Leaderboard

Så at det manglet en tråd for field spaniel her, det måtte jeg gjøre noe med Som en av de mer sjeldne spanielrasene, er det ikke så mange som har hørt om dem, og er derfor litt gøy å kunne vise dem fram. Selve ordlyden i navnet "field spaniel" blir veldig ofte forvekslet med jaktcocker og jaktspringer, som ofte på engelsk faktisk blir kalt field spaniel, fortkortet fra "field bred cocker/springer spaniel". Men en FCI/AKC field spaniel er altså en helt separat, godkjent rase uten noen inndeling i show eller working. Utseendemessig kan de minne om en stor cocker, eller en ensfarget springer, men det er altså en del som skiller den fra disse. De skal ha et annerledes hode, med et "verdig" uttrykk, og de kan være mer reserverte enn de andre populære spaniel. Hvorfor det er så få av dem kan skyldes rasens opphav, hvor de i starten var samme rase som cocker, kun skilt ved størrelse, de store ble kalt fielder, og de små cockere. Så cocker og field var altså samme rase. Men da de ble offisielt skilt, ble field spaniel utsatt for en tidlig ekstremavl hvor det ble avlet til helt kortbente , tunge hunder, som følgelig ikke egnet seg til jakt overhodet. Så interessen døde nok ut her for mange. Rasen ble reddet ved å krysse inn bl.a springer for å få den høyere på bena igjen, og ser idag ut som en normalt bygd hund. De er likevel mer rektangulære, altså lengre enn de er høye, men uten at de er kortbente. Jeg er veldig fornøyd med valg av rase, den har en mer håndterlig pels enn cocker. Ulempen er at det finnes en del individer som er usikre/sky, og når det er så få oppdrettere, er det vanskelig å orientere seg. Jeg har selv inntrykk av at det er litt variabelt hvor mye de bryr seg om fremmede. Enkelte elsker alle mennesker, noen bryr seg ikke, mens enkelte er altså sky. Det første og andre er helt greit og innenfor standard, men de skal ikke være sky. Når det kommer til farge er de aller fleste leverbrune, nestflest er svart, begge kan ha hvit brystflekk/stripe. Men de kommer også i Black/tan, lever/tan, roan, brunhvit og svarthvit. I miljøet er det etter in oppfatning en del diskusjon om hva en "ekte" roan er, ettersom FCI-standarden sier at ren brunhvit eller svarthvit er "uakseptabelt." Så de aller fleste fieldene som blir betegnet som roan, har den samme fargen som en springer, ofte mer hvitt og. Den ene siden hevder at dette er lever/svart-hvit og ikke roan, fordi en ekte roan er slik som en roan cocker er, altså myye mer brun/svarte hår i det hvite. Dette er ikke en diskusjon jeg har engasjert meg i For de som er nysgjerrige, har vi en norsk facebookgruppe som heter Field Spaniels in Norway, hvor vi er en gjeng entusiaster og et lite miljø, alle liker å snakke field og poste bilder Hender vi arrangerer treff og. Mitt inntrykk er at field er et likegodt alternativ for mange familier som vurderer cocker, men at få får øynene opp for dem simpelthen fordi de ikke vet om rasen. Fielden har definitivt enklere pels enn cockeren, men likevel ganske grei i størrelse. Dette er sakset fra NKK: Historikk: Rasen er en av flere spanielvarianter som har samme opphav. De er tradisjonelt brukt som støtende fuglehunder (tar ikke stand) på de britiske øyer, i tidligere tider for å reise fugl for fangst med nett, senere for å reise fugl og annet småvilt innenfor fellingsavstand av skytevåpen. Rundt slutten av 1800-tallen og i begynnelsen av 1900-tallet var rasen regnet som den samme som cocker spaniels. Hundene ble veid, de minste ble registrert som cocker spaniels, de største som field spaniels. Det kan tidvis være vanskelig å spore rasen tilbake til tidlige tider, da de ulike rasenavn ble brukt om hverandre. Egenskaper/Mentalitet: Vennlig, stødig, verdig, ganske rolig, noe mer reservert enn de fleste andre spaniels, dog uten å være aggressiv eller vanskelig å håndtere. Samarbeidsvillig. Det er en sosial hund som liker selskap og aktivitet. Stort sett sosial med andre hunder. En del individer kan være sky og veike i temperamentet, og vegrer å ta kontakt med fremmede. Lydømfindtlighet og skuddredsel er kjent, men ikke særlig utbredt. Aggresjon er ytterst sjelden. Størrelse/Utseende: Field spaniel er en høyreist og edel spaniel, størrelsesmessig midt i mellom cocker spaniel og engelsk springer spaniel. Høyden er 43-48 cm og vekten ca. 18-24 kg. Den har et meget edelt hode med et tenksomt og litt sørgmodig uttrykk. Den skal ha god beinstamme, velutviklet kropp, være stram og velmusklet og ha sunne, frie bevegelser. Pelsen er silkeglatt på kroppen og den skal ha moderat beheng på ører, bein og buk. Fargen er enten ensfarget sort eller leverbrun, eller skimlete (roan), eller hvilken som helst av disse variantene med rødbrune tan-tegninger. Rene sort/hvite eller brun/hvite tegninger er ikke ønsket. Se hele rasestandarden her. Pelsstell: I likhet med andre spaniels krever den ukentlig pelsstell, men har normalt ganske begrenset beheng. Den skal trimmes jevnlig. Lyst til å vite mer om rasen? NKK anbefaler alle å ta kontakt med raseklubben for de raser de er interesserte i. Rasestandarden beskriver rasens fysiske og mentale særtrekk, og er også anbefalt lesestoff for alle som vurderer å gå til innkjøp av en valp av denne rasen. Lykke til! Her er noen bilder av mine jenter: Lotta Periwinkle's Charlie's Angel), født oktober 2016: Lotta har en amerikansk pappa, og har virlelig arvet hodet hans. De ser noe annerledes ut i USA, litt kortere i hodet og mer markert stopp ofte, mens de i Europa vil ha dem lengre i hodet og mer markert romernese for å få fram det de synes gir dem det edle og noble uttrykket. Jeg er ikke så opptatt av sånt, så jeg synes de amerikanske er nydelige, og at Lotta er verdens søteste. Men hun ser ikke veldig nobel ut, hun ser mest ut som en valp, og det, sammen med de litt for høyt ansatte ørene, gjør at hun gjør det dårlig på utstilling, og ute på tur blir hun veldig ofte tatt for å være en jaktcocker, spesielt siden hun er liten for å være field. Dette er Lotta sine foreldre: Pappa Charlie (Sandscape & Nautica Picture This): Mamma Issa (Periwinkle's Gennie): Den andre jeg har er i skrivende stund 5 mnd, og det er allerede tydelig at hun vil få et mer korrekt hode, og vil mest sannsynlig gjøre det godt på utstilling. Hun er født i Sandnes og heter Nora (Fields of Joy' Bright as a Button): Nora sin mamma Emma (Coverwell Black Ice): Her er diverse bilder jeg gjennom årene har tatt av fielder i Norge og Sverige:

