Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her om dagen så knurret Lotten vår på datteren min (9 år). De satt i sofaen og Helle satt med armen rundt hunden og ville susse litt og sånn vanlig kveldskos. Hun knurret på ordentlig med tenner og alt. Dette er jo sikkert normalt og hundens språk og hun var nok utrygg og alt det der, men jeg ble litt stuss likevel.

Det er det kanskje ingen grunn til? Hva bør man gjøre? Ingenting?

Skrevet

Hunden hadde nok gitt flere forvarsel, som f.eks å snu hodet vekk, flytte seg, brumme litt etc

Signaler som dere ikke hadde oppfattet/ikke fikk med dere.

Det hunden din gjorde der, var å be om avstand og fred. Det er ikke en aggressiv hund selvom.

Jeg ville vært observant i fremtiden, for et slikt knurr kan etterfølges av et lite "gelfs". Slike glefs får unghunder/hunder også, men deres hud tåler det. Et barns hud får store skader, og skjer det i ansiktet, så kan barnet være vansiret for livet.

Bedre føre var, og ikke la barnet være så nært hunden.

Skrevet

Tror ikke du skal legge så mye i det egentlig.

Du gjør sikkert dette fra før,men prøv å lære din datter litt om hvordan hunden "snakker" og sier ifra når den er ukomfortabel osv. (Selv om barn fort glemmer)

Det er ihvertfall bra at hunden faktisk sier tydelig ifra først! :thumbsup:

Skrevet

Fjern datteren din med en gang! ;) hunden ga veldig klart beskjed om at den ikke syntes det var noe "stas" og følte seg presset... Lær datteren din hundespråk (dempede signaler) slik at hun vet når hun skal la hunden være i fred - kjempesmart! :) Som Julnil skrev her ; hunden har nok forsøkt seg på flere andre signaler tidligere som "ikke virket" FØR hun begynte å knurre/vise tenner.. Det er enkelt å greit bare hunden som kommuniserer - og vårt ansvar til å snappe opp dette og respektere hundens ønske :)

Skrevet

Jeg ville vært på vakt her. Unngått at barnet henger med armene rundt hunden/klemmer den/ikke gir den fluktmuligheter f.eks. hvis den står i bånd. Vær forsiktig. Brått så blir det et glefs istedenfor et knurr. Det er i hvert fall noe man ønsker å være føre var heller enn ettersnar med! Vår hund, som alltid hadde vært utrolig grei med barn, begynte brått å knurre på barn da han var 9 år gammel. Terskelen for mer enn knurring ble lavere, og det ble brått glefsing istedenfor. Nå ble det ikke verre enn noen risp i ansiktet, men det er ikke noe man tar lett på, og det skal ikke så mye til før det kan gå riktig så galt.

Skrevet

Takk for svar. Dere er enig med meg ser jeg. Fikk litt råd om å "ta henne" for knurring, fordi det fort "kan utarte seg", men det er nå veldig bakvendt etter hva jeg har lært.

Men må jo bare innrømme at jeg ble litt usikker av denne oppførselen, jeg trodde nesten at når hunden vokser opp med ungene vil den "tåle alt". Misforstå meg rett, jeg har lært ungene at de skal respektere hunden, at de ikke skal mase på henne når hun sover på plassen sin osv. Lotte er jo en mild (og usikker) type, og kanskje ikke så bombesikker i gemyttet som jeg kunne ønske.

Skrevet

Jeg ville ihvertfall ikke "tatt" henne for å vise vanlig hundespråk, i værste fall kan du få en hund som flyr i uten forvarsel. De sender faktisk en rekke signaler før det går så langt som til knurring/flekke tenner, så jeg ambefaler dere å sette dere skikkelig inn i de signalene.

jeg har selv nettopp kjøpt en bok som heter På talefot med hunden som handler om akkurat slike signaler.

Jeg ville også som flere har skrevet her tidligere sjekket om hun har vondt noe sted. Ta litt rundt på kroppen, på ben, ledd o.l. og se om hun reagerer en spesiell plass.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...