Gå til innhold
Hundesonen.no

Litt off topic - men verdt en runde - spørreundersøkelse


Guest Belgerpia

Recommended Posts

OT, om et OT topic ;)

- Er det ikke litt spesielt å la være å la hunden løpe løs fordi man "risikerer" å få de skutt?

Ja, det ble litt rart det der.. hehe - Men jeg hadde altså en polarhund, og rundt omkring i skogene her går det både sau og ku på sommerbeite, og jeg hadde altså ikke tenkt å stole på at de lot tvilen komme bikkja til gode om vi hadde snubla over en eller annen oppe i skogen der som ikke likte at jeg hadde hunden løs.. Om jeg får en begjæring om avlivning eller om det står en sinna bonde der og skriker at han skal skyte bikkja er egentlig ett fett for meg, jeg klarte å gi han et fullverdig liv selv om han måtte gå i bånd hele sommerhalvåret :P

- Har jo innrømmet å ha møtt endel rare hundefolk i mitt liv, men bortsett fra 1 rådyrjeger engang, så har jeg aldri noensinne på mine daglige utfarter med (løse) hunder møtt et bevæpnet menneske på tur... ?

Det har ikke jeg heller, men det er muligens fordi jeg holder meg unna skogen når det er jakt eller frislipp på nyttedyr :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Når det gjelder i hundesammenheng, vil jeg ikke si jeg har møtt så mange gale mennesker - om enn kanskje endel sære, rare, uansvarlige og noen av typen "ikke akkurat raskeste musa i mexico" - men tror ikke noen av dem var gal da...

Men ellers i livet har jeg nok møtt min andel gale mennesker - er jo så heldig å jobbe på en plass hvor jeg møter masse nye mennesker hver eneste dag, så en del "galninger" blir det - faktisk hver uke. Og direkte dumme/tåpelige ting ser jeg hver eneste dag.

Konklusjonen må bli: I hundesammenheng rekker jeg opp hånda, i livet ellers må jeg nok holde den nede.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

* stein gale

* dyremisshandlere

* potensielle dyremisshandlere

* idioter som ikke skjønner noen ting

* gale naboer

* uansvarlige naboer med enten gale hunder eller gale barn

*Stein gale - Nei, men gale, ja.. :D

*Dyremishandlere - Ja, ha sett mye ille der. Folk som sparker hunden sin i ballene om den ikke går pent nok, osv. Og har reddet noen hunder fra kokvarme biler i solen om sommeren.

*Potensielle dyremishandlere - Nei, men har sett noen unger som er ganske så stygge mot dyr. For eksempel en unge som hadde en kanin i en liten innhegning i hagen som ungen drev å slo etter (og på) med en pinne! Kjeftet kraftig på den ungen, da jeg fikk tilbake at han bare lekte, for det hadde han fått lov til av mor(!), om det er dette mor mente, så skulle jeg jaggu ha slått henne med en pinne... :D

*Idioter som ikke skjønner noen ting - Ha definitivt møtt noen ja:) For eksempel mødre som ber ungene sine passe seg, så ikke hunden min spiser dem... :(

*Gale naboer - Nei, men hadde en nabo i fjor som har 4 høner, 1 hane, 5 katter, 2 Collier og 1 and. Og kattene brydde han seg ikke om i det hele tatt. De er ute hele døgnet, og en av dem er nå isåfall gravid, og går bort til min søster for å få mat, for det gir ham de omtrent ikke. Så han går vel under dyremishandler..

*Uansvarlige naboer med gale hunder eller gale barn - Nei, men naboens Cocker Spaniel bjeffer konstant..:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nok rekke opp hånda her ja.

I nærområdet her er det etter det jeg kan se rimelig fornuftig hundehold over hele linja, uten at jeg kan svare for hva som skjer bak lukkede dører. Møter masse hyggelige hundefolk/hunder på tur, og svært få surmaga reaksjoner fra ikke-hundeeiere.

