Gå til innhold
Hundesonen.no

Lavt stoffskifte hos brukshund


Barras
 Share

Recommended Posts

Hei

Noen som har erfaring med lavt stoffskifte hos aktive hunder?

Har en Riesenschnauzer "på prøve" som vi ønsker å ta over, men som har lavt stoffskifte og går på tabletter for det. Generelt i fin form, men blir litt usikker når jeg leser:

Man skal imidliertid være klar over at den ikke nødvendigvis egner seg godt som brukshund, da en hund som går på tyroxintabletter ikke vil ha samme muligheten til å regulere sitt tyroxinnivå i forhold til aktiviteten som en normal hund ha

Er innimellom på lengre turer, kan fint finne på å gå 14 timer på en dag uten noe særlig med pauser, eller dra på telttur med lange etapper flere dager etter hverandre hvor jeg vil ha en hund som kan trekke på ski eller bære mye i kløven. Vil det i det hele tatt gå med en hund som får medisiner for lavt stoffskifte? Vil jo ikke variere ganske mye hvor aktive vi er, avhengig av om vi er i "jobbhverdagen" eller tar en langtur på fjellet en uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bruker ikke jeg hunden min superaktivt, men all erfaring er vel bedre enn "ikkeno".

Jeg merker at energinivået er opp og ned. Noen uker ligger hun godt i sela hele turen og er utømmelig for energi, andre dager må jeg nesten hale henne etter meg. Jeg er nøye med at hun får pillene på samme tidspunkt og ikke med mat. Det er en rolig hund, men i perioder er det som om det ikke er noen hjemme der inne. Stoffskiftet er fint i følge dyrlege. Jogge-/turmotivasjonen er også varierende selv om jeg vet at dette er noe hun brenner for. Jeg synes energinivået var jevnere som unghund - da var hun alltid "på" og full av energi i skogen.

Stoffskitet gjør også at jeg må passe veldig på maten hennes og hun er alltid på slankern. Dumt å ikke kunne gi henne litt ekstra i perioder uten at hun går opp en halv kilo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

Endret av Barras
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Barras skrev:

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

Jeg betaler 80 kr for pillene (holder 1,5-2 mnd eller noe?). Blodprøver er 1400-ish når stoffskiftet sjekkes. Dette går jo ikke innunder forsikringen siden det er en eksisterende sak (pluss at det er under egenandelsbeløpet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Barras skrev:

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

kommer an på str på hunden og dose. Forthyron er litt dyrere enn Levaxin som ble gitt tidligere. Tror jeg betalte 450 kr for 250 tabletter til min og det holdt i drøye 2 mnd. Tok èn blodprøve ett år etter at diagonsen var satt, doseringen virket riktig så da sjekket vi ikke mere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :)

Vi tar en ny blodprøve på ho, og en konsultasjon hos veterinær, så får vi se hva de sier. Står nå å faller på:

- Hva er risikoen for eventuelle senskader som kan bli veldig kostbare? (Siden vi ikke får forsikret stoffskifte-relaterte problemer)

- Hva er risikoen for at hunden ikke vil mer mens vi står midt på vidda - 2 dager fra nærmeste vei? Og om det isåfall er noe annet vi kan gjøre enn å legge ho på pulken / oppi sekken

 

Grøsser med tanke på å gå 3 mil med en Riesenschnauzer i sekken... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig? Se dere om etter en annen hund. Mtp. bruk trenger dere en frisk og aktiv hund som orker og tåler lange turer. En riesen er ikke akkurat noen liten hund, så om den plutselig ikke vil mer, er det ikke bare å ta den under armen heller liksom. 

Kanskje en pensjonert husky som ikke fungerer i spann eller noe sånt kunne vært noe i stedet? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.10.2018 at 10:52 AM, mushi skrev:

Nå bruker ikke jeg hunden min superaktivt, men all erfaring er vel bedre enn "ikkeno".

Jeg merker at energinivået er opp og ned. Noen uker ligger hun godt i sela hele turen og er utømmelig for energi, andre dager må jeg nesten hale henne etter meg. Jeg er nøye med at hun får pillene på samme tidspunkt og ikke med mat. Det er en rolig hund, men i perioder er det som om det ikke er noen hjemme der inne. Stoffskiftet er fint i følge dyrlege. Jogge-/turmotivasjonen er også varierende selv om jeg vet at dette er noe hun brenner for. Jeg synes energinivået var jevnere som unghund - da var hun alltid "på" og full av energi i skogen.

Stoffskitet gjør også at jeg må passe veldig på maten hennes og hun er alltid på slankern. Dumt å ikke kunne gi henne litt ekstra i perioder uten at hun går opp en halv kilo.

Enig i alt dette. Tispa mi fikk diagnosen for ett års tid siden, da 2,5 år gammel. Jeg merker en betraktelig endring etter vi har funnet riktig dosering, men som før er hun aldeles ikke. Vi er aktive på fjellet, på ski, trener litt agility, lp og triks. Hun er med, og hun er på - men hun lader mye mer og lengre mellom slagene enn de to andre hvor den ene også er eldre enn henne. Jeg merker også at hun har behov for roligere dager/hviledager ved at hun blir seigere på turene og henger litt etter. 

Jeg tror det er veldig individuelt hvor påvirket de er. Om stoffskiftet er mildt, moderat eller mer alvorlig mangel. 

Det er litt å tenke på med en slik hund. En del oppfølging. Mi skal ihvertfall medisineres 2 x om dagen. Det bør være 12 t imellom, ikke slingringsmonn på +/- timer. Det bør gis 30 min før/etter mat. Hun skal gå på dette hele livet, med kontroll 1 gang i året/etter behov. Jeg må også være påpasselig med mengden mat, vekta går fort oppover. 

Jeg personlig hadde ikke tatt til meg en slik hund, men jeg har heller ingen problemer med å ha en slik hund. Man tilpasser seg det meste og blir vandt når man "må", men jeg hadde ikke belaget meg på etter deres ønsker at hunden vil holde mål :) 

Endret av Anooni
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...