Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels-stor turhund og bestevenn?


Dragonite_xx
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg ser etter tips til valg av ny hund ?

Jeg eier i dag en Chihuahuablanding på 11 år og har måttet innse at han en dag takker for seg… så jeg ser etter en bestevenn nr.2, for en forhåpentligvis litt lettere overgang og så valpen kanskje preges litt av Chihuahuaens personlighet? Vi skaffet Shiba i familien da jeg var tenåring og Chihuahuaen adopterte jeg som en omplasseringshund året etter jeg flyttet ut hjemmefra. Så jeg har erfaring med hund, men dette blir den første valpen jeg har eget ansvar for å oppdra.

Mine ønsker er:

-          En større hund. Rundt 50 – 70 cm i høyde.

-          Lite jakt, slik at det er lettere å trene den til å holde seg i nærheten og ikke stikker av.

-          Chihuahuaen og jeg pleier å gå en hoved-tur i skogen fra 30 min – 3 timer. Vanligste er en time, time halvanna. Pluss tisse-turer på morgenen og kvelden. Ønsker tilsvarende aktivitetsbehov.

-          Jeg ønsker at den i tillegg skal kunne bli med på ish 45 minutters joggeturer to-tre dager i uka.

-          Ønsker en kosete og omgjengelig hund som gjerne vil ligge litt på fanget og slikt. ?

-          Samtidig en rase med lite utbredt separasjonsangst. Jeg får en vanlig 8 – 16 jobb når jeg er ferdig utdannet.

-          Jeg er ok med lyd, men ønsker ikke en rase som har som tendens å bjeffe på andre hunder og mennesker på tur… i lek og slikt kan jeg fint leve med.

-          Røyting er helt ok. Helst ikke mer børsting enn en gang i uka da jeg ikke er vant med mye pelsstell fra før.

-          Lite vokt og aggresjon; jeg kan oppleve en del angst, så jeg vil ikke ta sjansen på for eksempel Dobermann da jeg tror slike raser kunne blitt veldig forsvarende av min nervøsitet og stress i passering av andre mennesker…

-          Helst en litt førerorientert rase, da dette blir min første hund å oppdra selv.

-          God helse! Jeg vil for alt i hele verden unngå en for tidlig død eller se hunden ha vondt… Og jeg har sett hos venners hunder hvor dyrt allergimedisiner og slikt kan bli. Dette vil jeg forsøke å unngå..

-          Familievennlig; kommer det en kjæreste på et punkt, så kommer det mest sannsynlig barn i løpet av hundens livstid.

 

Jeg vet selvsagt at mye av jobben ligger hos meg og ikke i rasen! Men visse raser passer jo bedre disse kriteriene enn andre. Og selvsagt viktig med valpekurs, miljøtrening og tilvenning til barn. ?

De rasene som virker aller mest interessante er:

-          Collie, både korthåret og langhåret. (Hvordan er helsa og nervøsiteten på disse nå om dagen?)

-           Bearded Collie (Disse kan man klippe korte om pelsen viser seg å bli veldig mye arbeid?)

-          Finsk Lapphund (Bjeffer de på alt og alle, og er de enkle å trene innkalling på?)

 

Har også sett på raser som

-          Engelsk og Welsh Springer Spaniel (skeptisk til jaktinstinkt, separasjonsangst og pelsstell?)

-          Golden Retriever (Litt vel vimsete og matglad?)

-          Keeshond (syns de er litt små)

-          Lapsk Vallhund (Disse krever kanskje mer enn jeg kan tilby?)

-          Toller (Hvordan er helse, nervøsitet og innkalling på disse?)

-          Australsk Gjeterhund (Krever kanskje mer mental stimulering enn jeg skisserer?)

-          Husky (Kunne tenkt å prøve kickbike og skitrekk i løypene i skogen her, men er dog bevisst på jaktinstinktet..)

