Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 15 uker bjeffer og hyler ved besøk


Recommended Posts

Skrevet

Valpen min på 15 uker har funnet volumknappen på stemmebåndet sitt og elsker tidvis å høre sin egen stemme. Når vi er ute kan hun bli veldig forstyrret når hun ser folk og hunder og begynne å boffe og bjeffe litt i retning av dem, men jeg klarer som regel å dra henne ut av "transen" og heller vise henne noe annet vi kan finne på. Men problemet dukker så til de grader opp når det kommer folk på døra. Noen ganger bli hun kjempeglad for å få folk på besøk, andre ganger blir hun helt fra seg av usikkerhet. Hun uler, hyler, bjeffer og knurrer. Vi bruker bare å be besøkende  trekke seg helt tilbake og la henne finne ut av situasjonen selv. Det går som regel bare 5-10 minutter, så ligger hun på rygg i fanget på voksne og barn som hun først var usikker på. Alt dette er vel og bra, men jeg har helt ANGST for å få en bjeffehund. Jeg hater bjeffing og synes ingenting om direkte gauling uten grunn. Jeg ønsker absolutt ikke noe vakthund. Så mitt spørsmål er: 

Hvis vi lar henne bjeffe og hyle til hun finner ut av situasjonen selv nå, er dette noe som kan komme til å bli en stygg uvane senere, eller er det bare alderen som gjør henne så usikker at det ikke vil gagne seg å korrigere slik oppførsel? Jeg vil aldri presse henne inn i en situasjon hun er såpass ukomfortabel med, jeg vil bare bli kvitt det grusomme støynivået før hun finner ut at det er veldig viktig å varsle når det kommer folk. 

 

Jeg har også et spørsmål ang. stuerenslighet; 

vi har plutselig gått helt tilbake til start ? når vi fikk henne brukte hun å gjøre fra seg på snøen som dekte platten rett utfor døra. Der kunne hun "jobbe" uforstyrret, og doturene gikk som oftest smertefritt. Men nå er snøen regnet bort og hun har flyttet dostedet sitt til grøfta rett nedenfor bilveien, og der er det så ekstremt mye kule lukter. Jeg kan være ute i 15-30 min med henne uten resultat, og ofte begynner hun bare å tulle og dra i båndet og hoppe etter klærne mine, så da bærer jeg henne inn, temmelig irritert over situasjonen vi plutselig har havnet i. Og det går jo som det ofte gjør med valper som ikke går på do ute... de gjør sitt inne i trygge og stille omgivelser. Jeg ble plutselig rådvill. Hun er jo ikke 4 mnd enda, og jeg forventer ikke en stueren hund riktig  enda, men det er utrolig irriterende at vi har gått så til de grader tilbake til start, og aner ikke hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Vi har forresten ikke hage. 

Skrevet

Valpen din trenger at du viser henne at de som kommer inn ikke er skumle eller stressende eller noe annet negativt. Jeg hadde gjort dette:

Når du får besøk kan de komme inn døra, ikke si noe til deg, du sier ikke noe til dem. Gjestene ser ikke på hunden. Hvis du klarer å se på hunden din rett før den skal til å bjeffe så sier du "bra" og gir godbit. Har du kontaktlyd eller klikker kan du bruke det. Hvis hunden din allerede bjeffer så hadde jeg lokket den med godbitsøk, også sagt bra og godbit så vidt den nærmet seg gjestene. Gjort dette til stresset var nede. Så kan gjestene gå rolig inn og sette seg i sofaen eller helst på gulvet, og fortsett. Gjestene ignorerer valpen hele tiden. Hvis valpen blir så avslappet at den ikke bjeffer, så kan gjestene begynne å gi godbiter. De kan også strø det rundt seg på gulvet.

Valpen sier fra, spesielt med knurring at dette er ekkel og jeg liker det ikke og kan du hjelpe meg med dette? Tar du ikke skikkelig tak i dette nå så kan du få en hund som blir redd for fremmede.

