Gå til innhold
Hundesonen.no

Lancashire Heeler


katchina

Recommended Posts

Nå har jeg vært på dette forumet en stund uten å skrive om rasen "min". Bedre sent enn aldri. Har da to stk Lancashire Heeler. En på 6 og en på 4. Kara og Pondus. Rasen er lite utbredt i Norge, og da vi fikk vår første var det bare ca 30 stk på landsbasis. Da vi bestemte oss for hund, så vi rasen i hundebøker,men det stod også at det var en så sjelden rase at man måtte til utlandet for å få tak i en. Som de ferske hundeeiere vi da var, slo vi det fra oss og falt til slutt for Jack Russel. Vi sjekket opp en del om denne rasen, men fant tilslutt ut at det muigens ville bli en for krevende rase for oss. Og da ramlet vi over en kennel som skulle selge heelervalper. Vi dro ned dit, og 2 uker senere var Kara med oss hjem. Hun var da 3 mnd gammel. 2 år senere fikk vi Pondus. En stor og kraftig valp (men likevel ikke den største i kullet). Vi er kjempefornøyde med rasen og neste hund blir nok også en heeler (i tillegg til en stor hund.)

Heeleren blir også kalt ormskirk heeler og er kugjeter, rottejeger og kanninjeger. Den ble godkjent i england i 1981. Da var det black/tan som var godkjent. Nå er også liver/tan godkjent.

Trykk på banneret så kommer du til vår hjemmeside.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig flotte hunder, og en av mine "hjertebarn" i mange år.. Har alltid hatt skikkelig lyst på en Heeler, godt å høre at de blir flere og flere.. Kan du fortelle litt om lynne/gemytt? Har de en tendens til å bjeffe mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...de kan jo være litt egenrådige de og og må sosialiseres godt. Men med god sosilisering er d flotte familiehunder:) Jeg har ikke erfart at de bjeffer så mye heller. Det er ganske aktive små krabater og de elsker å få brukt seg. Det er flere av heelereierne som bruker dem i aggility. De er generellt ganske lettlærte (bortsett fra Pondus, han er ikke den skarpeste kniven i skuffen). Samtidig som de er aktive elsker de stort sett å kose. Det er innimellom som om de har en av/på bryter. Også er de stort sett innmari blide og viser det ofte med et stort smil. Hele tanngarden vises. ;) Det vi også har sett er at en del av dem elsker å leke, og man må passe litt på, for de blir helt maniske. Jeg har måttet kutte ut alt som heter ballek med Kara, for hun kobler helt ut og gir seg ikke.

Jeg kan jo også nevne at jeg har prøvd Pondus i spor, og han var kjempeflink. Flinkeste på sporkurset, så det var gøy. Og i tillegg minstemann ;)

Det er, såvidt jeg vet, en oppdretter i Norge. Kennel Vesthassel. Men en del av de med tisper har nå begynt med avl i det små. Et kull ventes i disse dager i porsgrunn på hele 7 valper, og to tisper skal parres nå til våren. Ellers er det jo en del oppdrettere i sverige. Der er det også en egen heelerklubb.

http://www.lancashireheeler.se/

Siden heelermiljøet her i Norge er så lite har en del av oss hatt et årlig heelertreff. I år er det på oslo hundeshow 28. mai, så da har man mulighet til å se mange forskjellige heelere hvis man måtte ønske det. Bare å spørre om det er mer dere lurer på. Skal prøve å svare så godt jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...