Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en bouvier des flandres-tispe på 7 år. Vi strever litt i møte med andre hunder. Ikke alle, men noen.

I dag møtte vi en ung hannhund, stor rase. Han var ivrig og ville bort og hilse. Hun hadde stive ben, høy logrende hale og ørene stod opp. Hun trakk og ville bort til hannen,  men da hun kom nær, flekket hun tenner.

Det ble ikke noen "situasjon", for jeg tok henne til meg. Hun var egentlig rolig, så lenge ikke den andre kom for nær.

Hvilke signaler sender hun egentlig ut? Hun ville gjerne bort til den andre, men han fikk ikke komme nær henne. Han var ivrig, ung og med mye lyd. Hun sender blandede signaler, viser interesse, men advarer mot å komme for nær.

Skrevet (endret)
20 hours ago, Trampolize said:

Har en bouvier des flandres-tispe på 7 år. Vi strever litt i møte med andre hunder. Ikke alle, men noen.

I dag møtte vi en ung hannhund, stor rase. Han var ivrig og ville bort og hilse. Hun hadde stive ben, høy logrende hale og ørene stod opp. Hun trakk og ville bort til hannen,  men da hun kom nær, flekket hun tenner.

Det ble ikke noen "situasjon", for jeg tok henne til meg. Hun var egentlig rolig, så lenge ikke den andre kom for nær.

Hvilke signaler sender hun egentlig ut? Hun ville gjerne bort til den andre, men han fikk ikke komme nær henne. Han var ivrig, ung og med mye lyd. Hun sender blandede signaler, viser interesse, men advarer mot å komme for nær.

At hun vil bort er ikke nødvendigvis det samme som interesse, kanskje hun like godt ville bort å sette på plass den viltre hunden som at hun ville bort før å hilse på?

Nå er det forøvrig ikke uvanlig at tisper er litt bitchy til hannhunder, spiller kostbar eller hva man vil kalle det. Liker oppmerksomheten, men gjør seg litt vanskelig samtidig. Dog høres det jo ikke akkurat ut som den andre var så veldig høflig heller å da er det jo ikke så rart at hun sier ifra når de begynner å komme tettere innpå seg. Det er lov å si ifra, det betyr ikke at det blir noen situasjon eller at bikkja di er et krek, det er helt naturlig.de setter egne spilleregler og kommuniserer.

Edit: evt så har du en hund som er nysgjerrig, men som blir usikker når hun kommer tettere på og derfor viser avstandsøkende signaler.

Endret av Malamuten
Skrevet
20 minutter siden, Malamuten skrev:

At hun vil bort er ikke nødvendigvis det samme som interesse, kanskje hun like godt ville bort å sette på plass den viltre hunden som at hun ville bort før å hilse på?

Nå er det forøvrig ikke uvanlig at tisper er litt bitchy til hannhunder, spiller kostbar eller hva man vil kalle det. Liker oppmerksomheten, men gjør seg litt vanskelig samtidig. Dog høres det jo ikke akkurat ut som den andre var så veldig høflig heller å da er det jo ikke så rart at hun sier ifra når de begynner å komme tettere innpå seg. Det er lov å si ifra, det betyr ikke at det blir noen situasjon eller at bikkja di er et krek, det er helt naturlig.de setter egne spilleregler og kommuniserer.

Edit: evt så har du en hund som er nysgjerrig, men som blir usikker når hun kommer tettere på og derfor viser avstandsøkende signaler.

Takk for reflektert svar,  Malamuten ?

Hun er ikke et krek, nei, absolutt ikke ? 

Synes bare det er trasig at hun gir blandede signaler. Kjenner at jeg ikke er trygg på at hun ikke angriper, om andre hunder ikke respekterer hennes grenser. De ser ut til å være ulike, etter humøret den dagen. Dessuten reagerer hun som "politi". Hvis vi er sammen med hunder, går hun mellom og brysker seg, hvis det oppstår litt knuffing.

Det forteller meg iallfall at vi ikke bør delta på frislipp, uten sammen med hunder hun kjenner og er trygg på. 

Skrevet
23 hours ago, Trampolize said:

Takk for reflektert svar,  Malamuten ?

Hun er ikke et krek, nei, absolutt ikke ? 

Synes bare det er trasig at hun gir blandede signaler. Kjenner at jeg ikke er trygg på at hun ikke angriper, om andre hunder ikke respekterer hennes grenser. De ser ut til å være ulike, etter humøret den dagen. Dessuten reagerer hun som "politi". Hvis vi er sammen med hunder, går hun mellom og brysker seg, hvis det oppstår litt knuffing.

Det forteller meg iallfall at vi ikke bør delta på frislipp, uten sammen med hunder hun kjenner og er trygg på. 

Som oftest skal det litt til før det blir krangling, selv der en hund er ganske kvass i språket. Og oftest er det nok avhengig av hvordan den andre hunden responderer på advarselen. Om den svarer opp feks kan det jo raskt eskalere, men om den tar den til etterfølgele så skjer det antagelig ikke noe mer. Det er stort sett om det er noen med ressursforsvar, samkjønnsagresjon etc at det blir skikkelig bråk, ellers går det stort sett greit. Men greit betyr ikke nødvendigvis at det blir en positiv opplevelse, så jeg holder med deg i at det er lurt å holde seg til kjente hunder og litt bedre omgivelser enn en liten inngjerdet park. Det synes jeg forsåvidt er det smarteste man kan gjøre i de fleste tilfeller. Ønsker man flere lekekamerater så kan man heller spørre etter nye bekjentskaper på forum/sosiale medier og få med seg noen som har en passende hund som orker å bruke litt tid på tilvenning og bli kjent osv ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...