Jump to content
Hundesonen.no

Lekekamerater i Stokke?

Recommended Posts

Hei,

Jeg har en schæfer på ett år som er litt usikker og trenger sosialisering. Vi har begynt å dra i hundeparken i Bokemoa, men det er ikke alltid vi treffer noen hun kan virkelig herje litt med. :)
Hun er litt usikker, og kan bjeffe litt av den grunn, og vi vil gjerne treffe en trygg hund som hun kan leke litt med (og som kanskje setter henne litt på plass når hun tøffer seg pga usikkerheten, hehe).

Jeg skal i Hundeparken nå på torsdag sånn i halv seks-sekstida, håper vi ses!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Du, det høres ikke ut som hundeparker er rette arenaen for hunden din slik du fremstiller henne. Og at hun burde "settes på plass når hun tøffer seg pga usikkerheten" er ikke et godt forslag. Det blir hun garantert ikke bedre av.

Finne noen som du kan gå tur sammen med er bedre. Ikke en å herje med og leke med, men hund(er) som hun kan lære å være snill, rolig og grei sammen med. Det er det hun/du/dere trenger for å få en hund som fungerer godt i hverdagen sammen med andre hunder, store og små. :)

Eller hva, @Margrete?

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi brukte også å ta turen til Bokemoa et par måneder for en stund siden, vi traff noe trivelige folk før parken begynte å bli almenn kjent. Der er veldig mye rusk og rask som går inn de portene, for å si det slik. Tre ganger har vi måttet sende hunder ned til dyreklinikken med bittskader, og flere enn det har måttet bli separert, bare de gangene jeg var der. Det er ikke plassen jeg ville anbefalt å ta en usikker hund.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ikke ta med en usikker schæferfrøken på slike steder. Hun skal heller ikke taes av andre hunder overhodet. Hun bør være med andre trygge hunder som overser henne i slike situasjoner, det vil trygge henne, hvilket er det hun trenger nå. En schæfertispe som er usikker og har erfart at hun får juling, vil bruke angrep er beste forsvar metoden og det vil ikke verden ha!

Oppsøk heller nærmeste hundeklubb og ta henne med dit, der vil du kanskje treffe noen som kan hjelpe deg :)

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ser jeg kan ha laget en misvisende beskrivelse. Hun er usikker i den grad at hun ikke alltid helt vet hvordan hun skal oppføre seg, men det går stort sett alltid greit - det hender hun bjeffer litt. Hun har aldri blitt angrepet eller "tatt", det jeg var ute etter var en annen hund som ikke var like usikker og som tåler en litt bråkete lekekamerat.

Men da drar jeg bare med de hun kjenner fra før som jeg vet hun går godt sammen med - og lar være når det er ukjente der. :)

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Mine hunder spiser heldigvis ikke pinner. Men jeg kjenner ei som har en BC som også spiste pinner. Som jo kan være ganske farlig. Hun var ekstrem streng med hunden, med en gang den ville røre en pinne, så var hun raskt ute å korrigere/avlede/ta pinnen vekk fra hunden. Hun sa hun ville bryte denne vanen så raskt som mulig, før vanen ble umulig å få vekk. Selv med en BC måtte hun bruke lang til, alltid ha kontroll på hunden. Men hun fikk heldigvis vekk uvanen med mye arbeid. (Border collier hører kanskje mer på hundefører enn mange andre raser? 😉)
      I skogen, hvor det er overflod av pinner, hadde hun hunden i bånd for å ha kontroll på henne. Hunden fikk kun gå løs der det var lite pinner, som på grusveier, stranden O.l.
    • Har dessverre ingen råd å komme med, har en pinnespiser selv. Min liker rett og slett å tygge og spise, og pinner er jo lett tilgjengelige ute. Det kan jo ha en sammenheng med stress, min bruker gjerne pinnespising som en overslagshandling, men jeg ser klart forskjell på den type adferd (som er sjelden) og når hun gjør det bare for å kose seg. Min er ikke så fiksert på pinnene, jeg kan lett få henne med meg videre. Utfordringen er når vi tar pauser. Jeg har nå bestilt tyggepinner fra kaffetre som visstnok er veldig holdbare og ikke fliser som vanlige pinner som jeg har tenkt å ha med på tur til pauser. Ja, jeg har betalt for en pinne 
    • Det er alltid gøy å oppdage nye raser, jeg tror jeg knapt har hørt om Field spaniel før du fikk Lotta. Du er veldig flink til å promotere rasen din da, jeg får lyst på en ut ifra dette hvertfall   Fine Lotta og Nora (og utrolig søtt bilde det av Nora som er pakket inn i dekken) ❤️
    • Mio har begynt å spise pinner. Virkelig tygge dem i seg og svelge biter, som kommer ut igjen den ene veien eller den andre. I går gikk vi tur hvor jeg hadde han i langline en halvtimes tid, så da fikk jeg ikke fulgt så nøye med på alt han gjorde hele tiden, og i natt ble jeg vekket klokka fire av at han måtte kaste opp. Da var det stort sett fliser som kom ut. På morgenen i dag har han normal avføring og virker i fin form, men han har et par ganger tidligere (uten å kaste opp) hatt en del fliser i avføringen.  Han har gjort noe av dette tidligere (altså plukket opp og tygd på pinner og svelget småbiter i blant), men de siste dagene syns jeg det har blitt ekstremt. Jeg er først og fremst redd for at han skal skade seg, men jeg må jo innrømme at det i tillegg er fryktelig irriterende med en hund som plutselig kan bli helt fiksert på pinner. Vi har en slipp-kommando som fungerer på leker (selv midt i ganske heftig belønningslek), men den fungerer ikke på pinner. Jeg belønner alltid med godbit når han slipper, selv om leken i seg selv har vært belønning. Vi har aldri kastet pinner med han eller så vidt jeg kan se gjort noe annet for å øke verdien på pinner, det virker rett og slett som om han syns de er gode å tygge på. Han virker på en måte ikke så opptatt av pinnen i seg selv, jeg oppfatter det som at tyggingen er det store poenget og pinner er det han finner utendørs som er praktisk å tygge på. Mistenker jo at dette kan være koblet til stress, men i går var det bare han og jeg på tur i kjent område, vi så ingen andre hunder eller vilt, han sporet ikke noe voldsomt som han ofte gjør når han har ferten av vilt og jeg oppfattet han ikke som spesielt stressa. Han har en lengre periode nå vært på streng diett og dermed hatt begrenset med ting å tygge på, men de siste to ukene har vi sakte gått tilbake til normalt fôr og få restriksjoner på dietten. Da har han fått noe å tygge på (i hovedsak oksemuskel og fryst kong) ca en gang om dagen. Dette er ting han har fått mye av tidligere og ikke hatt noen reaksjoner på. Han ble kirurgisk kastrert i starten av januar, kan det spille inn?  Vi er rett og slett litt rådville her, både med tanke på hvorfor han gjør dette og hva vi kan gjøre med det. Noen som har tanker eller tips? Ser for meg at vi må begynne å systematisk trene på slipp med pinne, men er det noe annet vi burde tenke på? 
      Kan det være noen fysiske plager? Burde vi ta en generell sjekk hos veterinær? Han var til kontroll mtp urinstein på veterinærhøgskolen senest i forrige uke, og selv om de ser over hunden sånn generelt, så er det jo ikke en detaljert kontroll. 
    • Så fin hun er og du tar virkelig flotte bilder 😍!! Er det nye agilitykurset også 6 ukers? Jeg bor i Bergen selv og ser etter agilitykurs som ikke bare er helgekurs 😅.
  • Nylig opprettede emner

×