Og se an hennes adferd og hannens adferd når de er sammen.

Dette lærer dere etterhvert, ja ? Mer sikkert enn blødning er hvordan hun er med halen sin. Så lenge hun bretter den til siden, så kan hun være mottakelig. Selv om ene tispa mi der og bretter den til side fra dag 1 - noen er håpløse ? Men når hun slutter med dette, så er hun ihvertfall passert at hun står

Det er jeg enig i. Derfor bør man legge inn en grei buffer der. Better safe than sorry.

Har dessverre ingen råd å komme med, har en pinnespiser selv. Min liker rett og slett å tygge og spise, og pinner er jo lett tilgjengelige ute. Det kan jo ha en sammenheng med stress, min bruker gjerne pinnespising som en overslagshandling, men jeg ser klart forskjell på den type adferd (som er sjelden) og når hun gjør det bare for å kose seg. Min er ikke så fiksert på pinnene, jeg kan lett få henne med meg videre. Utfordringen er når vi tar pauser. Jeg har nå bestilt tyggepinner fra kaffetre som visstnok er veldig holdbare og ikke fliser som vanlige pinner som jeg har tenkt å ha med på tur til pauser. Ja, jeg har betalt for en pinne

Nydelig, og så velproporsjonert ?

Du må gjerne spørre meg, om du lurer på noe i forhold til gardinene. Jeg er så heldig at jeg hadde en gammeldags skreddermester som læremester i en til en undervisning:)

@tillien okei så jeg kunne ikke dy meg med den labrador-annonsen og sendte melding. Spurte hva regnr var, navn på foreldredyr og hvorfor det er forskjellig pris på kjønn/farge. Dette er svaret jeg fikk, drømmeoppdretter altså?