Jump to content
Hundesonen.no

Tyttebæra

Medlemmer
  • Content Count

    454
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    9

Tyttebæra last won the day on January 4

Tyttebæra had the most liked content!

Community Reputation

865 Excellent

About Tyttebæra

  • Rank
    Bekjent

Profile Information

  • Bosted
    Innover der og bortover sånn
  • Hunderase
    Pølsehund

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Jeg vil gjette at det kun er estetiske årsaker til at man taper eller limer ører på sheltie. Dersom bikkja ikke skal stilles ut og du ikke synes det er stygt, kan du fint la ørene bli som de blir. Sheltie har små og lette ører, jeg kan ikke forestille meg at det blir dårlig luftsirkulasjon med V-ører så lenge man sørger for vanlig ørestell. Er vel mer spaniels og lignende raser med veldig tunge ører som er utsatt for problemer i forbindelse med dette. Og når det gjelder rusk og skitt, opplever jeg ikke at hunder med stående ører har noen større forekomst av øreplager enn hunder med (ikke overdrevent tunge) hengende ører.
  2. Tyttebæra

    Fra bølle til bestevenn

    Veldig fascinerende å lese alle de forskjellige meningene folk har om dette programmet. Lurer av og til på om det er det samme programmet jeg har sett når jeg leser enkelte kommentarer. Tror det er viktig å ha i bakhodet at vi bare ser noen få minutter av treningen og kun de klippene som produsenten har valgt å vise oss. Det er veldig mye av treningen som vi ikke ser, vi vet veldig lite om hva som er forsøkt eller hvilke omstendigheter som har ført til de valgene som ble tatt. Det finnes dessverre ikke en metode som fungerer for absolutt alle tilfeller, hadde det vært sånn hadde hundetrening vært mye enklere enn det er. Så langt liker jeg programmet. Morsomt å se framgangen hos eiere og hunder, bare synd at noen hunder forsvinner litt blant de andre siden de får liten plass i episodene. Ser rundt omkring at mange finner Anton så sjarmerende, det klarer jeg bare ikke å se. Han er overvektig, bortskjemt og måten han går på er ikke helt bra.
  3. Tyttebæra

    Australian cobberdog

    @Kehlar At labradoodle og cobberdog forveksles kan nok mye skyldes Drøbak. De produserte ulike doodler i stor skala før de plutselig begynte å kalle det cobberdogs. Jeg har ikke et problem med krysningen cobberdog i seg selv. Om man ønsker å avle fram en ny rase eller blanding må man for all del bare gjøre det for min del, så lenge det foregår i seriøse former og med genuin interesse for hund. Mitt problem med cobberdog er omstendighetene rundt mye av oppdrettet. Mange oppdrettere er uærlige i sin markedsføring og mange ser også ut til å være hovedsaklig motivert av profitt. Det store antallet kull mange har i året og den villedende beskrivelsen av hundene er vanskelig å forsvare om man vil kalle seg seriøs oppdretter. Jeg lurer også på hvilken oppfølging oppdretterne har av hunder de har avlet fram, hva vet de om avlsdyrenes besteforeldre, foreldre og søsken av disse? Blir hundene de selger også helsetestet som voksne og hva vet de om mentaliteten for eksempel? Med så mange kull i året må det være vanskelig å følge opp og å holde oversikt. Cobberdog markedsføres som sosiale, lettlærte, med enkel pelstype, røytefrie, friske og perfekte familiehunder. Den ideelle hunden på alle måter, og dette står i alle annonsene jeg har lest. Realiteten er derimot at en så ny krysning ikke kan være homogen nok til at man konsekvent kan garantere et sett med egenskaper. Og helt ærlig, ingen blandinger, raser eller linjer kan generelt være så perfekte som cobberdog framstilles i annonser. Alle raser og blandinger har sine lyter og utfordringer, men dette nevnes ikke med et eneste ord. Det finnes heller ingen uavhengig, åpen database der man kan sjekke helseresultater og andre egenskaper hos foreldre, besteforeldre og søsken av disse. Det finnes altså ingen måte å verifisere oppdretters påstander, det er en svakhet ved oppdrett som foregår utenfor anerkjente kennelklubber som NKK. For å si at man avler hunder som egner seg til et spesielt formål må linjene ha dokumentert at de kan gjøre denne jobben, det har de aller færreste cobberdogs så vidt jeg har sett. Et seriøst oppdrett skriver ikke at valpene egner seg til et spesielt formål med mindre linjene har bevist at de faktisk fungerer til dette. Jeg tenker dermed at påstanden om at de egner seg til terapi- eller servicearbeid er mer et salgstriks enn noe annet. At de fleste er sosiale, intelligente og lærevillig holder liksom ikke, det er en grunn til at de som driver med service-hunder har egne avlsprogram og at alle hunder gjennomgår en grundig utvelgelsesprosess.
  4. Tyttebæra

    Selektiv kontakt?

