Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan vet man om en hund har vondt noe sted?


Recommended Posts

Skrevet

Det har jeg lurt på. Det er vel sånn at dyr gjerne prøver å skjule at de har vondt, som en slags overlevelsesstrategi. Men kan ikke en garvet hundeperson merke det likevel? Grunnen til at jeg begynte å tenke på det var at Pippin lå helt rolig med åpne øyne en dag, det så litt uvant ut. Denne oppførselen ble ledsaget av noen litt underlige dunster, så jeg lurte på om han hadde mageknip... Noen som kan "lese" at en hund har vondt?

Skrevet

Som du sier er det jo vanskelig å se. Felix har høy smerteterskel, så når han nå halter rundt så skjønner jeg at han har ganske mye mer vondt enn jeg ville hatt før jeg begynte å halte (vanskelig setning, men dere skjønner sikkert). Pesing kan jo være et tegn, samt urolighet eller rett og slett avvikende handling (som den du beskriver). Det er jo det som er litt vanskelig med dyrene våre, at de ikke sier fra tidlig (som regel- noen er jo skikkelige pyser).

Skrevet

Jeg tror sånt kan komme med erfaring, og selvsagt at en kjenner den enkelte hund godt. Lærte utrolig mye om å 'lese' kaniner da jeg drev kaninoppdrett. Kaniner er kanskje enda verre enn hunder siden de er byttedyr og ganske langt ned på næringsskjeden, de skjuler smerte utrolig godt. Også er det vel veldig individuelt også, noen dyr er 'flinkere' å skjule at de har vondt enn andre. Jeg er nok sikkert ikke like flink med hunder som med kaninene, men synes det er litt lettere at hundene gjerne sier i fra hvis de har skikkelig vondt, eller at de slår seg. I tillegg til at hundene viser mer 'personlighet' enn kaniner, så en blir lettere bedre kjent med dem. Så hvis jeg skulle sett noe på dem, måtte det være avvik i vanlig oppførsel utenom sikre tegn som halting eller reaksjon på at jeg tar på dem enkelte steder o.l. Men tror nok en hundeperson med 20 års erfaring vil se det mye lettere enn meg som bare har hatt egen hund i under ett år.

Skrevet

Tror man ofte må kjenne sin egen hund godt for å kunne se at den har vondt. Endret atferd er vel det sikreste tegnet. Det var mange som trodde jeg var hysterisk da jeg mente minsta mi hadde vondt, hun bare virket anderledes, peste mer, var mer intens, trivdes ikke så godt på turer lenger. Ble tatt sånn halvseriøst av forskjellige veterinærer og andre. Til slutt kom vi til en plass der vi ble tatt seriøst og det viste seg, desverre, at jeg ikke bare var hysterisk.

Ellers er det jo mange tegn man kan se etter, pesing, uro, overdreven biting/slikking på deler av kroppen, spesielt labber (hunden trenger ikke ha vondt i labbene av den grunn), piping, hund som trekker seg unna, eller blir ekstra diltete osv. Andre tegn som aggresjon mot andre dyr/mensker osv. må også sees på. Men veldig mange av disse tegnene kan også tyde på overstimulering/understimulering, så man slipper ikke unna at man må kjenne sin egen hund...

Skrevet

Det kommer vel litt ann på hunden og. Den forrige tispa mi trodde jeg mer enn en gang var dødssyk og dro avgårde til veterinær for alt mulig rart.... ( Det flaueste var vel når jeg oppdaget en liten kul på ryggen hennes, og det viste seg at det var et myggstikk... ;) ) Hun ble veldig klengete, sytetet og syntes fryktelig synd på seg selv for de minste ting.

Faren hennes derimot, døde 1 uke før hun ble født. Han var 7 år gammel og hadde vært til veterinærsjekk før parring, og fikk de beste skussmål av veterinæren (antakelig ingen grundig sjekk, men uansett....)

I løpet av en uke gikk denne hunden fra tilsynelatende frisk og rask, til død. Den hadde kreft i "overarmen" og en uke etter første tegn til halting (og en veterinær som mente det var en strekk) bar det avgårde til veterinær med en hund med store smerter, og en veldig fremtredende beinmargskreft. Veterinæren mente at benet ville "smuldre opp" om hunden tro på det med full styrke... Denne hunden viste ingen synlige tegn på sykdom, annet enn halthet helt frem til siste kvelden... Han var like blid, like sulten og like hengiven. Nå skal det sies at dette ikke var en "familie-hund" som ble ivaretatt som mange av oss gjør med hundene, men utifra det lille jeg vet, så hadde eier en god kontakt og kjente hunden sin godt.