 

Noe kunnskap eller erfaringer for å gjøre meg litt klokere? ? Tar gjerne imot andre raseforslag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker først og fremst korthårscollie, eller muligens retriever, enten golden eller labrador. Collie kan også fungere, korthårs slår meg som litt mer sporty enn langhår mtp. joggingen. Uansett må du nok belage deg på mer mental aktivisering dersom du vil ha en lett-trent og førerorientert hund.

Springer spaniel ville jeg unngått pga. pelsstell og potensiell separasjonsangst.

Bearded collie er nok mindre førerorientert og bør ikke klippes ned, den krever nok børsting uansett.

En del lyd og selvstendighet på finsk lapphund.

Kees er ganske egenrådige og lite trenbare. Lapsk vallhund er langt mer trenbare, men har MYE lyd, røyting og krever nok en del mer aktivisering i form av sport/bruks.

Australsk gjeterhund, tenker du da aussie/australian shepherd eller kelpie? En aussie av utstillingslinjer kan nok passe, men jeg synes det er en del ymse mentalitet på dem. Brukslinjer krever en del mer (ala border collie). Det samme med kelpie, det er en brukshund som bør drive aktivt med hundesport eller bruks.

Husky kan passe hvis du firer på punktet med jakt. De røyter en del, men er relativt enkle hunder så lenge de får nok tur. Førerorientert og særlig trenbare er de dog ikke, men det går an å oppdra dem.

Uansett ville jeg vurdert å vente med valp til chihuahuaen er borte, med mindre den er spesielt sprek og velfungerende med andre hunder. En valp blir fort flere ganger større og ganske voldsom, og det vil kreve mye arbeid. Jeg synes en så gammel hund skal få slippe jobben med å "oppdra" en valp, selv om du som eier tar ansvaret.

Sjekk ut storpuddel og belgisk fårehund tervueren også. Med puddel får du pelsstell men kan klippes ned. Begge trenger mental aktivisering, men ikke mer enn retrieverene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Jeg tenker først og fremst korthårscollie, eller muligens retriever, enten golden eller labrador. Collie kan også fungere, korthårs slår meg som litt mer sporty enn langhår mtp. joggingen. Uansett må du nok belage deg på mer mental aktivisering dersom du vil ha en lett-trent og førerorientert hund.

Springer spaniel ville jeg unngått pga. pelsstell og potensiell separasjonsangst.

Bearded collie er nok mindre førerorientert og bør ikke klippes ned, den krever nok børsting uansett.

En del lyd og selvstendighet på finsk lapphund.

Kees er ganske egenrådige og lite trenbare. Lapsk vallhund er langt mer trenbare, men har MYE lyd, røyting og krever nok en del mer aktivisering i form av sport/bruks.

Australsk gjeterhund, tenker du da aussie/australian shepherd eller kelpie? En aussie av utstillingslinjer kan nok passe, men jeg synes det er en del ymse mentalitet på dem. Brukslinjer krever en del mer (ala border collie). Det samme med kelpie, det er en brukshund som bør drive aktivt med hundesport eller bruks.

Husky kan passe hvis du firer på punktet med jakt. De røyter en del, men er relativt enkle hunder så lenge de får nok tur. Førerorientert og særlig trenbare er de dog ikke, men det går an å oppdra dem.

Uansett ville jeg vurdert å vente med valp til chihuahuaen er borte, med mindre den er spesielt sprek og velfungerende med andre hunder. En valp blir fort flere ganger større og ganske voldsom, og det vil kreve mye arbeid. Jeg synes en så gammel hund skal få slippe jobben med å "oppdra" en valp, selv om du som eier tar ansvaret.

Sjekk ut storpuddel og belgisk fårehund tervueren også. Med puddel får du pelsstell men kan klippes ned. Begge trenger mental aktivisering, men ikke mer enn retrieverene.

Tusen takk for så kjapt og langt svar!

Korthåret Collie er absolutt en av de jeg føler passer best. Men er det slik at helsa er grei på dem om dagen? Har hørt om mange nervevrak av individer, men det gjelder mest den langhårete som jeg har hørt det? Har også fått høre at de piper og syter en del, men dette vil jeg tro handler mer om understimulering fra eiers side?

