Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp!! Påbegynnede separasjonsangst?


Juliehei
 Share

Recommended Posts

Beklager langt innlegg!
 

Hunden er 5,5 mnd og blir utrolig stresset hver gang en av oss forlater leiligheten - uansett om det er noen hjemme. Alene-treningen går dårlig for tiden og det er stort sett ustanselig hyling. Hun har ikke vært alene i lenger enn noen minutter fordi det ikke har vært behov. Vi studerer og jobber forskjellige dager. Noe vi mest sannsynlig har brent oss litt på ? Akkurat nå mens jeg skriver dette har samboeren min forlatt leiligheten en snartur for ca 12 minutter siden. Valpen løper rundt, skraper på døren, peser, bjeffer, løper etter halen og ser på meg. Jeg har sluttet å snakke til henne for å se hvor lenge hun holder på. Vi skal egentlig gå tur nå, men jeg må vente til hun klarer å roe seg. Hva kan dette være? Separasjonsangst eller bare sutring fordi hun ikke får være med? 
 

jeg har vært på jobb hele dagen og tror ikke hun har fått ut nok «steam» sammen med samboeren min som har studert litt idag, så kan såklart være understimuli akkurat nå, men synes reaksjonen hennes hver gang noen av oss forlater leiligheten er litt «skremmende». Dette er det verste tilfellet jeg har sett sålangt, og kan som sagt være understimuli, men vil gjerne ha tips. Hun må lære å roe seg, og alle tips tas imot med stort takk! 

 

som info så er hun mest knyttet til meg da det er jeg som har hatt hovedansvaret for mat/tur/trening, så derfor er reaksjonen hennes nå ganske overraskende. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har dere gjort av målrettet trening rundt det å gå ut av leiligheten en-og-en eller å la henne være helt alene?

Det kan være at hunden bare er i en periode nå der det at noen går er litt ekstra grusomt, behøver ikke å være et mer dyptgående problem med separasjonsangst. Unghunden min var også sutrete og hylte i en periode når noen gikk ut døra. Med henne gjaldt det egentlig bare å normalisere dette med at folk går uten henne. Startet med å gå ut og lukke døra for så å komme tilbake innen noen sekunder eller minutter. Hun fikk ikke særlig oppmerksomhet av dem som var inne når hun hylte og når noen kom inn igjen overså de henne litt til hun var rolig. Dette har nå løst seg helt for henne.

En annen metode er å gi hunden noe godt den kan holde seg opptatt med når man går, for eksempel en bit av et griseøre eller fylt kong. Ikke alle hunder lar seg avlede av dette da.

Forøvrig hjalp ikke noe av dette med en av mine tidligere hunder som hadde sterk separasjonsangst.

Endret av Tyttebæra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Tyttebæra skrev:

Hva har dere gjort av målrettet trening rundt det å gå ut av leiligheten en-og-en eller å la henne være helt alene?

Det kan være at hunden bare er i en periode nå der det at noen går er litt ekstra grusomt, behøver ikke å være et mer dyptgående problem med separasjonsangst. Unghunden min var også sutrete og hylte i en periode når noen gikk ut døra. Med henne gjaldt det egentlig bare å normalisere dette med at folk går uten henne. Startet med å gå ut og lukke døra for så å komme tilbake innen noen sekunder eller minutter. Hun fikk ikke særlig oppmerksomhet av dem som var inne når hun hylte og når noen kom inn igjen overså de henne litt til hun var rolig. Dette har nå løst seg helt for henne.

En annen metode er å gi hunden noe godt den kan holde seg opptatt med når man går, for eksempel en bit av et griseøre eller fylt kong. Ikke alle hunder lar seg avlede av dette da.

Forøvrig hjalp ikke noe av dette med en av mine tidligere hunder som hadde sterk separasjonsangst.


De siste par dagene har vi bare gått ut en og en pga at hun reagerer som hun gjør når hun ikke får være med. Da ligger det i det minste en liten trygghet i at det sitter en person i sofaen som forholder seg helt rolig. Før har vi prøvd at begge går ut og rett inn, at begge går ut og venter til hun ikke hyler i et lite sekund, går med søpla/hentet posten, hentet noe i garasjen to etasjer ned osv. Ikke lange stunden med andre ord. Men det er det samme hylekoret uansett. Hun roer seg dog fortere med en person til stede, så derfor tester vi metoden med en og en. Vi har det ikke travelt siden hun ikke trenger være alene, men èn gang må hun jo det, og da er det greit å få bukt med problemet så fort som mulig.
 

