Problem hunder..

[Ulvinne]

Jeg synes det er så mye "problem" hunder nå om dagen.

Var det flere før?

Siden før så var man jo "voldelig" med bikkja.. Den fikk jo bank hvis den gjorde noe galt..

Lurer litt på dette..

For forskjellene fra 20 år siden og nå er ganske mange ser det ut til..

[Aud Stokman]

Jeg synes det er så mye "problem" hunder nå om dagen.

Var det flere før?

Siden før så var man jo "voldelig" med bikkja.. Den fikk jo bank hvis den gjorde noe galt..

Lurer litt på dette..

For forskjellene fra 20 år siden og nå er ganske mange ser det ut til..

Hm, interessant, har du levd før? Du er jo bare 18 år.

Fra spøk til revolver, så er det mange som også nå banker hunden sin, særlig de som har en spesiell rase, ikke at den er så spesiell, men det er en spesiell type mennesker som tydeligvis har denne rasen, som regel, så cluet ligger nok ikke der. Men for rundt 20 år siden begynte disse forståsepåerne, som kaller seg hundeterapeuter og Gud vet hva de ikke ynder å kalle seg, å komme. Jeg våger å påstå at disse er skyld i det stigende antall problemhunder. Dette dilldallgreiene som de fleste av dem driver med har ingenting med reell hundeoppdragelse å gjøre. Det er faktisk forskjell på å banke hunden, som jeg selvfølgelig er motstander av, og dette dilldallgreiene. Det finnes en mellomting. Før i tiden levde nok hunder flest mere som hunder, de gikk mye mer løs, selv om enkelte, som i dag, ble stående i bånd store deler av dagen, og de ble ikke utsatt for alt dette "hodearbeidet", som jeg ser på som rent tull, som hunden ikke har noen nytte av, men som heller er med på å gire den opp.

Men jeg mener at hovedproblemet består av disse forståsegpåerne. Og det finnes jo heller ingen krav for å kalle seg hundeinstruktør, hundeterapeut, hundeadferdskonsulent o.s.v. og å såkalt "hjelpe" disse med problemhunder. Denne hjelpen koster jo også skjorta, den er med andre ord meget dyr.

Det burde vært et krav for å drive med slikt, men det er det dessverre ikke.

[Guest Belgerpia]

For å kunne lage en diskusjon ut av dette så må vi først definere hva en problemhund er.

Hva er en problemhund?

Jeg aner ikke svaret - etter 16 år med hund har jeg ikke litt peiling engang på hva en problemhund er. Ikke fordi jeg ikke har møtt problematiske hunder og deres dertilhørende problematiske eiere - men definisjonen av ordet problemhund er faktisk fryktelig vanskelig.

For 10 år siden eller noe så gjorde Morten Bakken en undersøkelse blant ett gitt antall raser i en gitt alder hvor oppdrettere sendte spørreskjema til valpekjøpere som da skulle svare på en haug med spørsmål. Der var det en del spørsmål om adferd og hvorvidt eierne opplevde visse adferdstrekk som problematiske.

Resultatet var jo helt hårreisende for egen rase (som på det tidspunktet hadde blitt belger) - de var jo gale alle sammen - nesten.........

Om jeg ikke erindrer feil så ba belgerklubben om å få tilsendt resultatene - dvs. oversikten over hvor mange som hadde svart på hva og hvordan - og da var det brått helt utrolig hva folk opplevde som problematisk. Bjeffing når det kom folk, dro i båndet osv.

Konklusjonen i Bakken sin rapport fremstilte belgeren som en rase med potensielt ekstremt mange problemhunder - skjemaene lest av folk som hadde hatt rasen i mange mange år viste at belgeren var akkurat som den skulle være med noen få unntak............

