Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Oppgitt og lei meg. Unghund og stress.

Recommended Posts

Før korona så var vi god driv med miljøtrening og oppdaging av verden. Men da korona kom stoppet alt dette opp. Vi sluttet å gå særlig rundt, sluttet å ta bussen/banen etc. Nå er jeg redd jeg har ødelagt hele hunden. Han er sju måneder nå, men å gå utenom sine faste tur-rutene våre gjør ham helt vilt stressa. I går tok jeg ham med til en bitteliten skog, og der koker han fullstendig over og det er umulig å få kontakt med ham. Det gjelder alle nye steder nå. Null kontakt og masse, masse stress. I tillegg tør han ikke gå på buss lenger, så vi kommer oss ingen steder for videre trening eller kurs. Jeg begynner å bli ordentlig lei meg, for jeg vet ikke hvordan jeg skal trene bort dette stresset. Han biter/angriper meg når han blir stresset, altså biter og henger seg fast i armer/lår, og med 30 kg blir det vondt. Derfor unngår jeg gjerne disse situasjonene fordi jeg selv blir redd. 
Noen med noen tips eller motiverende ord? Jeg drømte så lenge om hund, og skulle gjøre alt riktig, men er redd jeg nå har ødelagt alt.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Dette har nok vel så mye med alder å gjøre som korona, selv om du kanskje kunne gjort litt mer den siste tiden. Det er jo mye man kan gjøre uten å ta offentlig kommunikasjon eller ha nærkontakt med folk.

Har dere gått valpekurs/hverdagslydighetskurs? Kursene begynner å starte opp igjen nå, og jeg tror dere kunne ha god utbytte av et kurs, og en instruktør som kan hjelpe deg med helheten i treningen og de spesifike problemstillingene du har. Om det ikke lar seg gjøre er det helt sikkert noen instruktører som kan gi deg videokonsultasjoner.

Du har allerede fått noen råd om tilvenning til buss i den forrige tråden din:

Det viktigste i denne alderen er å være konsekvent. Selv om det virker som det ikke skjer noe overhodet, så vil du se det når han kommer ut av hormontåka at han faktisk registrerer noe av det du gjør.

Han har masse lopper både i blodet og hodet, og det er vikig at han får nok fysisk aktivitet. Prøv å løpe litt med ham, eller lengre turer i terreng, osv. Hvis du synes han er vanskelig å håndtere kan du bruke en grime på starten av turen, til han har fått snust litt og fått ut litt energi (men ikke for langt bånd med grime, da han kan få skader om det rykker til). Bruk gjerne trekksele og bagebelte så han får brukt kroppen litt med å trekke.

Nok mentaltrening er også bra. Jobb med søk, lydighet og triks, men gi deg før det koker over. Det er bedre med flere korte økter i løpet av dagen på 5-10 minutter, enn én lang.

Han må sannsynligvis læres å slappe av. Gå en tur utenom de faste rutene, ta et kort godbitsøk, og så finn en benk å sitte på, og bare sitt der og slapp av en stund. Ta med vann hvis det er varmt.

Det skal nok litt til å ødelegge en hund med manglende miljøtrening, du må bare begynne litt på scratch igjen og ha MYE tålmodighet. Det neste året er sannsynligvis det mest krevende av hundens liv, synes jeg ihvertfall, fordi de ikke har lært hva som forventes av dem, og har tilsynelatende uendelig energi og finner ut kreative måter å bruke den på...

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du får masse gode tips over her, jeg støtter veldig forslaget om å komme seg på kurs eller få hjelp fra instruktør! 

