Gå til innhold
Hundesonen.no

IPO??


Heidi

Recommended Posts

Heey, har ike satt med så veldig inn i IPO ennå, men så fort jeg får groenendaelen min i hus skal vi trene IPO :D:D:D Etter bilder å dømme og etter det venner og oppdrettere har fortalt meg, så minner det visst om militær hund trening... (correct me if im wrong) Hunden skal i hvertfall lære seg kommandoer som slipp når den har "bitt seg fast" i "bytte" og sanne ting :D Men ta å snakk med noen oppdrettere å sånn, man vil ikke lære inn feil å få en aggresiv hund :D

klem moah 8) ................. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
IPO er kontrolert angrep.

Øøøøhh.....??

IPO er en brukshundtittel delt inn i tre grader, IPO1 IPO2 og IPO3.

IPO består av tre grener - lydighet, spor og forsvar. For å kunne trene IPO del C (forvarsdelen),må du ha et godkjent RIK grunnkurs på deg og hunden.

Vil man trene IPO skal man gjøre dette hos godkjent trener,og man skal begynne trening tidlig på visse momenter,og på spesielle metoder.

På bruksraser er det i mange land påkrevd en IPO tittel for å kunne bli champion,og en IPO tittel er en fordel,da det viser at hunden er mentalt oppegående...overhodet ikke alle som egner seg til IPO..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BHP - IPO - SL

IPO är sedan 1/1 1995 ett officiellt prov i Sverige och det är FCI som är huvudman för dessa regler. Från och med 1/1 1997 har vi dessutom BHP (BruksHundProv) som motsvarar tyska Schutzhundprove (SchH). Reglerna för SchH-prov utformas i Tyskland av rasklubbarnas sam-

arbetsorganisation (AZG).

IPO är direkt översatt från FCI:s tyska regeltext medan BHP är en direkt översättning av SchH-reglerna. Detta innebär att görs det någon förändring hos FCI eller hos AZG i regel-

verkens original kommer vi också att följa efter och ändra våra regler. Regelverken mellan

IPO och BHP/SchH skiljer sig endast på några få punkter. Den stora skillnaden finns på kontinenten där IPO-provet alltid är en konkurrenstävling medan BHP / SchH främst arrangeras som meriteringsprov. Det förekommer dock konkurrensprov även inom BHP / SchH. Alla prov i Sverige genomförs i konkurrensform.

Alla 3 provformerna ( SchH, BHP, IPO ) omfattar 3 grupper, spår, lydnad och skydds där vardera gruppen är värd 100 poäng. Den maximala slutpoängen är således 300. Dessutom, precis som på SBK-proven, finns det 3 olika svårighetsklasser. Klass 1 är lägst och klass 3

är högst. Klass 3 motsvarar närmast vår Elitklass.

Den stora skillnaden för den tävlande på ett svenskt bruksprov gentemot det internationella provet är att det inte finns någon tävlingsledare som dirigerar ekipaget. Här skall den tävlande genomföra ett program efter ett fastställt schema. Han startar varje delmoment på domarens anvisning men ska i övrigt genomföra momentet utan några nya anvisningar.

Den tävlande skall alltid före start och vid avslutning av en grupps moment anmäla sig resp. avanmäla sig till domaren. ¨Bedömningsmässigt har man inte kriterierna godkänd eller upp-

flyttad. Man har 4 betygsgrader på den positiva sidan och 2 negativa betygsgrader. Erhåller man lägst slutbetyget ”Tillfredsställande” ( B ) innebär det att man har bestått sitt prov och

kan tävla i nästkommande klass efter fyra veckors karenstid. Man kan också välja att fortsätta i klassen ytterliggare en tid innan man går upp i nästa klass. Har man startat i en högre klass får man aldrig gå tillbaka igen.

Erhållit betyg ställs mot den poäng som momentet var värt och vi får då fram den poäng som

hunden skall ha. Detta fungerar ungefär som koefficienterna på våra svenska bruksprov.