En problemhund for deg er ikke nødvendigvis en problemhund for meg. For noen så er det ett problem at hunden drar i båndet, for andre oppleves det som et megaproblem at hunden bjeffer når det kommer folk, for andre igjen så er det ett problem at valpen tisser inne, enkelte mener de har en gal hund fordi de ikke får klippet klør og børstet pels osv.

Klart - for folk som opplever dette som problematisk så vil de definere hunden som en problemhund - ingen tvil om det - og de har det sikkert ikke lett - for andre igjen - som meg, så er ingen av delene nevnt over problematisk for jeg kan lære den å ikke dra i bånd, at de bjeffer når det kommer noen er greit jeg bor jo midt i skogen, valper tisser inne og sånn er det bare, og her er det ikke noe som heter at man ikke vil klippe klør og børste pels - protester tas ikke til følge og jeg er ikke redd for å ta den diskusjonen.

Hva er en problemhund?

Jeg hørte aldri ordet problemhund da jeg var liten og luftet nabolagets firfotinger - tvert imot - de var alle særdeles veloppdragne, flere var hjemme daglig alene uten å ødelegge, gikk pent i bånd og til og med lille meg på en 9-10 år kunne gå med de løs, bjeffet lite når det kom folk, beit ikke barn - og var i det store og det hele særdeles veltilpassede individer som fungerte aldeles utmerket. Hørte aldri om hunder som ødela ting eller noe - i tillegg var de fora på snøgg og matrester og de ble utgamle alle som en (talte 21 hunder i nabolaget for ikke lenge siden da temaet var oppe) og ikke var de syke heller...............

Når jeg fikk min første hund ble jeg straks aktiv i den lokale hundeklubben - (ingen slag og spark der forøvrig selv om det er 16 år siden) - og på mandagstreningene var vi ofte en 40-60 ekvipasjer - to av disse hundene ble av instruktørene beskrevet som problematiske - fordi de ikke taklet andre hunder og tok eier når de ble frustrert.......... (det var to schæfere forøvrig) Den gangen var det ikke snakk om Turid Rugaas eller adferdsterapeuter - der var det to alternativer - dra til Karsten Karlsen (som for den yngre garde sikkert er helt og holdent ukjent) på forsvarets hundeskole (før han sluttet etter det tro man til Lilleng hundesenter) og teste hunden, og da fikk man svar - enten så var bikkja gal og burde avlives - eller forsvaret tilbød seg å overta hunden - enkelt og greit. Og for folk så var det faktisk helt greit - enten så ble de avlivet eller så ble de gitt til forsvaret liksom - ingen som stussa over det på en måte - folk leverte bikkja og kjøpte seg en ny.

Med amerikaniseringen av det norske samfunnet så har folk blitt mer "åååå vi må redde alt og jeg er den eneste som kan redde den" - og akkurat den tåpelige holdningen har gitt grobunn for alskens terapeuter og psykologer..... De popper opp som paddehatter, håver inn penger an mass og oppnår vel ikke noe særlig mer resultater enn den gjengse instruktør i den lokale hundeklubben som ville kommet med råd og veiledning gratis - for i tilfeller der hunden kan "reddes" så handler det jo om trening, trening og atter trening i kombinasjon med vettuge løsninger........ Noen kan ikke reddes og det er min oppriktige mening at enkelte av disse terapeuter og konsulenter og andre rariteter er direkte uetiske når de tar betalt for å gi råd og veiledning over lang tid uten at det hjelper det spøtt.

Det er ingen tvil om at det er samfunnet som skaper problemhunder - hvorfor i all verden skal ikke hunden ta skade av tidsklemma når unger gjør det?? Se bare på utviklingen av problemadferd blant barn - barn som foreldre ikke har tid til og som reker gatelangs og gjør faenskap i mangel på engasjerte foreldre som bryr seg? Hverken barn eller hunder kan fungere om de ikke blir tatt vare på og gitt de muligheter de trenger for å lykkes - og det er MINST like mange barn som går til psykolog grunnet vanskligheter som det er hunder som går til adferdsterapeuter ...............

