yoloomg

Såvidt jeg vet har hun ikke snakket med oppdretter på flere år, da rådet hun fikk for stresset hund var å sette den på plass og vise hvem som er sjefen. I tillegg til et grineinnlegg fra oppdretter etter at vedkommende fikk nyss om at hunden var kastrert. Så oppdretter her er ikke et alternativ tenker jeg.

Jeg har en nær venninne med et hundeproblem. Jeg har et synspunkt på saken som hun har fått, men det er jo bare min tanke. Lurer litt på hva andre hundefolk tenker. Det er snakk om en stor schæfer hann på 4 år. Han har alltid vært en håndfull, helt siden han var valp, men da bare mye stress og overkoking. Dette problemet gikk seg veldig til etterhvert som hunden ble eldre og både kjemisk og nå kirurgisk kastrert. Etterhvert som hunden ble eldre kom aggresjonsproblemer mot andre hunder i bånd, og senere også løs. Dette har hun fått god hjelp med, gått på passeringskurs og hatt privattimer med atferdsterapeut. På passeringskurs går hunden i en slags "treningsmodus" der den takler passeringssituasjoner bra, helt til han detter ut. Samme er på fellestreninger i lydighet og sånn. Ellers må hun ha god avstand hvis hun skal trene uten å gå i denne treningsmodusen. Da gjerne 100 meter. Hun sier selv det går fint på oppsatte treninger, men på tur må hun inn med "brannslokking" 9 av 10 ganger. Denne fryktaggresjonen har forverret seg i sommer, da det har kommet løse hunder ut av det blå og overrasket både hund og eier og hunden har fått en støkk. Dette har resultert i en hund som støkker av lyder, blir ikke skremt, men er klar til utagering. Nylig hev den seg etter en syklist som kom forbi, fordi han skvatt av sykkelbjellen, noe som aldri hadde skjedd før. Den kan også varsle/bjeffe/ule på mennesker på tur om man ikke er føre var. Hunden kan heller ikke gå løs med hundevennne sine lengre, da den koker over ved løping og "angriper". Den kan heller ikke lengre gå løs på grunn av et sterkt jaktinnstinkt, på alt fra sau, til vilt og katt. Hunden ser svart, og ingen innkalling virker. Det skal legges til at det er forsøkt medisinering der hunden ikke viste tegn til forbedring. Det er altså gått så langt at venninnen min ikke føler hun kan være sosial med andre hundeeiere på felles slipp, verken kjente eller ukjente. Hun kvier seg for å gå tur på vanlige tidspunkt og foreldrene hennes som hun før har latt passe hunden tør ikke dette lengre. Hun har lyst å ha et vanlig hundeliv, men det er ikke kjekt lengre og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått henne gråtende på telefonen i løpet av hundens leveår. Mitt spørsmål er, omplasserer man dette? Hvem vil ha en slik hund? Og kan man garantere at hunden har det bra hos noen andre med disse utfordringene? Jeg personlig er skeptisk til omplassering, nettopp av den årsak at jeg vet ikke om folk behandler hunder med utfordringer greit, at det er så enkelt å "ta de" med en gang det utageres eller lignende.

Føler egentlig hundesonen er litt sånn øde øy jeg. Ingen kommer inn, ingen kommer ut(ref. slette seg tråden) , og vi er overlatt til oss selv her inne. Lenge siden jeg har lest gøye opphetede diskusjoner og lenge siden en tråd har blitt mange sider lang (utenom i dag-tårdene). Kanskje Facebook har tatt litt for mye over?

Gammel tråd, men har oppfølgingsspørsmål til det med korrigering. Har gått et kurs som observatør og pratet med andre om blodspor, og der strides de lærde om korrigering. Han ene mente man skulle la hunden finne ut av det selv, og ikke korrigere. Man vet jo ikke om hunden gjør riktig eller feil når man et på prøve eller ettersøk. Mens den andre som du, korrigerer. Hva er riktig?

Nydelig pøbel! Hvis du skriver litt mer konkret om utfordringene så får du nok mange gode tips her

"Hæ. en til?! Innen tre år? Skal du ha TO?!" Kom det fra min far, de har deres første hund nå. Litt mangel på forståelse for at man ønsker å trene og oppnå noe med hunder, slik at det av og til er nødvendig å få en hund som fungerer når den andre ikke gjør.

Takk for svar! Den der løpe rundt på tur er helt greit, men hvordan fungerer dette med løse hunder på tur og trening til jakt og prøver? Altså, kan man ødelegge mye for treningen å ved å "tillate" de å jakte uten at man styrer de? Er egentlig Breton og pointer jeg har kikket mest på av rasene, så kjekt med gode innspill her

Høres perfekt ut!

Takk for svar! Tenker vel kanskje mest på om de som trener til prøver og jakt kan ha de løse, eller om hundene er på jakt hele tiden(tar stand, reiser etc)? Hva bruker du dine fuglehunder til?

Tar opp tråden litt, ettersom det ble nevnt hvordan det er å ha fuglehundene løs... Har dere de løs utenom jakt og trening? Hvordan oppfører de seg da? Kan de skille på jakt og bare "vas" i skogen/fjellet?

Ingen erfaring selv, men slike hundekasser er nokså vanlig på pickup. https://www.villmarksutstyr.no/produkt/hund/tilbehor/wt-metall-hundekasse-til-pick-up https://www.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=62851372 Har forstått at de kan isoleres og varmeelement, men hunden mp nok selvsagt ha på godt dekken på vinteren. Disse kassene har jeg sett på flere biler i jakthundmiljøet. Kanskje høre med noen der om erfaringer?

Nei det spørs vel hvor ofte... Ingen valp her enda, men forbereder meg. Den voksne hunden er ganske ok hjemme, men det er ute på tur det svikter... Og ellers egentlig. Derfor passer den ikke til de hundesporter jeg gjerne vil drive og konkurrere i. Derav tanken på ny hund. Men om det ender opp med at alt må gjøres to ganger, hvis ikke blir valpen likedans, så må det vel settes på vent..

Hvordan fikse valpetiden(og resten generelt) når man får en valp samtidig som man har en "dårlig" hund. Med dårlig mener jeg en hund som utagerer på alle andre hunder og iblant mennesker og som varsler og vokter. Hvordan gjøre at den nye valpen ikke tar etter? Jeg vet at man også bør gjøre ting med valpen alene, den er grei. Men når det iblant må gås en tur med to hunder, hva skal jeg gjøre for at valpen ikke tar etter den voksne hunden?

Ja, det er nettopp dette jeg reagerer på. Folk har lov, men hund i bånd har ikke. Ser noen nevner hest, men det føler jeg er litt på siden. Hest har enda flere "restriksjoner" på ferdsel.

Jeg forstår forbudet med hund i kjøpesentre, matbutikker, restauranter og dyreparker. Det er helt OK. Men her jeg ferdes er det forbud mot hund en park og flere av turene jeg har lyst å gå på er det satt opp skilt med forbud. Turområdene inneholder beitende dyr, og båndtvang er en selvfølge, men forbud? Hvem kan stoppe meg? Hvem har hjemmel til å sette opp slik? Nå prøver jeg å unngå å gå der det er beitende dyr fordi jeg selv er skeptisk, men jeg har jo lyst å komme meg på tur dit også. Parken er dessuten folketom med fin plen, hvor jeg har tatt frihet til en lydighetsøkt når jeg passerer. Overholder dere slike forbud?