Jump to content
Hundesonen.no

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

Hund som skjelver ofte...

Recommended Posts

Dina skjelver så mye. Sambo mener han har lest et sted at det er vanlig at denne rasen skjelver mye, men jeg vil vite hvorfor. Hun skjelver når hun er skeptisk/redd, og det er greit nok, men hvorfor skjelver hun når hun ligger i sofaen og skal sove f.eks? Hun skjelver så ofte i ulike situasjoner, og jeg blir litt bekymret. Enkelt situasjoner skjelver hun nok fordi hun forventer at noe skal skje, og at hun er spent. Jeg har aldri hatt sånn skjelvehund før jeg, bortsett fra når de har vært redde, så jeg skulle gjerne visst om det er vanlig?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Casper (dalmatiner) skjelver også rimelig ofte, men det er fordi han er kald, når vi kommer inn fra tur fks. Da må jeg pakke ham inn i ullteppe slik at han får varmen i seg.

Er ikke rett og slett at hun fryser da? Sånn bortsett fra de situasjonene du vet hun er redd/spent/forventningsfull?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jo, hun er veldig frossen, og fryser med en gang når vi er ute. Vi har brukt teppe på henne hele vinteren da. Det kan jo hende hun fryser når hun ligger å skjelver, jeg bruker å pakke henne inn i teppe. Skal følge med litt mer og se om det kanskje kan være derfor hun skjelver. Hun har jo utrolig tynn pels så det er ikke så rart at hun fryser lett.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Korthårs frøkena her skjelver også når hun er kald og kommer inn fra tur.Bor i 1.etasjen og er jo ikke så varmt her så der sitter da hun dirrer!Hehe,må ha på tepper osv.Etter bading sliter hun ialefall!Hehe,ikke vannt til slikt jeg da forriga hadde endel pels.

Share this post


Link to post
Share on other sites

kjenne ein fox terrier som skjelver nesten hele tiden. Vet ikke hvorfor det er sånn, men er nok som du sier i rasen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Det er slett ikke uvanlig at foxterriere skjelver, det gjør mine også. Men jeg tror det er litt individuelt også, for mine skjelver ikke så mye som det blir fortalt om her. De er heller ikke frossen,vi er ute i all slags vær, og de ser ut til å like det godt! De har heller ikke spesielt tynn pels.

Jeg har merket meg at mine skjelver hvis de er spent på noe, gleder seg til vi skal ut osv. men sjelden når de ligger i sofaen og slapper av.s

Men skjelving er iallefall typisk for denne rasen, men altså litt forkjellig fra individ til individ. Ellers er min erfaring at det er en tøff og hardfør rase som tåler en støyt! Og veldig glade hunder, humøret er på topp hele dagen!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Blondie er også sånn.. men det har kommet med puberteten hos henne.. Hun var ikke sånn før. Jeg føler at det har mye med oppmerksomhet å gjøre her i hvertfall.. At hun ikke får vilja si. Hun kan ligge på fanget for å sove og så begynner hun å skjelve hvis vi slutter å klappe henne, og hun skjelver når hun tigger. Vi har begynt å overse henne totalt når hun holder på med denne oppførselen (selvfølgelig ikke hvis hun fryser da..) Ligger hun kun og synes synd på seg seg og skjelver i sofaen så blir hun satt ned eller lagt i andre enden av sofaen og blir oversett. Samme om vi skal ut på tur og hun sitter å skjelver som et aspelau i det vi skal ut... Vender henne ryggen og går ikke ut før hun har sluttet.. det har hjulpet mye.. :icon_confused:

Vi sliter også med at hun piper og griner fælt når vi er ute på tur.. Går å småsutrer hele tiden (dette har også kommet med puberteten) Så om noen har noen gode tips til hvordan man blir kvitt det,s å taes det i mot med takk.. Hjelper å ha godbiter i lomma og trene litt på plass og sånn og avlede. Men ikke alle steder det passer hele tiden. Blir som regel et strengt "ti still" Men jeg ser halen detter ned for hver gang, så synes jo ikke det er noe hyggelig heller.. Hun virker så frustrert når hun holder på sånn.. Akkurat som hun vet det er feil, men bare ikke klarer å holde opp (noen som sa hormonbombe :rolleyes: ) Blondie er 15 mnd forresten.. Litt OT her men...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min erfaring med min yngste hund, som også hadde merkelige ting for seg i puberteten, er at å overse henne er veldig virkningsfullt! Jeg må jo innrømme at jeg av og til ble mektig irritert av maset hennes, men jeg prøvde stort sett å overse det meste av "raritetene" hennes. Tror også at det var hormonene som klødde i kroppen hennes, og fant ut at å bli sint på henne førte ikke noe positivt med seg.