Dette ble langt - men men...........

Hva er min definisjon av en problemhund?

Agressjon

"Umotivert" biting (for hunden finnes sikkert motivet der)

Redsel

Nervøsitet

Angst

.........og det er min oppriktige mening at treffer jeg en hund som jeg ville definere som en problemhund så er veterinæren eneste løsningen ......... man må ikke ta vare på alskens søppel

[Mud]

Veldig enig med Belgerpia..jeg har selv hatt 2 hunder som var det jeg vil kalle reèlle problemhunder:de sleit begge med nerver og hadde det ikke bra med seg selv..I hine hårde dager ville de blitt leid bak låven med en gang (og burde ha blitt leid dit av meg og.)

Lille pjusken som jeg har nå var en problemhund for de diverse tidligere eiere.For meg er han drømmehunden 10.Han er omtrent alt jeg har ønsket meg i en hund.For de andre eierene var han et mareritt..

[Ulvinne]

Hm, interessant, har du levd før? Du er jo bare 18 år.

Fra spøk til revolver, så er det mange som også nå banker hunden sin, særlig de som har en spesiell rase, ikke at den er så spesiell, men det er en spesiell type mennesker som tydeligvis har denne rasen, som regel, så cluet ligger nok ikke der. Men for rundt 20 år siden begynte disse forståsepåerne, som kaller seg hundeterapeuter og Gud vet hva de ikke ynder å kalle seg, å komme. Jeg våger å påstå at disse er skyld i det stigende antall problemhunder. Dette dilldallgreiene som de fleste av dem driver med har ingenting med reell hundeoppdragelse å gjøre. Det er faktisk forskjell på å banke hunden, som jeg selvfølgelig er motstander av, og dette dilldallgreiene. Det finnes en mellomting. Før i tiden levde nok hunder flest mere som hunder, de gikk mye mer løs, selv om enkelte, som i dag, ble stående i bånd store deler av dagen, og de ble ikke utsatt for alt dette "hodearbeidet", som jeg ser på som rent tull, som hunden ikke har noen nytte av, men som heller er med på å gire den opp.

Men jeg mener at hovedproblemet består av disse forståsegpåerne. Og det finnes jo heller ingen krav for å kalle seg hundeinstruktør, hundeterapeut, hundeadferdskonsulent o.s.v. og å såkalt "hjelpe" disse med problemhunder. Denne hjelpen koster jo også skjorta, den er med andre ord meget dyr.

Det burde vært et krav for å drive med slikt, men det er det dessverre ikke.

Helt enig,det kan være fasinerende med adferdsterapauter osv.. Men jeg mener et menneske bør være oppgående nok til og finne løsninger selv også.

Som både du og Belgerpia sier er det blitt for mye dilldall. Jeg er heller(og har aldri) vært for og banke bikkja,joda,jeg har kunnet ta de i nakken men jeg vil ikke kalle det og gi bikkja juling.

Nå mener jeg også at det finnes en mellomting,man kan samarbeide med en hund uten og måtte være sjef(les:tyran!). Hunden skal følge våre regler,men jeg ser ikke noe galt i at vi følger noen av hundens også.

Som mange har sagt før meg: alle metoder kan funke.

Men jeg synes nå likevel at det er snodig vi har så mange "problemhunder" som vi har hvis disse metodene fungerer så bra.

Min definisjon på en problem hund er forresten en hund med et problem,rettere sagt et menneske med et problem.(hunden har vel egentlig svært få problemer.).

Nervøsitet

Aggressjon

osv(les lista til Belgerpia). Kan vel sees på som et problem for hunden.

Men så har man:

Klarer ikke være alene hjemme.

Hopper opp.

Biter.

Spiser ting den finner på bakken.

Forsyner seg selv at mat på benkr og bord.

JAger katter.

Liker ikke barn.

Liker ikke kjøre bil.

Liker ikke bade.

