Avlive hund med allergi?

[Ridux 0]

Hunden min (1,5 år gammel blanding mellom labrador og vorsteher) har fått påvist allergi mot bl.a. husstøvmidd og pollen. Han har også fôrallergi. Han klør som besett rundt øynene og ørene. Han ser ikke ut. Vi fikk en kortisonkur i 14 dager. Han ble litt bedre og sluttet å klø men begynte å klø med en gang kuren var ferdig. Han har nå fått en ny kortisonkur for 3 nye uker.

Jeg har ikke mulighet til å tilrettelegge hjemme slik at han unngår tøy og ting som kan innehold støvmidd. Han må også bo hos familie og venner av og til når jeg er borte.

Jeg har tenkt og tenkt den siste uken om hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke så interessert i at han skal gå på medisin resten av liver. Han skal være med meg på tur i skog og mark på sommeren. Det er vel ikke det lureste når han er allergisk mot pollen? Er det veldig egoistisk av meg å vurdere avliving?

[Shokata 920]

Akkurat nå, Ridux skrev:

Hunden min (1,5 år gammel blanding mellom labrador og vorsteher) har fått påvist allergi mot bl.a. husstøvmidd og pollen. Han har også fôrallergi. Han klør som besett rundt øynene og ørene. Han ser ikke ut. Vi fikk en kortisonkur i 14 dager. Han ble litt bedre og sluttet å klø men begynte å klø med en gang kuren var ferdig. Han har nå fått en ny kortisonkur for 3 nye uker.

Jeg har ikke mulighet til å tilrettelegge hjemme slik at han unngår tøy og ting som kan innehold støvmidd. Han må også bo hos familie og venner av og til når jeg er borte.

Jeg har tenkt og tenkt den siste uken om hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke så interessert i at han skal gå på medisin resten av liver. Han skal være med meg på tur i skog og mark på sommeren. Det er vel ikke det lureste når han er allergisk mot pollen? Er det veldig egoistisk av meg å vurdere avliving?

Som tidligere eier av allergihund synes jeg ikke det er egoistisk å vurdere avliving. 
Det er DU som skal leve med hunden, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. 
Det er HUNDEN som skal leve med plagene, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. 
Det er selvfølgelig mulig å prøve en god del ting, før man eventuelt gir seg, men det skal føles greit å utsette hunden for dette. 
Mange ting vil ta eviglang tid, og kanskje fungerer ikke tiltaket som ønsket uansett. 
Det vet man jo dessverre ikke før man har prøvd. 
Jeg kan liste opp alle ting vi gjorde, både det som fungerte, og det som ikke fungerte, men det vil egentlig ikke gi deg noe mer enn kanskje mer på lista over ting å tenke på. 
Min hund og din hund er ikke samme sak, til tross for at min hadde fôrallergi og atopi (husstøvmidd, lagermidd, katteepitel, loppespytt).
Det eneste jeg kan si jeg med sikekrhet ville vurdert å gjøre igjen, er å ta en Heskatest, og se om utslagene på de atopiske plagene er høye nok til å få laget immunterapi. 
Dette funka nemlig utrolig godt på min, som fikk fryktelig stygge bivirkninger av kortison (men som klarte seg med bare immunterapi og medisinsk shampo, samt et vanvittig renholdsregime i huset m.m.).
Det er forferdelig slitsomt og belastende å være eier til syke hunder, og derfor er jeg helt klokkeklar på at det ikke er egoistisk å vurdere å avslutte. Grunnen til at det er så belastende å være eier til disse sjuklingene, er gjerne i hovedsak det at man faktisk går rundt og ser at hunden ikke har det godt. Og i noen tilfeller klarer man ikke å finne en god nok løsning. 
Jeg kjenner ikke noen som har valgt å avlive hunden sin uten grunn, og jeg vet med meg selv at når man begynner å tenke at man kanskje bør avslutte, så er det ikke ubegrunnet. 
Uansett hva du velger for hunden din, så er jeg rimelig sikker på at valget er et bevisst valg for hundens beste. 
Om du har lyst på smørbrødliste over alt jeg prøvde med min (som ble avlivet av andre årsaker enn allergien, primært), så send meg en melding. Dette blir langt nok uten. 
Sender over en solid dose medfølelse, både til deg og til hunden din. 

[Ridux 0]

Just now, Shokata said:

