Gå til innhold
Hundesonen.no

Tyttebæra

Medlemmer
  • Innholdsteller

    246
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    1

Tyttebæra last won the day on 3. Mai

Tyttebæra had the most liked content!

Nettsamfunnsomdømme

559 Excellent

Om Tyttebæra

  • Rang
    Bekjent

Profile Information

  • Bosted
    Innover der og bortover sånn
  • Hunderase
    Gnagsår
  1. vurderer og kjøpe Elghund

    Alle jakthundraser fungerer som vanlige familiehunder, - det er det de fleste er det meste av tiden. Hunden dør ikke av å ikke få jakte liksom. Men det er mye greiere, både for folk og hund, å ha en hund med ønskede egenskaper og som man slipper å ta så mange forholdsregler med. Ikke minst bidrar man ikke til at det blir et marked for ubrukelige jakthunder. Fuglehunder har mye samarbeid da sett i forhold til andre jaktraser, man styrer dem mye mer enn en band- eller drivende hund. Og så kommer det jo individer innen alle jaktraser som er skikkelig dårlige jakthunder. Greia er at man 1. ikke alltid vet hvilke når de står i valpekassa, og 2. oppdrettere som avler jevnt over dårlige hunder ødelegger for rasen.
  2. vurderer og kjøpe Elghund

    Det er noe fantastisk vakkert med å se en god jakthund eller brukshund i arbeid. Det er så tydelig at for dem er det selve meningen med livet, de vet at de ble skapt til å gjøre dette. Å ta fra en hund den gleden den har av å utføre det arbeidet den er avlet til, er utenkelig for meg. Du kan bruke en spaniel til lydighet eller en setter til trekk, men se dem oppe på fjellet eller i skogen med fugl i nesa, og det er ingen tvil om hva disse hundene er ment til. Jeg skjønner ikke hva man skal med jakthunder om man ikke skal bruke dem til jakt. Med slike hunder får man instinkter som er til besvær i et vanlig hundehold. Å aldri kunne slippe hunden løs og hele tiden sørge for at den ikke har mulighet for å stikke av er noe man godtar fordi man skal jakte med hunden. Det er mye enklere med en hund som ikke stikker langt til skogs ved første mulighet eller som man må vokte rundt alle andre dyr. De fleste er selvstendige hunder med lite ønske om å samarbeide med fører. Når de gjør det er det fordi de har lært at fører er veien til det de vil mest i hele verden. Jakter man ikke med hunden får man raskt en hund ute av kontroll, de opplever eier som et hinder til å gjøre det de aller helst vil, og å jakte vil de gjøre ved første mulighet uansett fordi den driften er mye større enn å gjøre eier til lags. Så TS, finn heller en annen spisshundrase som passer bedre som selskapshund eller let etter en elghund med manglende jaktegenskaper.
  3. Å velge en annen rase enn «hjerterasen»

    Er i samme situasjon selv. Neste hund må av helsemessige årsaker bli noe helt annet enn det jeg ønsker og planla. Har halvveis bestemt meg for hvilken rase jeg evt. skal gå for som alternativ, men per nå er jeg usikker på om jeg vil ha flere hunder.
  4. Om du ønsker å akseptere tilbudet ville jeg påpekt på nytt at hunden har allergi. Selskapet vil nok reservere seg mot alt som er, og kan, være allergirelatert. Greit å ha sitt på det rene og skriftlig bevis, da blir det ikke plutselig mye styr om at de har dekket noe som ikke skulle vært dekket osv.
  5. Jeg tenker at skader på inventar er noe man risikerer når man velger å ha hund. Alle hunder uavhengig av alder, oppdragelse og tidligere ”skussmål” kan bite, skrape, gjøre fra seg eller kaste opp inne. Det er noe jeg tar med i beregningen. Særlig holder jeg et ekstra øye med en hund jeg ikke kjenner veldig godt. Kunne aldri falt meg inn å be eier erstatte ting etter de hundene jeg har hatt hos meg. Egne hunder passes så lite av andre at jeg vet ikke helt hva jeg mener den veien. Å sette hundene på kennel eller hos noen jeg ikke kjenner godt eller stoler på, er ikke et alternativ for meg. De få gangene jeg har satt bort mine har det vært til kjente som stilte opp for å være grei, ikke fordi de i utgangspunktet ønsket å passe hund. I de tilfellene er jeg takknemlig for at de gidder å ha dem og ville selvsagt erstattet noe hundene ødela.
  6. Akkurat nå juni 2018