    Håper noen av tipsene kommer til nytte, føler de fungerer bra for mine hunder. Å tre på et halsbånd er sikkert en veldig fin markering. Jeg gjør i bunn og grunn som Simira beskriver. Fyller neven med godbiter slik at jeg kan gi hunden flere på rad når den kommer. Første steg er egentlig bare å bygge en forventning om at det er flere godbiter å hente helt til jeg gir frisignal. Dersom hunden rekker å begynne å gå, pleier jeg å gjenta kommandoen for å få hunden til meg igjen og prøve på nytt med kortere tidsintervall mellom godbitene. Når jeg ser at hunden ikke automatisk tenker på å stikke etter å ha fått første godbiten, øker jeg tidsrommet mellom hver godbit. Til slutt kan man fase bort godbitene i hånden som påvirkning.
  5. Tyttebæra

    Informasjon om avlsgodkjenning

    Det finnes ikke egentlig noen form for avlsgodkjenning på hunder. For å registrere valper i NKK har noen raser krav om at foreldrene har kjent status på for eksmepel HD, AD, øyelysning ol. Du kan sjekke slike registreringsrestriksjoner på NKK sine sider. Raseklubbene har ofte flere krav enn NKK, og disse er gjerne det man bør oppfatte som absolutte minimumskrav avlshundene bør oppfylle. Disse kravene har ingenting å si for registrering i NKK. Siden det er tispe-eiere som oppsøker hannhundene de vil bruke, kan det være lurt å oppfylle de kravene som er nødvendige slik at hannhunden kan settes opp på raseklubbens hannhundliste. Raseklubbene har som regel krav om en viss premiering på utstilling. Utstilling er gjerne en arena der man får vist fram og "markedsført" hannhunden sin, så det er absolutt noe du bør gjøre flere ganger om du ønsker at noen skal bruke ham i avl. Hva hannhundeieren tar som betaling varierer veldig mellom raser og kull. Hva som er vanlige priser for din rase bør du undersøke. Som regel tar man betaling for spranget og/eller per levende valp, eller i form av en valp. Det er kun i forbindelse med parring at hannhundeier har forpliktelser.
  6. Tyttebæra

    Selektiv kontakt?

    Tror det handler mye om hvilke vaner og forventninger hundene har til de ulike aktivitetene. På tur får de snuse og gjøre tur-ting, de forbinder det med en friere aktivitet og det gjør det vanskeligere å veksle mellom det og trening (særlig om man ikke trener på den samme strekken/stedet). På trening derimot, som gjerne foregår i en bestemt setting med sine rutiner rundt, har hundene en forventing til at de skal trene og går inn i det moduset. Jeg tenker at det kanskje blir lettere for ham å gå inn i treningsmodus hvis du lager en rutine på hva du gjør når dere slår over fra "tur" til "trening". Kanskje ha et spesifikt ord du markerer starten på tur-treningen med og et annet når de er ferdige? Skap et rituale rundt det - ta av deg hanskene, stille deg opp eller gjør noe lignende som du gjør på trening. Et annet tips kan være å bruk de samme områdene og/eller områder med få forstyrrelser til å trene i nå i starten. Velg heller et litt avsides sted på turen med lite lukter og andre forstyrrelser. Å kunne trene i ulike miljø må trenes på. Jeg ville starter med helt enkle øvelser som er lett å mestre, og veksle mellom kjedelige og morsomme øvelser. At hunden ser på godbiten som en utløser betyr at man må bryte den koblingen. Belønn hunden for å holde posisjonen etter godbitene blir gitt.
  7. Tyttebæra

    Hjelp!! Påbegynnede separasjonsangst?

    Siden dere har mulighet til å ta ting litt rolig, ville jeg heller tenkt på det som en fordel. Jeg har erfart at jo eldre valpene blir og jo mer tid de får til å modne, jo bedre takler de å være alene. Det kan godt hende at denne hylingen løser seg av seg selv når hun får noen måneder til på seg. Siden hun kan være alene i bil så har dere jo det som evt. nødløsning dersom hun plutselig må være alene. Det virker som dere har gjort mye i forhold til dette og at dere er på god vei. Hovedproblemet er egentlig bare ytterdøra og det kan dere jo sette inn litt mer intensiv trening på i en periode. Gå inn og ut flere ganger gjennom dagen, bare helt kort i starten til hun mestrer det. Kanskje strø noen godbiter på gulvet før dere går ut, og kom inn igjen før hun rekker å begynne å hyle? Og som sagt, bare gå ut og inn uten å gi hunden noe ekstra oppmerksomhet. Dersom en av dere skal være borte lenge, kan dere prøve å lufte hunden i forkant om du føler det hjelper. Å avlede henne med trening (med eller uten klikker) kan selvfølgelig hjelpe når en av dere går, men jeg tenker svakheten kanskje er at hun ikke lærer seg en måte å håndtere dette på selv når ingen kan avlede henne?
  8. Tyttebæra

    Hjelp!! Påbegynnede separasjonsangst?

