Gå til innhold
Hundesonen.no

Tyttebæra

Medlemmer
  • Innholdsteller

    334
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    5

Tyttebæra last won the day on 10. Desember

Tyttebæra had the most liked content!

Nettsamfunnsomdømme

730 Excellent

Om Tyttebæra

  • Rang
    Bekjent

Profile Information

  • Bosted
    Innover der og bortover sånn
  • Hunderase
    Gnagsår
  1. Rare eller komiske ting hunden din gjør

    Kunne skrevet en hel bok om Gnagsårets særheter. Hans kryptonitt er tepper. Hvis han maser og jeg ikke er i humør, er det bare å hive på ham et teppe, da slukner han momentant. Hver kveld når han skal legge seg for kvelden må han ha teppe over seg. Hvis han klarer å surre seg ut av teppet i løpet av natta og ikke får det skikkelig over seg igjen, kommer han og vekker noen. Holder det gående til noen gidder å stå opp for å bre over ham. Han er en sofistikert herre som bare spiser sunn mat, kake og kaffebrød. Lukter ikke en gang på potetgull, godteri eller junk. Han er også veldig glad i å sole seg. Hvis det er en smal sprekk mellom gardinene som slipper en smal stripe solskinn inn i huset, er det der du finner ham. Hvis sprekken er for smal til at han får hele seg i solen, kan han ligge og sutre misfornøyd med seg selv.
  2. Er du en prepper?

    Kort sagt: nei. Ved en omfattende, langvarig krise er jeg blant de første som hadde strøket med uansett. En ukes strømbrudd eller lignende korte kriser skulle jeg nok derimot fint overlevd med det jeg har i skapene rundt om.
  3. Din studenthverdag med hund

    En miniatyr koster ikke all verden å fø på da, ei hos veterinæren. Har du forsikring og buffer til veterinærutgifter går det nok helt greit. Sånn generelt ang. studier og økonomi, avhenger det veldig av hva slags studie, hvilke utgifter man har og hvilket hundehold man ser for seg. På mitt studium er det mye obligatorisk og vi har mye praksis. Vi er ikke garantert praksisplass i umiddelbar nærhet, så jeg risikerer en del utgifter i forbindelse med reising. Det er ikke mulig å jobbe i disse periodene, noe som for øvrig ikke ville vært forenlig med hundehold uansett. Jeg bor et sted det er dyrt å leie og hvor jeg er avhengig av bil både i hverdagen og for å ha hund. I tillegg går det en del ekstra utgifter for å drive aktivt med hundene. Slik jeg ser det er man avhengig av en jobb eller å spe på med oppsparte midler for å få min studenthverdag til å gå rundt. Det er en grunn til at jeg kommer til å ha små hunder som er billige i drift i årene fremover.
  4. «Bruk-og-kast»-mentalitet

    Jeg synes nesten det er verre, jeg. Det er noe med at hundekjøpene føles lite gjennomtenkt når noen selger en 5-åring fordi de har funnet ut at du skal satse på en helt annen sport. Hva med å ta ansvar for de valgene man tar i livet? Når man tar beslutninger om levende dyr burde man ha et lengre tidsperspektiv enn 5 knappe år. Nå er innlegget ditt så langt og omfattende at jeg ikke har sjans til å dekke alle poengene du kommer med. Noe av det du skriver er jeg enig i. Men altså, er det ikke litt trist å ha hund bare for å konkurrere i mesterskap? Hva skjedde med at det er reisen til målet som betyr mest? Det er en veldig lang vei til toppen, hundehold består gjerne av mer enn det. Og når vet man om man har en hund av mesterskapsmateriale? Hvis vi ser bort fra mentale brister og helse. Innen bruksområder som jakt, føler jeg at det er enklere å bedømme grad av funksjon. En hund kan være en grei nok jakthund uten at den er noen god prøvehund. Det føles som hundene har litt større feilmargin der. Innen bruks og lignende sport bedømmes dette fullstendig ut fra konkurranse. Fungerer ikke hunden der, er den ikke brukbar. Du nevner mesterskap som et ledd i avl, og da tenker jeg at ulike sporter stiller ganske ulike krav til egenskaper. Redningshundarbeid er noe ganske annet enn lydighetsprøver. At hunden kan jobbe er ikke nok innen mange grener, den må også ha en viss mentalitet. Det er ikke gitt at en retriever fra jakt NM takler å jobbe i et urbant stevnemiljø. Så for at dette skal ha noen relevans, må man gå for linjer godt premiert i sin sport. Uansett tror jeg gode, erfarne trenere kan få til veldig mye med en ok hund, uten at jeg sier at de kan lage gull av gråstein. Noen har jo hund etter hund som de lykkes med, jeg tror ikke bare det er deres evne til å velge ut de beste individene det går på. Jeg kan jo ikke si at jeg har vært knallfornøyd med mine bikkjer. Det har vært manglende kjemi, sykdom, mentale brister og en manglet en viktig egenskap til mitt bruk, men å omplassere noen av dem har aldri vært aktuelt. Ikke bare fordi jeg er sentimental, men også fordi jeg veit at neste hund ikke nødvendigvis blir noe bedre enn disse. Dette er risikoen med å kjøpe en valp. Jeg tenker at om jeg har en hund som presterer godt i mellomklassene, - men ikke når helt opp i NBF A eller FCI3, - så kan jeg ikke si at bikkja ikke står til forventningene som brukshund. Den står ikke til forventningene som mesterskapshund, men det synes jeg ikke man burde ha forventninger om. Det samme tenker jeg med jakthundene. Så lenge de jager og kan benyttes på jakt, står de til forventningene. At den blir en første klasses prøvehund føler jeg ikke at jeg kan forvente.
  5. «Bruk-og-kast»-mentalitet

