Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker hund og nå med baby i hus


EH.hund
 Share

Recommended Posts

Hei,

Vi har en Cockapoo som er 3,5 år og nå en baby på 7 måneder. Vi har en del utfordringer jeg gjerne trenger tips på og håper på å få noen gode råd.

 

Vi har hatt mye opp og nedturer med hunden vår. Hun er nok litt skeptisk i natur og det tar lang tid før hun stoler på mennesker (føler det er litt fordi hun er vokst opp under korona hvor hun ble lite eksponenter ovenfor mennesker og andre hunder). Vi har noen perioder hvor hun er suuuper flink og andre perioder hvor det klikker totalt for henne. Her er noen av problemområdene

1. De periodene vi føler hun er ekstra stresset så kan hun reagere fra sekundet vi går utenfor døren. Hver minste lukt får henne til å spurte rundt og bjeffe selv om man ikke ser noen på lang avstand. De periodene utagerer hun også mye mer ovenfor hunder og mange ganger får hun helt bjeffeattack og bjeffer i flere minutter. I gode perioder bryr hun seg ikke om noen hunder bortsett fra 1-2 hunder som hun alltid klikker på i nabolaget. Når hun skal hilse på hunder er det full spurt opp til nesen til dem før hun snuser som også er ubehagelig for andre hunder. Det vi har prøvd for å rette på dette er passering med «på plass», mye øyenkontakt og godbiter rundt andre hunder. Vi har også øvd på mye øyenkontakt og godbiter i gangen og utenfor huset for få henne til å stresse ned. Problemet er at hun er flink til å gå på plass når hun er rolig (gjerne nesten hele turen hvis hun er i godt humør), men hvis hun blir stresset får vi ikke kontakt med henne i det hele tatt.

2. Hunden er eiersyk med mat, ben og nå ser det også ut som hun er eiersyk med babyen ovenfor hunder. Hun har aldri glefset eller vært eiersyk med mennesker, men det er hun altså ovenfor hunder. Etter vi har fått baby har hun blitt mer eiersyk ovenfor hunder. Hun gikk til angrep mot svigermor sin hund da hun spiste og hunden til svigermor var 10m unna (de har kunnet spise ved siden av hverandre uten problem tidligere). I tillegg har hun flydd på to andre hunder som har nærmet seg lille gutten vår. Vi har ikke sett noen bitt gå gjennom, men det ser voldsomt ut.

3. Hunden vår har aldri vært noe flink med barn. Vi har ikke hatt noen venner i nærme omkrets med barn, og igjen vært lite eksponert under korona. Barn har jo mye uforutsigbare bevegelser så er ikke rart det er litt uvant og skummelt. Vi har alltid passet på henne rundt barn. Et par ganger har barn snudd ryggen sin mot henne og da har hun hoppet på de som er ubehagelig. Vi var derfor veldig nervøse før vi skulle få barn selv. Det ser ut til at det går bra og at hunden vår er veldig glad i han. Likevel føler vi av og til at hun stirrer veldig på den lille babyen som jeg synes er litt ubehagelig. Hun har rykket frem mot han et par ganger, men da går hun for å slikke øret. Likevel føler jeg at slikkingen kan være så intens at jeg ikke er sikker på hensikten hennes. Noen erfaringer her?

Beklager mye tekst her, men er veldig frustrert og lei meg over at jeg ikke føler meg trygg med hunden. Vi elsker henne så høyt og vil bare det beste for henne, men av og til så ser det ikke ut som hun har det bra med alt stresset. Det skal sies at inne er hun som oftest helt avslappet og verdens mest kosete hund. Vi kan gjøre hva enn vi vil med henne uten at hun bryr seg. For eksempel neglklipping og klipping av pels hater hun, men hun godtar det med oss. Men jeg er redd for at hvis vi ikke tar tak i det nå at det plutselig kan skje noe mellom hunden og babyen. Det er min værste frykt. Vi har vært på mange hundekurs, men ser ikke ut til å fungere. Vi tenker nå å få tak i en privattime, men tenkte jeg ville se om der er noen som har samme erfaringer eller kan komme med tips her først. All tilbakemelding setter jeg stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler dere å sjekke ut https://atferdskonsulenter.no/ for å finne noen nær dere som kan hjelpe. Denne hunden har sannsynligvis ressursforsvar og potensielt fryktaggresjon, og dere må jobbe systematisk og helhetlig med dette i hverdagen for å få det bedre.

I første omgang er det viktig å skjerme hunden for situasjoner om utløser stress og ressursforsvar. Det vil si å aldri ha hunden løs sammen med barnet hvis det er andre der, fysisk skille når hunden får mat eller tygg/godbiter, og generelt gjøre så godt dere kan med å ha avstand til utløsende faktorer når hun er stresset på tur. Gå omveier hvis dere kan for å unngå møter med andre hunder.

Tenk også å ha fokus på det dere ønsker at hunden SKAL gjøre, ikke det den IKKE skal gjøre. Så lær inn alternativ adferd og bruk det i situasjoner, enten det er kontakt, sitt i møte med folk f.eks. eller andre ting som passer situasjonen. Hjernevask hunden på kontakt og andre alternative adferder i rolige omgivelser, og øk gradvis vanskelighetsgraden med forstyrrelser inne og ute.

Jeg kan også anbefale bøkene Control Unleashed med Leslie McDevitt og BAT med Grisha Stewart som er noe av de metodene som har hjulpet oss mest med en fryktaggressiv hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...