Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2.: nervøs den også.


sonja89

Recommended Posts

Nå er jeg sinna, og lei meg! Vi fikk en valp i begynnelsen av påska, søte lille Amor. Han er drit nervøs, og redd for ALT!

Theodor varer nervøs å jeg har ikke lyst til å begynne med det samme om igjen. Theodor var ikke så nervøs som denne valpen en gang (han var nervøs på en annen måte). Han brydde seg ikke om ting, bare mennesker. Når jeg fikk Theodor så bodde jeg hos bestemor i et halvt år, da hadde jeg masse tid å jobbe med han.

Snart begynner jeg på vidregående og har sikkert ikke så mye tid til å jobbe med 2 nervøse hund, Theodor er jo så si "frisk", men det er mye jobbing igjen. Han er bare 1år. Kommer rett og slett ikke til å klare 2 stykker.

Mamma har ikke lyst til å ha enda en hund som er nervøs, vi er en stor familie (mamma, stefaren min, meg og 3 småbrødre) og den minste broren min er 6år, han er både høyt og lavt. Og det kommer å går unger og foreldre hele tiden. Det er jo ikke det beste for en nervøs hund... *snufs*

Jeg har ansvaret for Theodor og Amor, men mamma betaler veterinær regninger, mat og andre ting som måtte dukke opp. Jeg må bare betale for ting som de skal ha (halsbånd og lignende). Kommer egentlig billig unna sånn sett:P

Ikke nok med at hunden er nervøs, den mangler hår på venstre øre (naken!), puster sinnsykt tungt, hjertet slår fortere en vanlig (til og med når den sover). Mamma tror det er noe galt med hjertet til Amor :D

Hvorfor må jeg alltid få hunder som er nervøse, redde eller syke?

Mamma vil at jeg skal gi Amor vekk. Jeg er egentlig enig, dette huset egner seg ikke for en så nervøs hund. Men jeg vil ikke gi han bort :D Da svikter jeg han :D Og hvem vil ha en hund som er nervøs og kanskje syk? Det er jo ingen som vil ha en utrygg hund...

Burde jeg gi han tilbake til oppdretterne? Hvor skal jeg lete etter en god eier som kommer til å gi han et trygt hjem? Jeg er jo blitt glad i gullet mitt :D :''( :''( :''( :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forferdelig tungt å lese dette... Jeg vil ikke være etterpåklok, men eg prøvde å få deg til å forstå at det mest sannsynelig blir for mye med to hunder når den eine fortsatt krever så mye som du beskreiv tidligere i et annet innlegg. (Tek eg helt feil om eg du skreiv at du allerede hadde to hunder før valpen kom?) Håper du ikkje tar det ille opp dette, men det er vanskelig å skulle gi deg råd når eg i utgangspunktet prøvde å fråråde deg om å ta en valp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi hadde 2 hunder fra før, men den ene er mamma sin. Det er bare en liten kineser, ligner mere på en katt egentlig (i oppførsel).

Når vi skulle få denne valpen så sa de at den var kjempe fin og grei. Trodde jo at den skulle være normal, ikke kjempe nervøs og kanskje syk.

Men etterpå så fikk jeg vite at den hadde bodd i en fjøs nesten hele livet, de tok den inn i hus 2 uker før jeg fikk den. Har også fått vite at en annen person som fikk valp far de jeg fikk valp har problemer med den. Den er også nervøs.

Hadde jeg fått en hund som ikke er så redd alt, så hadde det nok gått bra. Jeg visste at det ville bli mye arbeid med 2 hunder, men jeg tenkte at det ikke gjorde noe, jeg har ikke så mye å gjøre ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Hvis oppdretteren var slik ville jeg i såfall ALDRI gitt den tilbake til de!

Dette var trist å høre! Selv om det kommer kanskje til og bli mye arbeid så er det også en glede og se at han får et godt liv og utviklingen.

men hold meg oppdadert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har babbla om omplassering i hele dag, tror jeg har fått hull i hodet eller noe sånt. Hodet verker i værtfall sinnsykt mye :D

Har prata litt med de vi fikk han hos. De sa at de gjerne ville ta han tilbake, slik at jeg kunne bytte han mot en annen hund. Det vil jeg ikke, det blir Amor eller ingen ny hund. De ville ikke at jeg skulle gi han til noen andre, skulle han noen plass så var det til de. Det vil jeg heller ikke, de har så mange hunder fra før at de ikke vil få tid til han (de har 20 hunder fast)

Har tenkt litt på å dra på hundekurs eller noe sånt, men det finnes ikke i denne byen. Må reise helt til Vadsø (1 time med bil). Men så kan ingen i huset kjøre bil, bortsett fra stefaren min som er på båten i flere månder.Kjenner heller ingen som kan kjøre oss. Bussen går ikke fram og tilbake hver dag heller, den går som oftest bare fra Vardø til Vadsø og ikke tilbake til Vardø igjen. Tror dere det går ant å bestille "spesialtime" og få kurs-mannendama til å komme hit? Kanskje få de til å holde kurs i Vardø? Hvor mye vil et sånt kurs koste? Har aldri vært på hunde-kurs-ting. Finner ikke nr dit, skal ringe rundt i byen for å få tak i det.

Har ikke lyst til å gi han fra meg :D

Tok Amor på en tur iste, møtte på 5 biler som var veldig skumle, 1 mann som var kjempe skummel og en plastpose som var enda skummlere. Alt er jo farlig vet dere, det er jo ikke trygt ute.

