Gå til innhold
Hundesonen.no

Lancashire Heeler


katchina

Recommended Posts

Nå har jeg vært på dette forumet en stund uten å skrive om rasen "min". Bedre sent enn aldri. Har da to stk Lancashire Heeler. En på 6 og en på 4. Kara og Pondus. Rasen er lite utbredt i Norge, og da vi fikk vår første var det bare ca 30 stk på landsbasis. Da vi bestemte oss for hund, så vi rasen i hundebøker,men det stod også at det var en så sjelden rase at man måtte til utlandet for å få tak i en. Som de ferske hundeeiere vi da var, slo vi det fra oss og falt til slutt for Jack Russel. Vi sjekket opp en del om denne rasen, men fant tilslutt ut at det muigens ville bli en for krevende rase for oss. Og da ramlet vi over en kennel som skulle selge heelervalper. Vi dro ned dit, og 2 uker senere var Kara med oss hjem. Hun var da 3 mnd gammel. 2 år senere fikk vi Pondus. En stor og kraftig valp (men likevel ikke den største i kullet). Vi er kjempefornøyde med rasen og neste hund blir nok også en heeler (i tillegg til en stor hund.)

Heeleren blir også kalt ormskirk heeler og er kugjeter, rottejeger og kanninjeger. Den ble godkjent i england i 1981. Da var det black/tan som var godkjent. Nå er også liver/tan godkjent.

Trykk på banneret så kommer du til vår hjemmeside.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig flotte hunder, og en av mine "hjertebarn" i mange år.. Har alltid hatt skikkelig lyst på en Heeler, godt å høre at de blir flere og flere.. Kan du fortelle litt om lynne/gemytt? Har de en tendens til å bjeffe mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...de kan jo være litt egenrådige de og og må sosialiseres godt. Men med god sosilisering er d flotte familiehunder:) Jeg har ikke erfart at de bjeffer så mye heller. Det er ganske aktive små krabater og de elsker å få brukt seg. Det er flere av heelereierne som bruker dem i aggility. De er generellt ganske lettlærte (bortsett fra Pondus, han er ikke den skarpeste kniven i skuffen). Samtidig som de er aktive elsker de stort sett å kose. Det er innimellom som om de har en av/på bryter. Også er de stort sett innmari blide og viser det ofte med et stort smil. Hele tanngarden vises. ;) Det vi også har sett er at en del av dem elsker å leke, og man må passe litt på, for de blir helt maniske. Jeg har måttet kutte ut alt som heter ballek med Kara, for hun kobler helt ut og gir seg ikke.

Jeg kan jo også nevne at jeg har prøvd Pondus i spor, og han var kjempeflink. Flinkeste på sporkurset, så det var gøy. Og i tillegg minstemann ;)

Det er, såvidt jeg vet, en oppdretter i Norge. Kennel Vesthassel. Men en del av de med tisper har nå begynt med avl i det små. Et kull ventes i disse dager i porsgrunn på hele 7 valper, og to tisper skal parres nå til våren. Ellers er det jo en del oppdrettere i sverige. Der er det også en egen heelerklubb.

http://www.lancashireheeler.se/

Siden heelermiljøet her i Norge er så lite har en del av oss hatt et årlig heelertreff. I år er det på oslo hundeshow 28. mai, så da har man mulighet til å se mange forskjellige heelere hvis man måtte ønske det. Bare å spørre om det er mer dere lurer på. Skal prøve å svare så godt jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...