Gå til innhold
Hundesonen.no

IPO??


Heidi

Recommended Posts

Heey, har ike satt med så veldig inn i IPO ennå, men så fort jeg får groenendaelen min i hus skal vi trene IPO :D:D:D Etter bilder å dømme og etter det venner og oppdrettere har fortalt meg, så minner det visst om militær hund trening... (correct me if im wrong) Hunden skal i hvertfall lære seg kommandoer som slipp når den har "bitt seg fast" i "bytte" og sanne ting :D Men ta å snakk med noen oppdrettere å sånn, man vil ikke lære inn feil å få en aggresiv hund :D

klem moah 8) ................. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
IPO er kontrolert angrep.

Øøøøhh.....??

IPO er en brukshundtittel delt inn i tre grader, IPO1 IPO2 og IPO3.

IPO består av tre grener - lydighet, spor og forsvar. For å kunne trene IPO del C (forvarsdelen),må du ha et godkjent RIK grunnkurs på deg og hunden.

Vil man trene IPO skal man gjøre dette hos godkjent trener,og man skal begynne trening tidlig på visse momenter,og på spesielle metoder.

På bruksraser er det i mange land påkrevd en IPO tittel for å kunne bli champion,og en IPO tittel er en fordel,da det viser at hunden er mentalt oppegående...overhodet ikke alle som egner seg til IPO..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BHP - IPO - SL

IPO är sedan 1/1 1995 ett officiellt prov i Sverige och det är FCI som är huvudman för dessa regler. Från och med 1/1 1997 har vi dessutom BHP (BruksHundProv) som motsvarar tyska Schutzhundprove (SchH). Reglerna för SchH-prov utformas i Tyskland av rasklubbarnas sam-

arbetsorganisation (AZG).

IPO är direkt översatt från FCI:s tyska regeltext medan BHP är en direkt översättning av SchH-reglerna. Detta innebär att görs det någon förändring hos FCI eller hos AZG i regel-

verkens original kommer vi också att följa efter och ändra våra regler. Regelverken mellan

IPO och BHP/SchH skiljer sig endast på några få punkter. Den stora skillnaden finns på kontinenten där IPO-provet alltid är en konkurrenstävling medan BHP / SchH främst arrangeras som meriteringsprov. Det förekommer dock konkurrensprov även inom BHP / SchH. Alla prov i Sverige genomförs i konkurrensform.

Alla 3 provformerna ( SchH, BHP, IPO ) omfattar 3 grupper, spår, lydnad och skydds där vardera gruppen är värd 100 poäng. Den maximala slutpoängen är således 300. Dessutom, precis som på SBK-proven, finns det 3 olika svårighetsklasser. Klass 1 är lägst och klass 3

är högst. Klass 3 motsvarar närmast vår Elitklass.

Den stora skillnaden för den tävlande på ett svenskt bruksprov gentemot det internationella provet är att det inte finns någon tävlingsledare som dirigerar ekipaget. Här skall den tävlande genomföra ett program efter ett fastställt schema. Han startar varje delmoment på domarens anvisning men ska i övrigt genomföra momentet utan några nya anvisningar.

Den tävlande skall alltid före start och vid avslutning av en grupps moment anmäla sig resp. avanmäla sig till domaren. ¨Bedömningsmässigt har man inte kriterierna godkänd eller upp-

flyttad. Man har 4 betygsgrader på den positiva sidan och 2 negativa betygsgrader. Erhåller man lägst slutbetyget ”Tillfredsställande” ( B ) innebär det att man har bestått sitt prov och

kan tävla i nästkommande klass efter fyra veckors karenstid. Man kan också välja att fortsätta i klassen ytterliggare en tid innan man går upp i nästa klass. Har man startat i en högre klass får man aldrig gå tillbaka igen.

Erhållit betyg ställs mot den poäng som momentet var värt och vi får då fram den poäng som

hunden skall ha. Detta fungerar ungefär som koefficienterna på våra svenska bruksprov.