Bestemor kom på besøk nå, hun var også skummel. Når hun banka på, så begynte han å bjeffe, sprang bak dataen og plugga ut høytalern, så sprang han inn på soverommet å gjemte seg. Han kommer sikkert ikke frem før i kveld, hvis jeg kjenner han rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få sjekket denne valpen hos en dyrlege. Puster den tungt og er som du sier,er det noe galt. Jeg hadde og sterkt vurdert om denne hunden skulle få leve.Dette virker veldig hardt å si,ja.Men det er så mange hunder der ute,som er oppegående og supersosiale,som trenger et hjem! Valper inkludert.Og hvor mye kontakt med oppdretter har dere hatt? Siden dere ETTERPÅ fikk vite at valpen hadde bodd i et fjøs sitt lille liv?? Jeg hadde kaldkvelt oppdretter,sjekket valpen,og om det var no galt hadde jeg krevd MINST halve kjøpesum tilbake.

Jeg hadde og som jeg har sagt, vurdert valpen avlivet.

Nervøse hunder,uansett størrelse blir desverre ofte angstbitere,og de har det ikke bra oppi hodet sitt. Tenk på hvor fælt du hadde hatt det selv,om du var redd for alt som var!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror jeg har svart deg et annet sted enten her eller på et annet forum, prøv noen drakamper med hunden og la den vinne så den får bedre selvtillit.

og ta han med ut blandt folk sett deg et sted hvor det går folk forbi og bare sitt rolig og ikke trøst hunden for all del, bare ikke bry deg om han, og du trenger ikke å la alle folk få hilse på han heller, det er mye bedre at det går i hundens tempo.

hvis ikke det funker så snakk med en som kan trene hunder, og hvis ikke det heller funker så vil jeg råde deg til å ta et drastisk skritt som vi selv gjorde med en nervøs katt vi hadde (det ble avliving), vet det er vondt men tenk no på hunden også da en nervøs hun i hus tror jeg er mere enn nokk.

det er en fordel å sjekke hvor folk har oppbevart valpene frem til de er leveringsklare, har de vokst opp på en låv, ute i garasjen eller noe slikt så har de ikke blitt sosialisert og da får du nesten garantert et nervevrak i hus. og det er så absolutt ikke noe å satse på. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror vi er litt enige der ja Calina, valpen har det så absolutt ikke godt med seg selv, hadde ikke jeg klart å få Bamse gutten av med redselen for folk så hadde han bitt avlivet, men på han så hjalp det med noen turer på bussen og inn til bergen og trakke litt rundt og se at mangen folk rett og slett ikke brydde seg om han og to tre ganger med det så var han så glad i folk at han kunne overfallen dem for å få kos.

så han trengte bare sosialisering. han var jo så redd folk i begynnelsen at hvis jeg holdt han i armene mine og noen skulle klappe han så skalv han og tisset på hele meg, men vi fikk det no av han etter bare 2 uker med intens kosing og tilvenning med andre folk. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal til veterinær med den neste gang veterinæren kommer hit. Theodor bodde heller ikke sammens med folk den første tida i livet sitt, og det satt i han... Men han er jo blitt frisk nå da :D Heldigvis.

Jeg kjøpte rotter hos de for en stund siden, så fikk jeg vite at de hadde valper. Jeg og dattra til de med hundene ble på en måte venner. Jeg fikk valpen gratis, det er jo en blandingshund. Etter at jeg hadde fått han i hus, så prata vi på telefonen. Jeg fortalte hvordan han var, og da kom alt fram. Hun sa til og med det om at en av de andre hundene var nervøs, ETTER at jeg hadde fått valpen.

Kommer ikke til å avlive han, alle anbefalte meg til å avlive Theodor, men han er blitt verdens beste hund nå.

Vi har prøvd med drakamper. Enten så slipper han med en gang (før jeg tar i tingen) eller så løper han å gjemmer seg under ett eller annet.

Har merket at han er redd for å få for lite mat, han glefser og knurrer til Theodor og Alkor hvis de kommer nært maten når han spiser. Han gjør også det når de får godter (hundegodter).

Mamma har gitt meg en "tidsfrist". Hvis hun ikke ser forbedringer på hunden før 17 mai, så blir det avlivning eller omplassering. Håper det går bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :D Idag har en vi kjenner prata litt med en jente han kjenner om Amor, og hun jenta vil gjerne ha han. Hun er 18år og bor på en plass med mulighet til kurs ol. Hun er skikkelig grei sier han, et skikkelig dyremenneske. Tror at hun kommer til og ta han. Er ganske så glad, men føler meg ganske så lei samtidig.

Håper jo på at hun vil ta han, Amor får det jo bedre der og jeg slipper og hanskes med noe jeg ikke klarer. Jeg vet at jeg ikke kommer til å klare enda en nervøs hund. Han vi kjenner skal prate litt mere med henne, og hvis hun fortsatt er interessert så skal hun komme og se på han å prate litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at noen ville ha han.

Utrolig trist å lese at det skulle bli slik, men det er jo bestandig lurt å dra å besøke oppdretter osv. før man får valpen.

Men det er vannskelig å være etterpå klok ja.

Er du sikker på at denne jenten har nok kunnskaper til å ta over og oppdra en så nervøs hund?

Trist om den måtte bytte hjem igjenn senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har sagt til henne at han er ganske så nervøs og at hun må få sjekka han hos veterinæren. Får jo se når hun kommer hit, hvis hun kommer hit får og se på han da. Foreldrene hennes (hun bor hjemme) har visst hatt mange hunder før, så de kan vell hjelpe henne hvis hun trenger det. Skal får mere info i dag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...