånd. Det har jeg gjort flere ganger. Men jeg unngår alle staffer jeg ikke kjenner. Det er helt sant. TS må gjøre som hun vil, når får hun hjelp fra en hundetrener som kan se både hunden og situasjonen. Det tror jeg uansett er det beste. Mye bedre enn synsing på internett. Men jeg holder fast ved at parallell tur i bånd mellom to hunder som har krangla ikke jevnt over er en dårlig ide. Jeg har ganske god erfaring med det faktisk. Så lenge hundene er i bånd og man har avklart på forhånd at de ikke skal hilse på hverandre.

Du unngår selv staffer punktum men oppfordrer TS til å gå båndtur med en staff som har angrepet TS’ hund med alvor tidligere? Som du selv nevner så vil den antatte suksessen av et slikt prosjekt avhenge av at begge førere er helt avslappede/rolige og ikke minst vet hva de holder på med.. Mao, et høyst risikabelt prosjekt. ’Greia’ med bl.a staffer er at de ikke helt sjeldent har utydelig språk. Der en annen hund/rase hadde gitt rimelige tydelige signaler i forkant på at nå smeller det snart, så flyr staffer på tilsynelatende uten forvarsel og det med alvor. TS; det beste rådet i denne tråden her kommer fra Tyttebæra.

Ja, altså, du har rett i at det å gå båndtur sammen ikke nødvendigvis må være et godt råd. Her tenker jeg at eiere evt. må avklare forventninger i forkant. Og klart, er staffen en hund som i bånd er utagerende og truende, så tror jeg du har helt rett i at båndtur sammen ikke nødvendigvis er en god plan. Det er jo helt klart også en fordel at eierne har litt kunnskap om å lese hundespråk for å se hva hundene faktisk forteller med sitt kroppsspråk. Jeg tenker at det må avklares og diskuteres mellom eierne. Med båndtur så mener jeg null hilsing. Jeg ser ingen poeng i at hundene skal hilse på hverandre. Spesielt ikke to terrier-raser. Men det er jo en fordel om de kan tolerere hverandre (eller hvert fall at TS sin hund ikke får panisk anfall og ikke tørr å gå forbi huset) når de bor i samme nabolag. Jeg unngår staffer punktum. Jeg er skikkelig fordømmende ovenfor staffer kjenner jeg, fordi den ene tispen min har blitt angrepet 3 ganger av staff. De er ikke kjent for å være direkte hyggelig mot andre hunder når de blir voksne, og de er terriere så de går lett over i aggresjon. Så treffer jeg en staff på tur, gjør jeg det jeg kan for å unngå at mine hunder hilser på dem. Hvis hunden din er så redd at den ikke tørr å gå, er det nok et tydelig tegn på at dere trenger mer avstand. Først og fremst ville jeg snakket med eieren til staffen uten hunder tilstede. For å fortelle litt hva du trenger og om eieren av den andre hunden viser forståelse for dette. Hvis eieren av staffen virker litt "care" til hele opplegget, er det nok bedre å la være. For suksessen ligger jo på at din hund opplever at det ikke skjedde noe dumt.

Et slikt råd ser nok bedre ut i teorien enn i praksis.. Nå har jo TS selv en rase som absolutt kan være noe variabel mht hvor ‘omgjengelige’ de er med andre hunder. Hadde det vært min hund hadde jeg holdt den langt unna en hund som tidligere har angrepet min hund med alvor( ut fra TS beskrivelse). ( og for den del, staffer overhodet, å bruke egen hund til prøveklut for ‘sosialisering’ av ugne raser, ville jeg ikke anbefalt) Staffer er som kjent ikke akkurat kjente for å være av de mest ‘safe’ rasene når det kommer til andre hunder og der angrep kan komme tilsynelatende uprovosert. Å skulle ‘tvangssosialisere’ en ung hund med en en hund som tidligere har angrepet den med skader som følge, det kan like godt ende med ennå større traume og ytterlige skader hvis ikke eier av staffen har stålkontroll på den. En slik setting som skisseres; TS og staffe eieren med hver sin hund i bånd, der man må være veldig obs på at staffen ikke får sjansen til å angripe unghunden, er både kunstig og ikke minst alt annet enn avslappende og det kan jeg garantere at hundene plukker opp. TS kan like godt ende opp med en hund som vokser opp med tanken om at angrep er beste forsvar, uansett. Det er et lite trivelig hundehold, selv om man har en liten hund. Jeg ville satset på å la hunden få omgåes/ leke med trygge hunder, ikke ta sjanser her, særdeles siden JRT er en rase som har noe variabel omgjengelighet med andre hunder.

Ja, det kan godt være. Og hvis din hund kun blir redd for bare den staffen, så er du kjempeheldig. Det er dessverre sånn at hunden fort kan generalisere slike dårlige opplevelser slik at de blir redde for hunder av samme rase, hunder som ligner eller også generelt hunder. Det kommer litt an hvor god hunden er mentalt (dens evne til å håndtere dårlige opplevelser), alder og mental modning og ikke minst sosialisering. Hunder som har mange gode og trygge møter i bagasjen, er ofte mer motstandsdyktige mot dårlige opplevelser. Når det kommer til hvordan jobbe med det, så ville jeg kanskje snakket med eieren til staffen og spurt om dere kunne gått litt parallelle båndturer sammen uten hilsing. Snakk med eieren om at din har blitt skremt, og at du gjerne vil fikse opp i dette. På den måten kan hunden din oppleve at ja, det var ekkelt, men de neste gangene gikk det fint

Signeres!

