Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Noen som har erfaring med lavt stoffskifte hos aktive hunder?

Har en Riesenschnauzer "på prøve" som vi ønsker å ta over, men som har lavt stoffskifte og går på tabletter for det. Generelt i fin form, men blir litt usikker når jeg leser:

Man skal imidliertid være klar over at den ikke nødvendigvis egner seg godt som brukshund, da en hund som går på tyroxintabletter ikke vil ha samme muligheten til å regulere sitt tyroxinnivå i forhold til aktiviteten som en normal hund ha

Er innimellom på lengre turer, kan fint finne på å gå 14 timer på en dag uten noe særlig med pauser, eller dra på telttur med lange etapper flere dager etter hverandre hvor jeg vil ha en hund som kan trekke på ski eller bære mye i kløven. Vil det i det hele tatt gå med en hund som får medisiner for lavt stoffskifte? Vil jo ikke variere ganske mye hvor aktive vi er, avhengig av om vi er i "jobbhverdagen" eller tar en langtur på fjellet en uke.

Skrevet

Nå bruker ikke jeg hunden min superaktivt, men all erfaring er vel bedre enn "ikkeno".

Jeg merker at energinivået er opp og ned. Noen uker ligger hun godt i sela hele turen og er utømmelig for energi, andre dager må jeg nesten hale henne etter meg. Jeg er nøye med at hun får pillene på samme tidspunkt og ikke med mat. Det er en rolig hund, men i perioder er det som om det ikke er noen hjemme der inne. Stoffskiftet er fint i følge dyrlege. Jogge-/turmotivasjonen er også varierende selv om jeg vet at dette er noe hun brenner for. Jeg synes energinivået var jevnere som unghund - da var hun alltid "på" og full av energi i skogen.

Stoffskitet gjør også at jeg må passe veldig på maten hennes og hun er alltid på slankern. Dumt å ikke kunne gi henne litt ekstra i perioder uten at hun går opp en halv kilo.

Skrevet (endret)

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

Endret av Barras
Skrevet
35 minutter siden, Barras skrev:

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

Jeg betaler 80 kr for pillene (holder 1,5-2 mnd eller noe?). Blodprøver er 1400-ish når stoffskiftet sjekkes. Dette går jo ikke innunder forsikringen siden det er en eksisterende sak (pluss at det er under egenandelsbeløpet).

Skrevet
7 timer siden, Barras skrev:

Fant ut nå at hunden ikke har noen aktiv forsikring, som også betyr at vi ikke vil få dekket stoffskifte-relaterte problemer på forsikringa når vi oppretter det. Vet dere hvor mye vi kan forvente at det koster med medisiner og jevnlige sjekker hos dyrlege 1-2 ganger i året?

kommer an på str på hunden og dose. Forthyron er litt dyrere enn Levaxin som ble gitt tidligere. Tror jeg betalte 450 kr for 250 tabletter til min og det holdt i drøye 2 mnd. Tok èn blodprøve ett år etter at diagonsen var satt, doseringen virket riktig så da sjekket vi ikke mere. 

Skrevet

Takk for info :)

Vi tar en ny blodprøve på ho, og en konsultasjon hos veterinær, så får vi se hva de sier. Står nå å faller på:

- Hva er risikoen for eventuelle senskader som kan bli veldig kostbare? (Siden vi ikke får forsikret stoffskifte-relaterte problemer)

- Hva er risikoen for at hunden ikke vil mer mens vi står midt på vidda - 2 dager fra nærmeste vei? Og om det isåfall er noe annet vi kan gjøre enn å legge ho på pulken / oppi sekken

 

Grøsser med tanke på å gå 3 mil med en Riesenschnauzer i sekken... :blink:

Skrevet

Helt ærlig? Se dere om etter en annen hund. Mtp. bruk trenger dere en frisk og aktiv hund som orker og tåler lange turer. En riesen er ikke akkurat noen liten hund, så om den plutselig ikke vil mer, er det ikke bare å ta den under armen heller liksom. 

Kanskje en pensjonert husky som ikke fungerer i spann eller noe sånt kunne vært noe i stedet? 

  • Like 1
Skrevet (endret)
På 10.10.2018 at 10:52 AM, mushi skrev:

Nå bruker ikke jeg hunden min superaktivt, men all erfaring er vel bedre enn "ikkeno".

Jeg merker at energinivået er opp og ned. Noen uker ligger hun godt i sela hele turen og er utømmelig for energi, andre dager må jeg nesten hale henne etter meg. Jeg er nøye med at hun får pillene på samme tidspunkt og ikke med mat. Det er en rolig hund, men i perioder er det som om det ikke er noen hjemme der inne. Stoffskiftet er fint i følge dyrlege. Jogge-/turmotivasjonen er også varierende selv om jeg vet at dette er noe hun brenner for. Jeg synes energinivået var jevnere som unghund - da var hun alltid "på" og full av energi i skogen.

Stoffskitet gjør også at jeg må passe veldig på maten hennes og hun er alltid på slankern. Dumt å ikke kunne gi henne litt ekstra i perioder uten at hun går opp en halv kilo.

Enig i alt dette. Tispa mi fikk diagnosen for ett års tid siden, da 2,5 år gammel. Jeg merker en betraktelig endring etter vi har funnet riktig dosering, men som før er hun aldeles ikke. Vi er aktive på fjellet, på ski, trener litt agility, lp og triks. Hun er med, og hun er på - men hun lader mye mer og lengre mellom slagene enn de to andre hvor den ene også er eldre enn henne. Jeg merker også at hun har behov for roligere dager/hviledager ved at hun blir seigere på turene og henger litt etter. 

Jeg tror det er veldig individuelt hvor påvirket de er. Om stoffskiftet er mildt, moderat eller mer alvorlig mangel. 

Det er litt å tenke på med en slik hund. En del oppfølging. Mi skal ihvertfall medisineres 2 x om dagen. Det bør være 12 t imellom, ikke slingringsmonn på +/- timer. Det bør gis 30 min før/etter mat. Hun skal gå på dette hele livet, med kontroll 1 gang i året/etter behov. Jeg må også være påpasselig med mengden mat, vekta går fort oppover. 

Jeg personlig hadde ikke tatt til meg en slik hund, men jeg har heller ingen problemer med å ha en slik hund. Man tilpasser seg det meste og blir vandt når man "må", men jeg hadde ikke belaget meg på etter deres ønsker at hunden vil holde mål :) 

Endret av Anooni
  • 4 weeks later...
Skrevet
4 timer siden, Barras skrev:

Tok sjansen på at det går bra :) snakket litt med et par veterinærer og slikt, og de mente det burde gå greit :)

Så bra! :D Masse lykke til med hunden, håper dere får masse masse glede av hverandre fremover :jump:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...