Gå til innhold
Hundesonen.no

Tyttebæra

Medlemmer
  • Innholdsteller

    318
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Tyttebæra last won the day on 18. August

Tyttebæra had the most liked content!

Nettsamfunnsomdømme

693 Excellent

Om Tyttebæra

  • Rang
    Bekjent

Profile Information

  • Bosted
    Innover der og bortover sånn
  • Hunderase
    Gnagsår
  1. Akkurat nå, oktober 2018

    Helt grei episode, synes jeg. Er spent på hvor Maggies nye pondus vil lede henne og hva slags rolle Negan skal spille i denne sesongen. Samtidig finner jeg det litt fint at «den gamle gjengen» dras inn som et tema. Gratulerer! Hva slags bil ble det? Jepp. Går helt fint å (halv)tine én gang og så fryse ned igjen, gjør det med alle blokkene også for å få delt dem opp. Kom plutselig på at det bare er to måneder til jul(!), og som det matvraket jeg er, sitter jeg her og planlegger hva jeg skal bake mens jeg venter på American Horror Story. Fant oppskrift på skjærereder i et gammelt ukeblad som jeg tror jeg skal prøve i år. Kombinasjonen av marengs, sjokolade og mandler kan umulig gå galt, vel?
  2. Jeg tror rett og slett mange ikke kan nok om språk til å se forskjellen. De ser en hund som ikke vil hilse, men de ser ikke hvor vidt det er fordi den er usikker/redd eller bare uinteressert. En stødig, reservert hund vil gjerne hilse kort om den blir tatt kontakt med. En usikker hund vil trekke seg, krympe seg/stivne, holde halen mellom beina osv. Prioriteringer i avl er nok også en faktor. Er det snakk om en hund med en liten brist på det sosiale som ikke påvirker nevneverdig verken hund eller eiers liv, er den nok lett å overse hvis resten av hunden er bra. Når det gjelder å bevare rasene som de opprinnelig «er». Noen raser passer ikke inn i et urbant, vestlig liv, og da blir konsekvensen av å bevare dem som de er at de vil forbli små med liten genbase. Alternativet vil i verste fall stå mellom å dø ut eller å avle mot med tilpassede hunder. Et annet spørsmål er hvor mye kan man endre før rasen ikke lenger er det den var.
  3. Hunder og miljøutslipp

    Men dette er jo bare tilfelle så lenge vi opprettholder dagens konsum av kjøtt. Hvis vi får ned forbruket, som er en del av klimamålene, hvordan blir regnestykket da? Er det da igjen nok slakteavfall til den mengden kjæledyrfôr vi forbruker? Vi i vesten har allerede for lave reproduksjonstall til å opprettholde befolkningstallet. Resultatet er bare at vi tar inn flere innvandrere, det blir ikke mindre folk i vesten. Mtp. å nå klimamålene, er den mest avgjørende faktoren hvilke livsstils- og forbukervalg vi voksne tar i løpet av de neste tolv årene, med eller uten barn.
  4. Robuste og nervesterke raser

    Det er klart at faktorer relatert til eier kan gjøre at den genetiske pakka hunden ble født med utad forsterkes eller dempes. Særlig med «småplukk» som mild grader av diverse. Når jeg tenker på en hund med god mentalitet, tenker jeg likevel på en hund som den normale hundeeiere med litt engasjement kan ha et hyggelig hundehold med. Jeg tenker ikke på drifter eller på rasens væremåte (en belger skal være annerledes enn en vorsteh), men mer på de egenskapene som gjør at hunder fungerer i samfunnet: sosialt trygg, god avreagering og ingen hemmende redsler. Helt enig i at den milde graden av usikkerhet raskt kan blusse opp til noe mer alvorlig i neste generasjon. Men jeg lurer på hva du regner som god mentalitet? For å fortsette å bruke dvergpinscher som et eksempel, det er vel liten tvil om at det er en rase med ganske mye større utfordringer på det mentale enn labrador? Jeg møter sjeldent miljøberørte og usikre labradorer f.eks. Da jeg vokste opp kjente jeg til flere hunder som ikke «var helt gode» enn det jeg gjør i dag. På den tiden snakket man da gjerne om aggresjon, mens i dagens samfunn synes jeg det er mye mer fokus på nervøsitet. Kanskje var bikkjene generelt like skrale i huet på den tiden, men de levde et mer skjermet liv enn det mange hunder gjør i dag? Det tenker jeg også kan være en faktor i avl, at oppdretter bor skjermet til og sånn sett ikke vet hvordan hundene takler et mer urbant nabolag. Interessant. Jeg ser at mitt inntrykk stemmer greit mtp. redsel hos diverse raser. Dessverre er det få jaktraser som er testet i samme antall som brukshundene og da blir det et usikkerhetsmoment der, men for å illustrere forskjellen innen to raser som er gjennomgående testet: Aussie vs. Labbe
  5. Robuste og nervesterke raser

