Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden halter på forskjellige bein


Snattis
 Share

Recommended Posts

Forrige tirsdag var hunden på 11 års kontroll. Dyrlegen sa alt så bra ut og at han virka veldig fin til å være 11. Ingenting å utsette på noe så han fikk vaksine og vi dro hjem. 
 

Slapp han rett inn i huset mens vi dro på senteret i 2-3 timer. Da vi kommer tilbake virker han noe rar og løper opp trappa til 2 etasje uten å hilse, noe som er rart. Tenkte han kanskje hadde gjort noe galt, men så ikke noe. Da han kommer ned igjen ser jeg at han halter veldig. Han legger vekt på alle bein, men ser ut som noe bak svikter. 
 

Ringte dyrlegen på fredag som sa jeg kunne se det an over helga. Haltinga i bakbeina gikk over iløpet av helga. Men på mandag ser jeg at han halter tydelig foran. Samme her at han legger vekt på alle beina, men at det ene svikter litt. 
 

Han halter ikke hele tiden. Er kun når han traver at man ser det. Men ser han sliter med å reise seg opp fra liggende stilling. Ellers hopper han opp og ned og rundt som vanlig, drar veldig på tur, går i trapper og virker 100% som seg selv. 
 

Har prøvd å ta på han, men han uttrykker ikke noe smerte. Virker jo ikke som han har vondt, men det må han jo ha? 
 

Var hos dyrlegen igår og da så hun ikke noe halting. Hadde heldigvis filmet han tidligere på dagen så hun fikk sett det. Hun bøyde og tøyde han i alle retninger, klemte på ryggen hans osv. Hun sa leddene hans var veldig bra for alderen, men at det ene bakbeinet hadde litt mer motstand, mulig noe forkalkning som hun sa var vanlig. Hunden reagerte ikke særlig på noe hun gjorde så hun kunne ikke finne ut hva som var feil. Han skvatt til da hun klemte på siden av ryggen hans, det var over noen muskler. Tok blodprøve for å sjekke diverse pga alder og alt var perfekt. 
 

Så hva kan dette være? Først halt på et bein og så et annet, men halter ikke alltid? Forrige torsdag på 11 års kontrollen hoppet han ned fra bordet hos veterinær og landet rart, kanskje han har strukket noe? Leser andre steder at folk mener det er forkalkning / artrose, men dyrlegen sa at da ville det ikke oppstått så brått som dette. Han har aldri haltet tidligere eller vært stiv. Så også i går at han ikke klarer å vaske seg bak lenger og må legge seg ned for å gjøre det. 
 

Han ble satt på Rimadyl i 14 dager. Om det ikke fungerer så skal de ta et røntgen. Ville helst at de skulle gjort dette idag men.. ga han 1,5 av 50 mg rimadyl ved 19 tiden idag, han halter fortsatt. Når skal dette begynne å funke? Dyrlegen sa at om han for eksempel haltet om 6-7 dager så skulle jeg ta han inn til de igjen. 
 

I tillegg skal han holdes i ro, men hvordan skal jeg klare det? Når vi skal gå tur tar han rennefart fra sofaen og hopper langt ut på gulvet, hopper og spretter til han får på seg båndet og river oss alltid etter på tur. Har lukka igjen grinda til hundegården hans, men han er fortsatt på verandaen og så hopper han opp på rekkverket for å følge med. Bare noe knitrer på kjøkkenet kommer han i 100. Noen ganger ramler han også fordi han har så mye fart at han sklir. Alt dette gjør jo ikke saken bedre, vil ikke putte han i et bur heller.. 
 

Beklager langt innlegg, men tenker mye på dette og er nervøs for at det er noe farlig 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 11 år gammel stor hund er ganske gammel. En gammel kropp tåler dessverre mindre og trenger lenger tid på å restituere, så kan være han fikk seg en smell da han landet skjevt hos veterinæren eller under en annen aktivitet.

Nå er det jo sånn at når man har en hund som er litt vilter inne og får foreskrevet ro, må man enten begrense dem på en måte som fungerer eller se bort fra veterinærens råd. Bur er ikke et godt alternativ uansett da det kan bli alt for lite bevegelse igjen, men å avgrense ham med grind eller bånd må kanskje til. Å la ham fortsette som vanlig innebærer at han får dårligere muligheter for å la kroppen reparere problemet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...