Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt off topic - men verdt en runde - spørreundersøkelse


Guest Belgerpia

Recommended Posts

OT, om et OT topic ;)

- Er det ikke litt spesielt å la være å la hunden løpe løs fordi man "risikerer" å få de skutt?

Ja, det ble litt rart det der.. hehe - Men jeg hadde altså en polarhund, og rundt omkring i skogene her går det både sau og ku på sommerbeite, og jeg hadde altså ikke tenkt å stole på at de lot tvilen komme bikkja til gode om vi hadde snubla over en eller annen oppe i skogen der som ikke likte at jeg hadde hunden løs.. Om jeg får en begjæring om avlivning eller om det står en sinna bonde der og skriker at han skal skyte bikkja er egentlig ett fett for meg, jeg klarte å gi han et fullverdig liv selv om han måtte gå i bånd hele sommerhalvåret :P

- Har jo innrømmet å ha møtt endel rare hundefolk i mitt liv, men bortsett fra 1 rådyrjeger engang, så har jeg aldri noensinne på mine daglige utfarter med (løse) hunder møtt et bevæpnet menneske på tur... ?

Det har ikke jeg heller, men det er muligens fordi jeg holder meg unna skogen når det er jakt eller frislipp på nyttedyr :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Når det gjelder i hundesammenheng, vil jeg ikke si jeg har møtt så mange gale mennesker - om enn kanskje endel sære, rare, uansvarlige og noen av typen "ikke akkurat raskeste musa i mexico" - men tror ikke noen av dem var gal da...

Men ellers i livet har jeg nok møtt min andel gale mennesker - er jo så heldig å jobbe på en plass hvor jeg møter masse nye mennesker hver eneste dag, så en del "galninger" blir det - faktisk hver uke. Og direkte dumme/tåpelige ting ser jeg hver eneste dag.

Konklusjonen må bli: I hundesammenheng rekker jeg opp hånda, i livet ellers må jeg nok holde den nede.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

* stein gale

* dyremisshandlere

* potensielle dyremisshandlere

* idioter som ikke skjønner noen ting

* gale naboer

* uansvarlige naboer med enten gale hunder eller gale barn

*Stein gale - Nei, men gale, ja.. :D

*Dyremishandlere - Ja, ha sett mye ille der. Folk som sparker hunden sin i ballene om den ikke går pent nok, osv. Og har reddet noen hunder fra kokvarme biler i solen om sommeren.

*Potensielle dyremishandlere - Nei, men har sett noen unger som er ganske så stygge mot dyr. For eksempel en unge som hadde en kanin i en liten innhegning i hagen som ungen drev å slo etter (og på) med en pinne! Kjeftet kraftig på den ungen, da jeg fikk tilbake at han bare lekte, for det hadde han fått lov til av mor(!), om det er dette mor mente, så skulle jeg jaggu ha slått henne med en pinne... :D

*Idioter som ikke skjønner noen ting - Ha definitivt møtt noen ja:) For eksempel mødre som ber ungene sine passe seg, så ikke hunden min spiser dem... :(

*Gale naboer - Nei, men hadde en nabo i fjor som har 4 høner, 1 hane, 5 katter, 2 Collier og 1 and. Og kattene brydde han seg ikke om i det hele tatt. De er ute hele døgnet, og en av dem er nå isåfall gravid, og går bort til min søster for å få mat, for det gir ham de omtrent ikke. Så han går vel under dyremishandler..

*Uansvarlige naboer med gale hunder eller gale barn - Nei, men naboens Cocker Spaniel bjeffer konstant..:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nok rekke opp hånda her ja.

I nærområdet her er det etter det jeg kan se rimelig fornuftig hundehold over hele linja, uten at jeg kan svare for hva som skjer bak lukkede dører. Møter masse hyggelige hundefolk/hunder på tur, og svært få surmaga reaksjoner fra ikke-hundeeiere.