    Først og fremst, jeg tenker ikke på alle omplasseringstilfeller som "bruk-og-kast". Det hender at folk tar seg vann over hodet med feil rase, individet ikke går overens med resten av flokken eller det skjer endringer i livssituasjon som gjør at man ikke kan beholde. I disse tilfellene er det snakk om noe uforutsett, ikke "bruk og kast". Et unntak blir de som kjøper nye hunder igjen og kvitter seg med dem hver gang det ikke passer lenger. Når man kjøper en konkurransehund derimot, da VET man at man ikke nødvendigvis får den superstjerna man ønsker seg. Det er disse forventninger jeg er ute etter å diskutere i denne tråden. Jeg kan forstå at man omplasserer hvis bikkja er komplett ubrukbar til det den ble kjøpt til. Men, med mindre man bommer helt fullstendig på linjer og rase, så får man som regel en hund som fungerer til det arbeidet du ser etter. Problemet for mange virker ikke å være at bikkja ikke fungerer, men at den ikke presterer på det nivået eier ønsker seg. En annen ting, siden det nevnes mesterskap, er at på det nivået er treneren en helt avgjørende faktor, - hvor flinke er folk til å innse sine begrensninger som fører? Med disse holdningene står man jo da til slutt igjen med at man ikke kan beholde de «mindre gode» hundene (som ofte fungerer men har en lyte, ikke er elitemateriale eller manglende «kjemi») og ikke kan man beholde pensjonistene for de fungerer i hvert fall ikke lenger. Særlig sistnevnte synes jeg faktisk vi skylder litt mer enn kroken på døra som takk for lang og tro tjeneste. Noen førere skifter fokus med noen års intervaller og selger da unna de hundene som ikke egner seg. Enkelte hunder jeg vet om har hatt minst 3 ulike hjem i løpet av sin "karriere". Greit nok at hunder ikke tar skade av å bytte hjem, men det krever alltid en viss omstilling for dem. Jeg synes dette bidrar til en form for forbruk av hunder. Det er klart at det skal være greit å omplassere, men når blir terskelen for lav? Det snakkes om at det er bedre at hunden kommer til et hjem der den er ønsket, men for å snu på det: hvilke krav er det greit å sette for at en hund skal være ønsket? Når blir kravene for høye og urealistiske?
  6. «Bruk-og-kast»-mentalitet

    Nå høres kanskje ordene i trådtittelen litt «harde» ut, men realiteten er jo den at dette er årsaken bak mange omplasseringer/salg av hunder. Grunnen til at jeg tar det opp er fordi jeg lurer på om det er blitt mer akseptert i senere tid å bytte hunder "som man bytter sokker"? Dette har alltid foregått innen all form for konkurranse og målrettet avl, særlig hos profilerte trenere og oppdrettere, men jeg ser det mer og mer hos den vanlige hundeeieren med litt ambisjoner. Bikkjene er ikke gode nok, kjemien stemmer ikke, de blir syke, har en lyte eller eier skifter sport/ambisjoner, - og da kvitter en seg med hunden. Dette forsvares gjerne med at så lenge hundene får gode hjem, så er det helt greit. Personlig er jeg enig, for hundenes del, men jeg mener fortsatt det er en etisk problemstilling som sier noe om våre holdninger til hunder. Er det slike holdninger til dyr vi ønsker oss? At det er greit å behandle hunder som rene konkurransedyr, så lenge de behandles "pent" og får et trivelig hjem etter "endt karriere? Når man selger/omplasserer hunder som ikke står til en viss standard, uansett om man sørger for at de får gode hjem, har man ikke da redusert hundene til et verktøy for å realisere seg selv? Er det ok å ha så høye forventninger til et dyr når man, som med hunder, kjøper en valp? Hvilke konsekvenser kan et slikt press fra eier få for livskvaliteten til hundene?
  7. Mål 2019

    Våre mål for 2019 blir: Gnagsåret - Fortsette å være sitt friske, glade selv. Valpen - Trene mot jakt- og sporprøve. - Valpeshow. - Prøve(r) - hvis den blir født tidlig nok til at vi rekker det. - Jakt. Tyttebæra - Holde meg frisk. - Bli en mer dedikert student. Dette semesteret kan oppsummeres med to ord: slapp innsats. - Tilbringe mer tid ute i marka og gjennomføre alle langturene jeg har planlagt.
  8. Hvordan kler du deg når det er kaldt ute?

