Gå til innhold
Hundesonen.no

Am. staff.


Anne

Recommended Posts

Sitter her og leser innleggene i denne diskusjonen og biter meg merke i en ting som Andreassen skriver, farlige hunder blir ikke født, de blir skapt...

Vil de si det samme som at den hunden jeg kjøpte en gang som det visste seg hadde problemer med sentralnervesystemet var det jeg som skapte? Fra han var født og til han nermet seg 4 mnd så var han akkurat som andre hunder. Men etterhvert som han kom i de forskjellige utviklingsfasene så forsto både jeg og vetrinærene at noe var galt.... For å ta det hele ganske kort så levde han til han var vel 1 år. Da var han så ustabil når han fikk sine "blackout" at han like gjerne kunne angripe oss som var i flokken hans... Men, det må være jeg som har gjort noe med hunden da visst jeg tolker rett det du skreiv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her og leser innleggene i denne diskusjonen og biter meg merke i en ting som Andreassen skriver, farlige hunder blir ikke født, de blir skapt...  

Vil de si det samme som at den hunden jeg kjøpte en gang som det visste seg hadde problemer med sentralnervesystemet var det jeg som skapte? Fra han var født og til han nermet seg 4 mnd så var han akkurat som andre hunder. Men etterhvert som han kom i de forskjellige utviklingsfasene så forsto både jeg og vetrinærene at noe var galt.... For å ta det hele ganske kort så levde han til han var vel 1 år. Da var han så ustabil når han fikk sine "blackout" at han like gjerne kunne angripe oss som var i flokken hans... Men, det må være jeg som har gjort noe med hunden da visst jeg tolker rett det du skreiv...?

Ja en venninne av meg hadde en schäfer hannhund, som de også måtte avlive etter den var ca 1 år bare...denne hunden ble helt "gal", det var umulig å holde kontroll på han, og han gikk gjerne til angrep på de han kjente, når han fikk anfall av noen slag. Ettersom jeg ikke helt husker hva de kalte dette tør jeg ikke uttale meg om det, men det kan jo ha vært noe lignende av det du forteller om.

Det er IKKE alltid eierens skyld, akkurat som oss mennesker har hunder personlighet, sykdommer osv osv. Det er noen hunder som fra fødsel av er mer aggresive enn andre. Ogå har du de som er mer kosete, mer lekete osv osv. også kan man ikke glemme de gangene det faktisk ER eier som ikke har gjort alt riktig og ender opp med en sint,aggresiv hund!

Jeg er iallefall overbevist om at de alle har sine særpreg, og at det ikke alltid kan skyldes på eier. Og IALLEFALL ikke i situsjoner hvor hund har fått sykdom som forårsaker denne "ekstreme" oppførselen.

Men det er klart at alle har forskjellige meninger :D Jeg tipper Andreassen tenker mere på situasjoner hvor hunder er blitt nervøs osv. pga. feil oppdragelse/trening. Det er det ALLTID noen hunder der ute som desverre må gjennom barfy

Også har man de forferdelige tilfellene hvor hun er syk, og eier ikke kan gjøre noe med det :''(

Men jeg er lei for det som skjedde meg hunden din Ricco, triste greier :)

Ha en fin dag alle sammen, nå skal jeg lese til eksamen =(

Hilsen Michelle :mrgreen: Flower

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:oops:

Skulle kanskje nevnt at det i noen veldig, veldig få tilfeller kan skyldes sykdom hos hunden. Men det er jo ikke dette som er årsaken i 99% av tilfellene tror jeg... (ro ro ro din båt). Men heldigvis gjorde du det rette med tanke på både hunden og mennesker rundt den. Må også legge til at jeg syns det er veldig trist når slikt rammer gode hundeeiere...

(husk at jeg advarte deg i presentasjonen min da, at jeg har et litt utradisjonelt syn på mennesker altså :? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du skulle kanskje det.... :)

Men sånn er det av og til. Er du flink til å ro?? :wink:

Og det er trist og forferdelig hardt å gjere noe sånt, men det er en av de viktigeste tingene når du skaffer deg dyr synes jeg, at du er ditt ansvar bevisst selv om det du kanskje må gjere er forferdelig vondt!!

(husker du hva jeg svarte på presentasjonen din....?)

Tåler en del skjønner du, men det kan av og til være greit at det finnes noen som kan komme med litt andre synsvinkler og. For eg forstår så vel ditt synspunkt, og har ikke problemer med det. Ville bare ha frem nettopp det som du svarte at av og til så er det ikke hjelp i hvor flink du er som hundeeiger for der er noe som heter avl og gener og... 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er født mindre utrystet psykisk og mentalt :) Vi hadde en rottweiler som ble anbefalt avliving etter at hun hadde gått gjennom en del tester...

Vet om en RR som heller ikke ble et år på pga psyken. På nettsiden står det om alt denne familien gikk igjennom. Virkelig verdt en titt!!!!!

http://fanikio.hchh.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...