    @Paranomia Kjenner jeg blir skikkelig sint på dine og denne jentas vegne. Stakkars jente! Når man allerede sliter ifb. med en funksjonsnedsettelse er slike hendelser svært vanskelige å forholde seg til både når de skjer og i ettertid. Om andre folk sto rundt dere, hadde dette kvinnemennesket ikke lov til å be dere om å gå bort. Om det er hudfarge, krykke eller rullestol er likegyldig, det regnes som diskriminering, hvilket vi heldigvis har strenge lover mot i Norge. Alle uavhengig av etnisitet og funksjonsevne er i sin fulle rett til å være publikum på et stevne. At en hund er redd noe man potensielt kan møte der, er helt og holdent eiers problem. Jeg ville kontakter arrangør og vært rimelig forbannet. Spurt dem om det er slik de vanligvis behandler publikum og om det virkelig er denne type publisitet de ønsker å bli forbundet med.
  7. Nekte å behandle hund?

    Huff, håpet på bedre nyheter siden sist jeg var innom tråden. Håper uflaksen er oppbrukt slik at det kun kan gå oppover nå.
  8. Råfôring - hvorfor?

    Rått er basisfôr hos meg, bruker tørrfôr som tilleggsfôr. Gir opp til 1/2 tørt avhengig av bruk. Min begrunnelse: - Fôret består av naturlige råvarer uten unødvendig fyllstoff og tilsetningsstoffer. - Produktet er kortreist. - God erfaring med egne hunder. Fin pels, mindre flass, ingen plakk på tenner. Hundene holder vekten bra og er godt muskelsatt. - Pris, billigere enn tørt.
  9. Hvordan ser hverdagen ut i valpetiden og biting.

    Tja, hva gjør jeg egentlig? Begynner å bli lenge siden jeg hadde valp sist. Mine hunder er med meg på veldig mye, som valp blir de eksponert for alt det de vil møte i sin hverdag uten at jeg tenker så mye målrettet at "dette skal jeg trene på i dag". I alle fall av sosialisering/miljøtrening. De første månedene tar vi oss ekstra god tid for å se på og bare "være". Hvordan jeg legger det opp videre kommer helt an på individet. Med Galskapen måtte jeg trene spesifikt på ganske mye, der valpen før henne bare var med og komfortabel med alt han ble presentert for. Hvile/lek regulerer de i hovedsak selv, med mindre valpen tydelig sliter med å koble ut. Raptus og herjing inne opplever jeg ikke som et problem, så lenge det ikke går helt over styr får valp være valp. Bikker det over i noe veldig usunt holder jeg valpen i ro på fanget eller rundt meg på gulvet, enten ved tvang eller ved å engasjere den i noe rolig sammen med meg. Kan være et lite søk etter godbiter, en kort økt med bakvendtlokking ol. Har aldri benyttet meg av bur eller grind da jeg selv ikke føler jeg har behov for det. Jeg har noen små filler, sokker og tau liggende som jeg bytter med når valpen finner noe den ikke har lov til å tygge på. Ved biting på folk er jeg mindre pedagogisk. Jeg gir jeg muntlig beskjed om at det ikke er ok, fjerner den rolig om den ikke hører etter, og engasjerer den med noe annet. Velger den på nytt å bite, gjør vi noe ekstremt kjedelig der biting ikke er en mulighet. Valpene her får fysisk aktivitet på rundt 1 time fra de kommer hit. I starten får de vimse litt fritt når de er våkne i eget tempo der det passer seg og i terrenget på korte turer, før vi gradvis blir mer målrettet på turene. Øker lengde og tempo gradvis. Det første av trening jeg gjør er å bygge verdi for meg og det vi gjør sammen. Når den er våken bruker jeg så mye tid jeg kan med valpen på en eller annen måte. Det trenger ikke å være lek, tur eller en annen aktivitet, det kan være nok å bare være sammen med valpen i fokus. Alt av mat, godbiter, lek, tur og hygge kommer gjennom meg, og ressurser kommer ikke gratis. Det skal lønne seg å ha fokus på og være rundt meg. Jeg vil at valpen aktivt skal velge meg i situasjoner der den har flere alternativ. Dette blir en vane og jeg innbiller meg at det gjør det enklere for dem å velge rett i vanskeligere situasjoner senere. Skal hunden brukes til noe spesielt tenker jeg det er viktig å starte grunntreningen fra dag 1. Den samme holdningen har jeg til oppdragelse. Å ikke løpe ut ytterdøra før beskjed, bruke innkallingslyd ved mat, unngå unødvendig bjeffing, kontakt ved passering av andre hunder, - slike ting begynner jeg tidlig med.
  10. Erfaring med zylkene og adaptil?