Noen ganger kan hun spise pølser fra en kong mens hun ser at vi går ut, noen gangen enser hun ikke kongen. Men med engang hun er ferdig med den starter uansett hylekoret. Jeg har vurdert klikk og belønn at hun er rolig når en av oss går, for da forstår hun kanskje at oppgaven hennes i det hele er å forholde seg rolig.... det kan jo funke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Juliehei skrev:


De siste par dagene har vi bare gått ut en og en pga at hun reagerer som hun gjør når hun ikke får være med. Da ligger det i det minste en liten trygghet i at det sitter en person i sofaen som forholder seg helt rolig. Før har vi prøvd at begge går ut og rett inn, at begge går ut og venter til hun ikke hyler i et lite sekund, går med søpla/hentet posten, hentet noe i garasjen to etasjer ned osv. Ikke lange stunden med andre ord. Men det er det samme hylekoret uansett. Hun roer seg dog fortere med en person til stede, så derfor tester vi metoden med en og en. Vi har det ikke travelt siden hun ikke trenger være alene, men èn gang må hun jo det, og da er det greit å få bukt med problemet så fort som mulig.
 

Noen ganger kan hun spise pølser fra en kong mens hun ser at vi går ut, noen gangen enser hun ikke kongen. Men med engang hun er ferdig med den starter uansett hylekoret. Jeg har vurdert klikk og belønn at hun er rolig når en av oss går, for da forstår hun kanskje at oppgaven hennes i det hele er å forholde seg rolig... det kan jo funke? 

Belønningen for å være rolig når dere går er at dere kommer tilbake. Jeg tror ikke klikker vil ha noen effekt egentlig, klikker øker ofte energien, mens i en slik situasjon er det viktig med beroligende metoder. 

Det høres kanskje ut som dere må begynne lettere, kan dere stenge henne ute fra et rom i huset? Feks om dere begge går inn på badet eller soverommet, hva gjør hun da? 

Et tips til fremtiden er at dere kan prøve å sette på radio når dere går.

Har dere bil? Er hun alene i denne?

Endret av HeleneFS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, HeleneFS skrev:

Belønningen for å være rolig når dere går er at dere kommer tilbake. Jeg tror ikke klikker vil ha noen effekt egentlig, klikker øker ofte energien, mens i en slik situasjon er det viktig med beroligende metoder. 

Det høres kanskje ut som dere må begynne lettere, kan dere stenge henne ute fra et rom i huset? Feks om dere begge går inn på badet eller soverommet, hva gjør hun da? 

Et tips til fremtiden er at dere kan prøve å sette på radio når dere går.

Har dere bil? Er hun alene i denne?

Du har sikkert rett ang. klikker. Tenkte mer på det som en slags ro-trening i senga si når en av oss tilfeldigvis går ut døren, bare for å assosiere «hade» med hundeseng. Vet ikke om det hadde funket da ? 

Samboer er dratt på trening uten noe større ståk og hei, for idag er hun ikke understimulert hvertfall. Jeg har imens tatt et 25 minutter langt kveldsstell med henne på utsida (etter å ha forsikret med om at hun faktisk er rolig), og det går alltid fint. Stenger henne til stadighet ute i stua når jeg går inn på de forskjellige rommene, og noen ganger viser hun til at hun ønsker å tilbringe natta alene på sofaen i helt mørk stue, så hun er veldig trygg på leiligheten. På natta lar jeg døra stå på gløtt så hun kan komme og legge seg i senga si når hun måtte ønske. Hun ligger alene i bilen, i bur.  Det er akkurat kneika med den ytterdøra vi må komme oss over ? hun har vel ikke separasjonsangst, men man er jo alltid redd for det og tenker såklart det verste når treningen går så i dass... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Juliehei said:


De siste par dagene har vi bare gått ut en og en pga at hun reagerer som hun gjør når hun ikke får være med. Da ligger det i det minste en liten trygghet i at det sitter en person i sofaen som forholder seg helt rolig. Før har vi prøvd at begge går ut og rett inn, at begge går ut og venter til hun ikke hyler i et lite sekund, går med søpla/hentet posten, hentet noe i garasjen to etasjer ned osv. Ikke lange stunden med andre ord. Men det er det samme hylekoret uansett. Hun roer seg dog fortere med en person til stede, så derfor tester vi metoden med en og en. Vi har det ikke travelt siden hun ikke trenger være alene, men èn gang må hun jo det, og da er det greit å få bukt med problemet så fort som mulig.
 

Noen ganger kan hun spise pølser fra en kong mens hun ser at vi går ut, noen gangen enser hun ikke kongen. Men med engang hun er ferdig med den starter uansett hylekoret. Jeg har vurdert klikk og belønn at hun er rolig når en av oss går, for da forstår hun kanskje at oppgaven hennes i det hele er å forholde seg rolig... det kan jo funke? 

