Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her om dagen så knurret Lotten vår på datteren min (9 år). De satt i sofaen og Helle satt med armen rundt hunden og ville susse litt og sånn vanlig kveldskos. Hun knurret på ordentlig med tenner og alt. Dette er jo sikkert normalt og hundens språk og hun var nok utrygg og alt det der, men jeg ble litt stuss likevel.

Det er det kanskje ingen grunn til? Hva bør man gjøre? Ingenting?

Skrevet

Hunden hadde nok gitt flere forvarsel, som f.eks å snu hodet vekk, flytte seg, brumme litt etc

Signaler som dere ikke hadde oppfattet/ikke fikk med dere.

Det hunden din gjorde der, var å be om avstand og fred. Det er ikke en aggressiv hund selvom.

Jeg ville vært observant i fremtiden, for et slikt knurr kan etterfølges av et lite "gelfs". Slike glefs får unghunder/hunder også, men deres hud tåler det. Et barns hud får store skader, og skjer det i ansiktet, så kan barnet være vansiret for livet.

Bedre føre var, og ikke la barnet være så nært hunden.

Skrevet

Tror ikke du skal legge så mye i det egentlig.

Du gjør sikkert dette fra før,men prøv å lære din datter litt om hvordan hunden "snakker" og sier ifra når den er ukomfortabel osv. (Selv om barn fort glemmer)

Det er ihvertfall bra at hunden faktisk sier tydelig ifra først! :thumbsup:

Skrevet

Fjern datteren din med en gang! ;) hunden ga veldig klart beskjed om at den ikke syntes det var noe "stas" og følte seg presset... Lær datteren din hundespråk (dempede signaler) slik at hun vet når hun skal la hunden være i fred - kjempesmart! :) Som Julnil skrev her ; hunden har nok forsøkt seg på flere andre signaler tidligere som "ikke virket" FØR hun begynte å knurre/vise tenner.. Det er enkelt å greit bare hunden som kommuniserer - og vårt ansvar til å snappe opp dette og respektere hundens ønske :)

Skrevet

Jeg ville vært på vakt her. Unngått at barnet henger med armene rundt hunden/klemmer den/ikke gir den fluktmuligheter f.eks. hvis den står i bånd. Vær forsiktig. Brått så blir det et glefs istedenfor et knurr. Det er i hvert fall noe man ønsker å være føre var heller enn ettersnar med! Vår hund, som alltid hadde vært utrolig grei med barn, begynte brått å knurre på barn da han var 9 år gammel. Terskelen for mer enn knurring ble lavere, og det ble brått glefsing istedenfor. Nå ble det ikke verre enn noen risp i ansiktet, men det er ikke noe man tar lett på, og det skal ikke så mye til før det kan gå riktig så galt.

Skrevet

Takk for svar. Dere er enig med meg ser jeg. Fikk litt råd om å "ta henne" for knurring, fordi det fort "kan utarte seg", men det er nå veldig bakvendt etter hva jeg har lært.

Men må jo bare innrømme at jeg ble litt usikker av denne oppførselen, jeg trodde nesten at når hunden vokser opp med ungene vil den "tåle alt". Misforstå meg rett, jeg har lært ungene at de skal respektere hunden, at de ikke skal mase på henne når hun sover på plassen sin osv. Lotte er jo en mild (og usikker) type, og kanskje ikke så bombesikker i gemyttet som jeg kunne ønske.

Skrevet

Jeg ville ihvertfall ikke "tatt" henne for å vise vanlig hundespråk, i værste fall kan du få en hund som flyr i uten forvarsel. De sender faktisk en rekke signaler før det går så langt som til knurring/flekke tenner, så jeg ambefaler dere å sette dere skikkelig inn i de signalene.

jeg har selv nettopp kjøpt en bok som heter På talefot med hunden som handler om akkurat slike signaler.

Jeg ville også som flere har skrevet her tidligere sjekket om hun har vondt noe sted. Ta litt rundt på kroppen, på ben, ledd o.l. og se om hun reagerer en spesiell plass.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...