Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

Knurr, knurr

Recommended Posts

Her om dagen så knurret Lotten vår på datteren min (9 år). De satt i sofaen og Helle satt med armen rundt hunden og ville susse litt og sånn vanlig kveldskos. Hun knurret på ordentlig med tenner og alt. Dette er jo sikkert normalt og hundens språk og hun var nok utrygg og alt det der, men jeg ble litt stuss likevel.

Det er det kanskje ingen grunn til? Hva bør man gjøre? Ingenting?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hunden hadde nok gitt flere forvarsel, som f.eks å snu hodet vekk, flytte seg, brumme litt etc

Signaler som dere ikke hadde oppfattet/ikke fikk med dere.

Det hunden din gjorde der, var å be om avstand og fred. Det er ikke en aggressiv hund selvom.

Jeg ville vært observant i fremtiden, for et slikt knurr kan etterfølges av et lite "gelfs". Slike glefs får unghunder/hunder også, men deres hud tåler det. Et barns hud får store skader, og skjer det i ansiktet, så kan barnet være vansiret for livet.

Bedre føre var, og ikke la barnet være så nært hunden.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tror ikke du skal legge så mye i det egentlig.

Du gjør sikkert dette fra før,men prøv å lære din datter litt om hvordan hunden "snakker" og sier ifra når den er ukomfortabel osv. (Selv om barn fort glemmer)

Det er ihvertfall bra at hunden faktisk sier tydelig ifra først! :thumbsup:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fjern datteren din med en gang! ;) hunden ga veldig klart beskjed om at den ikke syntes det var noe "stas" og følte seg presset... Lær datteren din hundespråk (dempede signaler) slik at hun vet når hun skal la hunden være i fred - kjempesmart! :) Som Julnil skrev her ; hunden har nok forsøkt seg på flere andre signaler tidligere som "ikke virket" FØR hun begynte å knurre/vise tenner.. Det er enkelt å greit bare hunden som kommuniserer - og vårt ansvar til å snappe opp dette og respektere hundens ønske :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg ville vært på vakt her. Unngått at barnet henger med armene rundt hunden/klemmer den/ikke gir den fluktmuligheter f.eks. hvis den står i bånd. Vær forsiktig. Brått så blir det et glefs istedenfor et knurr. Det er i hvert fall noe man ønsker å være føre var heller enn ettersnar med! Vår hund, som alltid hadde vært utrolig grei med barn, begynte brått å knurre på barn da han var 9 år gammel. Terskelen for mer enn knurring ble lavere, og det ble brått glefsing istedenfor. Nå ble det ikke verre enn noen risp i ansiktet, men det er ikke noe man tar lett på, og det skal ikke så mye til før det kan gå riktig så galt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for svar. Dere er enig med meg ser jeg. Fikk litt råd om å "ta henne" for knurring, fordi det fort "kan utarte seg", men det er nå veldig bakvendt etter hva jeg har lært.

Men må jo bare innrømme at jeg ble litt usikker av denne oppførselen, jeg trodde nesten at når hunden vokser opp med ungene vil den "tåle alt". Misforstå meg rett, jeg har lært ungene at de skal respektere hunden, at de ikke skal mase på henne når hun sover på plassen sin osv. Lotte er jo en mild (og usikker) type, og kanskje ikke så bombesikker i gemyttet som jeg kunne ønske.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ville ihvertfall ikke "tatt" henne for å vise vanlig hundespråk, i værste fall kan du få en hund som flyr i uten forvarsel. De sender faktisk en rekke signaler før det går så langt som til knurring/flekke tenner, så jeg ambefaler dere å sette dere skikkelig inn i de signalene.

jeg har selv nettopp kjøpt en bok som heter På talefot med hunden som handler om akkurat slike signaler.

