Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppgitt og lei meg. Unghund og stress.


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Før korona så var vi god driv med miljøtrening og oppdaging av verden. Men da korona kom stoppet alt dette opp. Vi sluttet å gå særlig rundt, sluttet å ta bussen/banen etc. Nå er jeg redd jeg har ødelagt hele hunden. Han er sju måneder nå, men å gå utenom sine faste tur-rutene våre gjør ham helt vilt stressa. I går tok jeg ham med til en bitteliten skog, og der koker han fullstendig over og det er umulig å få kontakt med ham. Det gjelder alle nye steder nå. Null kontakt og masse, masse stress. I tillegg tør han ikke gå på buss lenger, så vi kommer oss ingen steder for videre trening eller kurs. Jeg begynner å bli ordentlig lei meg, for jeg vet ikke hvordan jeg skal trene bort dette stresset. Han biter/angriper meg når han blir stresset, altså biter og henger seg fast i armer/lår, og med 30 kg blir det vondt. Derfor unngår jeg gjerne disse situasjonene fordi jeg selv blir redd. 
Noen med noen tips eller motiverende ord? Jeg drømte så lenge om hund, og skulle gjøre alt riktig, men er redd jeg nå har ødelagt alt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har nok vel så mye med alder å gjøre som korona, selv om du kanskje kunne gjort litt mer den siste tiden. Det er jo mye man kan gjøre uten å ta offentlig kommunikasjon eller ha nærkontakt med folk.

Har dere gått valpekurs/hverdagslydighetskurs? Kursene begynner å starte opp igjen nå, og jeg tror dere kunne ha god utbytte av et kurs, og en instruktør som kan hjelpe deg med helheten i treningen og de spesifike problemstillingene du har. Om det ikke lar seg gjøre er det helt sikkert noen instruktører som kan gi deg videokonsultasjoner.

Du har allerede fått noen råd om tilvenning til buss i den forrige tråden din:

Det viktigste i denne alderen er å være konsekvent. Selv om det virker som det ikke skjer noe overhodet, så vil du se det når han kommer ut av hormontåka at han faktisk registrerer noe av det du gjør.

Han har masse lopper både i blodet og hodet, og det er vikig at han får nok fysisk aktivitet. Prøv å løpe litt med ham, eller lengre turer i terreng, osv. Hvis du synes han er vanskelig å håndtere kan du bruke en grime på starten av turen, til han har fått snust litt og fått ut litt energi (men ikke for langt bånd med grime, da han kan få skader om det rykker til). Bruk gjerne trekksele og bagebelte så han får brukt kroppen litt med å trekke.

Nok mentaltrening er også bra. Jobb med søk, lydighet og triks, men gi deg før det koker over. Det er bedre med flere korte økter i løpet av dagen på 5-10 minutter, enn én lang.

Han må sannsynligvis læres å slappe av. Gå en tur utenom de faste rutene, ta et kort godbitsøk, og så finn en benk å sitte på, og bare sitt der og slapp av en stund. Ta med vann hvis det er varmt.

Det skal nok litt til å ødelegge en hund med manglende miljøtrening, du må bare begynne litt på scratch igjen og ha MYE tålmodighet. Det neste året er sannsynligvis det mest krevende av hundens liv, synes jeg ihvertfall, fordi de ikke har lært hva som forventes av dem, og har tilsynelatende uendelig energi og finner ut kreative måter å bruke den på...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får masse gode tips over her, jeg støtter veldig forslaget om å komme seg på kurs eller få hjelp fra instruktør! 

Jeg har ikke mye å legge til utover tips du allerede har fått, men kan tipse om én konkret ting vi gjør for vår hund som både sliter han ut og bidrar til litt ro og fokus. Vi har lagt ut godbitsøk i ordentlig bratte skråninger - såpass bratt at man ikke ville gått der selv. Jeg kaster ut rundt ti godbiter med god spredning, gir han langt nok bånd til å lete og lar han holde på. Litt avhengig av hvor flink jeg er til å få kastet godbitene spredt og hvor bratt det er osv. holder han på i 5-10 minutter. Flytter meg litt bortover skråningen/finner en annen skråning og kaster ut ti nye godbiter. I dag får han 15 meter line og frihet til å lete så jeg slipper å følge etter, det turte jeg ikke i starten. Da fikk han hele lengden av det vanlige båndet sitt (tror det er 2,5 meter) og jeg kastet litt kortere og fulgte etter. Bra trening fysisk og god bruk av nesa, samtidig som de må tenke litt på hvor de setter beina sine. Det løser ikke all verdens problemer alene, men for oss ble det en fin "timeout" for en stressa hund. Begynte i kjente miljøer, men siden han liker oppgaven veldig godt gikk det fort å utvide området. Nå kan han stå og søke konsentrert i skråningen rundt kursplassen mens andre hunder trener på plassen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jeg har fått svar på tidligere tråder, og det setter jeg veldig pris på, men det er denne bitingen som gjør at jeg ikke kommer noen vei. Han hopper opp og glefser etter meg, og får han tak i armen eller hendene mine, som han går etter, så henger han der og biter skikkelig til og knurrer. Det er tydelig stress, men uansett hva jeg gjør for å avlede det så er det på an igjen sekundet etter (kaste ut et søk eller lignende). Jeg blir redd for å jobbe med han fordi det er så ****** vondt å bli bitt på den måten, og det er vanskelig å holde seg rolig når skarpe tenner borrer seg inn i huden og over hendene. Å gi han noe annet eå drive med er umulig, for jeg er eneste fokuset han har. Kommando er bare å glemme, å gi han noe å tygge på er bare å glemme. Ingenting fungrerer. Dette problemet var vi kvitt en stund, men nå er han på an igjen.