Otillräcklig ( U ) är det lägsta betyget och kan ge allt från 0 poäng upp till och med

35 % av poängen för berört moment.

Bristfällig ( M ) är näst lägsta betyget och det är också på underkända sidan. Det ger mellan 36 % upp till 69 % av poängen. De två negativa betygen har således en bred spännvidd och delar på hela 69 % av den totala poängsumman. Övriga 30 % av poängen, som ligger på godkända sidan, indelas i 4 nivåer.

Tillfredsställande ( B ) är den lägsta godkända nivån och ger mellan 70 till 79 % av poängsumman.

God ( G ) är nästa betygsnivå och ger mellan 80 till 89 % av poängsumman.

Mycket god ( SG ) är näst högst och ger mellan 90 till 95 % av poängen.

Utmärkt ( V ) är det högsta betyget som går att få och ger mellan 96 till 100 %

av poängen.

Att förkortningarna är annorlunda beror på att vi följer de tyska förkortningarna som är allmänt

vedertagna i övriga Europa. Innan ett prov startar gör man alltid en ID-kontroll och testar sam-

tidigt hundens tillgänglighet. Hunden skall förhålla sig lugn och främmande människor ska kunna kontrollera örontatueringen.

Grupp A, spårarbete. Klass 1

Spåret är ett förarspår som är 350-400 steg långt och 20 minuter gammalt. Det skall vara 2 räta vinklar och 2 apporter skall också läggas ut. Man har 15 minuter på sig att utarbeta spåret. Apporterna tillhandahålls av arrangören. Endast föremål med upp till 15 cm längd,

5-6 cm bredd och 2-3 cm tjocklek får användas. Föraren väljer om 1:a apporten skall läggas mitt på första sträckan eller på den andra. Andra apporten ska alltid läggas som slutföremål.

Domaren går med runt på spåret i jämnhöjd med föraren. Han går med på alla spår och i alla klasser. Vid bedömning av spåret indelas detta i olika avsnitt där man har olika poängsummor för varje delsträcka. Påsläppet har en poängsumma, en rak delsträcka har en summa, vinklarna har var för sig en summa och apporterna har också de var för sig sitt eget värde. Varje delmoments poängsumma ställs mot erhållet betyg. Det finns inget krav att hunden måste komma runt hela spåret för att få poäng. Man arbetar hela tiden ihop poäng allt eftersom man klarar de olika delmomenten.

Huvudkriteriet för ett bra spårarbete är att hunden arbetar med låg näsa, mitt i spårkärnan och har ett starkt spårintresse. Avviker hunden från spåret mer än 20 m avbrytes spårarbetet, likaså om hunden ej hinner arbeta ut spåret innan maxtiden utgår. Om spåret avbrytes tilldelas hunden den poäng den arbetat ihop fram till dess.

Grupp B, lydnadsprogrammet. Klass 1

Här har varje moment ett poängvärde som ställs mot det betyg som erhålles för utförandet. Här är det också så att hunden kan få några poäng även om momentet ej utföres helt enligt anvisningarna.

Exempel: En hund som lägger sig eller blir stående i momentet "sättande under gång" får betyget Bristfällig (M) och tilldelas några poäng för det den trots allt gjorde. Hoppapportering

är också ett sådant moment som bedöms annorlunda än vad vi är vana vid.

Momentet delas in i tre delar: uthopp, apportering och återhopp. Utför hunden två av dessa

tre delar tilldelas den betyget Bristfällig (M) och en del av poängsumman. Utför den dock endast en av dessa tre delmoment får den 0 poäng och betyget "Otillräcklig" (U).

Programmet i klass I innehåller följande moment och poängvärden: Linförighet (15p), Fritt följ (20), Sättande under gång (10p), Läggande under gång med inkallning (10p), Apportering (10p), Hopp och apportering (15p), Framåtsändande med läggande (10p) och platsliggning (10p).

Medan en hund gör sitt lydnadsprogram ligger en annan hund plats. Det är således två

hundar på planen samtidigt. Skottprov ( 2 skott) genomförs när hunden går fritt följ.