    Drittmentalitet vil man finne innad alle raser, og det tror jeg alltid man har gjort, men jeg vil tro flere er enige i at det virker som det står verre til i noen raser enn andre? En tråd som dette vil alltid være subjektiv da den bygger på erfaringer. Går man ut fra RAS vil det også alltid være et spørsmål om hvor representativt de som har svart er for rasen som helhet. Likevel gir det en viss pekepinn tenker jeg. I svenske RAS for fox terrier sto det f.eks for et tiår siden (eller noe sånt) at 20% av hundene (som ble reknet med i undersøkelsen) hadde blitt avlivet pga. mentalitet/adferd. Dette høres ikke usannsynlig ut for meg. Belgerne har jeg for eksempel inntrykk av at kan ha en del utfordringer på det sosiale, redsler og sep. angst, og på aussie hører jeg også om mye dårlig mentalitet. Til sammenligning hører jeg sjeldnere om like alvorlige problemer med vorsteh og settere.
  6. Oppfører seg rart etter løpetid

    Høres ut som innbilt, ja. Min tispe var veldig hormonell, gikk fra sitt vanlige jeg som duracellkanin til sedat sofapute etter løpetidene. Har hørt at aktivitet får hundene raskere ut av dette, men om det er hold i det vet jeg ikke. Jeg ville gitt vanlig mengde aktivitet og heller redusert om hun viser tegn til å ikke ville gå når dere først er kommet ut. Yngre tisper kan også få pyometra, så lurt av deg å holde et øye med symptomer. Tispa mi fikk det da hun var rundt 3 år.
  7. Robuste og nervesterke raser

    Sånn heelt generelt: jakt(avla)bikkjer. Stort sett ukompliserte hunder uten hemmende redsler eller veldig avvikende adferd(sproblemer).
  8. Hunderase til Kickbike og kickspark

    Det er en del raser som trekker, i varierende grad, så hva som vil passe avhenger litt av hva du ser for deg. Hvor mange dager i uka er det snakk om? Er det korte turer på noen km, eller snakker vi flere mil? Hva slags tempo er du ute etter? Det finnes oppdrettere av fuglehunder som selger til ikke-jegere, men hva slags kvalitet (mentalt og helsemessig) du får på de hundene er nok ymse. Det hender at man ikke finner jegere til alle valpene i et ellers bra kull og da selges det til friluftsfolk. Hos vorsteh har man jaktavl og sprintavl. Mange alaska husky har ikke den polarpelsen man ser hos rene raser, disse trives sikkert godt som innehunder uten mulighet til å stå ute. På AH er det mye å velge i, både av sprint- og langdistansehunder. En ting å tenke på er at hunder kan ha varierende trekkvilje når de løper alene kontra med en eller flere andre hunder. Skal du ha en alene burde du forhøre deg litt om hvordan slekta er i forhold til dette.
  9. Avle på hund som er usikker på barn?

    Jeg tenker at usikkerhet generelt har lite å gjøre i avl, usikkerhet som går på det sosiale ift. mennesker enda mindre. Det er ikke så mye som skiller en usikker hund fra en redd hund, og det skal lite til for at usikkerhet blir til redsel. I vårt samfunn blir de færreste hunder utsatt for så traumatiske hendelser med barn/voksne at det vil rettferdiggjøre at hundene reagerer på en sånn måte. At hunder som ikke er vant med barn kan finne barn litt "ekle" og uforutsigbare er en ting, men de burde forholde seg rolige og vennlige. En hund som knurrer til folk uten at den har en veldig god grunn ville ikke jeg hatt hund etter.
  10. Når er det ideelt å skaffe seg en hund til?

    Jeg synes det er greit at den ene er skikkelig oppdratt og ferdig med å være unghund før jeg får en til. Har hatt to hunder med 1 års aldersforskjell og det skjer ikke igjen. To valpeperioder på to år er litt i meste laget. Det er også noe med at den ene knapt er høvelig oppdratt og ferdig med unghundloppene før neste begynner. Tulleadferd er veldig smittsomt når begge er sammen samtidig. Med tanke på flokkdynamikk innbiller jeg meg at større aldersforskjell minker oddsen for krangling. Mine to var ikke alltid en helt harmonisk kombo, men det var nok flere årsaker til det. Egenskaper (rase), personlighet, sykdom og kjemi hundene imellom er faktorer som vil påvirke dette tror jeg.
  11. Valpegjengen 2020, 2021, 2022, 2023, 2024?

    Blir valp her til neste år, men neste der igjen er også planlagt så da kan jeg skrive her også. Blir en brukshund rundt 2022. Om det blir en ren bruksrase eller kombirase er ikke satt i stein, får se an hvor mye og hva jeg jakter de neste årene.
  12. Valp og trening - når begynte dere?

