Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 15 uker bjeffer og hyler ved besøk


Recommended Posts

Skrevet

Valpen min på 15 uker har funnet volumknappen på stemmebåndet sitt og elsker tidvis å høre sin egen stemme. Når vi er ute kan hun bli veldig forstyrret når hun ser folk og hunder og begynne å boffe og bjeffe litt i retning av dem, men jeg klarer som regel å dra henne ut av "transen" og heller vise henne noe annet vi kan finne på. Men problemet dukker så til de grader opp når det kommer folk på døra. Noen ganger bli hun kjempeglad for å få folk på besøk, andre ganger blir hun helt fra seg av usikkerhet. Hun uler, hyler, bjeffer og knurrer. Vi bruker bare å be besøkende  trekke seg helt tilbake og la henne finne ut av situasjonen selv. Det går som regel bare 5-10 minutter, så ligger hun på rygg i fanget på voksne og barn som hun først var usikker på. Alt dette er vel og bra, men jeg har helt ANGST for å få en bjeffehund. Jeg hater bjeffing og synes ingenting om direkte gauling uten grunn. Jeg ønsker absolutt ikke noe vakthund. Så mitt spørsmål er: 

Hvis vi lar henne bjeffe og hyle til hun finner ut av situasjonen selv nå, er dette noe som kan komme til å bli en stygg uvane senere, eller er det bare alderen som gjør henne så usikker at det ikke vil gagne seg å korrigere slik oppførsel? Jeg vil aldri presse henne inn i en situasjon hun er såpass ukomfortabel med, jeg vil bare bli kvitt det grusomme støynivået før hun finner ut at det er veldig viktig å varsle når det kommer folk. 

 

Jeg har også et spørsmål ang. stuerenslighet; 

vi har plutselig gått helt tilbake til start ? når vi fikk henne brukte hun å gjøre fra seg på snøen som dekte platten rett utfor døra. Der kunne hun "jobbe" uforstyrret, og doturene gikk som oftest smertefritt. Men nå er snøen regnet bort og hun har flyttet dostedet sitt til grøfta rett nedenfor bilveien, og der er det så ekstremt mye kule lukter. Jeg kan være ute i 15-30 min med henne uten resultat, og ofte begynner hun bare å tulle og dra i båndet og hoppe etter klærne mine, så da bærer jeg henne inn, temmelig irritert over situasjonen vi plutselig har havnet i. Og det går jo som det ofte gjør med valper som ikke går på do ute... de gjør sitt inne i trygge og stille omgivelser. Jeg ble plutselig rådvill. Hun er jo ikke 4 mnd enda, og jeg forventer ikke en stueren hund riktig  enda, men det er utrolig irriterende at vi har gått så til de grader tilbake til start, og aner ikke hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Vi har forresten ikke hage. 

Skrevet

Valpen din trenger at du viser henne at de som kommer inn ikke er skumle eller stressende eller noe annet negativt. Jeg hadde gjort dette:

Når du får besøk kan de komme inn døra, ikke si noe til deg, du sier ikke noe til dem. Gjestene ser ikke på hunden. Hvis du klarer å se på hunden din rett før den skal til å bjeffe så sier du "bra" og gir godbit. Har du kontaktlyd eller klikker kan du bruke det. Hvis hunden din allerede bjeffer så hadde jeg lokket den med godbitsøk, også sagt bra og godbit så vidt den nærmet seg gjestene. Gjort dette til stresset var nede. Så kan gjestene gå rolig inn og sette seg i sofaen eller helst på gulvet, og fortsett. Gjestene ignorerer valpen hele tiden. Hvis valpen blir så avslappet at den ikke bjeffer, så kan gjestene begynne å gi godbiter. De kan også strø det rundt seg på gulvet.

Valpen sier fra, spesielt med knurring at dette er ekkel og jeg liker det ikke og kan du hjelpe meg med dette? Tar du ikke skikkelig tak i dette nå så kan du få en hund som blir redd for fremmede.