Jeg har ikke mye å legge til utover tips du allerede har fått, men kan tipse om én konkret ting vi gjør for vår hund som både sliter han ut og bidrar til litt ro og fokus. Vi har lagt ut godbitsøk i ordentlig bratte skråninger - såpass bratt at man ikke ville gått der selv. Jeg kaster ut rundt ti godbiter med god spredning, gir han langt nok bånd til å lete og lar han holde på. Litt avhengig av hvor flink jeg er til å få kastet godbitene spredt og hvor bratt det er osv. holder han på i 5-10 minutter. Flytter meg litt bortover skråningen/finner en annen skråning og kaster ut ti nye godbiter. I dag får han 15 meter line og frihet til å lete så jeg slipper å følge etter, det turte jeg ikke i starten. Da fikk han hele lengden av det vanlige båndet sitt (tror det er 2,5 meter) og jeg kastet litt kortere og fulgte etter. Bra trening fysisk og god bruk av nesa, samtidig som de må tenke litt på hvor de setter beina sine. Det løser ikke all verdens problemer alene, men for oss ble det en fin "timeout" for en stressa hund. Begynte i kjente miljøer, men siden han liker oppgaven veldig godt gikk det fort å utvide området. Nå kan han stå og søke konsentrert i skråningen rundt kursplassen mens andre hunder trener på plassen. 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg vet jeg har fått svar på tidligere tråder, og det setter jeg veldig pris på, men det er denne bitingen som gjør at jeg ikke kommer noen vei. Han hopper opp og glefser etter meg, og får han tak i armen eller hendene mine, som han går etter, så henger han der og biter skikkelig til og knurrer. Det er tydelig stress, men uansett hva jeg gjør for å avlede det så er det på an igjen sekundet etter (kaste ut et søk eller lignende). Jeg blir redd for å jobbe med han fordi det er så ****** vondt å bli bitt på den måten, og det er vanskelig å holde seg rolig når skarpe tenner borrer seg inn i huden og over hendene. Å gi han noe annet eå drive med er umulig, for jeg er eneste fokuset han har. Kommando er bare å glemme, å gi han noe å tygge på er bare å glemme. Ingenting fungrerer. Dette problemet var vi kvitt en stund, men nå er han på an igjen.

 

I går øvde vi på buss på endeholdeplass hvor bussen sto stille, uten motor i gang. Før det hadde vi gått litt så han hadde vært på do etc, men da vi var ferdig med trening og skulle hjem, klikket det fullstendig, og jeg ser i dag ut som jeg har vært i krigen. Det er ikke snakk om noen få skrammer, det er skikkelige bitt som blir til nydelig blåmerker over hele kroppen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis han klikker tenker jeg at du har holdt på for lenge. Prøv å følge med, og se om du kan lære å lese tegnene før han blir slik.

Igjen vil jeg anbefale å bruke grime og ha den på FØR han klikker. Bruk sele når han er rolig og grei, og prøv å sette på grime og koble den sammen med halsbåndet før han begynner å tulle.

Uansett er forebygging et stikkord her. Du må være i forkant og tilrettelegge slik at det ikke trigger ham, og så begrense "skaden" når det skjer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Nå skal jeg foreslå noe som helt sikkert ikke blir godt mottatt her på forumet, men likevel:

Kanskje det kan hjelpe å kjemisk kastrere han? (før biting og andre unoter blir en fast uvane som blir enda vanskeligere å endre)

Min hund var i utgangspunktet alltid stresset, men da hormonene kom, så ble det ikke mulig å få kontakt med han i det hele tatt. Jeg kjemisk kastrerte han og etter den begynte å virke fikk jeg kontakt igjen med hunden igjen. Da kunne vi fortsette med å miljøtrene han og gjøre han til en velfungerende hund, for da fikk jeg mer kontakt med han og mye av det verste stresset forsvant.

Kanskje du skal høre med en veterinær? 

Edited by Rufs

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Rufs skrev:

Nå skal jeg foreslå noe som helt sikkert ikke blir godt mottatt her på forumet, men likevel:

Kanskje det kan hjelpe å kjemisk kastrere han? (før biting og andre unoter blir en fast uvane som blir enda vanskeligere å endre)

Min hund var i utgangspunktet alltid stresset, men da hormonene kom, så ble det ikke mulig å få kontakt med han i det hele tatt. Jeg kjemisk kastrerte han og etter den begynte å virke fikk jeg kontakt igjen med hunden igjen. Da kunne vi fortsette med å miljøtrene han og gjøre han til en velfungerende hund, for da fikk jeg mer kontakt med han og mye av det verste stresset forsvant.

Kanskje du skal høre med en veterinær? 

Jeg har bestilt time hos veterinær for å få sjekket ham. Han er sju måneder og har bare en testikkel, så jeg skal høre med dem. Han hører ingenting på meg når vi er ute, og bare snuser og virrer og markerer, så jeg håper de går med på å hvert fall vurdere det. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Slapp av og senk skuldrene, TS. Du har en 7mnd gammel unghund, dette er sånt som 7mnd gamle unghunder gjør uansett om det er din første hund eller din tiende. Når hunden er 30kg og man er uerfaren er det selvfølgelig et større problem når man ikke får kontakt, hunden stresser og drar i båndet, blir redd for ting eller hopper og biter, men dette er altså helt normalt. Du har ikke ødelagt hunden, du har ikke gjort noe feil, det er ikke manglende trening eller miljøtrening, dette er bare en hormonell periode alle hunder må igjennom. 