Er det noen store forskjeller på Golden og Labrador? Tanta til ei venninne av meg er Labrador oppdretter, og jeg opplever Labradorer som litt «mye» innimellom. Ikke for min del egentlig! Men kan fort bli mye stor, vimsete hund for kompisene mine som kan bli litt slitne av voldsomme hunder, og da har jeg bare tenkt umiddelbart at Golden kanskje er litt roligere og «mykere»? - Men uansett så handler det kanskje om å trene mye på å roe seg? ?

Utfra det du skriver så tenker jeg hvert fall at jeg stryker Springer, Keeshond og Lapsk av lista.

Jeg tenkte på Aussie. Er utstillingslinjer jeg sikter mot, men hvis det er mer ymse der enn på Kortis, så velger jeg heller Kortis hvis det er et «tryggere» valg? Den mentale delen er jeg mest skeptisk for da jeg i utgangspunktet ikke har noen spesiell interesse for agility, lydighet konkurranser etc. men mer er en som trives alene i skogen med hunden. Nivået mitt på det mentale er heller at jeg elsker å lære triks og ulike morsommheter vi kan finne på sammen. Bruker mye Youtube og Instagram for å finne nye triks, pluss at jeg har med hunden nesten overalt jeg drar, men kan kanskje fortsatt bli knapt? Redd for å ta vann over hodet. XD

Når det kommer til jakt på Husky, og særegenheten til Lapphunden, så tenker jeg mye på Shibaen vi hadde. Var utrolig stressende hvordan han kunne smette ut døra og forsvinne og bare drite i oss. XD Og det er en drøm med Chihuahuaen hvordan han aldri rømmer av gårde. Er det slik med disse rasene at de også stikker av hvis de får sjansen og ignorerer innkalling, eller handler det mer om at de ikke kan gå løst på tur fordi de stikker av hvis noe rører på seg?

Han er så absolutt en velfungerende, sprek råtass av en Chihuahua, som ikke later til å være en dag eldre enn fire år når man møter ham! ❤️ Det er litt derfor jeg brått har begynt å stresse litt med dette, så han enda er sprek og happy hvis vi skaffer en valp før den tiden kommer. Han elsker å besøke de gamle eierne som har en femåring i hus, fordi det da er så mye fart og spenning. Leker også mye med Gordon Settern til de som bor over. - Men det er jo veldig sant det du sier. Planen er å låne dachsvalpen til ei venninne noen dager for å se hvordan det går. Men det er jo også en mindre hund enn det jeg har tenkt… Jeg skal så absolutt revurdere det. 

Kongepuddel har ene bestevenninna mi. Den sliter en del med øre og hudproblemer, er dette utbredt på rasen? Jeg skal ta å besøke henne for å få en feeling der. Tusen takk! Har sett på både Tervueren og Groenendael, men har inntrykk av at de er litt mer harde brukshunder? Alle eksemplarer jeg har møtt har vært "gærne"… så jeg har tenkt at det er mye under-stimulerte hunder og at de krever en del mer enn man tror?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collier med begge pelstyper har hatt en del rusk, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg de siste årene. Det er et par oppdrettere her på forumet.

Når det gjelder retriever så er de livlige og kan gi inntrykk av å være litt vimsete kanskje. Men det er arbeidshunder, og de trenger arbeid for å trives, og har mye energi. Jeg synes ikke labrador er noe mindre energiske enn golden, men det kommer litt an på type og linjer.

Både energimessig og mentalt så mener jeg kortis krever mindre enn aussie og virker som et bedre valg for deg, men vil anbefale deg å treffe flere av begge typer.

Husky er nok en type som fort kan stikke av når anledningen byr seg. Den er nok litt mer lydhør enn shiba, men samme type.

Såvidt jeg vet er ikke puddel spesielt plaget med øre- og hudproblemer, men det kan jo være noe å spørre en oppdretter om. Terv og groenendal er etter min mening ikke noe mer krevende enn retriever når det gjelder aktivisering, men kanskje litt mer på den mentale delen, og litt mer skjøre.

