Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp via fly


DonnieD

Recommended Posts

Vi får en valp i slutten av mars, men det er greit å være tidlig ute og ha full kontroll på alt. I slutten av mars kommer det altså en valp flyvende fra Gardermoen til Sola (Stavanger). Jeg aner ikke hvordan det er med valp på fly, så jeg har noen spørsmål angående det:

- Hvordan bestiller man (Norwegian eller SAS Braathens), og ca. hvor mye koster det?

- Hvor(dan) får man valpen overlevert, siden valpen kommer alene?

- Gjør dette noe med valpene (tenker selvsagt generelt)? Litt redd, nervøs, etc? Tror jeg ville blitt litt redd for å fly hvis jeg var 8 uker og valp. :)

Det er nok ganske enkelt å finne ut av ved å ringe flyselskapet/spør på flyplassen, men greit å bare spør dere som har gjennomført det før siden det fortsatt er en god stund til. Takker meget for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg så hadde jeg dratt til oslo for å hentet valpen. En liten valp på 2mnd kan bli veldig skremt av å sitte i lasterommet alene, og er du riktig uheldig så kan valpen ha problemer med det resten av livet. Den sjansen ville jeg aldri tatt, så jeg reiste selv med fly til lofoten(med mange timer mellomlanding i bodø) og tok valpen med i kabinen. Prisen varierer, men jeg har fått inntrykk av at det er ganske så dyrt å sende valp/hunder alene med fly.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Innenriks hadde jeg ikke vurdert å få en valp tilsendt, engang. Det koster sikkert like mye som om man setter seg i bilen og kjører og henter den. (Revurderer standpunktet hvis vi snakker om Norge fra nord til sør - men ikke øst/vest).

Jeg har både sendt og fått tilsendt valper fra 8 ukers alder til 4-5 mndr, men da til/fra utlandet. Det har ALDRI vært noe problem. Flere har nok tisset litt i kassen - men det tror jeg har mere med tiden å gjøre enn redsel.

Men etter hva jeg har forstått er det mye dyrere å sende en valp som frakt (dvs alene) enn om det er et menneske som reiser på samme fly. Kan være verdt å undersøke i hvertfall.

Hvis det er en liten valp (alder og fysisk) funker det selvsagt helt greit å ha den i en bag og på fanget på reisen over - såfremt det er en kortere flight. Det tror jeg faktisk ikke koster noe (i alle fall veldig lite).

I flykasse i bagasjerommet på flyet koster det litt mere, men jeg tror ikke vi snakker om mer en noen få hundrelapper.

Hvis valpen så reiser alene, så får du den ut på Cargo-avdelingen på flyplassen. Den er første prioritet for "laste-gutta" - og jeg har alltid opplevd at de har kommet bærende inn på den spesielt - før all annen bagasje blir tatt av. Det samme skjer i andre enden - levende dyr blir ikke sendt på rullebåndet sammen med bag'er, kofferter etc.

Når jeg hentet en voksen hann som kom fra Bergen sto kassen hans på en europall - og de kom med han på gaffeltruck! En liten nussen beardis-hann på 25 kilo.. Skulle tro at de sterke gutta der burde kunne båret han, men har jo full forståelse for at det var enklere for dem...

Nå er det selvsagt mulig at min rase er helt unik (men det er den neppe), men jeg har aldri hørt om noen valp som har tatt noen skade av noe slikt. De er helt som normale, vanlige og tillitsfulle valper - enten man sender dem med fly, tog, bil eller henter dem selv og bærer dem hjem til seg selv.

Så ja, skrekkhistorier finnes selvsagt! Men i forhold til alle de man aldri hører om så er det nok en forsvinnende liten mulighet at valpen skulle bli ødelagt av noe slikt. Dette er såfremt hunden er "normal i hodet" fra før av! En nervøs valp, unghund eller voksen vil sikkert reagere langt mere (værre).

Ang. det å bestille plass - så er jeg helt enig med en annen som har svart her. RING dem, få skriftlig tilbakemelding. Ikke stol på nettet, eller noen som bare sier "det er i orden" - få dokumenter på alt.

Men uansett hva du bestemmer deg for så går det nok greit skal du se.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar. Kan opplyse om at det ikke blir en flytur på valpen, da det ganske plutselig dukket opp et mye bedre og billigere alternativ. Jeg tviler ikke på at valpen ville kommet frem uten noen varige men, og jeg har heller aldri hørt om hunder som har tatt skade av dette. Men risikoen er jo der ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg drar frem en gammel tråd igjen:

Dere som har flydd for å hente valp, har dere reist til oppdretter og plukket valpen opp der, eller har oppdretter møtt dere på flyplassen?

Jeg reiste til oppdretteren. Fra jeg kom dit til flyet gikk tilbake var det 4-5timer, og jeg hadde aldri orket å vente så lenge på flyplassen eller i byen der for den saks skyld. Oppdretteren min hentet meg på flyplassen og jeg var der til flyet mitt gikk tilbake, noe jeg var veldig glad for. Hun viste meg mye med pelsstell, kloklipp ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...