Som tidligere eier av allergihund synes jeg ikke det er egoistisk å vurdere avliving. 
Det er DU som skal leve med hunden, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. 
Det er HUNDEN som skal leve med plagene, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. 
Det er selvfølgelig mulig å prøve en god del ting, før man eventuelt gir seg, men det skal føles greit å utsette hunden for dette. 
Mange ting vil ta eviglang tid, og kanskje fungerer ikke tiltaket som ønsket uansett. 
Det vet man jo dessverre ikke før man har prøvd. 
Jeg kan liste opp alle ting vi gjorde, både det som fungerte, og det som ikke fungerte, men det vil egentlig ikke gi deg noe mer enn kanskje mer på lista over ting å tenke på. 
Min hund og din hund er ikke samme sak, til tross for at min hadde fôrallergi og atopi (husstøvmidd, lagermidd, katteepitel, loppespytt).
Det eneste jeg kan si jeg med sikekrhet ville vurdert å gjøre igjen, er å ta en Heskatest, og se om utslagene på de atopiske plagene er høye nok til å få laget immunterapi. 
Dette funka nemlig utrolig godt på min, som fikk fryktelig stygge bivirkninger av kortison (men som klarte seg med bare immunterapi og medisinsk shampo, samt et vanvittig renholdsregime i huset m.m.).
Det er forferdelig slitsomt og belastende å være eier til syke hunder, og derfor er jeg helt klokkeklar på at det ikke er egoistisk å vurdere å avslutte. Grunnen til at det er så belastende å være eier til disse sjuklingene, er gjerne i hovedsak det at man faktisk går rundt og ser at hunden ikke har det godt. Og i noen tilfeller klarer man ikke å finne en god nok løsning. 
Jeg kjenner ikke noen som har valgt å avlive hunden sin uten grunn, og jeg vet med meg selv at når man begynner å tenke at man kanskje bør avslutte, så er det ikke ubegrunnet. 
Uansett hva du velger for hunden din, så er jeg rimelig sikker på at valget er et bevisst valg for hundens beste. 
Om du har lyst på smørbrødliste over alt jeg prøvde med min (som ble avlivet av andre årsaker enn allergien, primært), så send meg en melding. Dette blir langt nok uten. 
Sender over en solid dose medfølelse, både til deg og til hunden din. 

Tusen takk for klokt svar. 

Var sikker med meg selv når jeg fikk hund at hvist han ble plaget skulle det fort gjøres slutt, men det viser seg at valget ikke er så enkelt... 

[Shokata 920]

Akkurat nå, Ridux skrev:

Tusen takk for klokt svar. 

Var sikker med meg selv når jeg fikk hund at hvist han ble plaget skulle det fort gjøres slutt, men det viser seg at valget ikke er så enkelt... 

Det er aldri enkelt... det er vondt, vanskelig og urettferdig. 

[Malamuten 10903]

Det er selvsagt helt innafor å vurdere å avlive en allergihund, spesielt når hunden plages. Med kronisk syke hunder synes jeg ikke man nødvendigvis skal tenke så mye på at de evt går på medisiner, om så hele livet, fordi hva er vell negativt med å få noen gode måneder eller år? Forutsatt at det ikke er noen særlige ekle bivirkninger da selvsagt. Men slitasje på kropp og organer osv er jo mindre viktig tenker jeg om man vet at hunden kommer til å stryke med før den er gammel uansett og alternativet er avliving nå med en gang 😊

Hvorvidt hunden blir veldig plaget om sommeren feks må du nesten bare vente og se. Det er mange typer pollen og forskjellig hvor mye man som individ reagerer på det. Hunder kan vell og få antihistaminer(noen typer), kanskje det er nok til å hjelpe, om han i det hele tatt trenger hjelp. Jeg vet også at i en del tilfeller så er det nyttig å kastrere ved allergi. Kanskje verdt å forsøke en sånn kjemisk kastrering feks? Din er jo sikkert litt hormonell og pga alder så det kan jo gjøre det verre. Et annet enkelt tiltak er jo denne https://www.enklereliv.no/middfjerner 

Beklager at det ble litt sånn blandet her nå, det er bare noen tips OM du er interessert, det er ikke galt å avlive en hund som klør, som kanskje plages selv og som krever masse tilrettelegging, kanskje resten av livet. Og nei, det er aldri enkelt, selv om de fleste av oss er klare på hvor grensen går, i teorien. ❤ klem til deg

[WelshenNemi 1750]

Jeg synes ikke det er egoistisk.

 

Det sagt så har jeg hund som er allergisk mot diverse pollen, midd og fôr, og hun lever så og si symptomfritt med å gå på Apoquel. Dessverre er den relativt dyr, men jeg får helsigvis dekket mesteparten på forsikringen hennes. Hun har heller ingen bivirkninger som vi vet om. 

[Red Merle 2654]

Har selv måtte avlive allergi hund.

Han var alvorlig syk, huden hans løsna bokstavelig talt i store flak med gule værkeblemmer under som ble hudbettenelse, hudbettelese og mer hudbettenelse. Han fikk kortison, kortisonsalver, antibiotika, immunterapi, atopica, sopp og midd drepende shampobehandliger, spesial for m.m.

Til slutt ble han tydelig irritert under stell, han stivna til når vi måtte smøre sår og r han måtte vaskes. Han hadde det tydelig ubehagelig på slutten, selv om han også logra og var glad gutt til siste sekund. 

Dersom man har prøvd behandling og hunden likevel lider, er det ikke egoistisk å avlive. Kanskje hunden din kan få et godt liv på kortison? Noen trenger ikke store dosen for å være symptomfri. Vi var veldig uheldig med vår som responderte lite på behandling og fikk mye bivirkninger av medisin.

Min andre hund er også noe allergisk (pollen) er over ti år gammel, er stort sett symtomfri (barberes i pollensesong)og bades ofte. 

[beagle 86 0]

Hadde en hund samme som du utenom pollen. Prøv råforing, og dr baddakys omega 3. Min hund hadde furunkolose i tilleg til forallergi, husmidd, lagermidd, og de tingene fikk dette i sjakk. Så fikk 5 gode år med han før han ble avlivet for kreft og andre ting. Syøvsuget ikke febrilsk, men fjernet bamser så han hadde, tepper og lå i biabef. Hadde han ting i sengen vasket jeg dette ofte

 

Men kjenn på det selv. Var selv inne på tanken i yngre dagr med han. Men glad eg gjorde som eg gjorde.