    Prøvde adaptil til en av mine som var nervøs hjemme alene og i bil, blant annet. Hadde ingen synlig effekt. Antar virkningen avhenger av individ, hvor mye og hvilke erfaringer hunden har ifm. det man trener på og grad av stress hos hunden.
  11. Oppdretter som ikke svarer ved kontakt

    Det kan være mange grunner til at en ikke får svar. Det kan være at de har sett henvendelsen, men ikke fått tid til å svare enda. Går det en stund mellom disse to, er det fort gjort at den blir glemt bort. Har inntrykk av at de som kan velge og vrake i interessenter ofte lar være å svare. Noen har jo solgt hele kullet og mer til et helt år før valpene i det hele tatt blir født, ikke alle er like flinke til å skrive på sidene sine at de ikke tar i mot flere forespørsler. Andre gidder ikke å svare andre enn de som virker som aktuelle kjøpere. Hvordan man formulerer seg og hva man skriver i en e-post gir oppdretter en viss idé om deg som kjøper, det er fullt mulig å grovsortere på den måten. Det trenger ikke være at mailen er dårlig skrevet, det kan være at oppdretter ser etter kjøpere med andre forutsetninger eller ambisjoner. Om det er en spesifikk oppdretter man virkelig vil ha hund fra, er det best å ringe. Da vet man med sikkerhet at det er avslag, og ikke andre tilfeldigheter som står i veien. Når du har sendt både mail og melding, uten svar på noe, er det like greit å starte jakten på andre interessante oppdrettere. Det er mange gode linjer innen de fleste raser, om ikke kan man finne en annen rase. Det er lurt å se seg om etter flere muligheter, man har ingen garanti for at man får hund fra en spesifikk oppdretter.
  12. Lynwyr: Lyn x Geirr

    Duh, det er sånn en pen BC skal se ut. Og jeg er selvsagt ikke inhabil bare fordi Bell ligner på gamlemora mi i både kropp og, med litt mindre krage, tegninger. Moro å lese oppdateringene dine og at det ser ut til å gå så bra med kullet.
  13. Nekte å behandle hund?