Viktigt i bedömningen av utförandet av lydnadsmomenten är ett högt tempo, arbetsglädje och precision. Hundens namn räknas som kommando. Används hundens namn och kommandot "Hit" vid inkallningen, så räknas detta som dubbelkommando. Ett extra kommando gör att

delmomentet inte kan bedömas högre än "Tillfredsställande" (B). Ytterligare ett kommando

ger högst betyget "Bristfällig" (M).

Grupp C, skyddsarbetet. Klass 1

Precis som i övriga grupper har de olika delmomenten även här olika poängsummor. Ett bra skyddsarbete är ett fast och djupt bett och hög intensitet i angrepp och bevakningar. Det största felet en hund kan göra är att inte våga angripa figuranten och/eller låter sig trängas

bort av figuranten. En sådan hund avbrytes och erhåller den poäng den samlat ihop fram till

att den avbrytes. Den kan dock aldrig få högre betyg en Otillräcklig (U) även om den kan ha fått ihop mer en 35 % av poängsumman. En hund som är oren, stöter och nafsar kan fort-

farande hamna på den positiva betygsskalan medan en hund som tar ett fast ombett aldrig kan få högre betyg än Bristfällig (M). En hund som inte vill släppa på förarens kommando brytes och får ej fortsätta skyddsarbetet. Föraren får bara kommendera loss 1 gång. Extra kommando får bara ges på domarens anvisning.

Det är domaren som bestämmer när föraren får ge extra kommando för att få hunden att släppa. C-arbetet börjar med en rondering runt en skärm fram till nästa där figuranten befinner sig. Man får inte förväxla ronderingen med ett sökarbete, för det handlar inte om sök, utan detta är ett rent lydnadsmoment.

Rondering (5p), Bevakning (10p), Ståndskall (10p). Sedan följer momentet "Flykt med fasttagande” (25p). Hunden placeras 5 meter från figuranten och föraren ställer sig i värnet.På domarens anvisning flyr fig. och hunden skall på förarens kommando sätta efter och ta

fast f’iguranten. Hunden får inte starta fasttagandet med mindre än att föraren kommenderat. Domaren stoppar figuranten varvid hunden (med eller utan kommando) skall släppa sitt bett och bevaka. Efter en kort bevakning startar domaren figuranten igen som då riktar ett an-

grepp mot hunden varvid hunden självständigt skall avvärja. När hunden bitit sig fast tränger figuranten hunden tills domaren stoppar. Avvärjandet är också värt 25 p. Nästa moment är "Angrepp på hunden under rörelse" (25p).

Momentet börjar med att ekipaget kallas ut till mitt på planen. Hunden är lös men föraren

får hålla honom i halskedjan. (Bara i klass 1, i övriga klasser ska hunden sitta fritt vid sidan) Därefter kallas fig. ut och han kommer då gående rakt mot ekipaget ca. 40-50 steg framför dem. När figuranten kommit ca. 30 steg från hunden sändes denne på domarens anvisning. Fig. riktar med skrämselljud och kraftigt hotande rörelser ett angrepp mot hunden. Hunden ska utan tvekan genom energiskt och kraftigt bett avvärja angreppet. Då hunden bitit sig fast ges den två slag med softstocken. Figuranten tränger hunden framför sig tills domaren stoppar. Här följer sedan en avvisitering av figuranten följt av en ca 20 m lång sidotransport fram till domaren.Det är alltid domaren som ger start- och stoppkommando till figuranten. Figuranten skall vid allt arbete med hunden för söka visa upp detta för domaren. Detta innebär att han skall svänga mot domaren där denne befinner sig.För att bestå ett IPO-prov måste hunden ha uppnått minst 70 poäng i vardera gruppen spår, lydnad och skyddsarbete. För att bestå ett BHP / SchH – prov måste hunden liksom i IPO uppnå 70 poäng i grupperna A och B men i grupp C måste den uppnå 80 poäng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...