Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og Ulv


Ronny

Recommended Posts

Hjelpe og trøste. Hvis du er en gjennomsnittlig dobermanneier, Santo, så skjønner jeg hvorfor rasen har et frynsete rykte og at det blir slosskamp på generalforsamlingen.

Alt du sier vitner om at du ikke kan mye om hund generelt, og om dobermann spesielt. Det virker som om bikkja er penisforlengeren din, og det gir ikke et spesielt bra inntrykk av deg.

Noen dobermanneiere har heldigvis et litt mer jordnært forhold til rasen, og har erfart hva den kan brukes til, og hvordan man skal jobbe med den best mulig.

Og forresten: har du en kraftig nok forsterker, så setter ikke bikkja seg ned og lurer på hvorfor den skal jobbe for deg. Om det skjer er det bare eieren som ikke har funnet ut hva bikkja er villig til å jobbe for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar
Guest Per Olav

Kjære Santo :)

Når jeg leser innleggene dine kommer jeg på historien om damen og badekaret. Altså - dama hadde hadde tatt et bad og da hun var ferdig og skulle opp av karet fikk hun en "kink" så hun ikke klarte å komme seg opp. Siden ingen var hjemme dunket hun i vannrøra og til slutt var det noen som alarmerte vaktmesteren. Damen som hørte at vaktmesteren låste seg inn var lite lysten på å blitt sett fullstendig i nettoen, men det eneste som var for hånden var mannens caps som var blitt liggende på en stol like ved. Dama tok caps'en, plasserte den over det mest strategiske og da vaktmesteren kom inn tok han det helt store overblikket og sa at "deg skal vi nok få opp, men han der, sa han og pekte på caps'en - han der er håpløs fortapt".

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Santo :)

Når jeg leser innleggene dine kommer jeg på historien om damen og badekaret. Altså - dama hadde hadde tatt et bad og da hun var ferdig og skulle opp av karet fikk hun en "kink" så hun ikke klarte å komme seg opp. Siden ingen var hjemme dunket hun i vannrøra og til slutt var det noen som alarmerte vaktmesteren. Damen som hørte at vaktmesteren låste seg inn var lite lysten på å blitt sett fullstendig i nettoen, men det eneste som var for hånden var mannens caps som var blitt liggende på en stol like ved. Dama tok caps'en, plasserte den over det mest strategiske og da vaktmesteren kom inn tok han det helt store overblikket og sa at "deg skal vi nok få opp, men han der, sa han og pekte på caps'en - han der er håpløs fortapt.

--

Per Olav

Jeg har aldri hørt om damen og badekaret før, men denne her var jo skikkelig artig da. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Å herrejemini...

Du tror vel antakelig også at filmene om Lassie er rene fakta og at Lassi er en intelligent hund...

Hæ?

Enn julenissen da, er det ikke sant om han heller da, Siri?

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ?

Enn julenissen da, er det ikke sant om han heller da, Siri?

--

Per Olav

Åhhhh... han hadde jeg helt glemt ! Neineinei - NISSEN LEVER (skjønt, det er lenge siden han besøkte meg, men det kan jo bero på at jeg ikke har vært så snill de siste åra...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MAN KAN IKKE SI AT EN HUND SOM ER AVLET FRAM TIL Å VÆRE BÅDE DOMINANT Å AGGRESIV ER EN GAL HUND, DET ER JO FOR GUDS SKYLD DETTE DEN ER AVLET FRAM TIL Å VÆRE.

Man kan bare ut fra dette gjøre så godt man kan hvis man skal ha disse til å være sofa kose dyret ditt.

Å SELVFØLGELIG ER DET MULIG Å FÅ DE TIL Å BLI KOSE DYRET DITT Å, MULIGENS MER KOSETE ENN NOEN ANDRE HUNDER.

MAN MÅ BARE IKKE SI AT EN LITT UMULIG ELLER AGGRESIV DOBERMANN ER EN GAL HUND, DEN ER BARE EN DOBERMANN Å GJØR DET MEGET GODT

Kjære vene Santo! Det er vel ingen ved sine fulle fem som avler frem en aggresiv hund!

og, en umulig og aggresiv Dobermann er en tikkende bombe som før eller siden går av. Får da bare håpe at det kun er den som eier hunden det går utover og ikke uskyldige forbipasserende. Sånne dyr som du her beskriver har ikke livets rett.