Siden dere har mulighet til å ta ting litt rolig, ville jeg heller tenkt på det som en fordel. Jeg har erfart at jo eldre valpene blir og jo mer tid de får til å modne, jo bedre takler de å være alene. Det kan godt hende at denne hylingen løser seg av seg selv når hun får noen måneder til på seg. Siden hun kan være alene i bil så har dere jo det som evt. nødløsning dersom hun plutselig må være alene.

Det virker som dere har gjort mye i forhold til dette og at dere er på god vei. Hovedproblemet er egentlig bare ytterdøra og det kan dere jo sette inn litt mer intensiv trening på i en periode. Gå inn og ut flere ganger gjennom dagen, bare helt kort i starten til hun mestrer det. Kanskje strø noen godbiter på gulvet før dere går ut, og kom inn igjen før hun rekker å begynne å hyle? Og som sagt, bare gå ut og inn uten å gi hunden noe ekstra oppmerksomhet. Dersom en av dere skal være borte lenge, kan dere prøve å lufte hunden i forkant om du føler det hjelper.

Å avlede henne med trening (med eller uten klikker) kan selvfølgelig hjelpe når en av dere går, men jeg tenker svakheten kanskje er at hun ikke lærer seg en måte å håndtere dette på selv når ingen kan avlede henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1/16/2020 at 12:51 PM, Tyttebæra skrev:

Siden dere har mulighet til å ta ting litt rolig, ville jeg heller tenkt på det som en fordel. Jeg har erfart at jo eldre valpene blir og jo mer tid de får til å modne, jo bedre takler de å være alene. Det kan godt hende at denne hylingen løser seg av seg selv når hun får noen måneder til på seg. Siden hun kan være alene i bil så har dere jo det som evt. nødløsning dersom hun plutselig må være alene.

Det virker som dere har gjort mye i forhold til dette og at dere er på god vei. Hovedproblemet er egentlig bare ytterdøra og det kan dere jo sette inn litt mer intensiv trening på i en periode. Gå inn og ut flere ganger gjennom dagen, bare helt kort i starten til hun mestrer det. Kanskje strø noen godbiter på gulvet før dere går ut, og kom inn igjen før hun rekker å begynne å hyle? Og som sagt, bare gå ut og inn uten å gi hunden noe ekstra oppmerksomhet. Dersom en av dere skal være borte lenge, kan dere prøve å lufte hunden i forkant om du føler det hjelper.

Å avlede henne med trening (med eller uten klikker) kan selvfølgelig hjelpe når en av dere går, men jeg tenker svakheten kanskje er at hun ikke lærer seg en måte å håndtere dette på selv når ingen kan avlede henne?

Oppdatering! 

For tiden fokuserer vi mest på at jeg skal kunne komme og gå uten at verden faller sammen for valpen. Samboer kan komme og gå som han vil, og så lenge jeg er her lager hun ikke noe lyd. Hun følger han ut i gangen, men går med èn gang og legger seg når hun skjønner at hun ikke får være med. I dag har jeg hatt flere treningsrunder mens samboeren har vært i et annet rom med lukker dør. Jeg har facetimet meg selv for å se live nårtid hun roer seg såpass at jeg kan gå inn igjen. Tiden jeg har vært borte har variert fra 10 sekunder til 6 minutter, foruten tidligere i dag når jeg måtte dra på møte på jobb. Det samme går igjen hele tiden; hun hyler og piper og løper litt rundt, kanskje mellom 1 og 5 minutter, før hun roer seg litt og sitter i sofaen og venter på at jeg skal kommer tilbake. Men hun legger seg ikke. Det er kun når jeg er borte i lengre tid (f.eks på jobb, eller butikk) at hun klarer å roe seg ned såpass at hun sover litt. Så det er en tydelig forskjell på stressnivået når jeg går i forhold til når samboer går, men det virker heldigvis ikke som at problemet sitter så dypt som seperasjonsangst som du sa tidligere @Tyttebæra. Problemet ligger nok i at det i hovedsak er jeg som går tur, mater og trener. Foruten når jeg er på jobb eller må gjøre andre ting utenfor hjemmet. 

