Gå til innhold
Hundesonen.no

"Bytte ut" hunden?


Mailin

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Men det er jo dette med forskjellen på bra NOK - altså en hund som blir en grei champion og som kan være en god utstillingshund for begynnere også uti oppdrett, kontra de som er på jakt etter den store STJERNEN, altså den beste av de beste :-)

Der kan det være lite som skiller, og der kan det også være gunstig å beholde de to man er i tvil om - også for å gi begge sjansen til å utvikle seg bra, gjennom passe lek med en jevnaldrende valp, riktig fôring og passe "mosjon" etc.

Så er det dette med å finne frem til hunder som er av samme utseendeTYPE, uten å være beslektet - å ha øye for hunder som går inn i ens egen kenneltype. Kjenner noen som var flinke til å plukke inn også outcrosser som gav bra resultater, ganske så typelike, fordi de LIGNET svært på hundene - selv om de kom fra andre kanter av verden og ikke var i slekt på nokså mange generasjoner.

Alt er en balansegang, og alt er relativt - selv om jeg i prinsippet er for ditt eller datt. Prinsipper er viktige å ha, og så får man da velge å fravike dem - etter nøye å ha tenkt gjennom dem, og ha gode nok grunner til det. Og det kan jo folk ha, hvis de tenker på rasens beste - og ikke bare neste kull!

Men noen klarer da gang på gang å plukke "vinnere", enten det er mentalt eller eksteriørt. Men kanskje ikke nødvendigvis tiårets TOPPvinner, men hunder som er mer enn bra nok. Om de får de rette vilkårene i TILLEGG til de gode genene og oppveksten de - forhåpentligvis - har! Men det å være en toppvinner og det å være en topp hund er ikke nødvendigvis det samme, det kreves en viss "star quality" og "det lille ekstra" for å gå til topps, som også er i gemyttet, kanskje :-)

Æhh? Hva er forskjellen på god "nok" (for hvem) - og stjerner? Hva er relativt, selv om man har prinsipper? Driver man med outcross vet man at resultatene blir mer varierende og vanskeligere å forutsi enn hvis man satser på linjeavl, uansett hvor god innsatt man er i blodslinjen og foreldre matcher fenotypisk.

Jada, "noen" klarer å plukke ut vinnere gang etter gang - mitt poeng er fortsatt det samme; at mange av dem som gjør nettopp det, beholder flere valper hjemme og selekterer etterhvert som de blir eldre - til slutt sitter de igjen med "stjerna" selv.

En suksessoppdretter i min rase har p.t igjen med 2 hanner og 2 tisper fra samme kull. 12 uker gamle - at en av dem blir årets mestvinnende om 3-4 år tør jeg vedde mye penger på, men alle blir det ikke... Ikke dem som blir solgt underveis til ettårsdagen sin...

For å nå til topps trengs mye "ekstra" - og en av grunnene til at de samme folka vinner gang etter gang er selvsagt at MENNESKENE har stor erfaring med foring, trening, velge dommere, mosjon, etc etc... Og ikke minst nettopp det faktum at de beholder flere valper som får vokse opp sammen, leke og "mosjonere" seg på optimalt vis...

Personlig tror jeg det er nettopp det som forklares som "star quality" - for en hund kan jo ikke være bedre enn standarden, uansett (bortsett fra svenske pudler, da :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, Lotta - bare fortsett å polemisere, men da får det bli med deg selv :-)

Igjen: Jeg tror godt du skjønner hva jeg vil frem til, men har bestemt meg for ikke å flisespikke i eninga, når noen setter vrangviljen til blir det likevel umulig å nå inn.

Min erfaring med oppdrettere som jeg personlig har kjent - av BIS-vinnende og rase/gruppemestvinnende år etter år - er at de ikke beholder halve kullet... men kanskje din rase er mer vanskelig i så måte da. Eller at disse er dyktigere enn gjennomsnittsoppdretteren? Ikke vet jeg, og dette blir vi likevel ikke "enige" om.

Vi har faktisk IKKE samme rasegruppe heller, og jeg har like lang fartstid og like mange bekjente i min tidligere rasegruppe, som du vil understreke at du har :-)

Etter å ha eid og oppdrettet litt champions og greier og greier så synes jeg det er deilig å heller fokusere på TEMPERAMENT, og finne oppdrettere som fokuserer på det og på bruksegenskaper. Artig avveksling, og litt mer å prate om enn bare vinkler her og øyenfargenyanse der.