Og hvordan vil du forklare at en umulig og aggresiv Dobermann gjør det godt??? (for ikke å snakke om at den har det godt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santos: Hvis jeg hadde eid en Ulv,og noen hadde kommet hit for og stjele alle tingene mine,ville den beskyttet meg da? Eller tenkt at:pøh,kjerringa kan klare seg sjel.?

Flyr den på alle som kommer på dens terretorie?

Voktr den livet til jomfruer og barn?

Elsker den en god "fight" og vil gjerne oppmuntre til dette?

Er den opptatt av heder og ære?

Jeg spør helt ærlig her altså,vil gjerne vite mer om Ulv så fint om du svarer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santos: Hvis jeg hadde eid en Ulv,og noen hadde kommet hit for og stjele alle tingene mine,ville den beskyttet meg da? Eller tenkt at:pøh,kjerringa kan klare seg sjel.?

Flyr den på alle som kommer på dens terretorie?

Voktr den livet til jomfruer og barn?

Elsker den en god "fight" og vil gjerne oppmuntre til dette?

Er den opptatt av heder og ære?

Jeg spør helt ærlig her altså,vil gjerne vite mer om Ulv så fint om du svarer ;)

Den va så sarkastisk at den va go, men jeg må nok gi deg ett svar der å.

Om noen hadde prøvd å stjele tingene dine....?

det jeg kan si er at det for rundt 14 000 år siden ble funnet de første sikkre tegn på at ulven var tatt og domestisert, man regner alerede hær med at ulven da ble brukt til jakt og vakt så svaret må vere at jeg tror den ville hjulpet deg.

Flyr den på alle som kommer på dens teritorie.....?

Ulven er å blir ett teritorie dyr å kommer det noe på dens land blir det sett på som enten mat eller fiende.

Vokter jomfruer og barn....?

om den er litt som jeg tror så håper jeg den gjør som meg å vokter en jomfru som om det gjalt livet... :)

Er den opptatt av heder å ære...?

Nei den har nok ikke forståelse av heder å ære men selv den lavest stillte i flokken har bare en ting i hode når det blir kamp å det er å vinne. om det er å vere opptatt av heder å ære så muligens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den va så sarkastisk at den va go, men jeg må nok gi deg ett svar der å.

Om noen hadde prøvd å stjele tingene dine....?

det jeg kan si er at det for rundt 14 000 år siden ble funnet de første sikkre tegn på at ulven var tatt og domestisert, man regner alerede hær med at ulven da ble brukt til jakt og vakt så svaret må vere at jeg tror den ville hjulpet deg.

Flyr den på alle som kommer på dens teritorie.....?

Ulven er å blir ett teritorie dyr å kommer det noe på dens land blir det sett på som enten mat eller fiende.

Vokter jomfruer og barn....?

om den er litt som jeg tror så håper jeg den gjør som meg å vokter en jomfru som om det gjalt livet... ;)

Er den opptatt av heder å ære...?

Nei den har nok ikke forståelse av heder å ære men selv den lavest stillte i flokken har bare en ting i hode når det blir kamp å det er å vinne. om det er å vere opptatt av heder å ære så muligens.

Takk for svar:)

Da kan jeg kanskje fortelle at en Ulv i svært sjeldne tilfeller ville funnet på og forsvare deg som menneske. I og for seg er en Ulv en "feig liten sak" (for og bruke lett forståelig oord),hvorfor tror du de lever i flokk?

Joda,mye av grunnen er helt sikkert at det da er enklere og få tak i mat og reprodusere seg(les:parre,ha sex,få barn osv). Men også for beskyttelse! Så hvis en Ulv hadde bodd med deg og din familøie(dette er så usanslynlig at jeg er overrasket over at jeg i det hele tatt kan tenke det),så ville den løpt med halen mellom bena og forventet at DU som leder,skulle ordne opp i disse skummle sakene.. Det er et faktum at det er lederen som vokter flokken,ellers ville man ikke hatt mye bruk for en sjef vel?

Og selvfølgelig,ingen vil vel la seg frivillig drepe?(ville det være et drap da tro? :unsure: )

Og jeg må bare si det: PUhh...... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Natta da smukken :)

Du kaller deg ulvinne å per olav skal liksom vere ekspert, men til sammen har dere kunnskap til mindre enn en.

Selv den tøffeste alfa i flokken ville ikke ofret livet først i en konfrontsjon med foreksempel en annen flokk.

En alfa er ikke eller skjelden den største å kraftigste i flokken,men en dyktig leder som blir beskyttet av flokken sin.

