Gå til innhold
Hundesonen.no

Lancashire Heeler


katchina

Recommended Posts

Nå har jeg vært på dette forumet en stund uten å skrive om rasen "min". Bedre sent enn aldri. Har da to stk Lancashire Heeler. En på 6 og en på 4. Kara og Pondus. Rasen er lite utbredt i Norge, og da vi fikk vår første var det bare ca 30 stk på landsbasis. Da vi bestemte oss for hund, så vi rasen i hundebøker,men det stod også at det var en så sjelden rase at man måtte til utlandet for å få tak i en. Som de ferske hundeeiere vi da var, slo vi det fra oss og falt til slutt for Jack Russel. Vi sjekket opp en del om denne rasen, men fant tilslutt ut at det muigens ville bli en for krevende rase for oss. Og da ramlet vi over en kennel som skulle selge heelervalper. Vi dro ned dit, og 2 uker senere var Kara med oss hjem. Hun var da 3 mnd gammel. 2 år senere fikk vi Pondus. En stor og kraftig valp (men likevel ikke den største i kullet). Vi er kjempefornøyde med rasen og neste hund blir nok også en heeler (i tillegg til en stor hund.)

Heeleren blir også kalt ormskirk heeler og er kugjeter, rottejeger og kanninjeger. Den ble godkjent i england i 1981. Da var det black/tan som var godkjent. Nå er også liver/tan godkjent.

Trykk på banneret så kommer du til vår hjemmeside.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig flotte hunder, og en av mine "hjertebarn" i mange år.. Har alltid hatt skikkelig lyst på en Heeler, godt å høre at de blir flere og flere.. Kan du fortelle litt om lynne/gemytt? Har de en tendens til å bjeffe mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...de kan jo være litt egenrådige de og og må sosialiseres godt. Men med god sosilisering er d flotte familiehunder:) Jeg har ikke erfart at de bjeffer så mye heller. Det er ganske aktive små krabater og de elsker å få brukt seg. Det er flere av heelereierne som bruker dem i aggility. De er generellt ganske lettlærte (bortsett fra Pondus, han er ikke den skarpeste kniven i skuffen). Samtidig som de er aktive elsker de stort sett å kose. Det er innimellom som om de har en av/på bryter. Også er de stort sett innmari blide og viser det ofte med et stort smil. Hele tanngarden vises. ;) Det vi også har sett er at en del av dem elsker å leke, og man må passe litt på, for de blir helt maniske. Jeg har måttet kutte ut alt som heter ballek med Kara, for hun kobler helt ut og gir seg ikke.

Jeg kan jo også nevne at jeg har prøvd Pondus i spor, og han var kjempeflink. Flinkeste på sporkurset, så det var gøy. Og i tillegg minstemann ;)

Det er, såvidt jeg vet, en oppdretter i Norge. Kennel Vesthassel. Men en del av de med tisper har nå begynt med avl i det små. Et kull ventes i disse dager i porsgrunn på hele 7 valper, og to tisper skal parres nå til våren. Ellers er det jo en del oppdrettere i sverige. Der er det også en egen heelerklubb.

http://www.lancashireheeler.se/

Siden heelermiljøet her i Norge er så lite har en del av oss hatt et årlig heelertreff. I år er det på oslo hundeshow 28. mai, så da har man mulighet til å se mange forskjellige heelere hvis man måtte ønske det. Bare å spørre om det er mer dere lurer på. Skal prøve å svare så godt jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...