Gå til innhold
Hundesonen.no

Lancashire Heeler


katchina

Recommended Posts

Nå har jeg vært på dette forumet en stund uten å skrive om rasen "min". Bedre sent enn aldri. Har da to stk Lancashire Heeler. En på 6 og en på 4. Kara og Pondus. Rasen er lite utbredt i Norge, og da vi fikk vår første var det bare ca 30 stk på landsbasis. Da vi bestemte oss for hund, så vi rasen i hundebøker,men det stod også at det var en så sjelden rase at man måtte til utlandet for å få tak i en. Som de ferske hundeeiere vi da var, slo vi det fra oss og falt til slutt for Jack Russel. Vi sjekket opp en del om denne rasen, men fant tilslutt ut at det muigens ville bli en for krevende rase for oss. Og da ramlet vi over en kennel som skulle selge heelervalper. Vi dro ned dit, og 2 uker senere var Kara med oss hjem. Hun var da 3 mnd gammel. 2 år senere fikk vi Pondus. En stor og kraftig valp (men likevel ikke den største i kullet). Vi er kjempefornøyde med rasen og neste hund blir nok også en heeler (i tillegg til en stor hund.)

Heeleren blir også kalt ormskirk heeler og er kugjeter, rottejeger og kanninjeger. Den ble godkjent i england i 1981. Da var det black/tan som var godkjent. Nå er også liver/tan godkjent.

Trykk på banneret så kommer du til vår hjemmeside.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig flotte hunder, og en av mine "hjertebarn" i mange år.. Har alltid hatt skikkelig lyst på en Heeler, godt å høre at de blir flere og flere.. Kan du fortelle litt om lynne/gemytt? Har de en tendens til å bjeffe mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...de kan jo være litt egenrådige de og og må sosialiseres godt. Men med god sosilisering er d flotte familiehunder:) Jeg har ikke erfart at de bjeffer så mye heller. Det er ganske aktive små krabater og de elsker å få brukt seg. Det er flere av heelereierne som bruker dem i aggility. De er generellt ganske lettlærte (bortsett fra Pondus, han er ikke den skarpeste kniven i skuffen). Samtidig som de er aktive elsker de stort sett å kose. Det er innimellom som om de har en av/på bryter. Også er de stort sett innmari blide og viser det ofte med et stort smil. Hele tanngarden vises. ;) Det vi også har sett er at en del av dem elsker å leke, og man må passe litt på, for de blir helt maniske. Jeg har måttet kutte ut alt som heter ballek med Kara, for hun kobler helt ut og gir seg ikke.

Jeg kan jo også nevne at jeg har prøvd Pondus i spor, og han var kjempeflink. Flinkeste på sporkurset, så det var gøy. Og i tillegg minstemann ;)

Det er, såvidt jeg vet, en oppdretter i Norge. Kennel Vesthassel. Men en del av de med tisper har nå begynt med avl i det små. Et kull ventes i disse dager i porsgrunn på hele 7 valper, og to tisper skal parres nå til våren. Ellers er det jo en del oppdrettere i sverige. Der er det også en egen heelerklubb.

http://www.lancashireheeler.se/

Siden heelermiljøet her i Norge er så lite har en del av oss hatt et årlig heelertreff. I år er det på oslo hundeshow 28. mai, så da har man mulighet til å se mange forskjellige heelere hvis man måtte ønske det. Bare å spørre om det er mer dere lurer på. Skal prøve å svare så godt jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...