Plutselig var alle disse tingene borte! Nå er hun akkurat fyllt 2 år, og er helt super! Ikke noe tøys og tull, bare søt og grei jente! Det er deilig må jeg si.

Min eldste, som er 6 år, hadde aldri noe slikt i puberteten, så det er nok forskjellig fra hund til hund.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis du nettopp er kommet inn fra tur og hun går for å sove, er det ganske vanlig at de skjelver da, har jeg hørt. Tulla skjelver ofte i slike situasjoner, og jeg har tolket det som om at hun er kald, men det trenger hun visst ikke å være. Da Tulla var valp skalv hun også i alle mulige situasjoner, og jeg skjønte ikke hva det var. Jeg begynte virkelig å lure en sommerdag da vi satt utenfor et kjøpesenter (miljøtrening), og hun skalv - var hun redd? tenkte jeg, men så sovnet hun i fanget mitt, og da kunne hun vel umulig være redd? Hun viste ellers ingen tegn på at hun ikke likte situasjonen, hun bare skalv rett og slett. Nå har det gått over, så jeg heller til å tro at det er en valpe/unghundgreie? I alle fall; jeg ville ikke lagt så stor vekt på det så sant hunden ellers virker frisk og fin og generelt trygg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Nå er tispa vår bare 1 år og 9 mnd, så mulig det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen, men vil bare lufte noen tanker her.
      Siden første løpetid har det vært en berg og dalbane med hormoner, noe som sikkert bare er å regne med med unge hunder.
      Hun venter sin fjerde løpetid nå i løpet av en månedes tid, og har altså rett over fire løpetider i året, og det synes jeg i utgangspunktet er mye. I tillegg er hun plaget med innbilt svangerskap imellom løpetidene, og plagene har blitt værre for hvert innbilte. Den siste gangen nå brukte vi Galastop, noe som minsket plagene, men de kom tilbake etter kuren. Synes i utgangspunktet ikke noe om å medisinere henne jevnlig så mange ganger i året, men det vil vi nok bli nødt til hvis hun fortsetter å være så plaget.
      Så tankene begynner å surre rundt kastrering.. Har aldri vært noe for å gjøre unødvendige inngrep, som heller ikke er risikofritt, men å se henne leve med så mye stress og uro i kroppen så ofte, gjør at jeg likevel vurderer det. Føles som vi knapt har en rolig stabil periode mellom hver løpetid og innbilte.
      Har dere gjort dere noen tanker rundt dette? Hva skal til for at dere ville vurdert kastrering av en tispe som i utgangspunktet er frisk, men er plaget ofte av hormoner?
    • Synes det er utrolig respektløst å undergrave folks frykt ved å redusere dette til hysteri. Er det rart man blir redde når ingen kan svare på hva dette er eller hvordan det spres?
    • Mitt råd når det gjelder denne sykdomshysterien er å slutte og bekymre seg med mindre hunden faktisk viser tegn til å være syk. ☺️ Ja, jeg kaller det hysteri for media har jo tatt helt av.  Her går livet sin vante gang og vi gjør akkurat som før, bortsett fra at alt av fellestreninger og samlinger er avlyst.    Ellers så kan jeg melde om at jeg har gjort det beste kjøpet noen sinne(bortsett fra å anskaffe hund da). Jeg har fått meg robotstøvsuger, og jeg elsker den.  Faktisk har foreldre og søsken kjøpt seg helt lik fordi de så hvor super min er. 😁 Bye bye hybelkaniner! 👌🏻
    • Håper bare at det blir utstilling da. Nå som denne hundesykdommen er her. Hvis utstillingen blir godkjent så kommer vi.
  • Nylig opprettede emner

×