 

I går øvde vi på buss på endeholdeplass hvor bussen sto stille, uten motor i gang. Før det hadde vi gått litt så han hadde vært på do etc, men da vi var ferdig med trening og skulle hjem, klikket det fullstendig, og jeg ser i dag ut som jeg har vært i krigen. Det er ikke snakk om noen få skrammer, det er skikkelige bitt som blir til nydelig blåmerker over hele kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han klikker tenker jeg at du har holdt på for lenge. Prøv å følge med, og se om du kan lære å lese tegnene før han blir slik.

Igjen vil jeg anbefale å bruke grime og ha den på FØR han klikker. Bruk sele når han er rolig og grei, og prøv å sette på grime og koble den sammen med halsbåndet før han begynner å tulle.

Uansett er forebygging et stikkord her. Du må være i forkant og tilrettelegge slik at det ikke trigger ham, og så begrense "skaden" når det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg foreslå noe som helt sikkert ikke blir godt mottatt her på forumet, men likevel:

Kanskje det kan hjelpe å kjemisk kastrere han? (før biting og andre unoter blir en fast uvane som blir enda vanskeligere å endre)

Min hund var i utgangspunktet alltid stresset, men da hormonene kom, så ble det ikke mulig å få kontakt med han i det hele tatt. Jeg kjemisk kastrerte han og etter den begynte å virke fikk jeg kontakt igjen med hunden igjen. Da kunne vi fortsette med å miljøtrene han og gjøre han til en velfungerende hund, for da fikk jeg mer kontakt med han og mye av det verste stresset forsvant.

Kanskje du skal høre med en veterinær? 

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Rufs skrev:

Nå skal jeg foreslå noe som helt sikkert ikke blir godt mottatt her på forumet, men likevel:

Kanskje det kan hjelpe å kjemisk kastrere han? (før biting og andre unoter blir en fast uvane som blir enda vanskeligere å endre)

Min hund var i utgangspunktet alltid stresset, men da hormonene kom, så ble det ikke mulig å få kontakt med han i det hele tatt. Jeg kjemisk kastrerte han og etter den begynte å virke fikk jeg kontakt igjen med hunden igjen. Da kunne vi fortsette med å miljøtrene han og gjøre han til en velfungerende hund, for da fikk jeg mer kontakt med han og mye av det verste stresset forsvant.

Kanskje du skal høre med en veterinær? 

Jeg har bestilt time hos veterinær for å få sjekket ham. Han er sju måneder og har bare en testikkel, så jeg skal høre med dem. Han hører ingenting på meg når vi er ute, og bare snuser og virrer og markerer, så jeg håper de går med på å hvert fall vurdere det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slapp av og senk skuldrene, TS. Du har en 7mnd gammel unghund, dette er sånt som 7mnd gamle unghunder gjør uansett om det er din første hund eller din tiende. Når hunden er 30kg og man er uerfaren er det selvfølgelig et større problem når man ikke får kontakt, hunden stresser og drar i båndet, blir redd for ting eller hopper og biter, men dette er altså helt normalt. Du har ikke ødelagt hunden, du har ikke gjort noe feil, det er ikke manglende trening eller miljøtrening, dette er bare en hormonell periode alle hunder må igjennom. 

Prøv å finn en instruktør som kan hjelpe deg med bitingen , for det er helt klart det mest utfordrende her. Jeg tror du vil få bedre utbytte av privattimer der dere kan trene på dette i vanlige hverdagssituasjoner, sammenlignet med en kunstig kurssituasjon. En person som kan se deg og hunden "live" får et mye bedre inntrykk av problemstillingen og kan gi bedre råd enn oss på forumet. Utenom det, prøv å slapp litt av og senk forventningene til hunden i en good periode framover. Mye vil bli bedre bare av at hunden blir litt eldre.

Endret av Tyttebæra
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...