Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrepet av 4 hunder..


Ane_

Recommended Posts

Ja! Tror jeg hadde blitt rimelig redd jeg òg hadde det kommet 4 hunder mot meg langt uti ødemarken i Afrika... Men det var vel kanskje ikke et sjakktrekk å ta lederhunden i nakkeskinnet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jo mindre med hund å gjøre... enn det har med noe som er blitt hel- eller halvville dyr og ikke så mye husdyr. Har jo kanskje noe med at vi er vant til å ha det så trygt her hjemme? Her finnes ingen ville dyr som er farlige for oss - med mindre folk ikke passer seg i skogen når elgen har kalv.

Husker jeg leste om fire orienteringsløpere som deltok i samme løp, og som i tur og orden ble sparket ned av samme kolle som stod og forsvarte kalven sin - midt i løypa; løperne fortsatte å komme, og nye folk ble kvestet...

På Svalbard er det helt akseptert og alment at man tar med seg våpen når man er ute og rusler utenfor Longyearbyen, sånn er det der - og da tilpasser man seg det. Typisk nok er det enten turister eller nærgående forskere som har blitt drept eller kvestet av isbjørn i de siste 30-40 årene, ifølge en bok jeg leste. I amerikanske nasjonalparker er det jo vanlig bjørn det gjelder å passe seg for, og virkelig kjøre full pakke med forebyggende tiltak - som å ha mat langt unna.

Kanskje ikke så lurt å legge ut på lange løpeturer i ukjent terreng på landsbygda i Afrika, når man ikke vet så mye om ting rundt seg? Og uten mulighet til å få sagt fra? Tenk på andre ting, som slangebitt etc. Og på mulighetene til hjelp; som at en kvinne døde i køen på det som var en legevakt...

Vi får være glade vi er trygge her i landet, og ikke behøver å gå bevæpnet, og at man har lover som ivaretar trygghet - i forhold til ting som må overholdes når det gjelder hundehold. Synd at man ikke alltid klarer å følge dem, som i tilfellet på Dokka.

Bra det gikk bra med løperen. Men å tro at dette er "vanlige hunder" er kanskje naivt. Husker jeg leste en skilding om to hundeadferdsforskere var inne i en innhegning med afrikanske villhunder, altså ingen hund men en egen art. Hvordan de nærmet seg i flokk, og lette etter tegn på flukt eller redsel. Det gjaldt å ikke snu ryggen til, og ikke være rask i bevegelsene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...