Ofte er det den som er omega som gjerne er den som først offrer livet, dette er muligens litt feigt tenker du men heller en smart måte å sikkre at tapet blir minst mulig om det går galt.

Selv den tøffeste alfa vil tape kampen fort mot to andre ulver eller en som er sterkere en den, prøv å tenk litt, hva er best for flokken å miste en alfa eller en omega.....?

For flokken er tapet tungt å bere uansett men det viktigste er at alfan lever.

Å husk at å vere omega betyr ikke nødvendig vis at den er svakest, den kan vere den sterkeste men når alfan får flokken med seg å bestemmer at en skal vere det så kan selv ikke den sterkeste kjempe imot.

Men en omega er en av de viktigste i flokken, som freds mekler leke kamerat men aller viktigst er den den ulven i flokken som bryr seg mest om å passe på flokken, da dens rolle å er barnevakt for valper som fødes i flokken ligger det i den å passe på alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kaller deg ulvinne å per olav skal liksom vere ekspert, men til sammen har dere kunnskap til mindre enn en.

Selv den tøffeste alfa i flokken ville ikke ofret livet først i en konfrontsjon med foreksempel en annen flokk.

En alfa er ikke eller skjelden den største å kraftigste i flokken,men en dyktig leder som blir beskyttet av flokken sin.

Ofte er det den som er omega som gjerne er den som først offrer livet, dette er muligens litt feigt tenker du men heller en smart måte å sikkre at tapet blir minst mulig om det går galt.

Selv den tøffeste alfa vil tape kampen fort mot to andre ulver eller en som er sterkere en den, prøv å tenk litt, hva er best for flokken å miste en alfa eller en omega.....?

For flokken er tapet tungt å bere uansett men det viktigste er at alfan lever.

Å husk at å vere omega betyr ikke nødvendig vis at den er svakest, den kan vere den sterkeste men når alfan får flokken med seg å bestemmer at en skal vere det så kan selv ikke den sterkeste kjempe imot.

Men en omega er en av de viktigste i flokken, som freds mekler leke kamerat men aller viktigst er den den ulven i flokken som bryr seg mest om å passe på flokken, da dens rolle å er barnevakt for valper som fødes i flokken ligger det i den å passe på alle.

Hva nå enn Po hadde med mitt innlegg og gjøre skjønte jeg ikke da men.. :)

Ut i fra det jeg skjønner av det du har skrevet(enten er jeg noe treg i oppfattelsen ellers er du noe dårlig til og formulere deg), men ut i fra det du har skrevet mener du at en alfa vil risikere livet for og beskytte sin flokk?

Eller tok jeg feil her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp og trøste. At du fremstår som nokså lite intelligent og desto mer ufin i måten du uttrykker deg på, er én ting.

En annen ting er at det er ****** synd på hunden din, og det er det eneste som jeg gidder å engasjere meg i her. Skjønt - med en eier som deg tror jeg det er håpløst likevel. Stakkars hund. Synd du ikke heller ble sittende inne og se ulvefilm på tv, enn å kjøpe din egen hund.

Du finner nok frem til oppdrettere som er like useriøse som deg (å klare å parre en tispe og få frem noen kull gjør deg til "oppdretter", ja, men ikke nødvendigvis noen allviter om adferd), eller som er dumme nok til å svare ut fra de spørsmålene/inntrykkene du gir dem (uten å se hunden selv) - og det er det tullet om at din unge, usikre, ifølge din "gode venn" Kiefher understimulerte dobermann skal være så "tøff" og "farlig".

Du kommer til å lære en ting, og det er at det er de DÅRLIGE, USIKRE og USTABILE hundene som biter først og mest. Og kanskje du synes det er tøft med hunder som biter?

Trente sammen med flere dobermann dengang jeg drev med RIK, og de sa alle at det var et stykke mellom gode dobermann som egnet seg. Har også sett atskillige tester av dobermann, og det var ikke veldig imponerende. Når de er gode, javisst - men useriøse oppdrettere som har et marked av kjøpere som deg, det kan ødelegge for enhver rase.

Hvorfor prater du som om dette er snakk om min hund, min dobermann er daglig leke kamerat til tre katter å møter å leker med andre hunder nesten hver dag.

Snillere dobermann tror jeg du skal lete lenge etter. Men joda han har sine ting jeg må få bort.