Dette er det også mange som kaller en problem hund. Men jeg vil nå påstå det er et problem menneske.

[Mud]

Men så har man:

Klarer ikke være alene hjemme.

Hopper opp.

Biter.

Spiser ting den finner på bakken.

Forsyner seg selv at mat på benkr og bord.

JAger katter.

Liker ikke barn.

Liker ikke kjøre bil.

Liker ikke bade.

Dette er det også mange som kaller en problem hund. Men jeg vil nå påstå det er et problem menneske.

De enste av de punktene jeg tror jeg hadde (hvis jeg la godviljen til) klart å kalle problematferd er :

klarer ikke være alene hjemme

Liker ikke kjøre bil

Og begge de kan trenes på...

Hunder som hopper opp må lære å ikke hoppe

hunder som spiser ting de finner på bakken må lære en slipp komando

hunder som forsyner seg fra benker og bor må man enten ikke la kunne nå noe eller lære å la være

hunder som jager katter må bruke line rundt katter eller lære å la være å jage

hunder som ikke liker å bade skal få slippe å bade untatt den ene gangen det er pinadø nødvendig fordi den har rullet seg i kumøkk

Hunder som biter må til regnbuebroen...

[Mailin]

Er enig med Belgerpia og Loke her:)

Det jeg har lagt merke til er at mange som har fått seg problemhunder har valgt feil rase. Har møtt en del med "problem-huskyer" hvor eieren klager over at de trekker i båndet, hyler/raserer huset når de er alene hjemme eller andre ting. Ofte er hunden de har fryktelig understimulert etter en runde i bånd rundt kvartalet.

Ellers er det de med jakt-/gjeterhunder som har et enormt problem med at hunden jager eller gjeter ting i litt fart...Ofte vil de også ha en rolig, pen hund.

Tror vi hadde unngått en god del omplasseringer og problemhunder om folk hadde tenkt litt bedre igjennom hvilken rase de kjøper!

[akela]

En hundeinstruktør jeg kjente, som jobbet mye med problemhunder (og på vettugt vis) sa at de hadde mistet en stor del av kundene sine om folk hadde valgt riktig rase for seg, sine forventninger, sin kunnskap og hva de maktet!

Ellers sier Belgerpia mye, som vanlig, og Aud også. De sier det samme som en veteran jeg kjenner sa, som har drevet med kursing og trening i flere tiår - og det er at hundene er ulydigere nå, samtidig som de har "snillere" eiere. Hehe, de vet ikke sitt eget beste - disse dyra!

For et sted mangler det noe... og det er en grunnleggende tanke om at JEG som eier skal BESTEMME. Det er liksom fælt å si, idag tror folk ofte at de skal være VENNER med hunden sin - og så skal den være snill og grei, siden den er vennen deres også, og være lydig...

Fat chanse! Senest igår hørte jeg to stolte rottweilerhannhundeiende småpiker i parken rope og skrike "Ha det, Odin, nå går jeg", "Ha det!". Og trodde Odin på mor? Gadd Odin høre? Hadde Odin mindre lyst til å være snill mot mor og mer lyst til å løpe ned og rote med damer og bråke med andre gutter? Ja. Den andre er yngre, enda mer ulydig, og eier skjønner det ikke... for det gikk så greit da han var fem måneder og gikk på kurs.

Hvor tar de det fra? Men særlig den "ha det"-greia tror jeg skriver seg fra denne troen på å "gjemme" seg for hunden... løpe i den andre retningen, som forfektes mange steder.

Må bare tilføye en ting til spørsmålet Hva er en problemhund?

Det er EIER som definerer hva som er problemet. Men problemet (!) er at man VENNER SEG TIL problemene gradvis, de blir verre og verre - og til slutt glemmer folk hva et NORMALT "hundeliv" er. De tror det er bare litt trøblete at de har en hund som biter dem i gitte situasjoner, som har lyst til å bite alt og alle ellers, som bjeffer i vilden sky ved synet av andre hunder, og som er redd og stresset kontinuerlig. Til slutt lufter de om natten på øde steder og glemmer hvordan det er å gå i parken med løs hund som hilser på andre, mens man skravler trivelig med andre eiere.

