Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Atter en tråd om biting i båndet?

Vi har slitt en del med biting i båndet med vår samojed på 9 mnd. Vi gikk nok litt langt, litt for ofte som trolig resulterte i en del stress som igjen resulterte i biting. En periode klarte vi ikke gå en liten tur rundt nabolaget uten at det endte opp i biting. Vi har nå stressredusert ganske mye, vi går ikke like lange turer ofte og vi prøver å stimulere mentalt i stedet for fysisk.  Vi har også jobbet masse med oppstart og avslutning av lek og slipp. Nå kommer det bare om vi løper, går på ski, eller at hu blir usikker og redd.

Det virker som for meg at dette har blitt en reaksjon på stress og overkok i hue eller det at hun ikke får viljen sin.

Noen eksempler på hvor biting og klikk oppstår:

- Vi var ute på tur med spark før første gang her en dag i jula. Samboeren holdt i båndet mens jeg sparket rolig ved siden av. Alt gikk fint helt til samboer for morroskyld satte seg på sparken. Da ble det fullstendig klikk med biting, bjeffing og kvekking. 

- Samme skjedde da vi var ute å gikk med sykkel. Da vi byttet på hvem som syklet og hvem som holdt i båndet ble det klikk.

- Hvis vi går med henne og "tar i" og løper opp en bakke. Det starter også hvis vi løper eller jogger generelt.

- Hvis vi leker i hagen (jaging og tulling)

- Hvis hu ikke får spise stein, bæsj, søppel, pinner ol.

- Hvis hu har badet og ikke lengre får bade (i sjøer og elver)

- Hvis hu ikke vil inn igjen etter tur (typ 10 meter fra huset)

- Hvis hu ikke vil gå lengre fordi hu vil se på f.eks fugler eller andre dyr

- På skitur starter turen som regel veldig fint. Hun kan løpe og trekke i 0,5 - 1 km også kan hun begynne å klikke på båndet hvis vi passerer noen, møter noen, om vi stopper og skal starte igjen, hvis vi snur og lignende. Vi holder skiturene korte og prøver å avslutte turen før hu blir sliten og lei.

Hvordan vi håndterer det når biting oppstår

Tidligere når stressnivået var på topp funket ingen ting. Vi har prøvd å vente det ut, slippe godbiter i ansiktet slik at hun må gjøre godbitsøk på bakken, sitt og ligg kommandoer, bære hu hjem, bære hu 10 meter, prøve å roe henne ned med å "sitte ryggsekk" og kose på brystet, stå på båndet, knyte hu fast i lyktestolper og vente. Problemet er at hu tygger over båndet hvis hu får drive på så endte som regel med at jeg beskytter båndet med henda (Da tygger og biter hu som regel meg på henda.).

Nå for tiden slutter hun som regel ved at jeg sier "nei" eller "Nå er det nok" også venter vi litt før vi går videre. 

Til slutt

Noen som har noen råd om hvordan vi skal jobbe med dette videre?

Bør vi slutte helt med jogging og skitur eller bør vi gjøre det og jobbe med problemene?

Bør vi kontakte noen for å hjelpe oss med disse problemene eller kan vi regne med at det går over av seg selv?

Endret av o1337

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...