Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som skjelver ofte...


Midas

Recommended Posts

Dina skjelver så mye. Sambo mener han har lest et sted at det er vanlig at denne rasen skjelver mye, men jeg vil vite hvorfor. Hun skjelver når hun er skeptisk/redd, og det er greit nok, men hvorfor skjelver hun når hun ligger i sofaen og skal sove f.eks? Hun skjelver så ofte i ulike situasjoner, og jeg blir litt bekymret. Enkelt situasjoner skjelver hun nok fordi hun forventer at noe skal skje, og at hun er spent. Jeg har aldri hatt sånn skjelvehund før jeg, bortsett fra når de har vært redde, så jeg skulle gjerne visst om det er vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper (dalmatiner) skjelver også rimelig ofte, men det er fordi han er kald, når vi kommer inn fra tur fks. Da må jeg pakke ham inn i ullteppe slik at han får varmen i seg.

Er ikke rett og slett at hun fryser da? Sånn bortsett fra de situasjonene du vet hun er redd/spent/forventningsfull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, hun er veldig frossen, og fryser med en gang når vi er ute. Vi har brukt teppe på henne hele vinteren da. Det kan jo hende hun fryser når hun ligger å skjelver, jeg bruker å pakke henne inn i teppe. Skal følge med litt mer og se om det kanskje kan være derfor hun skjelver. Hun har jo utrolig tynn pels så det er ikke så rart at hun fryser lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthårs frøkena her skjelver også når hun er kald og kommer inn fra tur.Bor i 1.etasjen og er jo ikke så varmt her så der sitter da hun dirrer!Hehe,må ha på tepper osv.Etter bading sliter hun ialefall!Hehe,ikke vannt til slikt jeg da forriga hadde endel pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er slett ikke uvanlig at foxterriere skjelver, det gjør mine også. Men jeg tror det er litt individuelt også, for mine skjelver ikke så mye som det blir fortalt om her. De er heller ikke frossen,vi er ute i all slags vær, og de ser ut til å like det godt! De har heller ikke spesielt tynn pels.

Jeg har merket meg at mine skjelver hvis de er spent på noe, gleder seg til vi skal ut osv. men sjelden når de ligger i sofaen og slapper av.s

Men skjelving er iallefall typisk for denne rasen, men altså litt forkjellig fra individ til individ. Ellers er min erfaring at det er en tøff og hardfør rase som tåler en støyt! Og veldig glade hunder, humøret er på topp hele dagen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie er også sånn.. men det har kommet med puberteten hos henne.. Hun var ikke sånn før. Jeg føler at det har mye med oppmerksomhet å gjøre her i hvertfall.. At hun ikke får vilja si. Hun kan ligge på fanget for å sove og så begynner hun å skjelve hvis vi slutter å klappe henne, og hun skjelver når hun tigger. Vi har begynt å overse henne totalt når hun holder på med denne oppførselen (selvfølgelig ikke hvis hun fryser da..) Ligger hun kun og synes synd på seg seg og skjelver i sofaen så blir hun satt ned eller lagt i andre enden av sofaen og blir oversett. Samme om vi skal ut på tur og hun sitter å skjelver som et aspelau i det vi skal ut... Vender henne ryggen og går ikke ut før hun har sluttet.. det har hjulpet mye.. :icon_confused:

Vi sliter også med at hun piper og griner fælt når vi er ute på tur.. Går å småsutrer hele tiden (dette har også kommet med puberteten) Så om noen har noen gode tips til hvordan man blir kvitt det,s å taes det i mot med takk.. Hjelper å ha godbiter i lomma og trene litt på plass og sånn og avlede. Men ikke alle steder det passer hele tiden. Blir som regel et strengt "ti still" Men jeg ser halen detter ned for hver gang, så synes jo ikke det er noe hyggelig heller.. Hun virker så frustrert når hun holder på sånn.. Akkurat som hun vet det er feil, men bare ikke klarer å holde opp (noen som sa hormonbombe :rolleyes: ) Blondie er 15 mnd forresten.. Litt OT her men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med min yngste hund, som også hadde merkelige ting for seg i puberteten, er at å overse henne er veldig virkningsfullt! Jeg må jo innrømme at jeg av og til ble mektig irritert av maset hennes, men jeg prøvde stort sett å overse det meste av "raritetene" hennes. Tror også at det var hormonene som klødde i kroppen hennes, og fant ut at å bli sint på henne førte ikke noe positivt med seg.

Plutselig var alle disse tingene borte! Nå er hun akkurat fyllt 2 år, og er helt super! Ikke noe tøys og tull, bare søt og grei jente! Det er deilig må jeg si.

Min eldste, som er 6 år, hadde aldri noe slikt i puberteten, så det er nok forskjellig fra hund til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du nettopp er kommet inn fra tur og hun går for å sove, er det ganske vanlig at de skjelver da, har jeg hørt. Tulla skjelver ofte i slike situasjoner, og jeg har tolket det som om at hun er kald, men det trenger hun visst ikke å være. Da Tulla var valp skalv hun også i alle mulige situasjoner, og jeg skjønte ikke hva det var. Jeg begynte virkelig å lure en sommerdag da vi satt utenfor et kjøpesenter (miljøtrening), og hun skalv - var hun redd? tenkte jeg, men så sovnet hun i fanget mitt, og da kunne hun vel umulig være redd? Hun viste ellers ingen tegn på at hun ikke likte situasjonen, hun bare skalv rett og slett. Nå har det gått over, så jeg heller til å tro at det er en valpe/unghundgreie? I alle fall; jeg ville ikke lagt så stor vekt på det så sant hunden ellers virker frisk og fin og generelt trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...