Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden er alene hjemme


janne&kenny

Recommended Posts

Trene, trene, trene. Jeg vil tro at hunden din ikke liker å være alene hjemme, og derofor uler og griner han. Begynn helt fra starten av, akkurat slik man lærer valper å være alene. Start med veldig korte økter og øk tiden etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ta tid, bare så du er forberedt på det.

Start med å gå rett utfor døra og komme inn igjen med en gang. Ingen store velkommstscener, bare et lite klapp eller så. Gjøre dette noen ganger. Du kan gjerne si noe, f.eks. "kommer snart tilbake" eller slikt, så han vet at når du sier det så trenger han ikke være redd for at du ikke kommer. Etterhvert som du ser at han takler det, kan du begynne å være ute i ett par minutter, begynner han å ule igjen så har du gått så for fort fram. Heller ikke nå noen velkommstscener, vent med å kos med han til han har roet seg. Fortsett å øke tiden. Begynner han å hyle så har du gått for fort fram og må gå litt tilbake.

Du kan godt ha en radio på, slik at han ikke føler seg så alene.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

:huh: Jeg har også problemer med å la hunden min være alene hjemme.

Nå har det seg sånn at han blir nødt til å være mer alene på dagtid.

Eddie blir snart fem år og har nesten aldri vært hjemme alene på dagtid.Om jeg tar meg en tur på by'n en kveld (noe som ikke skjer så ofte,men det hender seg) så er han stille.Men det er dagtiden som er problemet.

Når jeg har trent han, har jeg kun tatt korte økter og fulgt de rådene som beskrevet ovenfor, og det går greit.

Jeg har også lagt en brukt genser i sengen hans,og fylt opp kjeglen hans med godbiter.

:lærer: Er forbredt på å trene en del,men er det noe mer jeg kan gjøre og hva bør jeg unngå? :unsure:

Det er lett å gjøre feil,og vil nødig gå på en brøler og gjøre alt værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo er vant til å være alene når vi går på skolen og jobb og han tar dette veldig fint...Vi begynte med små økter og forsatte med dette til han ble vant til dette... Han har jo og selskap av katten da siden den er inne med han når vi er på jobb/skole. Men ikke alltid da og alikevel så går det kjempe fint :huh: Lykke til hverfall :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått gode råd her. I begynnelsen så kan du gå mange ganger til postkassa elelr ut med søpla. Bare korte turer ut og inn, sånn at han ikke bryr seg så mye om du går og han blir alene. Han skjønner da at du kommer raskt tilbake og vil etterhvert ikke reagere så mye på at du går.

Dette gjorde vi med Tussie da hun ble med samboer på jobb. Han jobber på kontor og må gå mye ut og inn. Så da brydde hun seg ikke om det mer. Hjemme så bryr hun seg ikke lengerom vi går, men blir kjempeglad når vi kommer hjem, uansett om vi bare har vært ute med søpla.

Lykke til :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting du kan gjøre er å kjøpe en spessiel type gobit som h*n bare får når dere skal gå. Jeg gjore det, og Ero kan sitte en halvtime å bare vente på at vi skal gå så han får gobiten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...