Har kjent flere slike, som ikke skjønner hva de drev med - når hunden omsider er blitt avlivet, og de har en ny og vanlig hund.

Jeg på min side skjønner ikke helt hvorfor de ikke oppsøker hjelp når de første problemene melder seg. Pussig - folk venter så lenge?

[Aud Stokman]

Jeg på min side skjønner ikke helt hvorfor de ikke oppsøker hjelp når de første problemene melder seg. Pussig - folk venter så lenge?

Og det jeg ikke skjønner, er hvorfor så få kontakter oppdretteren første gang de får problemer. Hvorfor skal de på død og liv gå til en såkalt hundeterapeut?

Jeg er spesielt obs på dette p.g.a. at jeg oppdretter en rase som ingen adferdsterapeut kan noe om, og da er vel jeg som oppdretter den mest naturlige å søke hjelp hos for de som trenger det? Men mange mener jo at de vet best selv inntil det er for sent og hunden må avlives fordi den blir helt uhåndterlig.

Og det er sikkert flere som oppdretter spesielle raser, som ikke disse adferdsterapeutee kan noe om.

[Siri]

Dette gir meg litt assosiasjoner til en fersk "debatt" på canis hvor noen med en rottisvalp ikke trodde den ville kunne utvikle vaktegenskaper dersom de ga den nok kos og drev med klikkertrening... HERLIG !

Det er klart at en problemhund er en hund som eier oppfatter problematisk - men det kan jo være så mangt som oppfattes problematisk. Jeg hørte for noen år siden om ei svensk dame vi i briardmiljøet ble advart mot - hun hadde kjøpt en briardvalp - denne ble kjapt avlivet fordi den tisset på gulvet. Damen gikk så til innkjøp av en ny briardvalp - denne fikk samme endelikt pga tissing på gulvet.

[Mud]

Men problemet (!) er at man VENNER SEG TIL problemene gradvis, de blir verre og verre - og til slutt glemmer folk hva et NORMALT "hundeliv" er. De tror det er bare litt trøblete at de har en hund som biter dem i gitte situasjoner, som har lyst til å bite alt og alle ellers, som bjeffer i vilden sky ved synet av andre hunder, og som er redd og stresset kontinuerlig. Til slutt lufter de om natten på øde steder og glemmer hvordan det er å gå i parken med løs hund som hilser på andre, mens man skravler trivelig med andre eiere.

Har kjent flere slike, som ikke skjønner hva de drev med - når hunden omsider er blitt avlivet, og de har en ny og vanlig hund.

Akkurat den der kan jeg skrive under på...Og så med 2 hunder etterhverandre

Bare det å kunne trene aktivt med hund var en luskus jeg misunte andre, men allikevel skjønte jeg ikke hvor ille det egentlig var før jeg fikk den herlige avbalanserte og utadvente gutten jeg har nå. Plutselig er det udelt morro å ha hund!

[Tinkerbell]

Å kalle levende dyr for søppel syntes jeg er helt latterlig selv om de er aldri så aggressive.

Det går faktisk an å gjøre noe med enkelte aggressive hunder, men det enkleste er vel å kjøre dem til dyrlegen...

[Mud]

Å kalle levende dyr for søppel syntes jeg er helt latterlig selv om de er aldri så aggressive.

Det går faktisk an å gjøre noe med enkelte aggressive hunder, men det enkleste er vel å kjøre dem til dyrlegen...