    Jepp. Har prøvd alt av polstring og store sko, små sko, men jeg blir kald lell. Er generelt kald på tærne så antar beina ikke avgir nok varme til at det holdes varmt nedi skoa uansett antall lag.
  9. Hvordan kler du deg når det er kaldt ute?

    Jeg blir også raskt kald på tærne, har aldri funnet noe skotøy som holder dem varme i mange timer utendørs. Varmesåler er en grei løsning og billigere enn nye sko.
  10. Hvordan kler du deg når det er kaldt ute?

    Hvis jeg skal være i bevegelse bruker jeg ullundertøy, et lag med ull/fleece og fôret vinterbukse/jakke over der. Vindtette votter og tynne ullvotter til å ha i, ullsskjerf, ullsokker og lue i ull + hette. Er det skikkelig bikkjekaldt kjører jeg to ullgensere. Skal man stå i ro er det enten dunjakke (av kvalitet) eller dress fra Univern og varmesåler som gjelder.
  11. Kattetråden!

    @Mackenzie De fleste rasekatter er avlet målrettet i mange tiår som innekatter, der målet er eksteriør, farger og selskapelighet (kontaktsøkende, tillitsfull). Noen raser skal også være rolige og sedate. Selvfølgelig har da mange av disse rasene helt andre egenskaper enn huskatter. Mange rasekatter er ikke egnet til å være utekatter, nei. Veldig mange er uredde for biler og hunder for eksempel, altså lite street smart. Et annet problem er at de er veldig tillitsfulle, ikke bare med eiere, men absolutt alle. De tar kontakt med alle mennesker de møter på sin vei. De følger etter, kommer bort, eier "mister" dem til folk som tror de er hjemløse, de blir matet og tatt inn hos folk i nabolaget ++. Vil du ha mye styr og bekymringer er det bare å slippe ut en sånn katt i et vanlig nabolag. Dette gjelder alle de individene av sibir, hellig birma og abyssiner jeg kjenner til. Ragdoll er jo kjent for å være enda «dummere og deiligere» på dette området enn de tre nevnte. Den eneste rasen jeg kjenner til som er velfungerende som utekatt er maine coon, antagelig fordi de individene jeg kjenner er generelt mer sky. Er innekatt uaktuelt vil jeg heller anbefale en huskatt, maine coon eller kanskje norsk skogkatt. Sibir sies skal kunne fungere som utekatter, men det er ikke min erfaring, så der må man være nøye på linjer i så fall.
  12. Hunder og menneskemat

    Gir det meste jeg har til overs, som ikke er farlig for dem. Den offentlige begrunnelsen er at de har godt av variasjon og at jeg misliker å kaste mat. men egentlig er jeg en blautfisk.
  13. Dårlig hundehold - hvilke alternativer har man?

    Den type bruk av helstrup er i strid med at det ikke skal utøves vold mot dyr, så mulig Mattilsynet kunne tatt en prat med mannen. Jeg har liten tro på "gode råd" i slike tilfeller, men det skader for all del ikke (i en hyggelig tone) å sette litt fokus på det. Kanskje får det ham til å gå litt inn i seg selv og se etter nye løsninger. Samtidig synes jeg du ikke skal dømme denne hundeeieren alt for hardt. Utagering kan være utfordrende å håndtere for selv kompetente hundefolk. En mellomstor - stor hund som utagerer vil være sterk og dermed vanskeligere å kontrollere. At mange tyr til mindre pene metoder er ofte i desperasjon fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere problemet på en bedre måte.
  14. Krokhaug 's Wilhelmina 'Ariel' - cavalier

    Gratulerer! Blir spennende med Finland.
  15. Pris på hunder til omplassering .

    Klart, i likhet med valper er ikke alle voksne hunder et varp. Jeg ville ikke betalt særlig mye for en hund med diverse adferdsutfordringer, helseproblemer, dårlige/uprøvde egenskaper, feil stamtavle, høy alder ol. (men så er ikke dette hunder jeg ville skaffet uansett, om jeg så fikk dem gratis og fikk sponset utgiftene livene deres ut). Som man gjerne bruker litt tid på å undersøke når man kjøper valp, burde man sjekke ut en unghund eller voksen hund minst like godt. I tilfellet du skisserer ser man at den klassiske "tilbud og etterspørsel" slår inn. Jaktavla (mer eller mindre...) retrievere selger som hakka møkk, selv linjer med mye dritt. Men sett bort fra rase: jeg ville ikke betalt over valpepris for den hunden, men det du nevner er likevel sånt som er relativt enkelt å fikse. Valpepris kunne vært helt ok hvis hunden ellers tegnet godt mtp. mentalitet, helse og jaktegenskaper. Når jeg kjøper hund er jeg mer opptatt av den genetiske pakken bikkja kommer med enn hva den har lært. Det er mye enklere å jobbe med en hund som har blitt lært lite enn en hund som har blitt lært mye feil.
×