Du ligger milevis foran flertallet i og med at du legger inn såpass innsats og søker kunnskap. Og ikke minst at du er villig til å bruke tid på trening. Det er sånn du gir hunden din det beste utgangspunktet han kan få. Om du gjør noen feil på din vei, så er de aller fleste feil mulige å reparere. Ja, noen reprasjoner krever mye mer arbeid enn om man hadde gjort det riktig i starten, men dersom det er verdt å fikse i dine øyne, så er det aldri for sent. Det minner jeg meg selv på de gangene jeg får litt "oh shit" følelse når en uheldig hendelse skjer, eller en ny og uønsket adferd viser seg hos valper.

Du fikk et veldig fint svar fra Sprettballen! Det med dominans hos hunder er et så misforstått konsept, og du vil møte på veldig mange som bare gjentar feil- og utdatert kunnskap som har gått i arv i generasjoner, eller fra TV-personligheter som Milan. Det er ikke rart at folk tar feil, men jeg synes det er viktig å informere. ? Å forstå hvor adferden kommer fra er stor hjelp dersom man vil arbeide med et problem. Sladretrening og kontakt er kjempebra! Også er det lurt å ha med seg Sprettballen sine ord i tankene dersom du ikke når igjennom: han er i en krevende fase akkurat nå. Ikke mist motet! Du vil få igjen for alt arbeidet når han blir roligere i hodet.

Jeg har en hann på 10 mnd. selv, og det er ingen tvil at det er mye som skjer i knotten på han om dagen. I nok med at han får en ny interesse for alle luktene i nærområdet, men han har også oppdaget at andre hunder er enda mer spennende. Spennende fordi de ikke bare kan lekes med, men også fordi han vil finne ut hvem de er, om det er tispe og om hun evt. har løpetid. Så han er utrolig mye mer interessert i andre hunder om dagen. I tillegg forteller kroppen hans han at han begynner å bli voksen, enda han mentalt er langt der i fra. Det fører hvert fall til et generelt forhøyet stress hos min hannhund, selv om han egentlig ikke er så stressa av seg til vanlig. Unge hannhunder har som oftest best av å gå sammen med voksne, trygge hunder. De er ofte for voldsomme mot unge valper og har større sjanse for å havne i konflikter med andre unge hanner. Jeg ville generelt vært nøye på hvem han fikk treffe. Det er jeg hvert fall med min. De er sårbare for dårlige opplevelser når de er så unge og vet ikke alltid sitt eget beste. Det kommer med alderen. Nå bør fokuset være på gode erfaringer med andre hunder og å jobbe seg gjennom den hormonelle perioden. Det går over

A og B betyr at de er fri, mens C, D og E betyr at hunden har en utviklingsfeil i hoftleddene. Det er som kjent arvelig, og dersom begge foreldrene har det så er det stor sannsynlighet for å få feilen hos valpene. Så jo, her var begge partene klar over at de avlet frem/kjøpte valp med svært høy risiko for å få en utviklingsfeil. Om alvorlighetsgraden for valpen oppstår som svak, middels eller sterk handler om flaks/uflaks. Siden vi har ikke engang har angrerett ved kjøp av hund, så jeg lurer på hvor du har lest at oppdretter er ansvarlig for hunden i 5 år? Eneste mangelen jeg har hørt folk få redusert pris for er testikkel i buken, eller kjente feil hos valpen som den muligens vokser i fra. F.eks. hengeører på raser hvor de skal stå oppreist, eller feil med tårekanalene. Da blir dette nevnt i kontrakten, og man skriver noe sånt som "dersom ikke ørene har reist seg til hunden fyller 1 år, får kjøper 3000 kroner refundert."

Tenker det hadde gjort seg med litt flere videoer av border collier på YouTube for å gi folk et mer realistisk bilde av raser enn at «de er så smarte og lydige!». Viser man bare glansbildene fra dyktige trenere som har lagt ned tid i hundene, så får man et litt skjevt inntrykk. Min BC-blanding var den perla på trening, og kunne masse fancy triks som han bare lærte på 1-2-3 fra en komplett n00b, men på tur var han som Iris fra første sesong av «Fra bølle til bestevenn.» For å illustrere energinivået: Han dirret og skalv av rastløs overskuddsenergi når han skjerpet seg og «gikk» pent i bånd for belønning. Stort sett måtte jeg la ham trekke fordi han hadde vondt av å måtte «slappe av» nok til å gå fot. Han kastet seg plutselig ut i veien, på ren refleks, for å kjefte på en bil som kom kjørende feil vei. Han tok to - TO - galloppsteg bortetter veggen under raptus. All min fritid og litt til gikk til den hunden under studiene, men samme hvor hardt jeg prøvde, med lange sykkelturer, løpeturer, skiturer, frisbee og ball løs i den kjempedigre naboparken to ganger hver eneste dag/kveld, i tillegg til å hele tiden måtte gi ham oppgaver for å holde ham fornøyd innendørs, så fikk jeg ham bare sliten én gang. Once! Skal sies at han hadde mitokondrie-DNA’et fra JRT, så han var kanskje hakket heftigere enn renrasede BC’er, men en sånn hund er uansett ikke egnet for vanlige folk i vanlig jobb. Det kommer ikke for tydelig frem i Finn-annonsene ?