Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Atter en tråd om biting i båndet?

Vi har slitt en del med biting i båndet med vår samojed på 9 mnd. Vi gikk nok litt langt, litt for ofte som trolig resulterte i en del stress som igjen resulterte i biting. En periode klarte vi ikke gå en liten tur rundt nabolaget uten at det endte opp i biting. Vi har nå stressredusert ganske mye, vi går ikke like lange turer ofte og vi prøver å stimulere mentalt i stedet for fysisk.  Vi har også jobbet masse med oppstart og avslutning av lek og slipp. Nå kommer det bare om vi løper, går på ski, eller at hu blir usikker og redd.

Det virker som for meg at dette har blitt en reaksjon på stress og overkok i hue eller det at hun ikke får viljen sin.

Noen eksempler på hvor biting og klikk oppstår:

- Vi var ute på tur med spark før første gang her en dag i jula. Samboeren holdt i båndet mens jeg sparket rolig ved siden av. Alt gikk fint helt til samboer for morroskyld satte seg på sparken. Da ble det fullstendig klikk med biting, bjeffing og kvekking. 

- Samme skjedde da vi var ute å gikk med sykkel. Da vi byttet på hvem som syklet og hvem som holdt i båndet ble det klikk.

- Hvis vi går med henne og "tar i" og løper opp en bakke. Det starter også hvis vi løper eller jogger generelt.

- Hvis vi leker i hagen (jaging og tulling)

- Hvis hu ikke får spise stein, bæsj, søppel, pinner ol.

- Hvis hu har badet og ikke lengre får bade (i sjøer og elver)

- Hvis hu ikke vil inn igjen etter tur (typ 10 meter fra huset)

- Hvis hu ikke vil gå lengre fordi hu vil se på f.eks fugler eller andre dyr

- På skitur starter turen som regel veldig fint. Hun kan løpe og trekke i 0,5 - 1 km også kan hun begynne å klikke på båndet hvis vi passerer noen, møter noen, om vi stopper og skal starte igjen, hvis vi snur og lignende. Vi holder skiturene korte og prøver å avslutte turen før hu blir sliten og lei.

Hvordan vi håndterer det når biting oppstår

Tidligere når stressnivået var på topp funket ingen ting. Vi har prøvd å vente det ut, slippe godbiter i ansiktet slik at hun må gjøre godbitsøk på bakken, sitt og ligg kommandoer, bære hu hjem, bære hu 10 meter, prøve å roe henne ned med å "sitte ryggsekk" og kose på brystet, stå på båndet, knyte hu fast i lyktestolper og vente. Problemet er at hu tygger over båndet hvis hu får drive på så endte som regel med at jeg beskytter båndet med henda (Da tygger og biter hu som regel meg på henda.).

Nå for tiden slutter hun som regel ved at jeg sier "nei" eller "Nå er det nok" også venter vi litt før vi går videre. 

Til slutt

Noen som har noen råd om hvordan vi skal jobbe med dette videre?

Bør vi slutte helt med jogging og skitur eller bør vi gjøre det og jobbe med problemene?

Bør vi kontakte noen for å hjelpe oss med disse problemene eller kan vi regne med at det går over av seg selv?

Endret av o1337

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...