Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Forrige tirsdag var hunden på 11 års kontroll. Dyrlegen sa alt så bra ut og at han virka veldig fin til å være 11. Ingenting å utsette på noe så han fikk vaksine og vi dro hjem. 
 

Slapp han rett inn i huset mens vi dro på senteret i 2-3 timer. Da vi kommer tilbake virker han noe rar og løper opp trappa til 2 etasje uten å hilse, noe som er rart. Tenkte han kanskje hadde gjort noe galt, men så ikke noe. Da han kommer ned igjen ser jeg at han halter veldig. Han legger vekt på alle bein, men ser ut som noe bak svikter. 
 

Ringte dyrlegen på fredag som sa jeg kunne se det an over helga. Haltinga i bakbeina gikk over iløpet av helga. Men på mandag ser jeg at han halter tydelig foran. Samme her at han legger vekt på alle beina, men at det ene svikter litt. 
 

Han halter ikke hele tiden. Er kun når han traver at man ser det. Men ser han sliter med å reise seg opp fra liggende stilling. Ellers hopper han opp og ned og rundt som vanlig, drar veldig på tur, går i trapper og virker 100% som seg selv. 
 

Har prøvd å ta på han, men han uttrykker ikke noe smerte. Virker jo ikke som han har vondt, men det må han jo ha? 
 

Var hos dyrlegen igår og da så hun ikke noe halting. Hadde heldigvis filmet han tidligere på dagen så hun fikk sett det. Hun bøyde og tøyde han i alle retninger, klemte på ryggen hans osv. Hun sa leddene hans var veldig bra for alderen, men at det ene bakbeinet hadde litt mer motstand, mulig noe forkalkning som hun sa var vanlig. Hunden reagerte ikke særlig på noe hun gjorde så hun kunne ikke finne ut hva som var feil. Han skvatt til da hun klemte på siden av ryggen hans, det var over noen muskler. Tok blodprøve for å sjekke diverse pga alder og alt var perfekt. 
 

Så hva kan dette være? Først halt på et bein og så et annet, men halter ikke alltid? Forrige torsdag på 11 års kontrollen hoppet han ned fra bordet hos veterinær og landet rart, kanskje han har strukket noe? Leser andre steder at folk mener det er forkalkning / artrose, men dyrlegen sa at da ville det ikke oppstått så brått som dette. Han har aldri haltet tidligere eller vært stiv. Så også i går at han ikke klarer å vaske seg bak lenger og må legge seg ned for å gjøre det. 
 

Han ble satt på Rimadyl i 14 dager. Om det ikke fungerer så skal de ta et røntgen. Ville helst at de skulle gjort dette idag men.. ga han 1,5 av 50 mg rimadyl ved 19 tiden idag, han halter fortsatt. Når skal dette begynne å funke? Dyrlegen sa at om han for eksempel haltet om 6-7 dager så skulle jeg ta han inn til de igjen. 
 

I tillegg skal han holdes i ro, men hvordan skal jeg klare det? Når vi skal gå tur tar han rennefart fra sofaen og hopper langt ut på gulvet, hopper og spretter til han får på seg båndet og river oss alltid etter på tur. Har lukka igjen grinda til hundegården hans, men han er fortsatt på verandaen og så hopper han opp på rekkverket for å følge med. Bare noe knitrer på kjøkkenet kommer han i 100. Noen ganger ramler han også fordi han har så mye fart at han sklir. Alt dette gjør jo ikke saken bedre, vil ikke putte han i et bur heller.. 
 

Beklager langt innlegg, men tenker mye på dette og er nervøs for at det er noe farlig 

Skrevet

En 11 år gammel stor hund er ganske gammel. En gammel kropp tåler dessverre mindre og trenger lenger tid på å restituere, så kan være han fikk seg en smell da han landet skjevt hos veterinæren eller under en annen aktivitet.

Nå er det jo sånn at når man har en hund som er litt vilter inne og får foreskrevet ro, må man enten begrense dem på en måte som fungerer eller se bort fra veterinærens råd. Bur er ikke et godt alternativ uansett da det kan bli alt for lite bevegelse igjen, men å avgrense ham med grind eller bånd må kanskje til. Å la ham fortsette som vanlig innebærer at han får dårligere muligheter for å la kroppen reparere problemet.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...