Man trenger ikke å drive med lydighet eller agility for å aktivisere hunden mentalt. Noe av det beste du kan drive med er spor og søk i skogen, enten å lære hunden å finne ulike gjenstander, eller følge blodspor som du legger opp før tur. Men jeg vil nok heller safe på en rase du er sikker på å kunne gi nok, enn å ende med en hund som krever mer enn du kan gi.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, simira skrev:

Collier med begge pelstyper har hatt en del rusk, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg de siste årene. Det er et par oppdrettere her på forumet.

Når det gjelder retriever så er de livlige og kan gi inntrykk av å være litt vimsete kanskje. Men det er arbeidshunder, og de trenger arbeid for å trives, og har mye energi. Jeg synes ikke labrador er noe mindre energiske enn golden, men det kommer litt an på type og linjer.

Både energimessig og mentalt så mener jeg kortis krever mindre enn aussie og virker som et bedre valg for deg, men vil anbefale deg å treffe flere av begge typer.

Husky er nok en type som fort kan stikke av når anledningen byr seg. Den er nok litt mer lydhør enn shiba, men samme type.

Såvidt jeg vet er ikke puddel spesielt plaget med øre- og hudproblemer, men det kan jo være noe å spørre en oppdretter om. Terv og groenendal er etter min mening ikke noe mer krevende enn retriever når det gjelder aktivisering, men kanskje litt mer på den mentale delen, og litt mer skjøre.

Man trenger ikke å drive med lydighet eller agility for å aktivisere hunden mentalt. Noe av det beste du kan drive med er spor og søk i skogen, enten å lære hunden å finne ulike gjenstander, eller følge blodspor som du legger opp før tur. Men jeg vil nok heller safe på en rase du er sikker på å kunne gi nok, enn å ende med en hund som krever mer enn du kan gi.

 

 

Det siste du skriver der er akkurat det jeg tenker også, at det er bedre å safe. Da tenker jeg hvert fall at jeg skal prøve å få besøkt en oppdretter av Korthåret for å få et inntrykk av hvordan de er "live". :) Jeg er lest litt rundt på fourmet her og har fått et inntrykk av hvilke jeg helst vil besøke. :) 

Med Golden og Labrador så mente jeg motsatt, at Golden kanskje er roligere enn Labrador. Jeg skal høre litt med venninna mi hva slags type de driver med. :) Har du noen tanker ang. Toller? Er Labrador og Golden en tryggere valg da? Jeg er oppvokst med en Toller uti familien og det er egentlig en av drømmerasene! ^^

Og takk for litt info om Husky. Da er jeg nok mer interessert i de andre rasene som er tryggere på innkalling.

Kan hende jeg har vært veldig uheldig med individene av Terv og Groenendael jeg har møtt.. er det noen forskjell på de to? Noen grunn til at du nevnte Terv og ikke Groenendael? Vet at Mallinois og Lakenois er et step up.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller har mye rusk mentalt og er en mer krevende hund enn både labrador og golden. De krever mer mentalt, og er en hund som absolutt før brukes.

Av terv og groenendal er det terv jeg kjenner best til, men begge rasene kan være fine hunder. De vil nok ha litt mer mental aktivisering enn colliene, og selv om retrieverene bør ha like mye er de nok enklere enn belgerene om de får for lite.

Det er også en avveining - mer førerorienterte og lett-trente raser krever også mer mentalt. Så her må du rett og slett prioritere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira Ja da sikter jeg mer mot Labrador eller Golden, fremfor Tollern.

De Belgerne jeg har møtt har vært slike som har bjeffet og knurret til alt og alle, enten på tur, når jeg har besøkt de som har en i hus, eller når jeg har gått forbi dem i hagen, og ute av stand til å roe seg eller komme på innkalling. :o  - Veldig oppløftende å høre her at det ikke er typiske tendenser hos rasen. Schæfer er også en av drømmerasene, men som jeg aldri skal ha av mange grunner, men har alltid da syns at Terven har veldig flott utseende! :) 

Endret av Dragonite_xx
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...