Har du hatt en aggresiv hund?Eller en hund med store mentale problemer?Har du tilbragt 24 timer i døgnet i flere år med å bekymre deg for om pelsen din skulle få kommet til å skade noen?Har du mått forsake alt av sosialt liv fordi hunden din utgjorde en fare for vennene dine og alt av penger gikk med til atferdseksperter og dyrlege regninger?Har du noensinne mått ta det tunge valget å avlive hunden du elsker over alt på jord fordi den rett og slett var for farlig?Fordi du innså at ansvaret ble for stort, man kan aldri kontrollere omgivelsene 100% og at hunden din kunne drepe et barn fikk den sjansen?

Har du gjort det så skal du få lov til å uttale deg om hva som er enkelt...

[Guest 2ne]

Har du hatt en aggresiv hund?Eller en hund med store mentale problemer?Har du tilbragt 24 timer i døgnet i flere år med å bekymre deg for om pelsen din skulle få kommet til å skade noen?Har du mått forsake alt av sosialt liv fordi hunden din utgjorde en fare for vennene dine og alt av penger gikk med til atferdseksperter og dyrlege regninger?Har du noensinne mått ta det tunge valget å avlive hunden du elsker over alt på jord fordi den rett og slett var for farlig?Fordi du innså at ansvaret ble for stort, man kan aldri kontrollere omgivelsene 100% og at hunden din kunne drepe et barn fikk den sjansen?

Har du gjort det så skal du få lov til å uttale deg om hva som er enkelt...

Signerer den, Anette!

Det er lett å prate om hva som er enklest, om du aldri har vært i den situasjonen sjøl.. Og det er bare en som ikke har vært i den situasjonen, som gidder å påstå noe så horribelt som at det er enklest å avlive.. Sånt provoserer meg, faktisk..

[Tinkerbell]

Du får bare bli provosert! Og ja, jeg har faktisk erfaring med aggressive hunder. Jeg sa heller ikke at alle kan "omvendes", men for noen er det håp..

For noen er det en lettvint løsning å ta bikkja med til dyrlegen, eller skyte den selv. Ikke kom å fortell meg at det ikke finnes mennesker som gjør dette!

[TonjeM]

Har du hatt en aggresiv hund?Eller en hund med store mentale problemer?Har du tilbragt 24 timer i døgnet i flere år med å bekymre deg for om pelsen din skulle få kommet til å skade noen?Har du mått forsake alt av sosialt liv fordi hunden din utgjorde en fare for vennene dine og alt av penger gikk med til atferdseksperter og dyrlege regninger?Har du noensinne mått ta det tunge valget å avlive hunden du elsker over alt på jord fordi den rett og slett var for farlig?Fordi du innså at ansvaret ble for stort, man kan aldri kontrollere omgivelsene 100% og at hunden din kunne drepe et barn fikk den sjansen?

Har du gjort det så skal du få lov til å uttale deg om hva som er enkelt...

Amen Annette!

[jeanette-k]

Jeg leser masse her som jeg er helt enig i.. Jeg har selv en hund jeg vil definere som problem hund, kanskje andre ikke gjør det men jeg gjør.. Hunden min lider av stressrelater angst og seprasjonsangst, den er i tilleg veldi redd og nervøs visst jeg har den med meg noen plasser, det er bare en venninde jeg har besøk når jeg har hatt med meg hund... hunden min liker henne veldi godt og elsker de to tispene hennes (der han er far til den ene og den anre er mora.. dette skjedde helt uten at vi ville det, men begge to stakk av hjemme fra under løpe tiden hennes)..men hver gang jeg er der på besøk er halen mellom beina å han går kjempe krøkket.. han har også pisset inne hver gang.. Dette gjør det vanskli for meg å ha han.. da han lider av stressrelater angst og seprasjonsangst og redsel og nervøsitet.. vi skulle egentli avlive ham i da på denne tiden.. men jeg greide det ikke.. Jeg har nemlig ikke fortalt det til noe andre enn min nærmeste famile.. Og har vert veldi redd for reaksjonen deres.. Jeg har bare utsatt det, jeg kommer sikkert til å avlive han etter sommerferien eller kanbskje enda tidligere..det hørest kanskje domt ut men jeg angrer nesten på at jeg ikke gjennom førte detnå i dag.. for det hadde vert så mye bedre for ham og for meg selv også bare å bli ferdi med dette.. Men jeg vil gjerne høre andre sin mening i dette.. Jeg har prøvd å trent mebn etter 8 år begynner jeg å bli sliten da dette ikke går noen vei.. Jeg vet at jeg har valgt feil rase, men jeg har prøvd nå i etter tid å fått lagt ting opp slik at jeg kan prøve å fylle ut hundens behov.. (det er en border collie/kleiner münsterländer blanding)