Prøv å finn en instruktør som kan hjelpe deg med bitingen , for det er helt klart det mest utfordrende her. Jeg tror du vil få bedre utbytte av privattimer der dere kan trene på dette i vanlige hverdagssituasjoner, sammenlignet med en kunstig kurssituasjon. En person som kan se deg og hunden "live" får et mye bedre inntrykk av problemstillingen og kan gi bedre råd enn oss på forumet. Utenom det, prøv å slapp litt av og senk forventningene til hunden i en good periode framover. Mye vil bli bedre bare av at hunden blir litt eldre.

Edited by Tyttebæra
  • Like 5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Separasjonsangst kan oppstå hos alle raser, men noen raser er vel mer plaget med det enn andre. Hvordan det er med dsg vet jeg ikke, men det kan sikkert andre si noe om. Det som slår meg er om dere har kommet til rett oppdretter. Det høres ut som oppdretteren mener hundene hen avler må forventes å ikke tåle å være alene hjemme en arbeidsdag. Da bør hen for det første slutte å avle på de individene og for det andre ikke vurdere å selge til noen som har en normal arbeidshverdag. Tenker nå jeg. Har dere hørt hva andre oppdrettere av rasen sier? Har dere spurt den aktuelle oppdretteren helt spesifikt om hva hun tenker om at hunden må - som de fleste hunder tross alt må - være alene hjemme på dagtid? Eller kan det ha vært noe hun sa litt sånn i forbifarten uten å tenke seg helt om (noe lignende sies om mange raser - de fleste klarer likevel greit å være hjemme når flokken er på jobb).
    • Personlig foretrekker jeg halvautomatikk når jeg bruker speilrefleks. Enten blenderprioritert (oftest benevnt med en «A») eller lukkerprioritert automatikk. Du bestemmer altså hvilken blender eller hvilken lukkertid du ønsker, kameraet fikser resten.  Blenderprioritert bruker jeg når jeg ønsker å styre dybdeskarpheten, lukkerprioritert ved mye bevegelse. I praksis er jeg mest opptatt av å styre dybdeskarpheten, så jeg forsøker det først ved å bruke blenderprioritert ved den blenderen som gir meg ønsket dybdeskarphet og ser om jeg får rask nok lukkertid til å fryse bevegelser dersom det er aktuelt. Ellers støtter jeg å skyte i RAW-format, da kan man redde både overeksponerte og undereksponerte bilder mye bedre i etterkant. Angående ISO så kan den gjerne stå på auto, men man må være klar over at dersom kombinasjonen av andre faktorer (blender, lukker og mengde lys) gjør at ISO må skrus opp, så kan man ende opp med bilder med mye støy i. Så hold et øye med den. Nyere kamera gir vel ofte bra resultater opp til 800, kanskje 1600 for dyrere modeller (og 3200 for de aller beste full frame-kameraene) - eldre kan begynne å produsere mye støy allerede ved 400 og i alle fall 800. For generell redigering kan jeg tipse om GIMP - helt gratis Photoshop-wannabe. Noen synes det er litt tungvindt, men det har blitt bedre i det siste og er dessuten mye snakk om vane. Det finnes en uhorvelig mengde med tutorials for GIMP på nettet uansett hva du måtte ønske å gjøre.
    • Det viktigste med en hund som ikke står i ro er lukkertia
    • Haha! Bra du slapp unna den, da 😂 Mm, har møtt en som er veldig kul, men må nok møte flere ja 😊 Hvert fall hvis følelsen varer, for jeg pendler veldig mellom ganske forskjellige raser for tida. Bra jeg ikke trenger å bestemme meg raskt 😂
    • Du burde prøve å treffe en mudi da. For å se om det er en rase du kan like. Vi kan alle skryte våre raser opp i skyene, men det beste er å faktisk treffe et individ (eller flere).
      Jeg fant en veldig sjelden rase som jeg vurderte sterkt å kjøpe. Leste masse fint om rasen. Det endte med at en treningsvenninne reiste til utlandet og kjøpte en. Så da fikk jeg treffe en i virkeligheten. Heldigvis, for nå vet jeg med sikkerhet at det var ingen rase for meg 😅👍 (det var ikke en mudi altså) 
  • Nylig opprettede emner

×