Gå til innhold
Hundesonen.no

hvalpevalg


Tina

Recommended Posts

Skrevet

Hejsa alle.

Nogle af mine venner har lige hentet deres lille nye boxerhvalp, og den er bare så nuttet.

I den forbindelse kom vi til at tale om, hvilken position deres valp havde haft i kuldet, og hvilke foranstaltninger de havde gjort sig for at sikre, at hvalpen var sund både fysisk og psykisk.

Jeg tænkte, at det kunne være sjovt at høre hvordan i gjorde da i skulle vælge hvalpe. Jeg ved ikke om I ville fortælle lidt om det?

Var jeres hunde underhund eller overhund eller hvordan?

Og hvilke tests brugte i for at finde en den bedste valp for jer?

:lol:

Skrevet

Vi fik vores valp da han var 10 uger :lol: Der var kun ham og hans søster tilbage i kullet.. Vi havde søgt en del tid efter nogle som virket seriøse og nogle som kunne selge os en sund og frisk valp...

Så så jeg i en norsk annonce at der var 2 schæfere til salgs og det var ikke så langt væk fra os. Så ringede vi og snakkede et stykke tid med opdretteren og vi blev enige om at komme og se på dem :D

Vi vidste på forhånd at vi ville have en hann hund, så det var ikke så svært at skulle vælge da der bare var en hannhund tilbage!! Da vi kom derud observerede vi ham lidt og snakkede en god del med selgeren, om kullet, forældrene til kullet osv.. Vi så jo så klart moren og hun var så imødekommende og ubange. Virkelig en sød schæfer, som lod og pulse og ting med sine hvalpe.

Efter vi havde snakket en del og set billeder af faren og vi konkluderede at disse ikke var folk som ikke havde forstand på hunde, blev vi enige om at købe hannhunden og tage ham med hjem. Vi havde gjort og lidt klare på det da vi snakkede i telefon, og havde købt de mest vigtige ting til hvalpen hvis det viste sig at vi ville have hunden med hjem :D

Rocky var den eneste hann hund i det kull som var født. Men det var vidst pigerne som besteme mest i kullet. Han var ikke den som var udsat i kullet men heller ikke den som var mest frempå.. Så han lå vel lidt imellem :D

Ikke en eneste gang pep han efter sin mor og søskende på vej hjem i bilen. Han sov hele vejen. Og pep heller ikke efter dem da vi var nået hjem. Så jeg vil nu sige at det var en modig og god lille hund jeg fik der :D

Skrevet

Vår oppdretter valgte for oss og for den andre familien. Det var bare to i kullet så hun hadde ikke så mangen å velge mellom. Hun så på hvilken valp som passet til de to fremtidige familiene :wink:

Skrevet

Hero vart plukket ut av opprdetter fordi hun visste hva jeg ville ha. Han var ikke leder i kullet, men nr 2.

Goshi vart plukket ut i lag med oppdretter, vi og 3 andre hundefolk. Hun var vel og nr 2 på rangstigen i kullet. En liten frøken som var full av liv og fantestreker! :roll:

Skrevet

Tak for svarene, det er sjovt at høre lidt om, hvad folk har gjort.

Har I så brugt de forskellige hvalpetests for at være sikker på at hvalpen var harmonisk og så videre?

Skrevet

Det er nu ikke så videnskabeligt, det med hvalpetests. Jeg har altid gået meget op i at prøve hvalpen af og se om den har et sind jeg synes passer til vores familie.

Jeg tager også hen til kennelen og ser kuldet 2 eller 3 gange inden afhentningen så jeg kan følge opvæksten og socialiseringen. Jeg tror ikke jeg ville kunne købe en hund ubeset. Det ville jeg ikke stole nok på opdrætteren til.

Måske er jeg bare overbekymret :oops:

Skrevet

Nei eg synes ikke du er overbekymret. Det er en sunn innstilling du har! Jeg var og på besøk i valpekassen før jeg fikk mine to hunder. Hero såg eg første gang da han var 6 dager gammel.Men så kjenner jeg oppdretteren og da blir det litt tryggere. Goshi var eg og helste på 2 ganger før vi fekk henne. Hun er på foravtale med planer om å bli avlstispe og da tror jeg ikke oppdretter gir fra seg en "dårlig" valp...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...