[Tinkerbell]

Har du hatt hunden siden den var valp?? Vet du om noen i samme kullet også er nervøse/usikre??

[jeanette-k]

Jeg har hatt ham siden han var 10uker.. og det har bare forverret seg med tiden når han har blitt eldre..

Kjenner ingen i kullet hans eller noen av foreldrene...han vi kjøpte han hos var ingen ærlig fyr, så om hunden min ikke er helt ok i hodet er det nok derfor...

[charlotte]

Jeg har egentlig aldri vært borte i folk som har problemer med hundene sine. Men jeg kjenner MANGE hunder som har problemer med eierne sine!

[ingar]

Jeg har egentlig aldri vært borte i folk som har problemer med hundene sine. Men jeg kjenner MANGE hunder som har problemer med eierne sine!

ja på en måte kan du ha et poeng. Jeg har drevet med kursing av hunder og eiere i snart 30 år og har heller ikke sett noe særlig til problemhunder. Bare hunder som eieren ikke har klart å lærte hverdagens spilleregler og da kan nok hunden oppleves som et problem ja. Men å kalle hunden for en problemhund syns jeg er urettferdig. Da er jeg mer tilbøylig til å være ening med deg i at hunden har en problemeier.

[Mud]

En hund som er så redd i livet at han ikke fungerer hos folk han kjenner godt en gang har det ikke bra..men det vet du tydligvis selv.

Det har ingenting med at du har valgt feil rase å gjøre, unasett rase så skal de ikke pisse på seg av skrekk hver gang de drar på besøk.Jeg skjønner godt at du er redd for reaksjonene, det er visst blitt liten askept for å la hunder som lider psykisk slippe selv om det bør herske liten tvil om at de har det verre enn mange hunder med kroniske fysiske plager -som de samme folkene selvfølgelig synes det er dyreplageri å holde i live (skjønn den logikken den som kan...)

Men det er ditt valg og din hunds ve og vel er ditt ansvar..Men valget blir jo selvfølgelig mye verre når hunden ikke er aggresiv, meget mulig mitt lille udyr hadde levd den dag i dag var det ikke for at det nesten gikk så fryktelig galt slik at jeg ble tvunget til å ta et valg.Men selv om jeg all den tid jeg så at han led ikke kunne klare å tenke tanken på å avlive han så var det faktisk en lettelse når det endelig var gjort.Jeg savner han hver dag og har urnen hans+ et bilde ved siden av sengen min,men altså:jeg angrer ikke et sekund på at jeg avlivde han.Først når det var gjort så jeg hvor riktig det var.

Om det er riktig å la din hund få slippe er det vel bare du som kan svare på, men har han vært så redd i 8 år så tviler jeg liksom på at han plustelig blir en trygg og livsglad hund.

[Mud]

Du får bare bli provosert! Og ja, jeg har faktisk erfaring med aggressive hunder. Jeg sa heller ikke at alle kan "omvendes", men for noen er det håp..

For noen er det en lettvint løsning å ta bikkja med til dyrlegen, eller skyte den selv. Ikke kom å fortell meg at det ikke finnes mennesker som gjør dette!

