Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykdom og tilbakebetaling.


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Ble sittende og følge en diskusjon på fb. Saken var at en 8 mnd valp måtte avlives pga problemer med hjerte/lunger (vet ikke mer enn det) og spørsmålet var om oppdretter skal refundere noe som helst. Selv er jeg klar på at JA, det skal oppdretter. Overraskende mange svarer nei, det er en risiko man tar ved å kjøpe et levende dyr, dette dekker forsikringen (hva om eier ikke har forsikring?) bla bla. 

Jeg mener jo som nevnt at det eneste riktige er å erstatte. Men hva sier kjøpsloven? Kan man la vær å erstatte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen en sak som beviser at man trenger en kjøpslov rettet mot dyr - for er det kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven som kommer til anvendelse? Det avhenger av oppdretter. Og er det en medfødt eller ervervet tilstand? Det kan spille inn for hvorvidt det anses som en mangel og dermed om oppdretter kan regnes som erstatningspliktig. Hva utfallet vil være avhenger helt og fullt på personlig synsing fra de som sitter i et konfliktråd (om det hadde havnet der).

Jeg ville erstattet, men om det ville vært utfallet juridisk er helt i det blå.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis feilen er medfødt bør det erstattes, men hvor går grensen i forhold til alder på hunden? Skal det erstattes opp til hunden er et år? 

Jeg har en venninne som har en hannhund som nå er ca 1,5 år. Han har vært syk fra dag 1. UVI, nyreproblemer, allergi, smerter/plager med muskler og skjelett. Rett og slett er han syk hele tiden. Kan ikke brukes til noe og klarer knapt å gå en normal tur. Dette er en hund av en aktiv stor rase. De vurderer avlivning fortløpende fordi livskvaliteten til hunden er dårlig, han har vært syk hele sitt korte liv. Oppdretter vil ikke ha noe med det å gjøre og det er helt uaktuelt for h*n å betale tilbake noe. Hva gjør man liksom? 

Er det oppdretter som skal vurdere om det skal tilbakebetales eller kan man ta det noe sted? Man har jo faktisk kjøpt en «vare» som overhodet ikke kan brukes til det den var solgt til og kjøpt til. Det koster mye med syk hund, selv med forsikring, og det koster mye sorg og skuffelse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Midas skrev:

Hvis feilen er medfødt bør det erstattes, men hvor går grensen i forhold til alder på hunden? Skal det erstattes opp til hunden er et år? 

Jeg har en venninne som har en hannhund som nå er ca 1,5 år. Han har vært syk fra dag 1. UVI, nyreproblemer, allergi, smerter/plager med muskler og skjelett. Rett og slett er han syk hele tiden. Kan ikke brukes til noe og klarer knapt å gå en normal tur. Dette er en hund av en aktiv stor rase. De vurderer avlivning fortløpende fordi livskvaliteten til hunden er dårlig, han har vært syk hele sitt korte liv. Oppdretter vil ikke ha noe med det å gjøre og det er helt uaktuelt for h*n å betale tilbake noe. Hva gjør man liksom? 

Er det oppdretter som skal vurdere om det skal tilbakebetales eller kan man ta det noe sted? Man har jo faktisk kjøpt en «vare» som overhodet ikke kan brukes til det den var solgt til og kjøpt til. Det koster mye med syk hund, selv med forsikring, og det koster mye sorg og skuffelse. 

Nei, ikke sant. En seriøs oppdretter ville erstattet. Men har man "noe å slå i bordet med"? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nei, ikke sant. En seriøs oppdretter ville erstattet. Men har man "noe å slå i bordet med"? 