Otillräcklig ( U ) är det lägsta betyget och kan ge allt från 0 poäng upp till och med

35 % av poängen för berört moment.

Bristfällig ( M ) är näst lägsta betyget och det är också på underkända sidan. Det ger mellan 36 % upp till 69 % av poängen. De två negativa betygen har således en bred spännvidd och delar på hela 69 % av den totala poängsumman. Övriga 30 % av poängen, som ligger på godkända sidan, indelas i 4 nivåer.

Tillfredsställande ( B ) är den lägsta godkända nivån och ger mellan 70 till 79 % av poängsumman.

God ( G ) är nästa betygsnivå och ger mellan 80 till 89 % av poängsumman.

Mycket god ( SG ) är näst högst och ger mellan 90 till 95 % av poängen.

Utmärkt ( V ) är det högsta betyget som går att få och ger mellan 96 till 100 %

av poängen.

Att förkortningarna är annorlunda beror på att vi följer de tyska förkortningarna som är allmänt

vedertagna i övriga Europa. Innan ett prov startar gör man alltid en ID-kontroll och testar sam-

tidigt hundens tillgänglighet. Hunden skall förhålla sig lugn och främmande människor ska kunna kontrollera örontatueringen.

Grupp A, spårarbete. Klass 1

Spåret är ett förarspår som är 350-400 steg långt och 20 minuter gammalt. Det skall vara 2 räta vinklar och 2 apporter skall också läggas ut. Man har 15 minuter på sig att utarbeta spåret. Apporterna tillhandahålls av arrangören. Endast föremål med upp till 15 cm längd,

5-6 cm bredd och 2-3 cm tjocklek får användas. Föraren väljer om 1:a apporten skall läggas mitt på första sträckan eller på den andra. Andra apporten ska alltid läggas som slutföremål.

Domaren går med runt på spåret i jämnhöjd med föraren. Han går med på alla spår och i alla klasser. Vid bedömning av spåret indelas detta i olika avsnitt där man har olika poängsummor för varje delsträcka. Påsläppet har en poängsumma, en rak delsträcka har en summa, vinklarna har var för sig en summa och apporterna har också de var för sig sitt eget värde. Varje delmoments poängsumma ställs mot erhållet betyg. Det finns inget krav att hunden måste komma runt hela spåret för att få poäng. Man arbetar hela tiden ihop poäng allt eftersom man klarar de olika delmomenten.

Huvudkriteriet för ett bra spårarbete är att hunden arbetar med låg näsa, mitt i spårkärnan och har ett starkt spårintresse. Avviker hunden från spåret mer än 20 m avbrytes spårarbetet, likaså om hunden ej hinner arbeta ut spåret innan maxtiden utgår. Om spåret avbrytes tilldelas hunden den poäng den arbetat ihop fram till dess.

Grupp B, lydnadsprogrammet. Klass 1

Här har varje moment ett poängvärde som ställs mot det betyg som erhålles för utförandet. Här är det också så att hunden kan få några poäng även om momentet ej utföres helt enligt anvisningarna.

Exempel: En hund som lägger sig eller blir stående i momentet "sättande under gång" får betyget Bristfällig (M) och tilldelas några poäng för det den trots allt gjorde. Hoppapportering

är också ett sådant moment som bedöms annorlunda än vad vi är vana vid.

Momentet delas in i tre delar: uthopp, apportering och återhopp. Utför hunden två av dessa

tre delar tilldelas den betyget Bristfällig (M) och en del av poängsumman. Utför den dock endast en av dessa tre delmoment får den 0 poäng och betyget "Otillräcklig" (U).

Programmet i klass I innehåller följande moment och poängvärden: Linförighet (15p), Fritt följ (20), Sättande under gång (10p), Läggande under gång med inkallning (10p), Apportering (10p), Hopp och apportering (15p), Framåtsändande med läggande (10p) och platsliggning (10p).

Medan en hund gör sitt lydnadsprogram ligger en annan hund plats. Det är således två

hundar på planen samtidigt. Skottprov ( 2 skott) genomförs när hunden går fritt följ.