Så? Er ikke det mye bedre enn alle disse som skal være så snille og barmhjertige og lar hunden lide et helt liv fordi de skal "redde" den?Det virker som noen tror det er status å eie og "ofre" seg for en stakkars lidene bikkje som hadde hatt det mye bedre ved regnbuebroen.Selvfølgelig: noen kan bli helt bra, det finnes alltid tilfeller..men for de aller, aller fleste går det ikke bra.Og hvis eieren ikke er noe intressert i å jobbe med det uansett, er det ikke best at bisken får slippe?

Hvis jeg noensinne får en hund som Pan (eller gamle belgeren min for den saks skyld, sel om endel av hans problemer kan skyldes tidligere eier) så bærer det rett til vetten.Og er det en hund som er livredd for vetten så får jeg kompisen min til å skyte den i skogen...Det synes nemlig jeg er det mest humane...

[FætterVims]

...

Men jeg vil gjerne høre andre sin mening i dette.. Jeg har prøvd å trent mebn etter 8 år begynner jeg å bli sliten da dette ikke går noen vei.. Jeg vet at jeg har valgt feil rase, men jeg har prøvd nå i etter tid å fått lagt ting opp slik at jeg kan prøve å fylle ut hundens behov.. (det er en border collie/kleiner münsterländer blanding)

Du skal få min mening.

Du kender din hund bedst.

Du ved om den lever et godt liv. (Et liv fyldt med angst er ikke noget godt liv)

Jeg påstår, at nogen gange er det når man vælger at aflive hunden, man virkelig viser hvor meget man holder af den. (En død hund lider ikke)

Hold op med at klandre dig selv, for at hunden er blevet som den er. Du har sikkert gjort det du kunne. Og det skal ikke være nødvendigt med dr.grad i hverken det ene eller andet for at få en velfungerende hund.

fætter Vims

[ElinT]

Så? Er ikke det mye bedre enn alle disse som skal være så snille og barmhjertige og lar hunden lide et helt liv fordi de skal "redde" den?Det virker som noen tror det er status å eie og "ofre" seg for en stakkars lidene bikkje som hadde hatt det mye bedre ved regnbuebroen.Selvfølgelig: noen kan bli helt bra, det finnes alltid tilfeller..men for de aller, aller fleste går det ikke bra.Og hvis eieren ikke er noe intressert i å jobbe med det uansett, er det ikke best at bisken får slippe?

Hvis jeg noensinne får en hund som Pan (eller gamle belgeren min for den saks skyld, sel om endel av hans problemer kan skyldes tidligere eier) så bærer det rett til vetten.Og er det en hund som er livredd for vetten så får jeg kompisen min til å skyte den i skogen...Det synes nemlig jeg er det mest humane...

Helt enig!

Jeg har vært igjennom noe av det samme selv med min første hund,som var aggressiv. Han ble 1,5 år før vi bestemte oss for å la han (og oss) slippe.... Han var verdens blideste gutt, glad og lykkelig største parten av tiden, men innimellom så "klikka" det for han. Helt uprovosert (jeg kunne f.eks sitte og se på tv, brette klær eller noe annet) og så stod han plutselig foran meg og knurret. Hvis han da så en bevegelse så bet han. Dette skjedde oftere og oftere. Han bet også en mann en gang vi var ute og gikk tur, han satte seg ned på huk for å hilse, hunden logra med hele kroppen og så bet han... Siste gangen dette skjedde bet han opp armen min, jeg fikk han ikke til å slippe og samboeren min måtte hjelpe meg. Da ble valget tatt. Obduksjonen viste svulst i hodet og vetrinæren mente det var årsaken til hans oppførsel.

Det var endel personer som mente (før vi fikk svar på obduksjonen) at jeg hadde valgt en enkel og uansvarlig løsning med hunden min. De mente at jeg heller burde ha omplasert han.

Jeg kommer aldri til å være for omplassering av aggresive hunder, det finns nok av gode,trygge hunder som trenger et nytt hjem...