Stress og usikkerhet på nye steder

[Kristina]

Lunah stresser på steder med mye folk/lyder. Hun blir helt borte i sin egen verden og ikke til å få kontakt med. Hun vil ikke ha godbit, hilse på mennesker eller andre hunder, hun som vanligvis er oversosial. Hun bjeffer også på folk som vil hilse, noe hun aldri har gjort før. Hun er med andre ord ikke seg selv.

Sånn har hun vært siden hun var liten, siden første gang hun var med på et sted med mye folk og lyder.

Vi har nå bodd i byen i 8 mnd, men likevell ser jeg ingen store fremskritt, eneste er at hun ikke har halen mellom beina lenger.

Uten for blokka hvor vi bor går det greit, her er det forholdsvis rolig, men bare 50 meter lenger ned blir hun en helt annen hund igjen.

På utstillinger blir hun også stresset og i sin egen verden.

Jeg veit ikke helt om hvordan jeg skal jobbe med det her - om det i det hele tatt går ann. Er det noen som har tips til hva jeg skal gjøre?

Drømmen er jo å konkurrere, og på de fleste stevner er det jo endel folk...

Jeg har faktisk vært inne på tanken med omplassering, kanskje jeg har for høye krav til henne, kanskje det beste hadde vært om hun fikk bo på landet som familiehund?

Jeg er ganske frustrert og lei meg nå, aner ikke hva jeg skal gjøre..

Edit: Hun er også veldig var for lyder, og blir hun skremt så tar det evigheter før hun blir tilbake til normalen igjen - om hun blir det i det hele tatt. Hun pleier faktisk ikke roe seg før vi har kommet hjem igjen, uansett hvor lenge vi har vært borte, prøvd å finne på andre ting osv.

Hun er veldig dårlig på å tilpasse seg nye miljøer. I hvilken grad er det vanlig at en hund med 'normalt' gemytt reagerer på nye steder?

[Benedicte]

Hei Kristina. Det høres ikke særlig kjekt ut. Jeg vet det vil være vanskelig å utføre det i praksis, siden vi ikke kan endre miljøet slik vi vil - men jeg foreslår at du begynner helt på nytt igjen. Begynn forsiktig, med bare små forstyrrelser, og la henne bli vandt med det. La henne heller bli hjemme om du skal steder hvor du vet hun vil reagere slik som du beskriver, eller prøv i hvert fall å unngå det så mye som mulig. Om hunden er redd/stresset etc, så kan det ofte bare bli verre og verre jo mer hunden utsettes for det. Prøv derfor så godt du kan å hele tiden ta henne med på steder hvor du vet hun ikke vil reagere med stress og usikkerhet. Når hun blir sikker på det nivået kan du gå videre til neste. Men så var det problemet å utføre noe slikt i praksis da...... Du kan forresten sende en mail til Turid Rugaas og forklare situasjonen. Jeg fikk i hvert fall stor hjelp fra henne når jeg sleit med usikker hund.

[Taran]

Hei Kristina. Det høres ikke særlig kjekt ut. Jeg vet det vil være vanskelig å utføre det i praksis, siden vi ikke kan endre miljøet slik vi vil - men jeg foreslår at du begynner helt på nytt igjen. Begynn forsiktig, med bare små forstyrrelser, og la henne bli vandt med det. La henne heller bli hjemme om du skal steder hvor du vet hun vil reagere slik som du beskriver, eller prøv i hvert fall å unngå det så mye som mulig. Om hunden er redd/stresset etc, så kan det ofte bare bli verre og verre jo mer hunden utsettes for det. Prøv derfor så godt du kan å hele tiden ta henne med på steder hvor du vet hun ikke vil reagere med stress og usikkerhet. Når hun blir sikker på det nivået kan du gå videre til neste. Men så var det problemet å utføre noe slikt i praksis da...... Du kan forresten sende en mail til Turid Rugaas og forklare situasjonen. Jeg fikk i hvert fall stor hjelp fra henne når jeg sleit med usikker hund.

Hva er mailen hennes?

Kan hende hun kan hjelpe oss også..