Men men - hver sin interesse. Enten det er av stjerneutvelgelse eller flisespikking. Eller av å finne frem til hyggelige hunder som får bo i hjemmemiljø et hundeliv gjennom, uansett hvordan de ender å se ut - om de blir champions eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, Lotta - bare fortsett å polemisere, men da får det bli med deg selv :-)

Igjen: Jeg tror godt du skjønner hva jeg vil frem til, men har bestemt meg for ikke å flisespikke i eninga, når noen setter vrangviljen til blir det likevel umulig å nå inn.

Min erfaring med oppdrettere som jeg personlig har kjent - av BIS-vinnende og rase/gruppemestvinnende år etter år - er at de ikke beholder halve kullet... men kanskje din rase er mer vanskelig i så måte da. Eller at disse er dyktigere enn gjennomsnittsoppdretteren? Ikke vet jeg, og dette blir vi likevel ikke "enige" om.

Vi har faktisk IKKE samme rasegruppe heller, og jeg har like lang fartstid og like mange bekjente i min tidligere rasegruppe, som du vil understreke at du har :-)

Etter å ha eid og oppdrettet litt champions og greier og greier så synes jeg det er deilig å heller fokusere på TEMPERAMENT, og finne oppdrettere som fokuserer på det og på bruksegenskaper. Artig avveksling, og litt mer å prate om enn bare vinkler her og øyenfargenyanse der.

Men men - hver sin interesse. Enten det er av stjerneutvelgelse eller flisespikking. Eller av å finne frem til hyggelige hunder som får bo i hjemmemiljø et hundeliv gjennom, uansett hvordan de ender å se ut - om de blir champions eller ikke.

Polemisering, akela?

For det første så forsøkte jeg å spørre deg om hva du forsøkte å få sagt i ditt forrige innlegg - det var ikke akkurat krystallklart, for å si det sånn. (Skjønner at du vil avfeie spørsmålene mine, ikke så enkelt for deg heller å få mer utav ditt forrige innlegg antagelig?)

For det andre, så melder du deg som vanlig fryktelig fort ut av diskusjoner der du ikke får siste ordet - og stormende applaus. Du om det.

For det tredje, så har jeg aldri hevdet at de dyktigste/mest suksessrike oppdretterne i min rase beholder halve kullet, jeg har sagt at de som regel beholder minst 2 valper (rasen min får ofte både 8 og 10, men brøkregning kan være vanskelig for den beste, så klart.... fort gjort å få det til å bli halvparten... ) - og DENNE gangen har hele 4 stk igjen (hvorav 1 er der fordi den ikke er blitt solgt - men nå viser seg å være minst like bra som den valpen oppdretterne plukket ut til seg selv for 5-6 uker siden...)

For det fjerde så betviler jeg ikke et sekund at du synes det er deilig å slippe å fokusere på mer enn 1 faktor i hundeoppdrett, nemlig temperament. Det er lett nok å sitte og "synse" om innavl/linjeavl, "hytt og pine"-forsøk og andres mer eller mindre velbegrunnede og forstandige avlsprioriteringer når man selv bare er interessert i en bitteliten flik av avlsarbeidet...

Synes du at du har noen grunn til å være nedlatende fordi om du har sluttet å oppdrette/eie noen champions og "greier og greier"? Temperament og bruksegenskaper er så mye artigere enn "vinkler og øyefargenyanser" - og de som er opptatt av rasestandarder, vinkler og "type" - de er ikke så artige å snakke med heller de - fordi de kan jo ingenting om hundens psyke, og ikke bryr de seg heller?

Når det gjelder dine utsagn om hundeavl generelt rir du på minst to hester, den ene som forkaster linje-/innavl fordi det blir så mye sykdom av det (ref stadige henvisninger til Sundgren) - og denne nye, hvor du snakker om "hytt- og pine-kombinasjoner" som man ikke vet hva man får utav. Avl og genetikk er kompliserte greier, og skal man mene noe om det så er det ikke dumt å være noenlunde konsekvent i sine uttalelser, synes JEG.

Ja, hver sin interesse - jeg vil ha både nøyaktighet og troverdighet i utsagn (noen kaller det flisespikking) og champions med godt temperament, og valpekjøpere som beholder hundene sine livet ut, selv om hunden ikke utvikler seg til den stjernen "ekspertene" trodde...

For det femte - nei vi har ikke samme rasegruppe nå lengre (kanskje like greit å lese hva jeg skriver før du synser noe om det?) - men i tidenes morgen så startet vi visst i nøyaktig samme valpekasse, du og jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...