    Hva har dere gjort av målrettet trening rundt det å gå ut av leiligheten en-og-en eller å la henne være helt alene? Det kan være at hunden bare er i en periode nå der det at noen går er litt ekstra grusomt, behøver ikke å være et mer dyptgående problem med separasjonsangst. Unghunden min var også sutrete og hylte i en periode når noen gikk ut døra. Med henne gjaldt det egentlig bare å normalisere dette med at folk går uten henne. Startet med å gå ut og lukke døra for så å komme tilbake innen noen sekunder eller minutter. Hun fikk ikke særlig oppmerksomhet av dem som var inne når hun hylte og når noen kom inn igjen overså de henne litt til hun var rolig. Dette har nå løst seg helt for henne. En annen metode er å gi hunden noe godt den kan holde seg opptatt med når man går, for eksempel en bit av et griseøre eller fylt kong. Ikke alle hunder lar seg avlede av dette da. Forøvrig hjalp ikke noe av dette med en av mine tidligere hunder som hadde sterk separasjonsangst.
  9. Tyttebæra

    Tips til rase som kan passe oss

    Med det dere skisserer vil jeg anbefale en samarbeidsvillig rase av helt vanlige linjer. Man trenger absolutt ikke en jakt- eller bruksvariant for å teste forskjellig hundesport og konkurrere på lavt nivå. De rasene jeg umiddelbart tenker passer godt som allrounder innen hundesport er tervueren/groenendael, labrador retriever, golden retriever, flat coated retriever, engelsk springer spaniel og shetland sheepdog. En australian shepherd som er godt sammenskrudd i hodet kan kanskje også være et alternativ. Toller er jeg skeptisk til å anbefale, har inntrykk av at det er veldig mye ymse når det gjelder helse og mentalitet.
  10. Tyttebæra

    Favoritt-kjøttfor på nett/veterinær-butikk.

    VOM, uansett variant.
  11. Tyttebæra

    Akkurat nå, januar

    Har også sett første epsiode av Fra bølle til bestevenn, synes det er et fint program og Maren gjør en god profil. De har fått med seg et bredt utvalg av problemstillinger og det gjør programmet mer aktuelt for flere vil jeg tro. Liker også at det setter fokus på belastningen det er for eierne å ha hunder med problemer, kan kjenne meg igjen i et par av disse eierne når jeg tenker tilbake på en tidligere hund.
  12. Tyttebæra

    Svart elghund

    Jeg har aldri hørt lyd i de jeg kjenner til, men har aldri sett dem i hjemmemiljø så kan ikke si hvor pratsomme de er innomhus (edit: kan legge til at en av disse lager lyd i hundegård, de andre vet jeg ikke hvordan er). Det er en bandhund og til det bruket vil man ha hunder som ikke lager lyd, så jeg ser for meg at de er trenbare på dette punktet og/eller at oppdretterne har selektert på stillere individer.
  13. Tyttebæra

    Akkurat nå, januar

    Lydredsel og skuddredsel er ikke det samme, en hund kan reagere på det ene og ikke det andre. Jeg er veldig, veldig sikker på at lydredsler og skuddredsler er svært arvelig betinget. Redsel er generelt en egenskap med høy arvelighet. Noen påstår at hundene deres ble redde på grunn av traumer etter en tilfeldig rakett, men da tenker jeg at hunden svært sannsynlig hadde en genetisk svakhet på dette området i utgangspunktet. Mine hunder som ikke har hatt redsler for dette har aldri latt seg merke med raketter, selv når raketter har blitt skutt opp knappe 20 meter unna helt uforventet på tur. Den hunden jeg har hatt som var mest berørt av raketter, mistet fatningen totalt bare hun hørte et smell langt i det fjerne. Straks man ser seg nødt til å trene på skudd til en MH, så har man en hund som enten er berørt eller redd. Så enkelt er det egentlig. Er ikke hunden berørt eller redd, er det ingenting å trene på. Jeg vil si at det er dumt uansett å trene på dette (og alt annet) til en MH. Testen er et avlsverktøy som skal måle arvbare egenskaper, man er ute etter hundens naturlige reaksjonsmønster. Trening vil altså gi et skjevt bilde av hundens reaksjonsmønster, som igjen gir et dårlig bilde av hva som er arvbart.
  14. Tyttebæra

    Akkurat nå, januar

    Gratulerer med dagen, @Mrs.Fisken ! Godt nytt år! Håper alle to- og firbeinte fikk en fin kveld i går. Her feiret vi med familie og hundene sov seg gjennom bråket klokken tolv. Ante at Flisa kom til å ta det hele med stor ro da hun ikke reagerte på rakettene som ble sendt opp mens vi var ute i løpet av dagen. Kjenner jeg stadig blir imponert over hvor bra den bikkja er mentalt.
  15. Tyttebæra

    Mål 2020

    Mål 2019 Gnagsåret - Fortsette å være sitt friske, glade selv. Det har gått litt opp og ned med helsa. Humøret er det ikke noe å utsette på. Valpen - Trene mot jakt- og sporprøve. Vi har trent innkalling, skogstrening og blodspor. - Valpeshow. Nei, det ble det ikke. Hadde helt glemt at dette var et mål. - Prøve(r) - hvis den blir født tidlig nok til at vi rekker det. Nei, ble født alt for sent på året. - Jakt. Det ble det, men ingen fall for så langt. Mål 2020 - Ettersøksgodkjenning. - Utstillingstrening og evt. stille på en utstilling. - Jakt.
×