Ja, alt tyder jo på at man har gjort for lite research i dette tilfellet da, men det e lett å være etterpåklok. Jeg aner ikke? Hvis man ser kynisk på det så har man betalt rundt 15 000,- for en «vare» som er defekt da. Og det bør jo være en lov som omhandler dette? Er det sånn at hvis man er uheldig med oppdretter og i tillegg får en syk hund så er man fucked? NKK kunne ikke brydd seg mindre i det tilfellet jeg nevnte her iallefall. Heller ikke raseklubben. Man må betale selv for avlssperre hos NKK. Hvis man er overlatt til seg selv må man jo virkelig være obs på dette når en kjøper valp og eventuelt ta opp temaet med oppdretter før valpen er kjøpt. Tenker at det kanskje må være vesentlig om det er medfødt eller ikke da? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg har skjønt det så er det slik at om det er medfødt (selvsagt) eller noe som har oppstått før levering så skal oppdretter dekke dette. Dyr er definert som ting og man har minst 2 år reklamasjonsrett. Oppstår det noe genetisk betinget innenfor 2 år, så har man krav på reparasjon ( :o ), omlevering og evt heving av kjøpet. Det er vel også så vidt jeg har skjønt noe diskusjon rundt når man skal legge forbrukerkjøpsloven og når man skal legge kjøpsloven til grunn (hhv næringsvirksomhet og privatkjøp) - har man feks 5 år reklamasjonsrett på en hund dersom forbrukerkjøpsloven gjelder?

Det skulle virkelig vært en egen lov som dekker slikt. I dag har jeg en følelse av at loven muligens ville gitt en helt umulig oppgave for oppdrettere om den ble fulgt, mens at slik ting blir gjort i praksis så trekker ofte kjøper det korteste strået. Det trengs virkelig en opprydning helt fra annonsering via kontraktsinngåelse og til evt problemer i ettertid.

Hva valpen du nevner angår så er det vel sannsynlig at det var noe galt med den og at kjøper skal ha pengene igjen, men det er vel mulig å pådra seg feks infeksjonssykdom som kan gi sykdom i hjerte og lunger. Hvis det er snakk om det så kan jeg ikke skjønne at oppdretter skal ha noe ansvar. I alle fall om det ikke kan sannsynliggjøres at hunden var frisk ved levering.

Kunne forresten vært interessant å vite hva som skjedde om kjøpere av flatnesehunder med respirasjonsproblemer begynte å reklamere på hundene sine, feks. 

 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, tillien skrev:

Så vidt jeg har skjønt det så er det slik at om det er medfødt (selvsagt) eller noe som har oppstått før levering så skal oppdretter dekke dette. Dyr er definert som ting og man har minst 2 år reklamasjonsrett. Oppstår det noe genetisk betinget innenfor 2 år, så har man krav på reparasjon ( :o ), omlevering og evt heving av kjøpet. Det er vel også så vidt jeg har skjønt noe diskusjon rundt når man skal legge forbrukerkjøpsloven og når man skal legge kjøpsloven til grunn (hhv næringsvirksomhet og privatkjøp) - har man feks 5 år reklamasjonsrett på en hund dersom forbrukerkjøpsloven gjelder?

Det skulle virkelig vært en egen lov som dekker slikt. I dag har jeg en følelse av at loven muligens ville gitt en helt umulig oppgave for oppdrettere om den ble fulgt, mens at slik ting blir gjort i praksis så trekker ofte kjøper det korteste strået. Det trengs virkelig en opprydning helt fra annonsering via kontraktsinngåelse og til evt problemer i ettertid.

Hva valpen du nevner angår så er det vel sannsynlig at det var noe galt med den og at kjøper skal ha pengene igjen, men det er vel mulig å pådra seg feks infeksjonssykdom som kan gi sykdom i hjerte og lunger. Hvis det er snakk om det så kan jeg ikke skjønne at oppdretter skal ha noe ansvar. I alle fall om det ikke kan sannsynliggjøres at hunden var frisk ved levering.

Kunne forresten vært interessant å vite hva som skjedde om kjøpere av flatnesehunder med respirasjonsproblemer begynte å reklamere på hundene sine, feks. 

