Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden er alene hjemme


janne&kenny

Recommended Posts

Trene, trene, trene. Jeg vil tro at hunden din ikke liker å være alene hjemme, og derofor uler og griner han. Begynn helt fra starten av, akkurat slik man lærer valper å være alene. Start med veldig korte økter og øk tiden etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ta tid, bare så du er forberedt på det.

Start med å gå rett utfor døra og komme inn igjen med en gang. Ingen store velkommstscener, bare et lite klapp eller så. Gjøre dette noen ganger. Du kan gjerne si noe, f.eks. "kommer snart tilbake" eller slikt, så han vet at når du sier det så trenger han ikke være redd for at du ikke kommer. Etterhvert som du ser at han takler det, kan du begynne å være ute i ett par minutter, begynner han å ule igjen så har du gått så for fort fram. Heller ikke nå noen velkommstscener, vent med å kos med han til han har roet seg. Fortsett å øke tiden. Begynner han å hyle så har du gått for fort fram og må gå litt tilbake.

Du kan godt ha en radio på, slik at han ikke føler seg så alene.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

:huh: Jeg har også problemer med å la hunden min være alene hjemme.

Nå har det seg sånn at han blir nødt til å være mer alene på dagtid.

Eddie blir snart fem år og har nesten aldri vært hjemme alene på dagtid.Om jeg tar meg en tur på by'n en kveld (noe som ikke skjer så ofte,men det hender seg) så er han stille.Men det er dagtiden som er problemet.

Når jeg har trent han, har jeg kun tatt korte økter og fulgt de rådene som beskrevet ovenfor, og det går greit.

Jeg har også lagt en brukt genser i sengen hans,og fylt opp kjeglen hans med godbiter.

:lærer: Er forbredt på å trene en del,men er det noe mer jeg kan gjøre og hva bør jeg unngå? :unsure:

Det er lett å gjøre feil,og vil nødig gå på en brøler og gjøre alt værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo er vant til å være alene når vi går på skolen og jobb og han tar dette veldig fint...Vi begynte med små økter og forsatte med dette til han ble vant til dette... Han har jo og selskap av katten da siden den er inne med han når vi er på jobb/skole. Men ikke alltid da og alikevel så går det kjempe fint :huh: Lykke til hverfall :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått gode råd her. I begynnelsen så kan du gå mange ganger til postkassa elelr ut med søpla. Bare korte turer ut og inn, sånn at han ikke bryr seg så mye om du går og han blir alene. Han skjønner da at du kommer raskt tilbake og vil etterhvert ikke reagere så mye på at du går.

Dette gjorde vi med Tussie da hun ble med samboer på jobb. Han jobber på kontor og må gå mye ut og inn. Så da brydde hun seg ikke om det mer. Hjemme så bryr hun seg ikke lengerom vi går, men blir kjempeglad når vi kommer hjem, uansett om vi bare har vært ute med søpla.

Lykke til :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting du kan gjøre er å kjøpe en spessiel type gobit som h*n bare får når dere skal gå. Jeg gjore det, og Ero kan sitte en halvtime å bare vente på at vi skal gå så han får gobiten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...