Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2.: nervøs den også.


sonja89

Recommended Posts

Nå er jeg sinna, og lei meg! Vi fikk en valp i begynnelsen av påska, søte lille Amor. Han er drit nervøs, og redd for ALT!

Theodor varer nervøs å jeg har ikke lyst til å begynne med det samme om igjen. Theodor var ikke så nervøs som denne valpen en gang (han var nervøs på en annen måte). Han brydde seg ikke om ting, bare mennesker. Når jeg fikk Theodor så bodde jeg hos bestemor i et halvt år, da hadde jeg masse tid å jobbe med han.

Snart begynner jeg på vidregående og har sikkert ikke så mye tid til å jobbe med 2 nervøse hund, Theodor er jo så si "frisk", men det er mye jobbing igjen. Han er bare 1år. Kommer rett og slett ikke til å klare 2 stykker.

Mamma har ikke lyst til å ha enda en hund som er nervøs, vi er en stor familie (mamma, stefaren min, meg og 3 småbrødre) og den minste broren min er 6år, han er både høyt og lavt. Og det kommer å går unger og foreldre hele tiden. Det er jo ikke det beste for en nervøs hund... *snufs*

Jeg har ansvaret for Theodor og Amor, men mamma betaler veterinær regninger, mat og andre ting som måtte dukke opp. Jeg må bare betale for ting som de skal ha (halsbånd og lignende). Kommer egentlig billig unna sånn sett:P

Ikke nok med at hunden er nervøs, den mangler hår på venstre øre (naken!), puster sinnsykt tungt, hjertet slår fortere en vanlig (til og med når den sover). Mamma tror det er noe galt med hjertet til Amor :D

Hvorfor må jeg alltid få hunder som er nervøse, redde eller syke?

Mamma vil at jeg skal gi Amor vekk. Jeg er egentlig enig, dette huset egner seg ikke for en så nervøs hund. Men jeg vil ikke gi han bort :D Da svikter jeg han :D Og hvem vil ha en hund som er nervøs og kanskje syk? Det er jo ingen som vil ha en utrygg hund...

Burde jeg gi han tilbake til oppdretterne? Hvor skal jeg lete etter en god eier som kommer til å gi han et trygt hjem? Jeg er jo blitt glad i gullet mitt :D :''( :''( :''( :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forferdelig tungt å lese dette... Jeg vil ikke være etterpåklok, men eg prøvde å få deg til å forstå at det mest sannsynelig blir for mye med to hunder når den eine fortsatt krever så mye som du beskreiv tidligere i et annet innlegg. (Tek eg helt feil om eg du skreiv at du allerede hadde to hunder før valpen kom?) Håper du ikkje tar det ille opp dette, men det er vanskelig å skulle gi deg råd når eg i utgangspunktet prøvde å fråråde deg om å ta en valp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi hadde 2 hunder fra før, men den ene er mamma sin. Det er bare en liten kineser, ligner mere på en katt egentlig (i oppførsel).

Når vi skulle få denne valpen så sa de at den var kjempe fin og grei. Trodde jo at den skulle være normal, ikke kjempe nervøs og kanskje syk.

Men etterpå så fikk jeg vite at den hadde bodd i en fjøs nesten hele livet, de tok den inn i hus 2 uker før jeg fikk den. Har også fått vite at en annen person som fikk valp far de jeg fikk valp har problemer med den. Den er også nervøs.

Hadde jeg fått en hund som ikke er så redd alt, så hadde det nok gått bra. Jeg visste at det ville bli mye arbeid med 2 hunder, men jeg tenkte at det ikke gjorde noe, jeg har ikke så mye å gjøre ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Hvis oppdretteren var slik ville jeg i såfall ALDRI gitt den tilbake til de!

Dette var trist å høre! Selv om det kommer kanskje til og bli mye arbeid så er det også en glede og se at han får et godt liv og utviklingen.

men hold meg oppdadert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har babbla om omplassering i hele dag, tror jeg har fått hull i hodet eller noe sånt. Hodet verker i værtfall sinnsykt mye :D

Har prata litt med de vi fikk han hos. De sa at de gjerne ville ta han tilbake, slik at jeg kunne bytte han mot en annen hund. Det vil jeg ikke, det blir Amor eller ingen ny hund. De ville ikke at jeg skulle gi han til noen andre, skulle han noen plass så var det til de. Det vil jeg heller ikke, de har så mange hunder fra før at de ikke vil få tid til han (de har 20 hunder fast)

Har tenkt litt på å dra på hundekurs eller noe sånt, men det finnes ikke i denne byen. Må reise helt til Vadsø (1 time med bil). Men så kan ingen i huset kjøre bil, bortsett fra stefaren min som er på båten i flere månder.Kjenner heller ingen som kan kjøre oss. Bussen går ikke fram og tilbake hver dag heller, den går som oftest bare fra Vardø til Vadsø og ikke tilbake til Vardø igjen. Tror dere det går ant å bestille "spesialtime" og få kurs-mannendama til å komme hit? Kanskje få de til å holde kurs i Vardø? Hvor mye vil et sånt kurs koste? Har aldri vært på hunde-kurs-ting. Finner ikke nr dit, skal ringe rundt i byen for å få tak i det.

Har ikke lyst til å gi han fra meg :D

Tok Amor på en tur iste, møtte på 5 biler som var veldig skumle, 1 mann som var kjempe skummel og en plastpose som var enda skummlere. Alt er jo farlig vet dere, det er jo ikke trygt ute.