Noen eksempler på plagsomme løshunder har man da opplevd, men ikke noe som framkaller den store aggresjonen her i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rekker hånda bare delvis opp, jeg. Har en gal hestekar i bygda som ikke tåler at hverken folk eller dyr ferdes langs treningsruta hans, ellers er det såpass luftig mellom husene her hvor jeg bor så vi bryr oss ikke så veldig mye om hva naboen foretar seg noen av oss. Men jeg har ei nabokjerring som mente jeg skulle ha 3 meter høyt gjerde rundt tomta pga. bikkjene... Jada, tenkte jeg, du får bare sette i gang å snekre! :)

Når det gjelder dyremishandlere har jeg ingen i nabolaget såvidt jeg vet, men jeg har sett endel eksempler i min tid, dessverre... Og slike folk kaller jeg stein gale! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tråkker jeg sikkert en del folk på tærne her. <_<

Jeg har også lest en del både her og der, om disse som stadig kommer opp i situasjoner, der de roper og skriker om hjelp og kriser, og der alle andre klassifiseres som idioter.

Tror en del av disse burde sette seg ned og ta en grundig analyse av sitt hundehold, har man et normalt hundehold der man tar hensyn til at det faktisk fines andre folk i verden, så kommer man ikke opp i kriser annenhver dag. Aldri i livet.

Har hatt hund i over 30 år, og kan nok telle på ei hånd de gangene det er skjedd noe som har gitt meg litt hakeslepp, eller en skikkelig god latter alt ettersom. :)

Tror en del har et ualminnelig stort ego og også en stor oppmerksomhetstrang, jo høyere en skriker, jo flere hører virker det som, men faktum er jo at det blir stikk motsatt, brølene blir til støy i andres ører, og all troverdighet forsvinner.

Sier ikke at det gjelder alle, men en del har utmerket seg hos meg som skikkelige brølere, med stor fantasi, ser jeg deres signatur så hopper jeg videre uten å gidde lese det som står. Har eventyrbøker i hyllene, for å si det sånn.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke akkurat si at jeg er omgitt av idioter, gale mennesker og dyremishandlere på alle kanter, men jeg kan heller ikke nekte for at jeg fra tid til annen har truffet på noen mennesker med mer eller mindre merkelig oppførsel. Men de aller aller fleste folk jeg treffer på er hyggelige mennesker med god folkeskikk. Kan også skryte av greie naboer.

Det er veldig individuelt hvordan folk oppfatter sine omgivelser. Jeg kjenner folk som mener at vi hundeeiere er en pariakaste som må tåle masse dritt fra omgivelsene, og at det snart har blitt uutholdelig å ha hund i det hele tatt. Og jeg kjenner folk som beveger seg i akkurat det samme miljøet som syns at vi er så heldige som har et så flott hundemiljø og flotte turområder her. Selv befinner jeg meg vel nærmere den sistnevnte kategorien.

Som sagt, har jeg truffet folk med irrasjonell oppførsel, men de er heldigvis i mindretall. Når man bor på et sted hvor det er så tett med mennesker og hunder, må man jo bare ta med i beregningen at det er noen litt skrudde folk innimellom også. (Prosentvis er det nok ikke flere gærninger her enn andre steder.)

Ellers er det vel også sånn at de av oss som har normale og trygge hunder vil oppleve verden som mindre dramatisk, enn folk som har nervøse/redde/aggressive hunder. Regner med at min hverdag ville vært betraktelig mer anspent om hundene hadde mislikt unger eller vært redde for/aggressive mot andre hunder.

Hundene mine har forøvrig aldri vært døden nær, og de har heller aldri nesten blitt spist av schæfer. Det har riktignok vært et par andre raser som har forsøkt seg på en smaksprøve, men det store flertallet av hundene vi treffer er veldig greie og omgjengelige.