Jeg ville også som flere har skrevet her tidligere sjekket om hun har vondt noe sted. Ta litt rundt på kroppen, på ben, ledd o.l. og se om hun reagerer en spesiell plass.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.
    • Tusen takk for gode svar!  Jeg setter stor pris på det!  Takk til @Julie123 for påminnelsen om at puddel kan ha jaktinstinkt. Det skal jeg undersøke godt når jeg ser på oppdrettere. 
    • Hei! Vi er et par som har lyst på hund av rasen border collie. Vi har erfaring med puddel, st. Bernard, svensk lapphund og corgi. Vi har passet flere, men her listet vi bare de vi har tilbrunget mer enn 1 hverdag med. Med den siste hunden vår gikk vi omtrent to timer tur tilsammen (15 min morgenen og kveld, 40 min tur, 1 t tur). For neste hund ønsker vi en som kan gå enda lenger og jeg ønsker å strekke det til omtrent 4 timer. En to timers tur fra meg, 1 halvtime kveld og morgentur og 1 t tur fra samboer (det kan være han sløyfer det noen dager) Vi ønsker også å drive med agility, spor, lydighet, kløv og kickbike. Har noen erfaringer med dette? Hvor mye vekt kan en BC bære/trekke?  Er border collie den rette rasen for oss? 
    • Man må såklart prioritere hunden, men jeg ser heller ikke at livet forsvinner av den grunn. Nå er jeg kraftig begrenset på grunn av kronisk sykdom, men selv nå har jeg greit med andre aktiviteter, og reising. Men vi har familie og kjente hundepassere som passer, og var senest i fjor to uker i USA på roadtrip, og var vel borte i en måned på det lengste da vi kjørte USA på tvers. Siden jeg har godt av varme om vinteren har vi også hatt toukers ferier til varmere strøk. Festing driver vi lite med, men det er da heller ikke noe problem å gå ut en gang iblant. Skal vi typisk i bryllup fra formiddag til langt på natt ordner vi hundepass, ellers får hundene en ytterst sjelden lang dag alene hjemme. Nå er de lite hjemme på dagtid, så det å dra ut på ettermiddagen med en sen middag (og eventuelt påfølgende fest om vi hadde holdt på med slikt) hadde ikke vært noe problem, så lenge vi kom hjem i løpet av natta. Det er klart, det er sjelden anledning til nachspiel... Det jeg savner mest er å kunne bli med mannen på jobbreiser og bare sløve rundt, fordi det sjelden føles verdt å betale hundepass for å gjøre det. Og så er det mer pes å orge pass til to hunder enn én over to uker, eventuelt dyrere. Det er klart man blir mer bundet enn uten hund, man kan ikke spontant hoppe på et fly til London om man føler for det, men selv med et aktivt hundehold går det helt fint å gjøre andre ting også.
    • Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp, men jeg mener da absolutt at man kan fortsette å være et sosialt menneske og like å reise selv om man skaffer seg hund. Jeg elsker å være sosial og treffe venner, gå ut og spise og på fest, nesten like mye som jeg elsker hundene. Og jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan ha begge deler. Jeg fester på ingen måte hver helg, langt i fra, nærmere annenhver mnd kanskje - men om jeg er invitert til noe, går jeg enten en god tur med hundene og bruker resten av dagen på dem, ellers så finner jeg pass. Med litt hundenettverk er det sjelden et problem - hvis det er det, så kan foreldrene mine passe. Blir litt kjøring hit og dit og mindre fleksibilitet, men jeg hadde aldri gitt opp mitt sosiale liv selv om jeg har skaffet meg to hunder. Heldigvis liker ca alle vennene mine og familie hund, så de er som regel alltid med på besøk, men en sjelden gang det er fest eller å gå ut, er de hjemme. Null problem om man har hunder som takler å være alene hjemme. Klart man ikke kan feste hele tiden og gå ut på ting hver dag etter jobb, men å si at det er SLUTT på alt av fest og reiser, blir overdrevet synes jeg. 

      Reise gjør man jo i ferier, men det er jo flest hverdager. Jeg ser ikke problemet med å la familie eller venner passe ved reising, eller til og med en god kennel kunne jeg fint vurdert. Økonomi blir jo en annen ting såklart, koster jo å ha hund og reise, så kan se om det er der prioriteringene ligger. 

       
  • Nylig opprettede emner

×