Gå til innhold
Hundesonen.no

hvorfor har spisshunder krøll-hale?


Eva og Tinka

Recommended Posts

Vet ikke korfor men hvis eg skulle tippe på korfor så ville eg ha sagt at det var pga de er polarhunder og siden halen ikke har mye kjøtt/fett så ville det være større sjangser for at det ble forfryst og dermed krøllet de den for å holde varmen på halen sin. :icon_redface: vet ikke eg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,ja kult svar.

Akitaene mine la seg heller i et eget oppgravd jordhull,eller lot seg snø ned..istedefor å bruke det fine dyre hundehuset..(argh)

Halen ble krøllet over nesen/rundt ansiktet..kanskje det har skapt en kronisk krøll..hehhe..Godt spørsmål,aner ikke svaret...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuldeterorien kan jo kanskje være noe hvis det var viktig å holde halen varm, men det må jo være et visst sted rett under halen som er viktig og ikke forfryse? Da vil jo en stram krøllhale være upraktisk kanskje? Eh, forresten grønlendere har jo krøll så der strandet min egen teori.. <_<

En litt "far out" teori på hvorfor hunder som elghunder har det, kan det være at da blir det lettere for jegeren å se hunden når den står med elg? Hvit underside ala rådyra kanskje, synes bedre? Vet ikke jeg.. men hvordan de har fått den sånn er vel ganske grei, menneskene har likt det de så og avlet videre på hunder med krøllhale! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojeden har krøllet hale med mye pels pga kulden. Når den sover ute så legger den halen over snuten og pelsen på halen gjør at den kalde luften filtreres gjennom hårene før lufta pustes inn. Kald luft rett i lungene kan gi lungebetennelse og hunden kan dø.

En eller annen polfarer Nansen eller Amundsen (samma deg :D ) barberte pelsen på halen fordi han syntes hundene var for treige til å trekke (samojeder er utholdene og trekker lenge, men saktere enn andre polarhundraser) Det som skjedde var at hundene hans døde. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig artig spørsmål som jeg har lurt på mye selv! Nå har jeg basenji - og det er nok krøllhale-hund nr 1 - for den har ikke 1 eller 2 men ihvertfall 3 (og noen ganger fler) bøyer på halen! (Iflg min sønn, så ser en nydelig oppkrøllet basenji-hale ut som om bikkja går rundt med en hundelort på baken!). Det er smertefullt for basenjien om man forsøker å strekke ut halen - når den har halen oppunder magen eller løper, så ser halen ut som en korketrekker (en løpende basenji ser ut som noen har skrudd en korketrekker halvveis opp i rompa på dem - urkomisk å se på!), så det er helt fysiske "knekkpunkter" i halebeinet - det er ikke noe bikkja velger selv.

Så hvorfor har spisshunder slike haler? Forklaringen med kulde høres jo forjettende ut hadde det ikke vært for at urhunden basenji fantes - den er laget for 40 varmegrader og opplever aldri sprengkulde.. (vel, sprengkulde for den ser ut å være alt under 10 grader..). Jeg har tenkt på at dette med krøllhale følger kanskje automatisk med de andre spisshund-trekkene, spisshunder er jo ofte mer "primitive" og at dette er noe sånt som bare følger med "primitiv genene" slik hvite blåøyde persere alltid er døve feks. Det som ødelegger det bildet er at noen mynder også er svært primitive, men de har ikke krøllhale (det er akkurat krøllhalen som gjør at en basenji regnes som en spisshund og ikke mynde, skjønt i USA har de allikevel definert den som mynde - krøllhale eller ei).

En annen ting kan være at krøllhaler er kanskje mindre utsatt for skader enn en vanlig hale. Bikkja blir jo mer "kompakt" og det er verre for eventuelle fiender å få tak i denne litt utsatte kroppsdele, eller det er ikke så lett å knekke den hvilket bidrar til økt robusthet - tja.. ikke vet jeg - hadde vært morsomt om noen visste svaret her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål, ja :-)

Ser jo på ene hunden her som definitivt verken er spisshund eller har krøllhale, men solid pels på halen, hvordan den veldig greit brukes til å dekke over ansiktet hvis hun føler for det hvis det er litt kjølig. Da ligger hun som en liten snurr. Så den posisjonen er vel minst like grei for en ikke-krøller. Hvilket jo også ulven er, og heller ikke polarreven - de ville slektningene som lever under strenge kuldeforhold de også.

Var det bare menneskers innfall, at man avlet på noe som "passet"?

Eller er det et resultat av tamhetsprosessen? Slik det foreslås her: http://www.dogdoright.com/dog-training-faq.htm:

"THE CURLY TAIL. The curled tail of most domestic dogs is also a neotenous trait. Adult wolves typically have straight tails that are carried at a downward-pointing angle, whereas wolf pups, like many adult domestic dogs, have tails that are carried up above the back".

Reveforsøkene til Belyaev viste at noen - men bare noen få - av revene han avlet for tamhet fikk "krum hale". Men altså bare noen få.

Men hvorfor bare NOEN raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...