Noen eksempler på plagsomme løshunder har man da opplevd, men ikke noe som framkaller den store aggresjonen her i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rekker hånda bare delvis opp, jeg. Har en gal hestekar i bygda som ikke tåler at hverken folk eller dyr ferdes langs treningsruta hans, ellers er det såpass luftig mellom husene her hvor jeg bor så vi bryr oss ikke så veldig mye om hva naboen foretar seg noen av oss. Men jeg har ei nabokjerring som mente jeg skulle ha 3 meter høyt gjerde rundt tomta pga. bikkjene... Jada, tenkte jeg, du får bare sette i gang å snekre! :)

Når det gjelder dyremishandlere har jeg ingen i nabolaget såvidt jeg vet, men jeg har sett endel eksempler i min tid, dessverre... Og slike folk kaller jeg stein gale! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tråkker jeg sikkert en del folk på tærne her. <_<

Jeg har også lest en del både her og der, om disse som stadig kommer opp i situasjoner, der de roper og skriker om hjelp og kriser, og der alle andre klassifiseres som idioter.

Tror en del av disse burde sette seg ned og ta en grundig analyse av sitt hundehold, har man et normalt hundehold der man tar hensyn til at det faktisk fines andre folk i verden, så kommer man ikke opp i kriser annenhver dag. Aldri i livet.

Har hatt hund i over 30 år, og kan nok telle på ei hånd de gangene det er skjedd noe som har gitt meg litt hakeslepp, eller en skikkelig god latter alt ettersom. :)

Tror en del har et ualminnelig stort ego og også en stor oppmerksomhetstrang, jo høyere en skriker, jo flere hører virker det som, men faktum er jo at det blir stikk motsatt, brølene blir til støy i andres ører, og all troverdighet forsvinner.

Sier ikke at det gjelder alle, men en del har utmerket seg hos meg som skikkelige brølere, med stor fantasi, ser jeg deres signatur så hopper jeg videre uten å gidde lese det som står. Har eventyrbøker i hyllene, for å si det sånn.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke akkurat si at jeg er omgitt av idioter, gale mennesker og dyremishandlere på alle kanter, men jeg kan heller ikke nekte for at jeg fra tid til annen har truffet på noen mennesker med mer eller mindre merkelig oppførsel. Men de aller aller fleste folk jeg treffer på er hyggelige mennesker med god folkeskikk. Kan også skryte av greie naboer.

Det er veldig individuelt hvordan folk oppfatter sine omgivelser. Jeg kjenner folk som mener at vi hundeeiere er en pariakaste som må tåle masse dritt fra omgivelsene, og at det snart har blitt uutholdelig å ha hund i det hele tatt. Og jeg kjenner folk som beveger seg i akkurat det samme miljøet som syns at vi er så heldige som har et så flott hundemiljø og flotte turområder her. Selv befinner jeg meg vel nærmere den sistnevnte kategorien.

Som sagt, har jeg truffet folk med irrasjonell oppførsel, men de er heldigvis i mindretall. Når man bor på et sted hvor det er så tett med mennesker og hunder, må man jo bare ta med i beregningen at det er noen litt skrudde folk innimellom også. (Prosentvis er det nok ikke flere gærninger her enn andre steder.)

Ellers er det vel også sånn at de av oss som har normale og trygge hunder vil oppleve verden som mindre dramatisk, enn folk som har nervøse/redde/aggressive hunder. Regner med at min hverdag ville vært betraktelig mer anspent om hundene hadde mislikt unger eller vært redde for/aggressive mot andre hunder.

Hundene mine har forøvrig aldri vært døden nær, og de har heller aldri nesten blitt spist av schæfer. Det har riktignok vært et par andre raser som har forsøkt seg på en smaksprøve, men det store flertallet av hundene vi treffer er veldig greie og omgjengelige.

