Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vet man om en hund har vondt noe sted?


Recommended Posts

Skrevet

Det har jeg lurt på. Det er vel sånn at dyr gjerne prøver å skjule at de har vondt, som en slags overlevelsesstrategi. Men kan ikke en garvet hundeperson merke det likevel? Grunnen til at jeg begynte å tenke på det var at Pippin lå helt rolig med åpne øyne en dag, det så litt uvant ut. Denne oppførselen ble ledsaget av noen litt underlige dunster, så jeg lurte på om han hadde mageknip... Noen som kan "lese" at en hund har vondt?

Skrevet

Som du sier er det jo vanskelig å se. Felix har høy smerteterskel, så når han nå halter rundt så skjønner jeg at han har ganske mye mer vondt enn jeg ville hatt før jeg begynte å halte (vanskelig setning, men dere skjønner sikkert). Pesing kan jo være et tegn, samt urolighet eller rett og slett avvikende handling (som den du beskriver). Det er jo det som er litt vanskelig med dyrene våre, at de ikke sier fra tidlig (som regel- noen er jo skikkelige pyser).

Skrevet

Jeg tror sånt kan komme med erfaring, og selvsagt at en kjenner den enkelte hund godt. Lærte utrolig mye om å 'lese' kaniner da jeg drev kaninoppdrett. Kaniner er kanskje enda verre enn hunder siden de er byttedyr og ganske langt ned på næringsskjeden, de skjuler smerte utrolig godt. Også er det vel veldig individuelt også, noen dyr er 'flinkere' å skjule at de har vondt enn andre. Jeg er nok sikkert ikke like flink med hunder som med kaninene, men synes det er litt lettere at hundene gjerne sier i fra hvis de har skikkelig vondt, eller at de slår seg. I tillegg til at hundene viser mer 'personlighet' enn kaniner, så en blir lettere bedre kjent med dem. Så hvis jeg skulle sett noe på dem, måtte det være avvik i vanlig oppførsel utenom sikre tegn som halting eller reaksjon på at jeg tar på dem enkelte steder o.l. Men tror nok en hundeperson med 20 års erfaring vil se det mye lettere enn meg som bare har hatt egen hund i under ett år.

Skrevet

Tror man ofte må kjenne sin egen hund godt for å kunne se at den har vondt. Endret atferd er vel det sikreste tegnet. Det var mange som trodde jeg var hysterisk da jeg mente minsta mi hadde vondt, hun bare virket anderledes, peste mer, var mer intens, trivdes ikke så godt på turer lenger. Ble tatt sånn halvseriøst av forskjellige veterinærer og andre. Til slutt kom vi til en plass der vi ble tatt seriøst og det viste seg, desverre, at jeg ikke bare var hysterisk.

Ellers er det jo mange tegn man kan se etter, pesing, uro, overdreven biting/slikking på deler av kroppen, spesielt labber (hunden trenger ikke ha vondt i labbene av den grunn), piping, hund som trekker seg unna, eller blir ekstra diltete osv. Andre tegn som aggresjon mot andre dyr/mensker osv. må også sees på. Men veldig mange av disse tegnene kan også tyde på overstimulering/understimulering, så man slipper ikke unna at man må kjenne sin egen hund...

Skrevet

Det kommer vel litt ann på hunden og. Den forrige tispa mi trodde jeg mer enn en gang var dødssyk og dro avgårde til veterinær for alt mulig rart.... ( Det flaueste var vel når jeg oppdaget en liten kul på ryggen hennes, og det viste seg at det var et myggstikk... ;) ) Hun ble veldig klengete, sytetet og syntes fryktelig synd på seg selv for de minste ting.

Faren hennes derimot, døde 1 uke før hun ble født. Han var 7 år gammel og hadde vært til veterinærsjekk før parring, og fikk de beste skussmål av veterinæren (antakelig ingen grundig sjekk, men uansett....)

I løpet av en uke gikk denne hunden fra tilsynelatende frisk og rask, til død. Den hadde kreft i "overarmen" og en uke etter første tegn til halting (og en veterinær som mente det var en strekk) bar det avgårde til veterinær med en hund med store smerter, og en veldig fremtredende beinmargskreft. Veterinæren mente at benet ville "smuldre opp" om hunden tro på det med full styrke... Denne hunden viste ingen synlige tegn på sykdom, annet enn halthet helt frem til siste kvelden... Han var like blid, like sulten og like hengiven. Nå skal det sies at dette ikke var en "familie-hund" som ble ivaretatt som mange av oss gjør med hundene, men utifra det lille jeg vet, så hadde eier en god kontakt og kjente hunden sin godt.