Vi har også facetimet når begge to har gått ut fra leiligheten i noen minutter. Da varte hylekoret lengre og stressnivået var betraktelig høyere, men selv da går det ikke VELDIG lang tid før hun tier stille. Dessverre tror jeg hylingen kommer i bølger, det virker litt sånn på måten hun oppfører seg på; løper rundt, hyler, piper, setter seg litt og er stille, så setter hun i gang igjen, før hun igjen sitter og er stille en stund. Jobben nå blir å bygge opp selvtilliten hennes i forhold til å være alene, og jeg tror egentlig det skal gå fint med tiden. Målet er at vi begge kan jobbe på dagtid i sommer, med eventuelt en lufting i løpet av dagen ☺️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, asra93 said:

Vet ikke hvorfor jeg svarer fra et annet brukernavn, har visst to forskjellige brukere er inne ??

Ser ut til at du har en «gammel» bruker fra 2017, mens den nye er fra nå november. Du kan gi beskjed til admin, så slår de dem sammen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med unntak av at min var litt yngre enn deres så er det mye likheter i adferden og jeg tror med nok mengdetrening så går det nok veldig fint. Min valp klarte heller ikke å roe seg når jeg forlot henne med kjæresten min. Han ble kjempefrustrert fordi hun bare pep og satt med døren i flere timer. Det jeg merket var at hun aksepterte bedre å bli overlatt til en kvinne enn en mann, og det hjalp oss litt å bruke min kusine i begynnelsen. Nå har hun fått så tette bånd med kjæresten min at hun for litt siden begynte å bli urolig når han forlot oss, men nå den siste måneden er det så og si borte. 
 

Jeg tror dere må fokusere på å gjøre henne sliten først (ha en god økt i skogen, lekedate med andre valper o.l.) og så trene litt hver dag på at dere forlater henne i varierende lengde. Er stressnivået litt for høyt så tren færre dager. Jeg har ihverfall gjort det slik og nå har det løsnet veldig for min valp (som straks er 6mnd). 
 

Edit: glemte å legge til at min sutrer alltid med en gang jeg går. I ett minutt eller to, det er bare noe jeg har funnet ut at jeg må akseptere.

Endret av HeleneFS
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, HeleneFS skrev:

Edit: glemte å legge til at min sutrer alltid med en gang jeg går. I ett minutt eller to, det er bare noe jeg har funnet ut at jeg må akseptere.

Samme her! Jeg var veldig på den at «hvis lyd så er jeg for lenge borte». Superbekymret for å få hund med sep.angst, men jeg har også innsett at sånn er det bare. Han er ikke redd eller engstelig etter de første minuttene og legge seg å sover ganske kjapt så lenge han er sliten nok. Han sutrer/piper mye til daglig, tilogmed når han bare legger seg ned for å sove? Blir bedre altså, men er litt piping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar! Angrer på at alene-treningen ikke ble tatt mer seriøst i starten, men nå er det nå engang sånn ? hadde vært betraktelig verre om vi plutselig skulle på 8-timers arbeidsdag i morgen. Studentlivet og kvelds-og helgejobb er eneste grunnen til at vi tok til oss motet og tok inn en valp nå, ellers hadde nok stresset rundt dette med våkenetter, do-trening og alene-trening vær for høy! Vi har god tid og mulighet for hundepass de timene det måtte være nødvendig fram mot sommeren. Jeg prøver å slite henne ut og la henne få roen i kroppen før jeg starter å tøve inn og ut av døra, og sitter med trua på at dette blir bra om en stund ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Miloficent skrev:

Samme her! Jeg var veldig på den at «hvis lyd så er jeg for lenge borte». Superbekymret for å få hund med sep.angst, men jeg har også innsett at sånn er det bare. Han er ikke redd eller engstelig etter de første minuttene og legge seg å sover ganske kjapt så lenge han er sliten nok. Han sutrer/piper mye til daglig, tilogmed når han bare legger seg ned for å sove? Blir bedre altså, men er litt piping.

Ja, Håper det roer seg med alderen det sutregreiene!

 

15 timer siden, Juliehei skrev:

Tusen takk for gode svar! Angrer på at alene-treningen ikke ble tatt mer seriøst i starten, men nå er det nå engang sånn ? hadde vært betraktelig verre om vi plutselig skulle på 8-timers arbeidsdag i morgen. Studentlivet og kvelds-og helgejobb er eneste grunnen til at vi tok til oss motet og tok inn en valp nå, ellers hadde nok stresset rundt dette med våkenetter, do-trening og alene-trening vær for høy! Vi har god tid og mulighet for hundepass de timene det måtte være nødvendig fram mot sommeren. Jeg prøver å slite henne ut og la henne få roen i kroppen før jeg starter å tøve inn og ut av døra, og sitter med trua på at dette blir bra om en stund ? 

Jeg tror ikke du trenger å angre på det. Det er mange jeg vet om som utsetter alene hjemme treningen til valper er litt eldre ☺️.  Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...