Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg tror valpen er sjefen i forholdet..

Recommended Posts

Jeg har fått hund for første gang. Hun et nå snart 5 måneder og begynner å falle inn i rutinene hjemme.

Problemet er at jeg sliter med å være sjefen.. (tror iallefall det er grunnen?)

Hun er veldig optatt av å bite med i beina/buksebeina når jeg går. Ikke alltid, men ofte nok til at halvparten av buksene mine har flere fine tannmerker i seg.. Hun hopper liksom rundt beina mine og biter seg fast for hvert skritt jeg tar, men er ikke slik med mannen min.

 

Jeg får henne til å komme når jeg roper, å hun elsket å trene sammen med meg på div triks, men jeg kunne ønske vi ble kvitt denne bitingen.

Det skjer både hjemme og om vi er ute å går tur.

Har dere litt mer erfarne hundeeigere noen tips å komme med?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I mitt hode er det gammeldags å tenke at valpen er sjefen, evt at jeg skal være sjefen. Valpen er jo bare en liten baby som må lære alt om verden. Og valpen er avhengig av at du viser ham/henne hvordan han/hun skal oppføre seg. 

Biter valpen i buksebeina ville jeg bare snudd ryggen til, ikke bevegd meg, så valpen opplever at dette er det ikke noen vits i, det skjer jo ikke noe gøy på denne måten. Og så ville jeg prøvd å aktivisere valpen med "lovlige" leker og aktiviteter

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Handler neppe om sjefsroller nei,  tipper forskjellen på deg og mannen er valoens forventning til dere.  På en eller annen måte ser den nok på deg som en kilde til stress/opphisselse og blir derfor mer leken og finner på slike ting. Kanskje er det du som er mest på å leke/trene med hunden? Kanskje er du litt mindre tydelig slik at valoen synes det er litt vanskeligere å forholde seg til deg og dine regler,  kanskje er du av typen som bruker mye babystemme eller andre ting som girer opp hunden veldig eller noe slikt. 

Nå vet vi jo at valpen kan oppføre seg, ergo er det veldig naturlig å starte med å finne ut hva det er som gjør at den oppfører seg forskjellig til deg og mannen og dermed kan begynne med å eliminere det. Og jeg antar som sagt at det har mer med utstråling,  forventning eller noe slikt enn at du bare må "oppdra " valpen. Får du endret forventningene/sinnsstemninga så vil jo også buksebitinga forsvinne. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det handler nok ikke om at valpen er sjefen, eller at du er en dårlig sjef. Valpen er liten, og den vil leke. Det å henge i buksebeina dine er kjempegøy! Valpen vet ikke at det ikke er lov, heller, det er noe vi må lære den. Det beste er enten å ignorere eller å avverge. Noen hunder bryr seg ikke om at du ignorerer dem, de blir bare mer gira av det. Da er det bedre å avverge. Hvis du vet at hunden kommer til å bite i buksa di, vær frampå og finn fram en leke den har lov til å leke med, og lek litt med hunden. Går den etter buksa tar du bort leken og går fra hunden. Hvis du ikke kan gå fra den, kan du ha på sele og bånd inne som du setter fast i et bordbein, sofaen eller lignende, alt etter størrelsen på hunden. Den skal ikke stå sånn lenge! Et halvt minutt er nok. Etterhvert vil hunden koble sammen at å leke med hundeleke = gøy, men å bite deg i buksa = superkjedelig. 

Hvis hunden allerede har bitt deg i buksa og det ikke funker å gå fra den/binde den fast, må du prøve å stoppe den. Du kan lære den en kontaktlyd (navnet dens for eksempel) der du belønner når hunden tar kontakt. Når den biter i buksa (eller helst før den kommer så langt) lager du kontaktlyden, og hvis hunden tar kontakt med deg, belønn! Gjør det til en liten treningsøkt sånn at hunden glemmer hva den egentlig hadde planer om, og både får brukt hodet litt og hatt det gøy med deg. Du kan også lære inn «nei», men det er ikke å si nei til hunden som er viktig. Det som er viktig er hva du gjør etter at du har sagt nei. Hunden lærer ingenting av nei, men hvis du for eksempel får den til å sitte og se på deg i stedet, vil den lære seg det i stedet for å bite i buksebeina. Det beste er å trene inn noe som er uforenelig med å bite i buksa, som å sitte i ro og se på deg, i stedet og gjøre det superkult. Gjør hunden det du vil - belønn med lek eller mat som er like kult som å henge i beina dine. 

Det er ikke lett å ha valp bestandig, men resultatet av god trening er verdt det. Lykke til!

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Tusen takk for svar og råd!

