Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden er alene hjemme


janne&kenny

Recommended Posts

Trene, trene, trene. Jeg vil tro at hunden din ikke liker å være alene hjemme, og derofor uler og griner han. Begynn helt fra starten av, akkurat slik man lærer valper å være alene. Start med veldig korte økter og øk tiden etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ta tid, bare så du er forberedt på det.

Start med å gå rett utfor døra og komme inn igjen med en gang. Ingen store velkommstscener, bare et lite klapp eller så. Gjøre dette noen ganger. Du kan gjerne si noe, f.eks. "kommer snart tilbake" eller slikt, så han vet at når du sier det så trenger han ikke være redd for at du ikke kommer. Etterhvert som du ser at han takler det, kan du begynne å være ute i ett par minutter, begynner han å ule igjen så har du gått så for fort fram. Heller ikke nå noen velkommstscener, vent med å kos med han til han har roet seg. Fortsett å øke tiden. Begynner han å hyle så har du gått for fort fram og må gå litt tilbake.

Du kan godt ha en radio på, slik at han ikke føler seg så alene.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

:huh: Jeg har også problemer med å la hunden min være alene hjemme.

Nå har det seg sånn at han blir nødt til å være mer alene på dagtid.

Eddie blir snart fem år og har nesten aldri vært hjemme alene på dagtid.Om jeg tar meg en tur på by'n en kveld (noe som ikke skjer så ofte,men det hender seg) så er han stille.Men det er dagtiden som er problemet.

Når jeg har trent han, har jeg kun tatt korte økter og fulgt de rådene som beskrevet ovenfor, og det går greit.

Jeg har også lagt en brukt genser i sengen hans,og fylt opp kjeglen hans med godbiter.

:lærer: Er forbredt på å trene en del,men er det noe mer jeg kan gjøre og hva bør jeg unngå? :unsure:

Det er lett å gjøre feil,og vil nødig gå på en brøler og gjøre alt værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo er vant til å være alene når vi går på skolen og jobb og han tar dette veldig fint...Vi begynte med små økter og forsatte med dette til han ble vant til dette... Han har jo og selskap av katten da siden den er inne med han når vi er på jobb/skole. Men ikke alltid da og alikevel så går det kjempe fint :huh: Lykke til hverfall :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått gode råd her. I begynnelsen så kan du gå mange ganger til postkassa elelr ut med søpla. Bare korte turer ut og inn, sånn at han ikke bryr seg så mye om du går og han blir alene. Han skjønner da at du kommer raskt tilbake og vil etterhvert ikke reagere så mye på at du går.

Dette gjorde vi med Tussie da hun ble med samboer på jobb. Han jobber på kontor og må gå mye ut og inn. Så da brydde hun seg ikke om det mer. Hjemme så bryr hun seg ikke lengerom vi går, men blir kjempeglad når vi kommer hjem, uansett om vi bare har vært ute med søpla.

Lykke til :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting du kan gjøre er å kjøpe en spessiel type gobit som h*n bare får når dere skal gå. Jeg gjore det, og Ero kan sitte en halvtime å bare vente på at vi skal gå så han får gobiten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...