Viktigt i bedömningen av utförandet av lydnadsmomenten är ett högt tempo, arbetsglädje och precision. Hundens namn räknas som kommando. Används hundens namn och kommandot "Hit" vid inkallningen, så räknas detta som dubbelkommando. Ett extra kommando gör att

delmomentet inte kan bedömas högre än "Tillfredsställande" (B). Ytterligare ett kommando

ger högst betyget "Bristfällig" (M).

Grupp C, skyddsarbetet. Klass 1

Precis som i övriga grupper har de olika delmomenten även här olika poängsummor. Ett bra skyddsarbete är ett fast och djupt bett och hög intensitet i angrepp och bevakningar. Det största felet en hund kan göra är att inte våga angripa figuranten och/eller låter sig trängas

bort av figuranten. En sådan hund avbrytes och erhåller den poäng den samlat ihop fram till

att den avbrytes. Den kan dock aldrig få högre betyg en Otillräcklig (U) även om den kan ha fått ihop mer en 35 % av poängsumman. En hund som är oren, stöter och nafsar kan fort-

farande hamna på den positiva betygsskalan medan en hund som tar ett fast ombett aldrig kan få högre betyg än Bristfällig (M). En hund som inte vill släppa på förarens kommando brytes och får ej fortsätta skyddsarbetet. Föraren får bara kommendera loss 1 gång. Extra kommando får bara ges på domarens anvisning.

Det är domaren som bestämmer när föraren får ge extra kommando för att få hunden att släppa. C-arbetet börjar med en rondering runt en skärm fram till nästa där figuranten befinner sig. Man får inte förväxla ronderingen med ett sökarbete, för det handlar inte om sök, utan detta är ett rent lydnadsmoment.

Rondering (5p), Bevakning (10p), Ståndskall (10p). Sedan följer momentet "Flykt med fasttagande” (25p). Hunden placeras 5 meter från figuranten och föraren ställer sig i värnet.På domarens anvisning flyr fig. och hunden skall på förarens kommando sätta efter och ta

fast f’iguranten. Hunden får inte starta fasttagandet med mindre än att föraren kommenderat. Domaren stoppar figuranten varvid hunden (med eller utan kommando) skall släppa sitt bett och bevaka. Efter en kort bevakning startar domaren figuranten igen som då riktar ett an-

grepp mot hunden varvid hunden självständigt skall avvärja. När hunden bitit sig fast tränger figuranten hunden tills domaren stoppar. Avvärjandet är också värt 25 p. Nästa moment är "Angrepp på hunden under rörelse" (25p).

Momentet börjar med att ekipaget kallas ut till mitt på planen. Hunden är lös men föraren

får hålla honom i halskedjan. (Bara i klass 1, i övriga klasser ska hunden sitta fritt vid sidan) Därefter kallas fig. ut och han kommer då gående rakt mot ekipaget ca. 40-50 steg framför dem. När figuranten kommit ca. 30 steg från hunden sändes denne på domarens anvisning. Fig. riktar med skrämselljud och kraftigt hotande rörelser ett angrepp mot hunden. Hunden ska utan tvekan genom energiskt och kraftigt bett avvärja angreppet. Då hunden bitit sig fast ges den två slag med softstocken. Figuranten tränger hunden framför sig tills domaren stoppar. Här följer sedan en avvisitering av figuranten följt av en ca 20 m lång sidotransport fram till domaren.Det är alltid domaren som ger start- och stoppkommando till figuranten. Figuranten skall vid allt arbete med hunden för söka visa upp detta för domaren. Detta innebär att han skall svänga mot domaren där denne befinner sig.För att bestå ett IPO-prov måste hunden ha uppnått minst 70 poäng i vardera gruppen spår, lydnad och skyddsarbete. För att bestå ett BHP / SchH – prov måste hunden liksom i IPO uppnå 70 poäng i grupperna A och B men i grupp C måste den uppnå 80 poäng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...