Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden er alene hjemme


janne&kenny

Recommended Posts

Trene, trene, trene. Jeg vil tro at hunden din ikke liker å være alene hjemme, og derofor uler og griner han. Begynn helt fra starten av, akkurat slik man lærer valper å være alene. Start med veldig korte økter og øk tiden etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ta tid, bare så du er forberedt på det.

Start med å gå rett utfor døra og komme inn igjen med en gang. Ingen store velkommstscener, bare et lite klapp eller så. Gjøre dette noen ganger. Du kan gjerne si noe, f.eks. "kommer snart tilbake" eller slikt, så han vet at når du sier det så trenger han ikke være redd for at du ikke kommer. Etterhvert som du ser at han takler det, kan du begynne å være ute i ett par minutter, begynner han å ule igjen så har du gått så for fort fram. Heller ikke nå noen velkommstscener, vent med å kos med han til han har roet seg. Fortsett å øke tiden. Begynner han å hyle så har du gått for fort fram og må gå litt tilbake.

Du kan godt ha en radio på, slik at han ikke føler seg så alene.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

:huh: Jeg har også problemer med å la hunden min være alene hjemme.

Nå har det seg sånn at han blir nødt til å være mer alene på dagtid.

Eddie blir snart fem år og har nesten aldri vært hjemme alene på dagtid.Om jeg tar meg en tur på by'n en kveld (noe som ikke skjer så ofte,men det hender seg) så er han stille.Men det er dagtiden som er problemet.

Når jeg har trent han, har jeg kun tatt korte økter og fulgt de rådene som beskrevet ovenfor, og det går greit.

Jeg har også lagt en brukt genser i sengen hans,og fylt opp kjeglen hans med godbiter.

:lærer: Er forbredt på å trene en del,men er det noe mer jeg kan gjøre og hva bør jeg unngå? :unsure:

Det er lett å gjøre feil,og vil nødig gå på en brøler og gjøre alt værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo er vant til å være alene når vi går på skolen og jobb og han tar dette veldig fint...Vi begynte med små økter og forsatte med dette til han ble vant til dette... Han har jo og selskap av katten da siden den er inne med han når vi er på jobb/skole. Men ikke alltid da og alikevel så går det kjempe fint :huh: Lykke til hverfall :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått gode råd her. I begynnelsen så kan du gå mange ganger til postkassa elelr ut med søpla. Bare korte turer ut og inn, sånn at han ikke bryr seg så mye om du går og han blir alene. Han skjønner da at du kommer raskt tilbake og vil etterhvert ikke reagere så mye på at du går.

Dette gjorde vi med Tussie da hun ble med samboer på jobb. Han jobber på kontor og må gå mye ut og inn. Så da brydde hun seg ikke om det mer. Hjemme så bryr hun seg ikke lengerom vi går, men blir kjempeglad når vi kommer hjem, uansett om vi bare har vært ute med søpla.

Lykke til :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting du kan gjøre er å kjøpe en spessiel type gobit som h*n bare får når dere skal gå. Jeg gjore det, og Ero kan sitte en halvtime å bare vente på at vi skal gå så han får gobiten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...