Gå til innhold
Hundesonen.no

Am. staff.


Anne

Recommended Posts

Sitter her og leser innleggene i denne diskusjonen og biter meg merke i en ting som Andreassen skriver, farlige hunder blir ikke født, de blir skapt...

Vil de si det samme som at den hunden jeg kjøpte en gang som det visste seg hadde problemer med sentralnervesystemet var det jeg som skapte? Fra han var født og til han nermet seg 4 mnd så var han akkurat som andre hunder. Men etterhvert som han kom i de forskjellige utviklingsfasene så forsto både jeg og vetrinærene at noe var galt.... For å ta det hele ganske kort så levde han til han var vel 1 år. Da var han så ustabil når han fikk sine "blackout" at han like gjerne kunne angripe oss som var i flokken hans... Men, det må være jeg som har gjort noe med hunden da visst jeg tolker rett det du skreiv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her og leser innleggene i denne diskusjonen og biter meg merke i en ting som Andreassen skriver, farlige hunder blir ikke født, de blir skapt...  

Vil de si det samme som at den hunden jeg kjøpte en gang som det visste seg hadde problemer med sentralnervesystemet var det jeg som skapte? Fra han var født og til han nermet seg 4 mnd så var han akkurat som andre hunder. Men etterhvert som han kom i de forskjellige utviklingsfasene så forsto både jeg og vetrinærene at noe var galt.... For å ta det hele ganske kort så levde han til han var vel 1 år. Da var han så ustabil når han fikk sine "blackout" at han like gjerne kunne angripe oss som var i flokken hans... Men, det må være jeg som har gjort noe med hunden da visst jeg tolker rett det du skreiv...?

Ja en venninne av meg hadde en schäfer hannhund, som de også måtte avlive etter den var ca 1 år bare...denne hunden ble helt "gal", det var umulig å holde kontroll på han, og han gikk gjerne til angrep på de han kjente, når han fikk anfall av noen slag. Ettersom jeg ikke helt husker hva de kalte dette tør jeg ikke uttale meg om det, men det kan jo ha vært noe lignende av det du forteller om.

Det er IKKE alltid eierens skyld, akkurat som oss mennesker har hunder personlighet, sykdommer osv osv. Det er noen hunder som fra fødsel av er mer aggresive enn andre. Ogå har du de som er mer kosete, mer lekete osv osv. også kan man ikke glemme de gangene det faktisk ER eier som ikke har gjort alt riktig og ender opp med en sint,aggresiv hund!

Jeg er iallefall overbevist om at de alle har sine særpreg, og at det ikke alltid kan skyldes på eier. Og IALLEFALL ikke i situsjoner hvor hund har fått sykdom som forårsaker denne "ekstreme" oppførselen.

Men det er klart at alle har forskjellige meninger :D Jeg tipper Andreassen tenker mere på situasjoner hvor hunder er blitt nervøs osv. pga. feil oppdragelse/trening. Det er det ALLTID noen hunder der ute som desverre må gjennom barfy

Også har man de forferdelige tilfellene hvor hun er syk, og eier ikke kan gjøre noe med det :''(

Men jeg er lei for det som skjedde meg hunden din Ricco, triste greier :)

Ha en fin dag alle sammen, nå skal jeg lese til eksamen =(

Hilsen Michelle :mrgreen: Flower

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:oops:

Skulle kanskje nevnt at det i noen veldig, veldig få tilfeller kan skyldes sykdom hos hunden. Men det er jo ikke dette som er årsaken i 99% av tilfellene tror jeg... (ro ro ro din båt). Men heldigvis gjorde du det rette med tanke på både hunden og mennesker rundt den. Må også legge til at jeg syns det er veldig trist når slikt rammer gode hundeeiere...

(husk at jeg advarte deg i presentasjonen min da, at jeg har et litt utradisjonelt syn på mennesker altså :? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du skulle kanskje det.... :)

Men sånn er det av og til. Er du flink til å ro?? :wink:

Og det er trist og forferdelig hardt å gjere noe sånt, men det er en av de viktigeste tingene når du skaffer deg dyr synes jeg, at du er ditt ansvar bevisst selv om det du kanskje må gjere er forferdelig vondt!!

(husker du hva jeg svarte på presentasjonen din....?)

Tåler en del skjønner du, men det kan av og til være greit at det finnes noen som kan komme med litt andre synsvinkler og. For eg forstår så vel ditt synspunkt, og har ikke problemer med det. Ville bare ha frem nettopp det som du svarte at av og til så er det ikke hjelp i hvor flink du er som hundeeiger for der er noe som heter avl og gener og... 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder er født mindre utrystet psykisk og mentalt :) Vi hadde en rottweiler som ble anbefalt avliving etter at hun hadde gått gjennom en del tester...

Vet om en RR som heller ikke ble et år på pga psyken. På nettsiden står det om alt denne familien gikk igjennom. Virkelig verdt en titt!!!!!

http://fanikio.hchh.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...