Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp med 'separasjonsangst' fra flokk


Leafy
 Share

Recommended Posts

Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn.
5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes.
Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt.

Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren. 
Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene. 

Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende. 
Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er.

Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville droppet det.

Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening.

Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene?

Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene.

Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten.

Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.

  • Like 4
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)! 

2 hours ago, simira said:

Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening.

Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene?

Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja.

De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis.

2 hours ago, simira said:

Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene?

Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle.
Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne. 

2 hours ago, simira said:

Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette

Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer.
Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst. 

2 hours ago, simira said:

Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten

Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tenkte jeg kunne oppdatere mitt eget innlegg! 

Jeg endte opp med å adoptere hunden ovenfor, og det har gått kjempebra :-).
Vi var to stykker som hentet hunden, slik at jeg kunne være i baksetet å klappe, kose og roe ned henne så mye som mulig. Hun pep og klagde endel i bilturen på vei hjem, men sovnet med hodet i fanget mitt etter en liten time.
Hjemme piper hun litt i ny og ne, men mest rett før og etter mat og like før tur. Schæfere er jo velkjent for å pipe litt, og hun er såpass ung (4 mnd) at det ikke er noe problem men vi skal jobbe med det. Hun finner alltid roen etter noen minutter. På tur er hun helt topp. Sover fint i seng med meg om natten, og liker å sitte på terassen å kikke på folk, biler og andre hunder som kommer forbi. På tur og ellers rundtom er hun litt redd hunder bak seg, og blir nervøs og vil la de gå forbi. Ikke særlig driven på mat når hun er ute, for hun er litt stresset, dog koser hun seg rundt blokka vår innenfor inngjærdet område men utenfor er hun litt nervøs ennå.

Alt i alt tror jeg det skal gå kjempbra! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppdatering, lykke til videre!

Et ubedt råd fra meg. Når hun kikker fra terrassen ville jeg forsterket/belønnet roen og at hun ikke bjeffer. Det er utrolig positivt at hun ikke allerede gjør det, men det er jo en rase med sterkt vaktinstinkt, og dette utvikler seg typisk i unghundtiden. Håper det fortsetter slik det er nå!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det 🙂 
Ting er smooth sailing enn så lenge, men hun skal selvsagt gjennom en fase med hormoner, unghund stadie, og mye mer. Blir nok mer og mer jobb etterhvert.  
 

23 hours ago, simira said:

Når hun kikker fra terrassen ville jeg forsterket/belønnet roen og at hun ikke bjeffer.

Har du noen tips til hvordan det bør/kan gjøres? Er det noe særlig tidspunkt jeg bør belønne? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...