Gå til innhold
Hundesonen.no

kenny gutten min


janne&kenny

Recommended Posts

kenny blir bare verre... jeg ringer i morgen til dyrlegen og bestiller time...hvordan skal jeg kunne se han i øynene når han sovner inn? hvordan skal jeg takkle denne sorgen? hvordan klare meg uten han! alt dreier seg jo om han...hva skal jeg finne på om dagene uten han? hvordan slutte å grine? noen sier at det beste er å kjøpe seg en ny hund er den beste måten å komme over et så stort savn. men kan nok ikke kjøpe en ny nå... har dere noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du vet med deg selv at det er det beste for kenny, så tar du dyrlegebesøket som om det var et vanlig. godsnakk med han, prøv og få den siste stunden med han så koselig og trygg du bare kan :mellow: Hunden skjønner nok at det ikke er noe vanlig dyrlege besøk, men alikevell. kjempetrist at du må avlive da :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk! jeg vet det var det riktige å gjøre... han hadde allergi mot midd og sopp som kommer fra fuktighet. midd er over alt! vi blir ikke kvitt det... han hadde også mage problemer.. vi vet ikke hva som feiler han, men måtte opereres for å finne det ut.. allergien hadde han aldri blitt kvitt...

sprøyta gjikk greit.. jeg holdt han så han ikke skulle se hva som skjedde, og strøyk han over ansiktet så han ble distrahert.. han knurra litt å et lite pip så var det over. han har ikke vert så flink på lenge!

det var helt forferdelig å se han sovne... da han fikk den siste sprøyta, var det noe av det verste jeg har opplevd, men på samme tid en lettelse... han tok et stort pust (vanlig reaksjon) og alle musklene strammet seg (reaksjon). da var det over... ingenting vi kunne gjøre for å få han tilbake..

det var litt godt å se at han sovnet smertefritt inn.. nå har han det ikke vondt lenger. jeg gjorde denne avgjørelsen av kjærlighet. han hadde ikke hatt d godt.. han kunne klart 1 år til sa dyrlegen.. det vil jeg ikke presse på han, det er bare egoistisk.

nå når jeg sitter her og skriver og tenker tilbake hvordan det var å se han ligge der, helt liv løs, han som var så full av fart og spenning, triller tårene ned... savner han sånn!!!!! :)

nå skal jeg få meg en ny hund... prøver å se fremover å tenke på den nye hunden. selv om det meste snakket er om den valpen jeg skal få i mai, er han alltid i tankene mine. jeg ser han for meg hele tiden, og kjenner et stikk i magen når det ikke er han... jeg tenker på han mye om kvelden.... tenk at jeg aldri får kose å leke med han igjen.. tenk at det er helt stille når jeg kommer hjem fra skolen.... det er så mye jeg ville ha fortalt.. kunne ha skrevet i evigheter... men jeg får gå å legge meg. god natt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg. Men det var vel det rette å gjøre!

Hvilken rase var Kenny, og hvordan hund er det du skal få deg? (kanskje det bare er meg som ikke har fått det med meg..?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off fikk tårer når jeg leste dette her tenker tilbake til min hund som bare ble 8 mnd :) men han sovna hverfall stille inn og hadde ingen smerte...Det hadde min da :) fått meg ny hund nå men det blir alldri det samme men har blitt så gla i min nye hund nå , men tenker mye på den gamle hunden min hver dag da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...