Velger å fokusere på det positive og rekker en halv hånd i været. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

HMMMMMM! Har tenkt lenge og vel, men kan ikke komme på å ha møtt noen i nevnte kategori. At man treffer mye rare mennesker med og uten hund kommer man ikke unna, i hvertfall ikke når man jobber på en dyreklinikk. :) Men om våre omgivelser kunne si det samme om oss, når vi var bosatt i et sentralt villastrøk i Oslo med 3 Schäfere, det spørs! ;)

Ps. de har enda ikke spist noen, ikke så mye som en smaksprøve engang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med unntak over ett par hunder som gjerne vil spise Diego, men tror det er mer raserelatert enn hundeeierne.

Fordi Diego er så utrolig søt at han er til å spise opp? :)

Kan forresten rekke hånda i været jeg også. Er ikke akkurat omringet av galninger eller dyremishandlere, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. kan vel ikke rekke handa helt til topps. Naboen til foreldrene mine går vel inn i kategori uansvarlig og dyremishandler. Bikkja hans datt ned fra låven (ca 3-4 meter), men den ble ikke tatt til dyrlege. Samme hund ble også sparket i magen for å ha tisset inn (bikkja var da fremdeles valp). Eller er det jo ikke til å komme unna det faktum at en treffer mer eller mindre merkelig mennesker, uten at de trenger å være gale, men dette gjelder jo både mennesker med hund og uten hund! Møter mye merkelig gjennom jobben! :rolleyes: At jeg har gjort meg tanker om hundeholdet til andre som jeg har møtt på min veg er vel også sant, uten at noen kommer i nemnte kategorier. Stort sett er folk både med og uten hund hyggelige og "normale" (uten at jeg skal definere hva normal er! :) ), og ser stort sett bare gode hundehold :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rekker ikke opp hånda :D

For naboen(e) er GAL(e)!!! Men har ikke hund eller barn da :P

Men han ene kjefter på oss om rex kun har bjeffa tre ganger, klager til alle om alt mulig. Tilogmed noe di selv ikke kan noe med. Har fått beskjed av kommunen å ikke snakke med visse personer nå pga han har klaget :P Han har også falt ned fra taket TO ganger, og det er et to etasjers hus :P Bryr seg om åssen TV vi har på veggen i stua (dvs han har glodd opp og igjennom vinduet vårt i andre etasje...

Den andre naboen nekter oss å kaste snø på gjerdet hans <_< Men hvor gjør man av all snøen nå da??? Innkjørselen vår er rett siden av gjerdet, så blir automatisk en haug der...

Og en nabo stjal hønene og hanen til venninna/naboen min, og ingen vet hvem eller hva som ble gjort med dem (tør ikke tenke på det)...

ja dette var noe :P haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

*rekker to, muligens tre fingre i været*

Jeg har en tendens til å møte spesielle folk, om det er mannen på toget hver fredag som tror han er gerinimo, eller damen som teller folk utenfor vinduet sitt. Vet ikke hva det er, men gerinimo pleier alltid å sette seg sammen med meg, og damen tutter noen ganger ut for å fortelle meg at i dag så har det gått mange forbi. Disse vil jeg ikke klassifisere som gale, men kanskje litt ensomme.

Gamle naboen vår derimot, hun kan klassifiseres som både sprøyte gal, og idiot. Hun har ved flere anledninger lokket katten vår inn til seg, våtfor er noe vår katt ikke kan motstå, og så har hun stengt den inne. Hun nekter ikke for å gjøre det, men hun mener det er fordi vår katt er så redd for den store stygge hunden.. Hun har også prøvd å anmelde oss, men merkelig nok synes mattilsynet ikke at det er god nok grunn.. Hun har levert den til redd dyra, og sagt at hun vil adoptere den, men siden pus er øremerket så har ikke det funket helt heller.

Vi har også hatt en dame som veldig gjerne ville at hunden vår (da seks måneder) skulle parres med hennes tispe, som var en liten blandingssak.

Noen lett alkoholiserte naboer med hund bringer jo interessante situasjoner innimellom, og mye kan skje bare av å ha en rase som er allemannseie..

Og noe handler om å se på mennesker med en litt annen vinkel, det er mye som er morsomt i verden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...