Gå til innhold
Hundesonen.no

IPO??


Heidi

Recommended Posts

Heey, har ike satt med så veldig inn i IPO ennå, men så fort jeg får groenendaelen min i hus skal vi trene IPO :D:D:D Etter bilder å dømme og etter det venner og oppdrettere har fortalt meg, så minner det visst om militær hund trening... (correct me if im wrong) Hunden skal i hvertfall lære seg kommandoer som slipp når den har "bitt seg fast" i "bytte" og sanne ting :D Men ta å snakk med noen oppdrettere å sånn, man vil ikke lære inn feil å få en aggresiv hund :D

klem moah 8) ................. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
IPO er kontrolert angrep.

Øøøøhh.....??

IPO er en brukshundtittel delt inn i tre grader, IPO1 IPO2 og IPO3.

IPO består av tre grener - lydighet, spor og forsvar. For å kunne trene IPO del C (forvarsdelen),må du ha et godkjent RIK grunnkurs på deg og hunden.

Vil man trene IPO skal man gjøre dette hos godkjent trener,og man skal begynne trening tidlig på visse momenter,og på spesielle metoder.

På bruksraser er det i mange land påkrevd en IPO tittel for å kunne bli champion,og en IPO tittel er en fordel,da det viser at hunden er mentalt oppegående...overhodet ikke alle som egner seg til IPO..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BHP - IPO - SL

IPO är sedan 1/1 1995 ett officiellt prov i Sverige och det är FCI som är huvudman för dessa regler. Från och med 1/1 1997 har vi dessutom BHP (BruksHundProv) som motsvarar tyska Schutzhundprove (SchH). Reglerna för SchH-prov utformas i Tyskland av rasklubbarnas sam-

arbetsorganisation (AZG).

IPO är direkt översatt från FCI:s tyska regeltext medan BHP är en direkt översättning av SchH-reglerna. Detta innebär att görs det någon förändring hos FCI eller hos AZG i regel-

verkens original kommer vi också att följa efter och ändra våra regler. Regelverken mellan

IPO och BHP/SchH skiljer sig endast på några få punkter. Den stora skillnaden finns på kontinenten där IPO-provet alltid är en konkurrenstävling medan BHP / SchH främst arrangeras som meriteringsprov. Det förekommer dock konkurrensprov även inom BHP / SchH. Alla prov i Sverige genomförs i konkurrensform.

Alla 3 provformerna ( SchH, BHP, IPO ) omfattar 3 grupper, spår, lydnad och skydds där vardera gruppen är värd 100 poäng. Den maximala slutpoängen är således 300. Dessutom, precis som på SBK-proven, finns det 3 olika svårighetsklasser. Klass 1 är lägst och klass 3

är högst. Klass 3 motsvarar närmast vår Elitklass.

Den stora skillnaden för den tävlande på ett svenskt bruksprov gentemot det internationella provet är att det inte finns någon tävlingsledare som dirigerar ekipaget. Här skall den tävlande genomföra ett program efter ett fastställt schema. Han startar varje delmoment på domarens anvisning men ska i övrigt genomföra momentet utan några nya anvisningar.

Den tävlande skall alltid före start och vid avslutning av en grupps moment anmäla sig resp. avanmäla sig till domaren. ¨Bedömningsmässigt har man inte kriterierna godkänd eller upp-

flyttad. Man har 4 betygsgrader på den positiva sidan och 2 negativa betygsgrader. Erhåller man lägst slutbetyget ”Tillfredsställande” ( B ) innebär det att man har bestått sitt prov och

kan tävla i nästkommande klass efter fyra veckors karenstid. Man kan också välja att fortsätta i klassen ytterliggare en tid innan man går upp i nästa klass. Har man startat i en högre klass får man aldrig gå tillbaka igen.

Erhållit betyg ställs mot den poäng som momentet var värt och vi får då fram den poäng som

hunden skall ha. Detta fungerar ungefär som koefficienterna på våra svenska bruksprov.