    Har ikke ord for hvordan denne klinikken har behandlet deg! Man skulle tro at man som langvarig kunde ble litt mer verdsatt enn dette. Har man god kjennskap til hunden er det da naturlig å ta den inn. Ikke at det burde være nødvendig å forklare hvorfor du dro til den andre i det hele tatt, men særlig med den forklaringen du har burde de vært så pass tilgivende. Håper du sprer dette videre så godt du kan slik at klinikken får på seg det dårlige ryktet den fortjener. Lånehunden hadde noe lignende to ganger i armhulen da han var yngre. Hissige rød-lilla hevelser som kom plutselig. De var mer avgrenset hos ham og gikk ikke nedover beinet som hos din. Har bilde av det men hvilken disk de ligger på aner jeg ikke. Slik ser det ut nå, mange år etter: Mener han fikk kortison og da forsvant hevelsen og rødheten etter en stund, men som du ser ble huden aldri helt fin igjen. Veterinær hadde ikke noe klart svar på hva dette var, så oppdater gjerne tråden etter hvert som du får vite mer.
  14. @Ederi Hvis det gir deg bedre samvittighet kan du for all del si i fra, jeg prøver bare å si at det er lite sannsynlig at det vil føre til endringer. Du tar utgangspunkt i at man er i en situasjon der motparten kan, og vil, forklare seg. Jeg skylder ikke verden en forklaring og unnskyldning for alt jeg gjør. Noen ganger er ting et uhell eller man er ikke bevisst på hva som skjer. I andre situasjoner, gjerne med en utagerende hund involvert, har man mer enn nok med å håndtere hunden og sin egen oppkavede sinnstilstand. Hva som er verdt å kommentere vil jo også være veldig subjektivt, kanskje føler jeg at det jeg gjør er helt i tråd med mine egne verdier? Jeg tror mye dårlig hundehold hos menigmann, de som bare har hund uten å være over snittet interessert, kommer av uvitenhet og hjelpeløshet. Mange tror det er helt ok å gi hunden minimalt med mosjon, holde den x-antall timer i bur osv. Andre vet ikke hvordan de skal løse et problem eller den jobben de gjør gir dårlige resultater, som gjør at de handler som de gjør. Disse er det kanskje mulig å påvirke i positiv retning, forbeholdt at man legger saken fram på en hyggelig måte. Gjerne at man kjenner personen også. Buser man på med dårlig skjult kritikk går mottakeren i forsvarsposisjon og budskapet forsvinner. Dette er generelt rettet og ikke spesifikt til deg, TS; Man utvikler seg hele tiden som hundeeier. Det er en del som har skjedd med mine meninger og tanker rundt hund på bare 10 år. Det viktigste man kan innse gjennom flere års erfaring, er egentlig hvor lite man kan og vet. Det finnes ingen metode som fungerer for alle hunder. Din metode ville ikke nødvendigvis fungert i dette tilfelle du synser om. Du ville ikke nødvendigvis gjort ting noe bedre enn denne personen. Denne ”verdensmester”-holdningen som gjør at man kritiserer, baksnakker og er påståelig etter egen overbevisning, burde man legge av seg først som sist. Mange ferske hundeeiere, - jeg var der selv -, har bastante meninger eller ideologier de forholder seg til. Så får man erfaring med flere egne hunder, andres hunder, ulike raser og man innser at det som fungerer for en hund fungerer ikke nødvendigvis med en annen. Jeg har hatt hund som responderte godt på en korreks og jeg har hatt en det overhode ikke fungerte for. Skal man løse problemer og komme dit man vil, må man være forberedt på å tilpasse metoder etter hva som faktisk fungerer for denne hunden Å låse seg til en spesifikk metode, om det er i retning av 100% positivt eller kadaverdisiplin, vil før eller siden gjøre at du stagnerer og slutter å utvikle deg til en bedre hundeeier.
  15. Den store tråden for dustete Finn.no annonser!

    Nå kjenner jeg ikke til nevnte selger, men siden vi er inne på tema om JRTs utseende: Det er jo de uregistrerte hundene avlet for jakt som er den ekte jack russell terrieren. Jack russell var, og er, en delvis hvit, britisk blandingsterrier til hijakt. Utover det kan de se ut som de vil til en viss grad. Spisse ståører er for øvrig noe som forekommer på alle rasene med V-ører, det skal ikke så mye stivere brusk til for at ørene står eller blir rosenører. I 1990 ble en del JRTs registrert som parson jack russell i KC, det som nå heter parson russell. Den rasen som er registrert som jack russell i FCI har aldri vært brukt til noe slags arbeid, det er en ren show- og selskapshund utviklet i Australia. Fox terrieren var den første hiterrieren til å bli registrert i KC og på få generasjoner hadde de redusert rasen til en selskapshund uten nødvendige bruksegenskaper. Det samme skjedde med PRT da den ble registrert. Det har naturligvis ikke vært særlig engasjement for å registrere den arbeidende JRTen i noen stor klubb. Det er ironisk at så mange er kjappe til å kommentere eksteriøret til en hund. Hunden ser ikke ut som den rasen den skal være, med påfølgende spekulasjon om raserenhet. Det er veldig lite fokus på det faktum at bruksegenskapene er like mye med på å gjøre hunden til nettopp den rasen den skal være.
×