Gå til innhold
Hundesonen.no

kenny gutten min


janne&kenny

Recommended Posts

kenny blir bare verre... jeg ringer i morgen til dyrlegen og bestiller time...hvordan skal jeg kunne se han i øynene når han sovner inn? hvordan skal jeg takkle denne sorgen? hvordan klare meg uten han! alt dreier seg jo om han...hva skal jeg finne på om dagene uten han? hvordan slutte å grine? noen sier at det beste er å kjøpe seg en ny hund er den beste måten å komme over et så stort savn. men kan nok ikke kjøpe en ny nå... har dere noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du vet med deg selv at det er det beste for kenny, så tar du dyrlegebesøket som om det var et vanlig. godsnakk med han, prøv og få den siste stunden med han så koselig og trygg du bare kan :mellow: Hunden skjønner nok at det ikke er noe vanlig dyrlege besøk, men alikevell. kjempetrist at du må avlive da :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk! jeg vet det var det riktige å gjøre... han hadde allergi mot midd og sopp som kommer fra fuktighet. midd er over alt! vi blir ikke kvitt det... han hadde også mage problemer.. vi vet ikke hva som feiler han, men måtte opereres for å finne det ut.. allergien hadde han aldri blitt kvitt...

sprøyta gjikk greit.. jeg holdt han så han ikke skulle se hva som skjedde, og strøyk han over ansiktet så han ble distrahert.. han knurra litt å et lite pip så var det over. han har ikke vert så flink på lenge!

det var helt forferdelig å se han sovne... da han fikk den siste sprøyta, var det noe av det verste jeg har opplevd, men på samme tid en lettelse... han tok et stort pust (vanlig reaksjon) og alle musklene strammet seg (reaksjon). da var det over... ingenting vi kunne gjøre for å få han tilbake..

det var litt godt å se at han sovnet smertefritt inn.. nå har han det ikke vondt lenger. jeg gjorde denne avgjørelsen av kjærlighet. han hadde ikke hatt d godt.. han kunne klart 1 år til sa dyrlegen.. det vil jeg ikke presse på han, det er bare egoistisk.

nå når jeg sitter her og skriver og tenker tilbake hvordan det var å se han ligge der, helt liv løs, han som var så full av fart og spenning, triller tårene ned... savner han sånn!!!!! :)

nå skal jeg få meg en ny hund... prøver å se fremover å tenke på den nye hunden. selv om det meste snakket er om den valpen jeg skal få i mai, er han alltid i tankene mine. jeg ser han for meg hele tiden, og kjenner et stikk i magen når det ikke er han... jeg tenker på han mye om kvelden.... tenk at jeg aldri får kose å leke med han igjen.. tenk at det er helt stille når jeg kommer hjem fra skolen.... det er så mye jeg ville ha fortalt.. kunne ha skrevet i evigheter... men jeg får gå å legge meg. god natt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg. Men det var vel det rette å gjøre!

Hvilken rase var Kenny, og hvordan hund er det du skal få deg? (kanskje det bare er meg som ikke har fått det med meg..?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off fikk tårer når jeg leste dette her tenker tilbake til min hund som bare ble 8 mnd :) men han sovna hverfall stille inn og hadde ingen smerte...Det hadde min da :) fått meg ny hund nå men det blir alldri det samme men har blitt så gla i min nye hund nå , men tenker mye på den gamle hunden min hver dag da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...