    Når begynte dere med treningen med valpen deres? Fra jeg får dem, omtrent. Tidlig krøkes den som god krok skal bli. Når trente dere konkurranserettet? Om planen er å konkurrere, er all trening konkurranserettet. Å lære, bevisst eller ubevisst, inn feillære tror jeg blir en stor omvei til målet. Jeg lærer inn grunnferdigheter og delmomenter med en klar tanke om hvordan dette skal se ut til slutt i en konkurranse. Introduserer tidlig ulike miljø, underlag og forstyrrelser. Når gikk dere første kurs (bortsett fra valpekurs) med valpen deres? Er generelt ganske kresen på hvilke instruktører jeg vil gå kurs for og området jeg bor i bugner ikke over av interessante kurs, så jeg går kurs når det passer seg sånn, uavhengig av alder på hunden. Hvor gammel var valpen da dere startet deres første konkurranse? Litt over året.
  13. Fordeler: - Selskap i hverandre, både når de er alene og ellers. - Med noen forbehold om alder og kjemi; leker med og engasjerer hverandre. - Bruker man hundene til noe, har man alltid en reserve om en av dem blir skadet eller syk. Bakdeler: - Koster dobbelt så mye pæng. - Tar mer plass. - Hundeholdet kan ta mer tid, f.eks pelsstell, trening eller om man må lufte hver for seg en periode. - Risiko for at de kan påvirker hverandre negativt. Har den ene en unote, smitter det gjerne over på den andre. - Som følge av overnevnte punkt: vanskeligere å jobbe med unoter eller adferdsproblemer. - To hunder betyr dobbelt så mye møkk og hår inne. - Vanskeligere å finne pass. - Det kan skje at hundene ikke går overens og at man til slutt må skille dem permanent (omplassering osv.).
  14. Avl og mental helse

    Selvfølgelig er mentalitet, sammen med helse, det viktigste jeg ser etter i en hund. Dessverre er mentalitet et vanskelig kriterie å hanskes med da det ikke finnes noen objektiv, konkret måte å måle det på. Vurdering av mentalitet vil alltid være subjektivt. Man vil alltid gå ut fra egne erfaringer og sitt eget syn. Det som er et problem i min hverdag, trenger ikke å være et problem i en annens hverdag. Det jeg anser som usikkerhet, kan en annen oppfatte som å være reservert. Det er ingen helt klare definisjoner på mange mentale egenskaper, selv mellom mentaltestere kan det være uenighet om begreper og hva man egentlig "ser". En mentaltest kan også bare gi en pekepinn på hundens mentale egenskaper, den sier ikke nødvendigvis så mye om hvordan hunden fungerer i den situasjon som er aller viktigst: den urbane hverdagen. Man er avhengig av å ha en fot innenfor miljøet for å få sett nok hunder til å kunne gjøre seg opp en egen mening om hvilke linjer som er gode/dårlige. Å se mor/far et kort øyeblikk på en random utstilling, konkurranse eller i oppdretters hjem sier egentlig lite. Deretter er det sånn at leter man grundig nok, vil man alltid finne grums på alle linjer. Å da vurdere hvilken frekvens av sykdom/mentale issues som skal kvalifisere til bra/dårlig er også en subjektiv vurdering, ikke minst avhenger det av rase.
  15. Jeg har aldri ment at et enkelt uhell skal være avlivningsgrunn. Et enkelt uhell er noe som skjer én gang, og som man prøver å forhindre fra å skje igjen. Skjer det samme gjentatte ganger, tilsier ikke det at man har en dårlig evne til å vurdere hund og situasjon? Når hunden din nettopp har bykset mot noen, er det ikke da naturlig å straks sette inn tiltak for å unngå at den får muligheten til å gjenta dette? Kan tre byks der hunden fikk nærkontakt med tre forskjellige, tilfeldig forbipasserende regnes som "hendige uhell"? Eller snakker vi da om uforsvarlig håndtering? Er det ikke en dårlig vurdering fra eier å overlate hunden sin til noen med så lite kontroll og evne til forsvarlig håndtering? Hunder trenger ikke være aggressive for å kunne gjøre en del skade, nei. Har man ikke kontroll på den, vil den kunne utgøre en fare for andre. Motivasjon bak handlingen er egentlig mindre relevant, for hunden burde ikke fått mulighet til å påføre skadene i utgangspunktet. Altså er det en svikt i eiers vurdering av situasjonen. En gang er et uhell, - mange ganger derimot taler om manglende evne til å kontrollere hunden. Manglende evne til å kontrollere hunden kan skape farlige situasjoner for både hund, eier og menneskene rundt. Jeg har ikke skrevet noe sted at gjennomgående manglende kontroll som eneste faktor burde være avlivingsgrunn. Derimot skriver jeg implisitt at folk uten gjennomgående kontroll ikke burde få beholde hundene sine, og da oppstår spørsmålet: hvor skal man gjøre av dem? I akkurat denne saken vet jeg alt for lite til å kunne uttale meg om hvor vidt avlviving var riktig beslutning eller ei.
×