 

 

Det er interessant, men hvem håndhever dette? Altså, hvis oppdretter overhodet ikke vil vedkjenne seg problemene, hvem kontakter man da? Skal man levere tilbake hunden eller skal man beholde hunden og få tilbake kjøpesummen eventuelt deler av den? Det er en kinkig situasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I slike tilfeller må man jo nesten obdusere og se om noen kan komme til "medfødt feil" som konklusjon, er det det så er oppdetter erstatningspliktig. Men hva da med kostnadene for obduksjonen? Slikt kan jo koste omtrent like mye som hunden gjorde... 
Det ER jo litt vanskelig på levende vesener. 
Jeg betalte tilbake 100% på 4 mnd gammel valp som døde av akutt nyresvikt (antagelig ikke medfødt da jeg ikke har hørt om noen slektninger med dette). Men juridisk sett er det ikke sikkert jeg måtte betalt noe som helst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Midas said:

Ja, alt tyder jo på at man har gjort for lite research i dette tilfellet da, men det e lett å være etterpåklok. Jeg aner ikke? Hvis man ser kynisk på det så har man betalt rundt 15 000,- for en «vare» som er defekt da. Og det bør jo være en lov som omhandler dette? Er det sånn at hvis man er uheldig med oppdretter og i tillegg får en syk hund så er man fucked? NKK kunne ikke brydd seg mindre i det tilfellet jeg nevnte her iallefall. Heller ikke raseklubben. Man må betale selv for avlssperre hos NKK. Hvis man er overlatt til seg selv må man jo virkelig være obs på dette når en kjøper valp og eventuelt ta opp temaet med oppdretter før valpen er kjøpt. Tenker at det kanskje må være vesentlig om det er medfødt eller ikke da? 

Nei, det er ingen automatikk i at det er gjort for lite eller for dårlig research i dette tilfellet, for det kan dukke opp ting på levende vesen som man ikke har noen forutsetning for å forutse - samme hvor mye research man gjør på forhånd. En kombinasjon kan på papiret være perfekt, uten noe sykdom noe sted som kan avdekkes, men så ligger det noe recessivt som blomstrer.

18 minutes ago, Midas said:

Det er interessant, men hvem håndhever dette? Altså, hvis oppdretter overhodet ikke vil vedkjenne seg problemene, hvem kontakter man da? Skal man levere tilbake hunden eller skal man beholde hunden og få tilbake kjøpesummen eventuelt deler av den? Det er en kinkig situasjon. 

Da må man til forliksrådet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Nei, det er ingen automatikk i at det er gjort for lite eller for dårlig research i dette tilfellet, for det kan dukke opp ting på levende vesen som man ikke har noen forutsetning for å forutse - samme hvor mye research man gjør på forhånd. En kombinasjon kan på papiret være perfekt, uten noe sykdom noe sted som kan avdekkes, men så ligger det noe recessivt som blomstrer.

Da må man til forliksrådet.

Nei, det er forsåvidt ikke det, men i det tilfellet jeg nevnte så har man valgt en oppdretter man kanskje burde holdt seg unna. Det var flere faktorer i behandling av valper og valpekjøpere som gjorde at jeg ville ha stusset, men er man førstegangskjøper så tenker man ikke på alle eventualiteter. Jeg vil tro at når hunden som jeg snakker om har vært syk siden den dagen han kom i hus til valpekjøperne så måtte jo kanskje oppdretter ha oppdaget at han ikke var ved god helse når han ble levert? Det kan jo være maks uflaks at han var frisk (som er tilfelle iflg oppdretter) frem til den dagen han kom til valpekjøperne og har siden den dagen vært syk mer eller mindre. 
Nå har imidlertid oppdretter kuttet kontakten med valpekjøperne og vil ikke vite mer av den syke hunden, og det er så drøyt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Midas said:

Nei, det er forsåvidt ikke det, men i det tilfellet jeg nevnte så har man valgt en oppdretter man kanskje burde holdt seg unna. Det var flere faktorer i behandling av valper og valpekjøpere som gjorde at jeg ville ha stusset, men er man førstegangskjøper så tenker man ikke på alle eventualiteter. Jeg vil tro at når hunden som jeg snakker om har vært syk siden den dagen han kom i hus til valpekjøperne så måtte jo kanskje oppdretter ha oppdaget at han ikke var ved god helse når han ble levert? Det kan jo være maks uflaks at han var frisk (som er tilfelle iflg oppdretter) frem til den dagen han kom til valpekjøperne og har siden den dagen vært syk mer eller mindre. 

Om den var syk før levering så burde vel veterinæren oppdaget det også, men klart man spekulerer.

Just now, Midas said:

Nå har imidlertid oppdretter kuttet kontakten med valpekjøperne og vil ikke vite mer av den sykeunden, og det er så drøyt. 