Hvilken rase er det? Og bjeffing er en selvforsterkende atferd, så griper du ikke inn kan det bli en større utfordring. Alderen er med på å gjøre henne ekstra usikker nå, og derfor er det ekstra godt og viktig med støtte. Hvis du korrigerer med mye kjefting og lignende så kan du forsterke bjeffingen. Hvis du heller gjøre noen gøye greier, som godbitsøk og kontakttrening så kan valpen forbinde besøk og fremmede med at noe moro skal skje og at den opplever mestring og får opp selvtillitten.

Angående stuerent, så hadde jeg gått inn og ut oftere og hatt korte turer ute. Hver ute 5 min, gå inn, se på valpen din om hun viser noen tegn til å gjøre fra seg, også gå ut 5 min igjen. Ofte kan det løsne for valpen å bare komme inn i det trygge også ut igjen. Og ja, 4 måneder er kjempeungt. Valpen er fortsatt en liten baby.

Skrevet
På 11/30/2019 at 9:14 AM, Schnauzernoob skrev:

Valpen din trenger at du viser henne at de som kommer inn ikke er skumle eller stressende eller noe annet negativt. Jeg hadde gjort dette:

Når du får besøk kan de komme inn døra, ikke si noe til deg, du sier ikke noe til dem. Gjestene ser ikke på hunden. Hvis du klarer å se på hunden din rett før den skal til å bjeffe så sier du "bra" og gir godbit. Har du kontaktlyd eller klikker kan du bruke det. Hvis hunden din allerede bjeffer så hadde jeg lokket den med godbitsøk, også sagt bra og godbit så vidt den nærmet seg gjestene. Gjort dette til stresset var nede. Så kan gjestene gå rolig inn og sette seg i sofaen eller helst på gulvet, og fortsett. Gjestene ignorerer valpen hele tiden. Hvis valpen blir så avslappet at den ikke bjeffer, så kan gjestene begynne å gi godbiter. De kan også strø det rundt seg på gulvet.

Valpen sier fra, spesielt med knurring at dette er ekkel og jeg liker det ikke og kan du hjelpe meg med dette? Tar du ikke skikkelig tak i dette nå så kan du få en hund som blir redd for fremmede.

Hvilken rase er det? Og bjeffing er en selvforsterkende atferd, så griper du ikke inn kan det bli en større utfordring. Alderen er med på å gjøre henne ekstra usikker nå, og derfor er det ekstra godt og viktig med støtte. Hvis du korrigerer med mye kjefting og lignende så kan du forsterke bjeffingen. Hvis du heller gjøre noen gøye greier, som godbitsøk og kontakttrening så kan valpen forbinde besøk og fremmede med at noe moro skal skje og at den opplever mestring og får opp selvtillitten.

Angående stuerent, så hadde jeg gått inn og ut oftere og hatt korte turer ute. Hver ute 5 min, gå inn, se på valpen din om hun viser noen tegn til å gjøre fra seg, også gå ut 5 min igjen. Ofte kan det løsne for valpen å bare komme inn i det trygge også ut igjen. Og ja, 4 måneder er kjempeungt. Valpen er fortsatt en liten baby.

Hei, og takk for svar! Vi har akkurat flyttet i blokk som enda ikke er ferdigstilt, så vi bor stort sett på en byggeplass om dagen, men hun ser ut til å ta det helt fint. Når hun blir urolig av alle mulige bankelyder, tar jeg henne med til de stedene i leiligheten det er mest lyd og trener triks med henne. Jeg ser at hun føler mestring på den måten og glemmer etter hvert lyden. Det samme har jeg gjort med vaskemaskin, tørketrommel, TV osv. Nå bryr hun seg stort sett ikke om disse hverdagslige lydene i ny leilighet mer. Hun kommer nok ikke til å bli redd fremmende etter hvordan jeg ser at hun reagerer på andre mennesker, men jeg må trene med henne på hva som er rett å gjøre når det ringer/banker på. Det er da hun blir usikker, for hun hører jo bare på en høy, plutselig lyd. Stakkars naboer når vi skal trene på det, tenker jeg...… Hun er en amerikansk cocker spaniel. Og etter tidligere erfaringer tror jeg det gjerne er litt lyd i dem, hehe. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...