I dag var det sannelig mange som gikk tur. Så jeg valgte å gå tur på stier som ikke mange bruker, men i dag traff vi likevel en noen. Og da er det godt å ha en «sladre-hund». Villdyret går noen meter foran meg på stien, og så snart han oppdager noen som kommer, så bjeffer han og løper tilbake til meg. Vi tar på båndet og passerer vedkommende. Båndet av, og sånn går dagene (dvs turen). Alle mine hunder har sladret, det er helt fantastisk god egenskap ?
Oppdaget nettopp en kul på brystet på Gira. Rød og kjennes hard ut. Så nå blir jeg selvfølgelig kjempebekymret.. Ser den an til påska er over, så får vi ta en tur til dyrlegen når de åpner igjen om den ikke skulle kunne forsvinne før det. Tviler, kjentes ut som den satt fast der, ikke som et stikk eller noe sånt som hun har hatt før.