[Benedicte]

turidrug@frisurf.no er i hvert fall den hun hadde før:-)

[Kristina]

Hei Kristina. Det høres ikke særlig kjekt ut. Jeg vet det vil være vanskelig å utføre det i praksis, siden vi ikke kan endre miljøet slik vi vil - men jeg foreslår at du begynner helt på nytt igjen. Begynn forsiktig, med bare små forstyrrelser, og la henne bli vandt med det.

Det er liksom det vi gjorde i 6 mnd uten store resultater, så jeg veit ikke om det er helt greia å gjøre det. Vi skal i hvertfall ta kontakt med alternativet, så får vi se hva som skjer.

Takk for svar

[akela]

Du bør få hjelp til å finne ut HVORDAN din hund "egentlig" er, altså gjennom en evaluering - for eksempel av en atferdskonsulent, der har du Gry Eskeland i Mosse-området for eksempel (http://www.atferdssenter.no), og Gry Løberg i Trøndelag (www.manimal.no).

Da vil du få hjelp til å finne balansen, mellom hva du bør trene på - og eksponere hunden for, og hva den rett og slett bør skånes fra. Viktig blir også din adferd, hvis DU klarer å ta ansvaret.

Hvis problemene er såpass som det høres ut på din beskrivelse, så hadde jeg tatt kontakt med noen i den gaten der - og fått hjelp, siden du ikke kommer videre.

Du kan også få hjelp til å skjønne litt mer av hunden. En "oversosial" hund er ikke bare ekstra sosial, den opplever kanskje verden som så utrygg at den hele tiden tror den MÅ hilse og blidgjøre folk (lik meg, lik meg, værsåsnill) - særlig ut fra resten av det du forteller. Kanskje hun trenger veldig, veldig lang tid på å bli fortrolig med nye situasjoner? Eller kanskje det er DU som må si til henne, "stol på meg og ikke tull, jeg passer på deg uansett".

For å få best mulig hjelp, bør du også gjøre litt hjemmearbeide før du oppsøker fagfolk - som å snakke med oppdretter og spørre ut litt om moren, faren og gjerne ta kontakt med de andre valpekjøperne også. Kanskje de bor på landet og ikke merker så mye! Har kjent et par hunder som kom fra oppdrettere som bodde landsens til, og som kanskje bare til et unntak var på utstilling - hvor ting gjerne blir så overveldende at mange hunder "gir opp". Når valpene kom til storby, ble de aldri helt trygge - kanskje var det ikke så bra foreldre, kanskje fikk de for få inntrykk som små, at det rett og slett var for rolig hjemme hos dem.

Kanskje er alt helt greit, og at din lille frøken bare er et pussig unntak fra familien - det kan også skje, og det er ingens skyld, noen ganger blir bare ting som de blir! Fisk litt diplomatisk rundt hos oppdretter og andre med kullsøsken, så ser du kanskje noen tendenser?

Når du får litt mer svar av en som vurderer din hunds mentale egenskaper og hva som kan trenes på, og hva som bare "er som de er", så vil du jo ha bedre muligheter til å vurdere hva DU vil gjøre.

Lykke til iallfall, alle ser vel for seg en glad og blid hund som synes det er hyggelig å bli med steder - og det er trist å se en firbeint som synes ting er skumle. Men mye kan også gjøres, bare man får de gode rådene og det håper jeg du finner frem til noen som kan gi deg - som ser deg og hunden sammen.

[Karine]

Vil bare si at hvis du skal ta konsultasjon hos Gry Løberg, er hun på alternativ vet også, det er kanskje litt nærmere deg..

Se http://www.alternativetdyreklinikk.no/index.php?tmid=153

[Kristina]

Karine: Ja, det er der jeg skal bestille time

takk for langt og utfyllende svar Akela. Desverre er ikke oppdretteren min av den helt seriøse typen. Jeg har prøvd å snakke med henne men får ikke noe logisk svar. Har pratet med valpekjøpere også

Edit: Nå har jeg snakka litt mer med et par andre valpekjøpere, og dems hunder var vist også litt sånn som Lunah, usikre osv. Da er det vell stor kjangs for at det ligger i arv da. Men går det ann å gjøre noe med det da? Er det fortsatt håp?