Otillräcklig ( U ) är det lägsta betyget och kan ge allt från 0 poäng upp till och med

35 % av poängen för berört moment.

Bristfällig ( M ) är näst lägsta betyget och det är också på underkända sidan. Det ger mellan 36 % upp till 69 % av poängen. De två negativa betygen har således en bred spännvidd och delar på hela 69 % av den totala poängsumman. Övriga 30 % av poängen, som ligger på godkända sidan, indelas i 4 nivåer.

Tillfredsställande ( B ) är den lägsta godkända nivån och ger mellan 70 till 79 % av poängsumman.

God ( G ) är nästa betygsnivå och ger mellan 80 till 89 % av poängsumman.

Mycket god ( SG ) är näst högst och ger mellan 90 till 95 % av poängen.

Utmärkt ( V ) är det högsta betyget som går att få och ger mellan 96 till 100 %

av poängen.

Att förkortningarna är annorlunda beror på att vi följer de tyska förkortningarna som är allmänt

vedertagna i övriga Europa. Innan ett prov startar gör man alltid en ID-kontroll och testar sam-

tidigt hundens tillgänglighet. Hunden skall förhålla sig lugn och främmande människor ska kunna kontrollera örontatueringen.

Grupp A, spårarbete. Klass 1

Spåret är ett förarspår som är 350-400 steg långt och 20 minuter gammalt. Det skall vara 2 räta vinklar och 2 apporter skall också läggas ut. Man har 15 minuter på sig att utarbeta spåret. Apporterna tillhandahålls av arrangören. Endast föremål med upp till 15 cm längd,

5-6 cm bredd och 2-3 cm tjocklek får användas. Föraren väljer om 1:a apporten skall läggas mitt på första sträckan eller på den andra. Andra apporten ska alltid läggas som slutföremål.

Domaren går med runt på spåret i jämnhöjd med föraren. Han går med på alla spår och i alla klasser. Vid bedömning av spåret indelas detta i olika avsnitt där man har olika poängsummor för varje delsträcka. Påsläppet har en poängsumma, en rak delsträcka har en summa, vinklarna har var för sig en summa och apporterna har också de var för sig sitt eget värde. Varje delmoments poängsumma ställs mot erhållet betyg. Det finns inget krav att hunden måste komma runt hela spåret för att få poäng. Man arbetar hela tiden ihop poäng allt eftersom man klarar de olika delmomenten.

Huvudkriteriet för ett bra spårarbete är att hunden arbetar med låg näsa, mitt i spårkärnan och har ett starkt spårintresse. Avviker hunden från spåret mer än 20 m avbrytes spårarbetet, likaså om hunden ej hinner arbeta ut spåret innan maxtiden utgår. Om spåret avbrytes tilldelas hunden den poäng den arbetat ihop fram till dess.

Grupp B, lydnadsprogrammet. Klass 1

Här har varje moment ett poängvärde som ställs mot det betyg som erhålles för utförandet. Här är det också så att hunden kan få några poäng även om momentet ej utföres helt enligt anvisningarna.

Exempel: En hund som lägger sig eller blir stående i momentet "sättande under gång" får betyget Bristfällig (M) och tilldelas några poäng för det den trots allt gjorde. Hoppapportering

är också ett sådant moment som bedöms annorlunda än vad vi är vana vid.

Momentet delas in i tre delar: uthopp, apportering och återhopp. Utför hunden två av dessa

tre delar tilldelas den betyget Bristfällig (M) och en del av poängsumman. Utför den dock endast en av dessa tre delmoment får den 0 poäng och betyget "Otillräcklig" (U).

Programmet i klass I innehåller följande moment och poängvärden: Linförighet (15p), Fritt följ (20), Sättande under gång (10p), Läggande under gång med inkallning (10p), Apportering (10p), Hopp och apportering (15p), Framåtsändande med läggande (10p) och platsliggning (10p).

Medan en hund gör sitt lydnadsprogram ligger en annan hund plats. Det är således två

hundar på planen samtidigt. Skottprov ( 2 skott) genomförs när hunden går fritt följ.