Det er veldig useriøst, uten tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg egentlig mener er at hvis man har en seriøs oppdretter som er sitt ansvar bevisst så kan man ha en dialog i det minste. Altså det er ikke alltid at research er ensbetydende med frisk hund, men når hunden først har blitt syk og det eventuelt er medfødt, da er man avhengig av å ha en seriøs oppdretter. Da tenker jeg både i forhold til å diskutere om det er grunnlag for tilbakebetaling, men også på den støtten man får i å ha en seriøs oppdretter. Hunder kan bli syke uansett hvor mye oppdretter har lagt ned i å prøve å unngå dette, men da er man der hvertfall for valpekjøper og er støttende og viser interesse. 

Det er litt drøyt at det bare er godvilje hos oppdretter som skal bestemme om det betales tilbake eller ikke. 

I det eksempelet som TS gav var hunden 8 mnd da den ble syk. Da bør det være medfødt sykdom, ellers kan ikke oppdretter stå til ansvar for sykdom som hunden får etter så lang tid. Hvis den ikke var forsikret er det eiernes problem, ikke oppdretterens. Men ja, hvem skal betale obduksjon om man ikke vet om det var medfødt. Det er ikke sikkert man får svaret på det om hunden obduseres heller... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel akkurat dette «skjult feil» forsikring er laget for. Oppdretter står jo ansvarlig for dette dersom det er en medfødt feil som ikke har blitt opplyst om eller funnet på valpene helsesjekk før levering. Som oppdretter så bør du jo ha avlsforsikring på tispa du bruker, og du er da dekket for utgifter på valp lik summen på forsikringen på tispa ( delt på flere valper dersom det er fler) 

Sjukt feil forsikring gjelder helt til valpen er 5 år. Regner med forholdene er ganske like over mest populære hundeforsikringene, men dette er hvertfall Agria sin standard. 

har du ikke forsikring på tispa du avler på så står du selv ansvarlig vil jeg tro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Eliza skrev:

Det er vel akkurat dette «skjult feil» forsikring er laget for. Oppdretter står jo ansvarlig for dette dersom det er en medfødt feil som ikke har blitt opplyst om eller funnet på valpene helsesjekk før levering. Som oppdretter så bør du jo ha avlsforsikring på tispa du bruker, og du er da dekket for utgifter på valp lik summen på forsikringen på tispa ( delt på flere valper dersom det er fler) 

Sjukt feil forsikring gjelder helt til valpen er 5 år. Regner med forholdene er ganske like over mest populære hundeforsikringene, men dette er hvertfall Agria sin standard. 

har du ikke forsikring på tispa du avler på så står du selv ansvarlig vil jeg tro. 

Ja, det skulle man tro. Er dog veldig usikker på om det er noe som dekkes av denne forsikringen i praksis. Agria snor seg unna ved å kalle sykdommen for "utviklingsfeil" og dermed dekkes det ikke av forsikringen. (selv om halve kullet har fått det, og de har utbetalt avlsforsikring på mor, for å ha gitt arvelig sykdom :innocent: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Ja, det skulle man tro. Er dog veldig usikker på om det er noe som dekkes av denne forsikringen i praksis. Agria snor seg unna ved å kalle sykdommen for "utviklingsfeil" og dermed dekkes det ikke av forsikringen. (selv om halve kullet har fått det, og de har utbetalt avlsforsikring på mor, for å ha gitt arvelig sykdom :innocent: )

Da hadde jeg som fersk oppdretter hentet inn advokat ? ikke fordi jeg synes det er feil av oppdretter å betale tilbake når hunden har en alvorlig medfødt feil. Men fordi de rett og slett tar feil ?

veldig urovekkende igrunn! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Eliza skrev:

Da hadde jeg som fersk oppdretter hentet inn advokat ? ikke fordi jeg synes det er feil av oppdretter å betale tilbake når hunden har en alvorlig medfødt feil. Men fordi de rett og slett tar feil ?

veldig urovekkende igrunn! 

