Gå til innhold
Hundesonen.no

Pia


Elin
 Share

Recommended Posts

piabil.jpg

Pia Født 24.02.2000 -Død sept 2001

Pia var første hunden min,jeg kjøpte henne fra familien til ei jeg kjente fra barndommen.

Trodde de gjorde det som måtte gjøres for å få en frisk å sunn valp..men nei.

Pia kom rett fra fjøsen og var ikke sosialisert for 5 øre.

Hun var av rasen Border Collie (korthåret) og hadde vel kunn sett han mannen som matet de og sauene i naborommet..Å være inni hus sammens med mennesker,lyder og alt annet ble for mye for henne.

Skulle aldri ha kjøpt Bc som førstegangshund,men kjente de som hadde valpene og trodde på det de fortalte. At border collie godt kan bo i by og oppdraes av noen som aldri har hatt hund før.

Pia var ekstrem på alle måter og bet oss noe forferdelig lenge.

Måtte bære datteren min fra bord til bord i et par mnd og vi andre gikk i gamle klær pga hun ødela det meste..Blodig armer og bein på oss i huset mens tannfelling pågikk..

Gikk ca 5 kurs med den hunden på 1 1/2 år og trente lydighet så godt jeg kunne,

prøvde henne til og med på sau.

Hundeinstruktørene på de kursene jeg gikk hadde ikke vært borti "galere" hund.

Hun hadde alvorlig grad pinnegalskap.

Hang i trær hvis hun ikke fant pinner eller ting som lignet på pinner på bakken.

Kastet ikke du pinner for henne kastet hun de på deg..Venninne som plutselig fikk pinner kastet i hodet på tur når man hadde pause var ikke uvanlig.

Hun skulle ta alt som bevegde seg,gjaldt vann ut av høytrykkspyler og snø ut av snøfresern også.

Tålte ikke at man sang eller sa lyder med utpreget S i seg,da klikket hun og angrep tvn (når hun angrep tvn så sprang hun rundt tvn,mens hun glefset og bet i tv skjermen,bjeffet og styrte verre)

Hun elsket vann så man måtte passe på å lukke baddøra når man skulle bade eller dusje,brukte å være med mæ i dusjen ofte faktisk og et par ganger fikk min datter uventet selskap i badekaret.Hehe.

Fant hun vanndam på tur ble hun stående med hodet nedi vannet mens huns slo med forbeina og bjeffet..

Hun gjorde så utrolig mye rart som jeg ikke klarte å kontrollere med kyndig hundehjelp,kursing og trening. Kunne nok ha skrevet bok om den hunden og alt det rare hun gjorde.

Og jeg kan love at vi angret mye når det sto på som verst.

Pia hadde også ofte urinveisifeksjon og tisset kun hjemme i hagen hos oss,kunne godt holde seg i tre timer på tur for så å komme hjem å tisse lenge.

Burde skjønt at noe var galt,men hun var min første hund og dyrlegen sa at noen hunder er plaget med urinveisinfeksjon slik noen mennesker er...

Selv om hun var slik hun var så var ho mi Pia,glad i å kose,ligge i senga i armkroken min.

Pia døde dessverre 1 1/2 år gammel av blærekreft med spredning til alt av organer,dyrlegen mente det kunne forklare hennes ekstreme væremåte. At ho hadde hatt kreften siden hun var liten valp.

Selv om Pia var "steike gal" så var hun banet mitt og er nok den hunden jeg aldri kommer til å glømme. Savner henne enda den dag i dag og drømmer av og til om henne også.

Å mener at mer spesiell og vakker Border Collie må man leite lenge etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...