Jeg sier det jeg sier fordi det er mange meninger om hunder som viser aggresjon i forskjellige sittvasjoner.

Min hund har alldri som jeg ser det startet noen kamp, men har andre hunder prøvd seg har den svart.

Men hvis du slår opp i nr1/2005-nr2/2005 utgaven av bladet hundesport så får du litt kunnskap om den forskning som sier at det å studere ulven er den beste måten å forstå hunden vår på. dette er forskning som har pågått siden 1947.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva nå enn Po hadde med mitt innlegg og gjøre skjønte jeg ikke da men.. :)

Ut i fra det jeg skjønner av det du har skrevet(enten er jeg noe treg i oppfattelsen ellers er du noe dårlig til og formulere deg), men ut i fra det du har skrevet mener du at en alfa vil risikere livet for og beskytte sin flokk?

Eller tok jeg feil her?

Hvor gammel er du....?

Forstå at lille ulvinne at jeg har hatt ulv som innterese i nesten 20 år.

Jeg sitter ikke her for å lure deg til å tro det jeg mener, men om ulv er din innterese så tror jeg du bør lete etter viktige svar som gjør at du bedre forstår hvilke dyr du egentlig har innterese for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er du....?

Forstå at lille ulvinne at jeg har hatt ulv som innterese i nesten 20 år.

Jeg sitter ikke her for å lure deg til å tro det jeg mener, men om ulv er din innterese så tror jeg du bør lete etter viktige svar som gjør at du bedre forstår hvilke dyr du egentlig har innterese for.

Mhm.. Men du svarte fortsatt ikke på spørsmålet om du mener alfaen i flokken ville risikere livet for og beskytt flokken sin?

Enkelt spørsmål mener nå jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm.. Men du svarte fortsatt ikke på spørsmålet om du mener alfaen i flokken ville risikere livet for og beskytt flokken sin?

Enkelt spørsmål mener nå jeg. :)

I en gitt sittvasjon atalfan og flokken hans møtte en anen flokk så ville han ikke vert den første til å gå i kamp.

I de fleste sittvasjoner er det foreksempel omegan eller noen andre som først sjekker ut en eventuel fare, ikke alfan.

Du spør om han vil ofre livet sitt for flokken sin..? helt klar ja hvis den må, det ville alle ulvene i flokken gjøre for verandre.

Men det du må forstå er at det ikke er alfan som er størst å sterkest i flokken, det kan vere det men ikke noen regel. Det er ofte omegan som er den største å den tøffeste når det kommer til å forsvare flokken sin.

Men husk at ulven er mye smartere enn våre hunder på alle måter å tenker mer en du tror.

En ulv ser an en sittvasjon før den griper an en sittvasjon dette gjør at det varierer veldig mye hvordan en ulv reagerer i forskjellige sittvasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Santo: Jeg er noe treg av meg, men hvordan har du direkte nytte av ulvekunnskapene dine mht ditt hundehold ?

Når det gjelder diskusjonen ellers om ulv, er jeg såvidt blank og kunnskapsløs, at jeg overlater temaet til dere andre.

Mitt anliggende er linken mellom ulvestudier, og overførbarheten til ditt dobermannhold.

Ang de usaklige emosjonelle utbruddene dine om ulvens overlegenhet, puddeleeiere, og makt/vold argumentene dine.......... Tips: Ikke kom med de. Du blir oppfattet som en raring. Dine evt gode argument vil drukne i inntrykket man får av deg som er at du må ha en skrue løs et sted.... Mulig du driter glatt i det, men for seinere diskusjoner vil "raring"inntrykket av Santo ligge der.

Ellers til slutt: Jeg er en av de som er VELDIG glad for IKKE å ha ulv i mitt nærområde og jaktterreng.

Er også veldig glad for at ulv heller ikke er offisielt velkommen hit til Sogn og Fjordane. Det forhindrer meg likevel ikke fra å være nyskjærrig på hva jeg evt. kan ha å lære av ulveadferd i mitt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santo:

Du kaller deg ulvinne å per olav skal liksom vere ekspert, men til sammen har dere kunnskap til mindre enn en.

Look who's talking !!! PO går nok deg en HØY gang mht kunnskap om både hund og ulv, men det er nok litt vanskelig å skjønne kanskje...

Dersom du har hatt ulv som interesse de siste 20 åra, tror jeg kanskje du også burde forsøke å LÆRE noe av denne interessen, for kunnskapen har tydeligvis ikke festet seg helt...

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...