Viktigt i bedömningen av utförandet av lydnadsmomenten är ett högt tempo, arbetsglädje och precision. Hundens namn räknas som kommando. Används hundens namn och kommandot "Hit" vid inkallningen, så räknas detta som dubbelkommando. Ett extra kommando gör att

delmomentet inte kan bedömas högre än "Tillfredsställande" (B). Ytterligare ett kommando

ger högst betyget "Bristfällig" (M).

Grupp C, skyddsarbetet. Klass 1

Precis som i övriga grupper har de olika delmomenten även här olika poängsummor. Ett bra skyddsarbete är ett fast och djupt bett och hög intensitet i angrepp och bevakningar. Det största felet en hund kan göra är att inte våga angripa figuranten och/eller låter sig trängas

bort av figuranten. En sådan hund avbrytes och erhåller den poäng den samlat ihop fram till

att den avbrytes. Den kan dock aldrig få högre betyg en Otillräcklig (U) även om den kan ha fått ihop mer en 35 % av poängsumman. En hund som är oren, stöter och nafsar kan fort-

farande hamna på den positiva betygsskalan medan en hund som tar ett fast ombett aldrig kan få högre betyg än Bristfällig (M). En hund som inte vill släppa på förarens kommando brytes och får ej fortsätta skyddsarbetet. Föraren får bara kommendera loss 1 gång. Extra kommando får bara ges på domarens anvisning.

Det är domaren som bestämmer när föraren får ge extra kommando för att få hunden att släppa. C-arbetet börjar med en rondering runt en skärm fram till nästa där figuranten befinner sig. Man får inte förväxla ronderingen med ett sökarbete, för det handlar inte om sök, utan detta är ett rent lydnadsmoment.

Rondering (5p), Bevakning (10p), Ståndskall (10p). Sedan följer momentet "Flykt med fasttagande” (25p). Hunden placeras 5 meter från figuranten och föraren ställer sig i värnet.På domarens anvisning flyr fig. och hunden skall på förarens kommando sätta efter och ta

fast f’iguranten. Hunden får inte starta fasttagandet med mindre än att föraren kommenderat. Domaren stoppar figuranten varvid hunden (med eller utan kommando) skall släppa sitt bett och bevaka. Efter en kort bevakning startar domaren figuranten igen som då riktar ett an-

grepp mot hunden varvid hunden självständigt skall avvärja. När hunden bitit sig fast tränger figuranten hunden tills domaren stoppar. Avvärjandet är också värt 25 p. Nästa moment är "Angrepp på hunden under rörelse" (25p).

Momentet börjar med att ekipaget kallas ut till mitt på planen. Hunden är lös men föraren

får hålla honom i halskedjan. (Bara i klass 1, i övriga klasser ska hunden sitta fritt vid sidan) Därefter kallas fig. ut och han kommer då gående rakt mot ekipaget ca. 40-50 steg framför dem. När figuranten kommit ca. 30 steg från hunden sändes denne på domarens anvisning. Fig. riktar med skrämselljud och kraftigt hotande rörelser ett angrepp mot hunden. Hunden ska utan tvekan genom energiskt och kraftigt bett avvärja angreppet. Då hunden bitit sig fast ges den två slag med softstocken. Figuranten tränger hunden framför sig tills domaren stoppar. Här följer sedan en avvisitering av figuranten följt av en ca 20 m lång sidotransport fram till domaren.Det är alltid domaren som ger start- och stoppkommando till figuranten. Figuranten skall vid allt arbete med hunden för söka visa upp detta för domaren. Detta innebär att han skall svänga mot domaren där denne befinner sig.För att bestå ett IPO-prov måste hunden ha uppnått minst 70 poäng i vardera gruppen spår, lydnad och skyddsarbete. För att bestå ett BHP / SchH – prov måste hunden liksom i IPO uppnå 70 poäng i grupperna A och B men i grupp C måste den uppnå 80 poäng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...