Som regel er det vel adferdsendringer vi ser det først på. De trekker seg litt mer unna, er ikke like aktive, blir kanskje gretne pga smerter etc. Men jeg tror, som flere sier, det er viktig å kjenne hunden sin godt.

Skrevet
Det flaueste var vel når jeg oppdaget en liten kul på ryggen hennes, og det viste seg at det var et myggstikk... ;)

Sorry Jane men jeg klarer ikke slutte å le!! :Laugh:

Tequila er en sånn en som hyler før hun kjenner helt etter om hun får vondt så hun er ikke så vanskelig å skjønne seg på! ;) Værre med Lita.. Hun skjuler smertene sine VELDIG godt. Har slitt litt med det nå som hun har hatt ryggvondter. Jeg ser at hun har vondt, men det er ikke så veldig mange andre som ser det.. Aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt i det siste: Næsj hun har ikke vondt hun da, hun gjør jo sånn og sånn og sånn! :rolleyes:

Ja hun gjør sånn og sånn, men jeg mistenker at hun glemmer smerten eller bare ikke bryr seg om den og leker og herjer også sliter hun skikkelig etterpå.. Så da får hun heller tåle at jeg stopper henne fra de mest voldsomme lekene...

*gleder meg til frisk hund igjen* ;)

Skrevet

Ja, Marianne, jeg skjønner deg SÅ godt. Felix vil gjerne sprinte, herje, gjete, leke, bade, trekke, bære, apportere osv han! Han får så rush over å være aktivitet at han "glemmer" at han har vondt, helt til han faktisk har SÅ vondt at han ikke klarer å gå. Men jeg merker det veldig godt på han, fordi JEG kjenner han så godt.

Skrevet
Sorry Jane men jeg klarer ikke slutte å le! :Laugh:

Til mitt eget forsvar så må jeg få si at hun reagerte på myggstikk... Hun fikk store stikk, og de var der lenge og plaget henne... men allikevel ja... :icon_redface:

Skrevet

Hi hi var på stallen på tirsdag og da kom Chicka hoppende på tre og jeg fikk kjempe klump i halsen og trodde hun hadde fått ryggskade igjen, så setter hun seg ned også løfter hun opp høyre bed "DER har jeg vondt mammaen min!!" alle som så hun fikk seg en god latter ikke noe snakk om hvor hun kunne ha vondt nei.

-jenta hadde våteksem igjen som sved når det kom sagflis oppi, så da fikk hun bandasje på og full rulleigjen, rare jenta mi... :icon_redface:

Skrevet

Kommer nok ganske mye ann på hunden og hvor godt du kjenner den ja.

Med Balder er det vanskelig å se om han har vondt eller ikke, han kan f.eks hoppe opp etter kongen, lande på hoften for så å løpe etter kongen på tre bein(ser jo a at det er vondt, men han bryr seg ikke). Han kuttet opp poten sin, 7 sting, uten et knyst og gikk de 20 min det tok å komme hjem og det var bare så vidt han haltet litt av og til. Kom aldri et pip når jeg renset såret. Han har veldig høy smerteterskel.

Hunden til moren min har fått bittelitt våteksem på ene fremlabben og han syter og halter utrolig overdevet, skulle tro han var dødssyk. Han hyler og skriker når vi renser såret. Med andre ord så er det ingen tvil om han har vondt eller ikke og hvem som helst vil se at han har vondt.

Skrevet
Til mitt eget forsvar så må jeg få si at hun reagerte på myggstikk... Hun fikk store stikk, og de var der lenge og plaget henne... men allikevel ja... :icon_redface:

Det hjelper litt... Eller neeeei! Hahaha :Laugh:

Kom på nå at 3 ganger har vi kommet hjem fra tur og da har jeg merket at Lita har hatt kutt/flenger i labben, så ja, høy smerteterskel.. :rolleyes:

Her for en stund siden så var vi på tur, så hørte jeg plutselig en merkelig klikkelyd, skjønte ikke hvor det kom fra skjekket begge jentene men fant ingenting på sele/halsbånd. Så la jeg merke til at lyden kom i takt med skrittene til Lita, og joda hun hadde en korkting inni mellom poten! Det må jo ha vært ubehagelig å gå med den inni der, men neida, hun bryr seg ikke.. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...