Bestemor kom på besøk nå, hun var også skummel. Når hun banka på, så begynte han å bjeffe, sprang bak dataen og plugga ut høytalern, så sprang han inn på soverommet å gjemte seg. Han kommer sikkert ikke frem før i kveld, hvis jeg kjenner han rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få sjekket denne valpen hos en dyrlege. Puster den tungt og er som du sier,er det noe galt. Jeg hadde og sterkt vurdert om denne hunden skulle få leve.Dette virker veldig hardt å si,ja.Men det er så mange hunder der ute,som er oppegående og supersosiale,som trenger et hjem! Valper inkludert.Og hvor mye kontakt med oppdretter har dere hatt? Siden dere ETTERPÅ fikk vite at valpen hadde bodd i et fjøs sitt lille liv?? Jeg hadde kaldkvelt oppdretter,sjekket valpen,og om det var no galt hadde jeg krevd MINST halve kjøpesum tilbake.

Jeg hadde og som jeg har sagt, vurdert valpen avlivet.

Nervøse hunder,uansett størrelse blir desverre ofte angstbitere,og de har det ikke bra oppi hodet sitt. Tenk på hvor fælt du hadde hatt det selv,om du var redd for alt som var!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror jeg har svart deg et annet sted enten her eller på et annet forum, prøv noen drakamper med hunden og la den vinne så den får bedre selvtillit.

og ta han med ut blandt folk sett deg et sted hvor det går folk forbi og bare sitt rolig og ikke trøst hunden for all del, bare ikke bry deg om han, og du trenger ikke å la alle folk få hilse på han heller, det er mye bedre at det går i hundens tempo.

hvis ikke det funker så snakk med en som kan trene hunder, og hvis ikke det heller funker så vil jeg råde deg til å ta et drastisk skritt som vi selv gjorde med en nervøs katt vi hadde (det ble avliving), vet det er vondt men tenk no på hunden også da en nervøs hun i hus tror jeg er mere enn nokk.

det er en fordel å sjekke hvor folk har oppbevart valpene frem til de er leveringsklare, har de vokst opp på en låv, ute i garasjen eller noe slikt så har de ikke blitt sosialisert og da får du nesten garantert et nervevrak i hus. og det er så absolutt ikke noe å satse på. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror vi er litt enige der ja Calina, valpen har det så absolutt ikke godt med seg selv, hadde ikke jeg klart å få Bamse gutten av med redselen for folk så hadde han bitt avlivet, men på han så hjalp det med noen turer på bussen og inn til bergen og trakke litt rundt og se at mangen folk rett og slett ikke brydde seg om han og to tre ganger med det så var han så glad i folk at han kunne overfallen dem for å få kos.

så han trengte bare sosialisering. han var jo så redd folk i begynnelsen at hvis jeg holdt han i armene mine og noen skulle klappe han så skalv han og tisset på hele meg, men vi fikk det no av han etter bare 2 uker med intens kosing og tilvenning med andre folk. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal til veterinær med den neste gang veterinæren kommer hit. Theodor bodde heller ikke sammens med folk den første tida i livet sitt, og det satt i han... Men han er jo blitt frisk nå da :D Heldigvis.

Jeg kjøpte rotter hos de for en stund siden, så fikk jeg vite at de hadde valper. Jeg og dattra til de med hundene ble på en måte venner. Jeg fikk valpen gratis, det er jo en blandingshund. Etter at jeg hadde fått han i hus, så prata vi på telefonen. Jeg fortalte hvordan han var, og da kom alt fram. Hun sa til og med det om at en av de andre hundene var nervøs, ETTER at jeg hadde fått valpen.

Kommer ikke til å avlive han, alle anbefalte meg til å avlive Theodor, men han er blitt verdens beste hund nå.

Vi har prøvd med drakamper. Enten så slipper han med en gang (før jeg tar i tingen) eller så løper han å gjemmer seg under ett eller annet.

Har merket at han er redd for å få for lite mat, han glefser og knurrer til Theodor og Alkor hvis de kommer nært maten når han spiser. Han gjør også det når de får godter (hundegodter).

Mamma har gitt meg en "tidsfrist". Hvis hun ikke ser forbedringer på hunden før 17 mai, så blir det avlivning eller omplassering. Håper det går bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :D Idag har en vi kjenner prata litt med en jente han kjenner om Amor, og hun jenta vil gjerne ha han. Hun er 18år og bor på en plass med mulighet til kurs ol. Hun er skikkelig grei sier han, et skikkelig dyremenneske. Tror at hun kommer til og ta han. Er ganske så glad, men føler meg ganske så lei samtidig.

Håper jo på at hun vil ta han, Amor får det jo bedre der og jeg slipper og hanskes med noe jeg ikke klarer. Jeg vet at jeg ikke kommer til å klare enda en nervøs hund. Han vi kjenner skal prate litt mere med henne, og hvis hun fortsatt er interessert så skal hun komme og se på han å prate litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at noen ville ha han.

Utrolig trist å lese at det skulle bli slik, men det er jo bestandig lurt å dra å besøke oppdretter osv. før man får valpen.

Men det er vannskelig å være etterpå klok ja.

Er du sikker på at denne jenten har nok kunnskaper til å ta over og oppdra en så nervøs hund?

Trist om den måtte bytte hjem igjenn senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har sagt til henne at han er ganske så nervøs og at hun må få sjekka han hos veterinæren. Får jo se når hun kommer hit, hvis hun kommer hit får og se på han da. Foreldrene hennes (hun bor hjemme) har visst hatt mange hunder før, så de kan vell hjelpe henne hvis hun trenger det. Skal får mere info i dag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...