Jeg pleier å si nei til alle, rett og slett fordi hun har så tydelig vist at hun ikke liker det. Hun har alltid pleid å vri seg så langt unna utstrakte, ivrige barnehender som mulig. Så hadde vi en episode i hagen her hjemme en sommer, som gjorde at jeg sa stopp til all kontakt med små barn i etterkant.
Det kom et par jenter på rundt 7 år og hang ved hageporten vår, glodde med store øyne på hunden og spurte pent: "Åååå, kan vi få komme inn og leke med den?" Det var fremmede jenter, jeg kjente dem ikke igjen. Jeg sa først nei, men da jeg så de skuffede fjesene deres og nedslåtte blikk, ombestemte jeg meg og lot de få komme inn. Litt lek kunne vel ikke skade? Tenkte de kunne kaste litt ball eller noe med hunden iallfall. Ute på plenen begynte jentene å skulle klappe hunden midt oppå hodet. Dette likte hunden ikke, og vred seg vekk, småløp unna og det hele endte med at hunden løp i bue vekk og rundt jentene, mens de prøvde å få tak i hunden med sine utstrakte hender. Jeg sto og så på, og tenkte akkurat at dette var litt rar atferd fra hunden. Akkurat i det jeg åpnet munnen og hadde tenkt å si at det fikk være nok, hunden ville ikke, så snudde hunden seg brått rundt og hogg til. Den bommet med noen millimetere på den ene jentas legg fordi hun var i bevegelse..
Jeg ble sjokkert og satte selvsagt en strek for hele besøket. Jentene ble nok litt skremte, de også, men de sa ikke noe og skyndet seg ut av hageporten.
Etter denne hendelsen har jeg skjermet hunden helt fra barn. Alle barn vi møter ute på tur som spør "Ååååh, kan vi få klappe?" får til svar at "nei, hun liker ikke fremmede". Det gjør hun ikke heller, men minst av alt barn. En gang sa jeg det rett ut til en unge som ville klappe at "nei, hun liker ikke barn", men da så ungen så såret og skuffet ut, at jeg for ettertiden har omformulert det fra "barn" til "fremmede"