Velger å fokusere på det positive og rekker en halv hånd i været. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

HMMMMMM! Har tenkt lenge og vel, men kan ikke komme på å ha møtt noen i nevnte kategori. At man treffer mye rare mennesker med og uten hund kommer man ikke unna, i hvertfall ikke når man jobber på en dyreklinikk. :) Men om våre omgivelser kunne si det samme om oss, når vi var bosatt i et sentralt villastrøk i Oslo med 3 Schäfere, det spørs! ;)

Ps. de har enda ikke spist noen, ikke så mye som en smaksprøve engang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med unntak over ett par hunder som gjerne vil spise Diego, men tror det er mer raserelatert enn hundeeierne.

Fordi Diego er så utrolig søt at han er til å spise opp? :)

Kan forresten rekke hånda i været jeg også. Er ikke akkurat omringet av galninger eller dyremishandlere, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. kan vel ikke rekke handa helt til topps. Naboen til foreldrene mine går vel inn i kategori uansvarlig og dyremishandler. Bikkja hans datt ned fra låven (ca 3-4 meter), men den ble ikke tatt til dyrlege. Samme hund ble også sparket i magen for å ha tisset inn (bikkja var da fremdeles valp). Eller er det jo ikke til å komme unna det faktum at en treffer mer eller mindre merkelig mennesker, uten at de trenger å være gale, men dette gjelder jo både mennesker med hund og uten hund! Møter mye merkelig gjennom jobben! :rolleyes: At jeg har gjort meg tanker om hundeholdet til andre som jeg har møtt på min veg er vel også sant, uten at noen kommer i nemnte kategorier. Stort sett er folk både med og uten hund hyggelige og "normale" (uten at jeg skal definere hva normal er! :) ), og ser stort sett bare gode hundehold :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rekker ikke opp hånda :D

For naboen(e) er GAL(e)!!! Men har ikke hund eller barn da :P

Men han ene kjefter på oss om rex kun har bjeffa tre ganger, klager til alle om alt mulig. Tilogmed noe di selv ikke kan noe med. Har fått beskjed av kommunen å ikke snakke med visse personer nå pga han har klaget :P Han har også falt ned fra taket TO ganger, og det er et to etasjers hus :P Bryr seg om åssen TV vi har på veggen i stua (dvs han har glodd opp og igjennom vinduet vårt i andre etasje...

Den andre naboen nekter oss å kaste snø på gjerdet hans <_< Men hvor gjør man av all snøen nå da??? Innkjørselen vår er rett siden av gjerdet, så blir automatisk en haug der...

Og en nabo stjal hønene og hanen til venninna/naboen min, og ingen vet hvem eller hva som ble gjort med dem (tør ikke tenke på det)...

ja dette var noe :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

*rekker to, muligens tre fingre i været*

Jeg har en tendens til å møte spesielle folk, om det er mannen på toget hver fredag som tror han er gerinimo, eller damen som teller folk utenfor vinduet sitt. Vet ikke hva det er, men gerinimo pleier alltid å sette seg sammen med meg, og damen tutter noen ganger ut for å fortelle meg at i dag så har det gått mange forbi. Disse vil jeg ikke klassifisere som gale, men kanskje litt ensomme.

Gamle naboen vår derimot, hun kan klassifiseres som både sprøyte gal, og idiot. Hun har ved flere anledninger lokket katten vår inn til seg, våtfor er noe vår katt ikke kan motstå, og så har hun stengt den inne. Hun nekter ikke for å gjøre det, men hun mener det er fordi vår katt er så redd for den store stygge hunden.. Hun har også prøvd å anmelde oss, men merkelig nok synes mattilsynet ikke at det er god nok grunn.. Hun har levert den til redd dyra, og sagt at hun vil adoptere den, men siden pus er øremerket så har ikke det funket helt heller.

Vi har også hatt en dame som veldig gjerne ville at hunden vår (da seks måneder) skulle parres med hennes tispe, som var en liten blandingssak.

Noen lett alkoholiserte naboer med hund bringer jo interessante situasjoner innimellom, og mye kan skje bare av å ha en rase som er allemannseie..

Og noe handler om å se på mennesker med en litt annen vinkel, det er mye som er morsomt i verden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...