Vi anså det som dårlig økonomi å begynne å krangle med et forsikringsselskap :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 13 January 2018 at 5:28 PM, Midas said:

Det er interessant, men hvem håndhever dette? Altså, hvis oppdretter overhodet ikke vil vedkjenne seg problemene, hvem kontakter man da? Skal man levere tilbake hunden eller skal man beholde hunden og få tilbake kjøpesummen eventuelt deler av den? Det er en kinkig situasjon. 

Ja, det er vanskelige situasjoner! Noe av det skyldes nok at både kjøper og oppdretter ofte ikke har noen ide om det er snakk om næringskjøp eller privatkjøp.  Eller kanskje ikke noen av delene. Nettopp fordi det ikke føles naturlig å definere dyr som"ting" - slik de må for å passe inn i eksisterende lovverk. Enkelte ganger må man til retten for å fastslå det ene eller andre før man kan begynne å diskutere det som faktisk var saken.

Uansett, om man følger prisippene i forbrukerkjøpsloven så er det jo selger som i utgangspunktet har bevisbyrden. Det vil si at om man klager på en vare, så må selger vise at kjøper har gjort noe galt. Elkjøp bruker elektrikere, oppdrettere må da bruke veterinærer. Undersøkelsen betales av kjøper om reklamasjon ikke blir godkjent. Om man blir enige om å levere valpen tilbake eller å få noe penger refundert har man jo også lignende eksempler på i feks varehandelen. Man tar hjem en TV, oppdager at den har noen fleredøde pixler enn hva som er godkjent. Da kan man jo bli enig med selger om et prisavslag i stedenfor å levere TVen inn. Men det er kjøpers valg. En stor forskjell blir det imidlertid når man vet at Elkjøp har rett til 3 forsøk på reparasjon/omlevering før kjøpet kan heves. Det blir vanskelig med levende vesen.

Forliksrådet er vel i utgangspunktet første instans, men det er jo ikke før man evt kommer til Tingretten at man får en skikkelig juridisk behandling av saken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Vi anså det som dårlig økonomi å begynne å krangle med et forsikringsselskap :)

Tja, det kommer jo helt an på utgiftene man må ut med som oppdretter spør du meg. Forsikringsselskap er jo som de fleste andre selskap, de prøver seg på snarveier og ofte er det ikke mer som skal til enn å vise at man ikke har tenkt til å godta BS de kommer med så gir de etter. Men igjen å bruke mer penger på advokat enn man hadde endt opp med å betale tilbake er jo ikke fornuftig igjen ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som oppdretter ikke vært borte i syke valper enda, heldigvis *bank i bordet* Men det jeg tenker nå, før en sånn situasjon oppstår, er at jeg ville tibydt valpekjøpere å kjøpe tilbake valpen og utredet/behandlet den selv, særlig om den har vært syk mer eller mindre siden valpekjøper fikk den. Det samme med den 8 mnd gamle valpen som har noe greier med hjerte/lunger. 

Der kunne det oppstått et "problem" om valpekjøper ikke vil heve kjøpet, men da får man jo bare diskutere seg frem til en løsning. Erstatning opp til kjøpesum er og et alternativ, det fikk noen bekjente av meg den dagen de fortalte oppdretter at valpen hadde leg perthes og måtte opereres for over 20 lapper. Bokstavelig talt på dagen, siden vi alltid hører om oppdrettere som snor seg unna og sånt, denne oppdretten betalte tilbake uten å diskutere. Det samme gjorde oppdretteren av en valp som ble avlivet pga HD 10 mnd gammel, og oppdretteren vi kjøpte Nik av da hun måtte tas pga AA 10 mnd gammel. Det var forøvrig ingen grunn til å tro at det skulle dukke opp noe sånt i det kullet der, der er forfedre og søsken sjekket flere generasjoner tilbake, alt var fritt. Fordi, noen ganger så er det bare sånn at det dukker opp defekter man ikke kan ta høyde for - hverken som valpekjøper eller oppdretter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min mening er at oppdretter burde refundere kjöpesummen. Jeg har et kull med valper akkurat nå. De er forsikret i agria fram til 12ukers alder eller til de er leveringsklare. Etter det har jeg fått tilbud om forsikring ved "sjulte feil" fram til kullet er 3.5 år (en sum på 93€ for hele kullet/perioden)Dette gjelder et kull på 6 valper som jeg gledlig betaler. En kan jo aldri vite....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...