Hvilken rase er det? Og bjeffing er en selvforsterkende atferd, så griper du ikke inn kan det bli en større utfordring. Alderen er med på å gjøre henne ekstra usikker nå, og derfor er det ekstra godt og viktig med støtte. Hvis du korrigerer med mye kjefting og lignende så kan du forsterke bjeffingen. Hvis du heller gjøre noen gøye greier, som godbitsøk og kontakttrening så kan valpen forbinde besøk og fremmede med at noe moro skal skje og at den opplever mestring og får opp selvtillitten.

Angående stuerent, så hadde jeg gått inn og ut oftere og hatt korte turer ute. Hver ute 5 min, gå inn, se på valpen din om hun viser noen tegn til å gjøre fra seg, også gå ut 5 min igjen. Ofte kan det løsne for valpen å bare komme inn i det trygge også ut igjen. Og ja, 4 måneder er kjempeungt. Valpen er fortsatt en liten baby.

Skrevet
På 11/30/2019 at 9:14 AM, Schnauzernoob skrev:

Valpen din trenger at du viser henne at de som kommer inn ikke er skumle eller stressende eller noe annet negativt. Jeg hadde gjort dette:

Når du får besøk kan de komme inn døra, ikke si noe til deg, du sier ikke noe til dem. Gjestene ser ikke på hunden. Hvis du klarer å se på hunden din rett før den skal til å bjeffe så sier du "bra" og gir godbit. Har du kontaktlyd eller klikker kan du bruke det. Hvis hunden din allerede bjeffer så hadde jeg lokket den med godbitsøk, også sagt bra og godbit så vidt den nærmet seg gjestene. Gjort dette til stresset var nede. Så kan gjestene gå rolig inn og sette seg i sofaen eller helst på gulvet, og fortsett. Gjestene ignorerer valpen hele tiden. Hvis valpen blir så avslappet at den ikke bjeffer, så kan gjestene begynne å gi godbiter. De kan også strø det rundt seg på gulvet.

Valpen sier fra, spesielt med knurring at dette er ekkel og jeg liker det ikke og kan du hjelpe meg med dette? Tar du ikke skikkelig tak i dette nå så kan du få en hund som blir redd for fremmede.

Hvilken rase er det? Og bjeffing er en selvforsterkende atferd, så griper du ikke inn kan det bli en større utfordring. Alderen er med på å gjøre henne ekstra usikker nå, og derfor er det ekstra godt og viktig med støtte. Hvis du korrigerer med mye kjefting og lignende så kan du forsterke bjeffingen. Hvis du heller gjøre noen gøye greier, som godbitsøk og kontakttrening så kan valpen forbinde besøk og fremmede med at noe moro skal skje og at den opplever mestring og får opp selvtillitten.

Angående stuerent, så hadde jeg gått inn og ut oftere og hatt korte turer ute. Hver ute 5 min, gå inn, se på valpen din om hun viser noen tegn til å gjøre fra seg, også gå ut 5 min igjen. Ofte kan det løsne for valpen å bare komme inn i det trygge også ut igjen. Og ja, 4 måneder er kjempeungt. Valpen er fortsatt en liten baby.

Hei, og takk for svar! Vi har akkurat flyttet i blokk som enda ikke er ferdigstilt, så vi bor stort sett på en byggeplass om dagen, men hun ser ut til å ta det helt fint. Når hun blir urolig av alle mulige bankelyder, tar jeg henne med til de stedene i leiligheten det er mest lyd og trener triks med henne. Jeg ser at hun føler mestring på den måten og glemmer etter hvert lyden. Det samme har jeg gjort med vaskemaskin, tørketrommel, TV osv. Nå bryr hun seg stort sett ikke om disse hverdagslige lydene i ny leilighet mer. Hun kommer nok ikke til å bli redd fremmende etter hvordan jeg ser at hun reagerer på andre mennesker, men jeg må trene med henne på hva som er rett å gjøre når det ringer/banker på. Det er da hun blir usikker, for hun hører jo bare på en høy, plutselig lyd. Stakkars naboer når vi skal trene på det, tenker jeg...… Hun er en amerikansk cocker spaniel. Og etter tidligere erfaringer tror jeg det gjerne er litt lyd i dem, hehe. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...