Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsomt bilde!!


Cavalier&Collie

Recommended Posts

Hunden min Balto er en pinnoman.. Kan finne på å prøve å ta med seg greiner så enda sitter fast på trær.. Litt humor.. Men så blir han så frustrert når han ikke får det til.. Ikje alltid lett å forstå dei. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja vår er og pinnoman, men vi må venne han av med det. Han drar jo ned trær og river oss over ende når han kommer løpende mot oss med det...

Bare jeg tar opp en barnål og sier "Hva er det Rocky" så går han helt amok, piper og ynker seg som bare det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kan bli litt problemer med det..

Hvis jeg ikke gidder å hive pinnen til han, så kan han sitte rett forann meg i halvtime å vente på at jeg skal hive den.

Og da lager han ganske mye oppstyr over det.

Prøver å vende han av med det, men ikke så lett når det ligger pinner overalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånn gjør Vicky også... Hun tar alt hun finner..... En gang bærte hun og søsteren hennes en stor tømmerstokk hjem... da var de slitne... de er jo tross alt bare to aussier! Gjenstands glede kan man lære inn fra hunden er valp. Vicky apporterte pinner og leker da hun var 4-5 uker..... I valpekassa.... Da hjalp jeg til for å gjøre henne mest mulig gjenstands glad. Da jeg fikk henne hjem lærte jeg henne å bære metalsjeer for at hun skulle være klar til metall apporten.... Nå elsker hun den mer enn alt på denne jord!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk å hente den pinnen her da!! :D  ;)  

Da må du være ivrig ;)  ;)  ;)  ;)  ;)  :roll:  

http://www.poweraussie.com/aussie_woodstic...d_sticks_40.jpg

det derre var da ingenting det sjekk disse bildene da, jeg har nemmelig passet en pinnoman av en schæfer og han gjorde det sånn når han ville han seg en pinne å henge i! :)

Bonzo001.jpg

Pinner er kjempegøy synes Bonzo.

Bonzo.jpg

Kan ikke leve uten dem.

dette er gammle bilder av en hund som ikke lengre lever, han ble 11 år, så det er jo ikke så gale for en hund som hadde store problemer med hd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

finnes ikke synd i hunden, skulle bare sett pupillene hans når en sa ordet PINN, de ble bittesmå skulle tro hunden var dopet eller noe sånnt.

en schæfer som til og med samborene min likte og han liker ikke den rasen (ble angrepet av en som barn og det sitter i enda).

men Bonzo likte han for hunden var jo snill som et lam. bare litt rar i hodet når det kom til pinner, baller, bilhjul (ikke som var på bilene altså) og slike ting. alt som kunne kastes til han var gøy det han likte best var pinner og tomme brusflasker for de laget så gøy lyd.

grunnen til at han var sånn var at de som eide han hadde aktivisert han med pinnekasting som valp og etter det så ble han en pinnoman.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alt som kunne kastes til han var gøy det han likte best var pinner og tomme brusflasker for de laget så gøy lyd.

:D;);) Laurelle var også vill eller brusflasker!!!!!!! Hun tyggde på de til de var ødelagte og ikke kom m noen lyd mer og da var de ikke morsome lengre! Da så hun på meg og d var som om hun sa NEXT!!! ;):)

Schäfere assa.... :roll: :wink::wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...