Jeg skal prøve det dere foreslår, og er glad for at det ikke høres ut som om valpen er blirt sjefen :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Valper er ikke opptatt av å være sjefen. De vil leke eller de biter når de er litt overtrøtt. Hvertfall gjør valpen min det. Jo trøttere han er, jo mer iherdig biter han. Jeg avbryter enten med å gjøre en leke interessant, få kontakt og belønne det, eller bare ta han vekk. Det funker dårlig å gå vekk når de henger i buksebeinet, da blir det enda morsommere. Men helt ærlig så funker det ikke å overse det heller på min. Han driter i min oppmerksomhet når han har satt tennene i en akilles eller en legg... Når han er i det stadiet der så har jeg han i valpegrinden om han ikke roer seg selv og setter meg ved siden av han. Han har alltid tilgang på tyggeting, og jeg tar ikke fra han alt utenom det heller. Hvis han kommer med en bamse som ikke er hans så lar jeg han ha den litt til den har mistet nyhetsverdien og bytter den med noen av hans ting. Hvis han gjør dette på tur ville jeg stoppet opp, hatt med en av hans ting og godis og belønnet kontakt eventuelt la han bære noe. Bitingen går over så jeg prøver bare å gjøre det beste ut av det mens det står på, og ikke ta fra han ting uten å gi noe tilbake sånn at han ikke skal bli en sånn hund som stikker om han har noe i munnen som er verdifullt for han. Det har ingenting å gjøre med hvem som er sjefen. Tror malamuten har rett i at den kanskje har litt høyere forventning til deg og at den øker i intensitet sammen med deg at det er derfor den biter deg og ikke andre. Snakk rolig og ros når han tilbyr kontakt, og Belønn med godis.

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For en stund siden oppdaget Marvin (Chihuahua på 12 uker) at han hadde en stemme. Han har overhodet ikke blitt noen bjeffehund, han skvetter fremdeles når han hører sin egen stemme, men piper når han er sliten eller må ut på do, som jeg egentlig synes er en fin måte å si ifra på. Men nå har han begynt å knurre. Først til lek, men så når han skulle ha på seg selen, som han ikke likte så godt i starten. Dette har vi fått bort med masse kos og godbiter i forbindelse med selen. Men nå har det kommet noe jeg synes er verre: Knurring (snerring, egentlig) når selen skal AV. Han synes åpenbart det er veldig ubehagelig, og har kanskje fått negative assosiasjoner til det før han begynte å si ifra. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Prøver selvsagt å være så søt og koselig jeg kan med han, og forsterke når han roer seg, men han synes ikke det er noe gøy å få den av seg. Kanskje den er litt trang og jeg burde klippe opp litt? Han har jo stort hode. Men den går helt fint av, altså, den må bare over ørene liksom. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men vil gjerne ikke ha en valp som nekter å kle av seg. Så snart han har fått selen av blir han veeeldig søt, som om han unnskylder for knurringen, selv om han ikke får kjeft. Han er generelt en veldig trygg og førerorientert tass, men nå vet ikke føreren helt hva som er best å gjøre. Den kan jo ikke henge rundt halsen. What to do, sonen?
    • Jeg tror nok det blir en av disse hunderasene jeg nevnte i hovedinnlegget mitt. Blir nok ikke en puddel. Noen som har noen erfaringer med de andre hunderasene jeg nevner? Puli står høyt på lista.  Jeg har lest at disse hunderasene er i slekt med hverandre og avla med hverandre men det er vell noen forskjeller siden alle disse hunderasene finnes. Vi gleder oss sånn til en valp og jeg bare leser og leser meg opp på nett for å vite så mye som mulig og siden disse hunderasene er såpass sjeldne så står det ikke så mye erfaringer heller derfor jeg fikk tips om å spørre her.   
    • Har du hatt en hund som har slitt med utagering? Hunderase? Hvilke raser er mere disponert for dette enn andre raser?
    • Det er nok mange som avler ned aktive raser med viten og vilje, men dette her tror jeg også spiller en stor rolle. Folk har veldig forskjellig syn på hva som er godt nok. Jeg vet av flere som avler/kjøper hunder de mener er arbeidsjern, men som for andre er en hund de aldri ville tatt i som brukshund. En hund som har karret seg opp til kl.3 i rally og gått et par spor på fritida kan fremstilles som en kjempebra hund med en heftig motor og ofte virker det jo som eierne faktisk mener det.   
    • det er neppe flertallet for å si det sånn. Ikke at aktivitetsbiten er det mest utfordrende som regel, men de fleste labber ikke bare med og rundt sånn uten videre.  Jeg tror ikke jeg vet av en rase hvor det er så mye utagering samme om de bor hos nybegynnere eller erfarne.  utover det så vil jeg si at å ha "slike" hunder (som jeg antar du tenker på)  ikke handler om aktivitetsnivå, men mest om å ha kontroll. Og de fleste er jo ikke så gale som mange kanskje vil ha det til heller så da er det ikke så himla mye mer jobb enn ellers heller.  edit; jeg har nå feks en hollender som kom i hus når poden var knapt 6 mnd.  Jeg er alene med begge to.  Hun må ofte finne seg i å være med på det som skjer.  Rusle til barnehagen å bare vente der til vi er ferdig med å leke osv. Hovedaktivisering er tur og trening kommer når det passer sånn.  Når jeg gikk gravid med bekkenløsning gjennom det meste av svangerskapet hadde jeg jo en malle og en unghund hollender. De måtte for det meste nøye seg med 2 x 40 min tur i bånd,  hjemmefra i lavt tempo.  I 9 mnd.  null problem. merker ingen forskjell. får de være med på det som skjer en dag,  på stranda,  i parken etc så er de stort sett like fornøyde de som andre hunder.
  • Nylig opprettede emner

×