Som regel er det vel adferdsendringer vi ser det først på. De trekker seg litt mer unna, er ikke like aktive, blir kanskje gretne pga smerter etc. Men jeg tror, som flere sier, det er viktig å kjenne hunden sin godt.

Skrevet
Det flaueste var vel når jeg oppdaget en liten kul på ryggen hennes, og det viste seg at det var et myggstikk... ;)

Sorry Jane men jeg klarer ikke slutte å le!! :Laugh:

Tequila er en sånn en som hyler før hun kjenner helt etter om hun får vondt så hun er ikke så vanskelig å skjønne seg på! ;) Værre med Lita.. Hun skjuler smertene sine VELDIG godt. Har slitt litt med det nå som hun har hatt ryggvondter. Jeg ser at hun har vondt, men det er ikke så veldig mange andre som ser det.. Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt i det siste: Næsj hun har ikke vondt hun da, hun gjør jo sånn og sånn og sånn! :rolleyes:

Ja hun gjør sånn og sånn, men jeg mistenker at hun glemmer smerten eller bare ikke bryr seg om den og leker og herjer også sliter hun skikkelig etterpå.. Så da får hun heller tåle at jeg stopper henne fra de mest voldsomme lekene...

*gleder meg til frisk hund igjen* ;)

Skrevet

Ja, Marianne, jeg skjønner deg SÅ godt. Felix vil gjerne sprinte, herje, gjete, leke, bade, trekke, bære, apportere osv han! Han får så rush over å være aktivitet at han "glemmer" at han har vondt, helt til han faktisk har SÅ vondt at han ikke klarer å gå. Men jeg merker det veldig godt på han, fordi JEG kjenner han så godt.

Skrevet
Sorry Jane men jeg klarer ikke slutte å le! :Laugh:

Til mitt eget forsvar så må jeg få si at hun reagerte på myggstikk... Hun fikk store stikk, og de var der lenge og plaget henne... men allikevel ja... :icon_redface:

Skrevet

Hi hi var på stallen på tirsdag og da kom Chicka hoppende på tre og jeg fikk kjempe klump i halsen og trodde hun hadde fått ryggskade igjen, så setter hun seg ned også løfter hun opp høyre bed "DER har jeg vondt mammaen min!!" alle som så hun fikk seg en god latter ikke noe snakk om hvor hun kunne ha vondt nei.

-jenta hadde våteksem igjen som sved når det kom sagflis oppi, så da fikk hun bandasje på og full rulleigjen, rare jenta mi... :icon_redface:

Skrevet

Kommer nok ganske mye ann på hunden og hvor godt du kjenner den ja.

Med Balder er det vanskelig å se om han har vondt eller ikke, han kan f.eks hoppe opp etter kongen, lande på hoften for så å løpe etter kongen på tre bein(ser jo a at det er vondt, men han bryr seg ikke). Han kuttet opp poten sin, 7 sting, uten et knyst og gikk de 20 min det tok å komme hjem og det var bare så vidt han haltet litt av og til. Kom aldri et pip når jeg renset såret. Han har veldig høy smerteterskel.

Hunden til moren min har fått bittelitt våteksem på ene fremlabben og han syter og halter utrolig overdevet, skulle tro han var dødssyk. Han hyler og skriker når vi renser såret. Med andre ord så er det ingen tvil om han har vondt eller ikke og hvem som helst vil se at han har vondt.

Skrevet
Til mitt eget forsvar så må jeg få si at hun reagerte på myggstikk... Hun fikk store stikk, og de var der lenge og plaget henne... men allikevel ja... :icon_redface:

Det hjelper litt... Eller neeeei! Hahaha :Laugh:

Kom på nå at 3 ganger har vi kommet hjem fra tur og da har jeg merket at Lita har hatt kutt/flenger i labben, så ja, høy smerteterskel.. :rolleyes:

Her for en stund siden så var vi på tur, så hørte jeg plutselig en merkelig klikkelyd, skjønte ikke hvor det kom fra skjekket begge jentene men fant ingenting på sele/halsbånd. Så la jeg merke til at lyden kom i takt med skrittene til Lita, og joda hun hadde en korkting inni mellom poten! Det må jo ha vært ubehagelig å gå med den inni der, men neida, hun bryr seg ikke.. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...