Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

piabil.jpg

Pia Født 24.02.2000 -Død sept 2001

Pia var første hunden min,jeg kjøpte henne fra familien til ei jeg kjente fra barndommen.

Trodde de gjorde det som måtte gjøres for å få en frisk å sunn valp..men nei.

Pia kom rett fra fjøsen og var ikke sosialisert for 5 øre.

Hun var av rasen Border Collie (korthåret) og hadde vel kunn sett han mannen som matet de og sauene i naborommet..Å være inni hus sammens med mennesker,lyder og alt annet ble for mye for henne.

Skulle aldri ha kjøpt Bc som førstegangshund,men kjente de som hadde valpene og trodde på det de fortalte. At border collie godt kan bo i by og oppdraes av noen som aldri har hatt hund før.

Pia var ekstrem på alle måter og bet oss noe forferdelig lenge.

Måtte bære datteren min fra bord til bord i et par mnd og vi andre gikk i gamle klær pga hun ødela det meste..Blodig armer og bein på oss i huset mens tannfelling pågikk..

Gikk ca 5 kurs med den hunden på 1 1/2 år og trente lydighet så godt jeg kunne,

prøvde henne til og med på sau.

Hundeinstruktørene på de kursene jeg gikk hadde ikke vært borti "galere" hund.

Hun hadde alvorlig grad pinnegalskap.

Hang i trær hvis hun ikke fant pinner eller ting som lignet på pinner på bakken.

Kastet ikke du pinner for henne kastet hun de på deg..Venninne som plutselig fikk pinner kastet i hodet på tur når man hadde pause var ikke uvanlig.

Hun skulle ta alt som bevegde seg,gjaldt vann ut av høytrykkspyler og snø ut av snøfresern også.

Tålte ikke at man sang eller sa lyder med utpreget S i seg,da klikket hun og angrep tvn (når hun angrep tvn så sprang hun rundt tvn,mens hun glefset og bet i tv skjermen,bjeffet og styrte verre)

Hun elsket vann så man måtte passe på å lukke baddøra når man skulle bade eller dusje,brukte å være med mæ i dusjen ofte faktisk og et par ganger fikk min datter uventet selskap i badekaret.Hehe.

Fant hun vanndam på tur ble hun stående med hodet nedi vannet mens huns slo med forbeina og bjeffet..

Hun gjorde så utrolig mye rart som jeg ikke klarte å kontrollere med kyndig hundehjelp,kursing og trening. Kunne nok ha skrevet bok om den hunden og alt det rare hun gjorde.

Og jeg kan love at vi angret mye når det sto på som verst.

Pia hadde også ofte urinveisifeksjon og tisset kun hjemme i hagen hos oss,kunne godt holde seg i tre timer på tur for så å komme hjem å tisse lenge.

Burde skjønt at noe var galt,men hun var min første hund og dyrlegen sa at noen hunder er plaget med urinveisinfeksjon slik noen mennesker er...

Selv om hun var slik hun var så var ho mi Pia,glad i å kose,ligge i senga i armkroken min.

Pia døde dessverre 1 1/2 år gammel av blærekreft med spredning til alt av organer,dyrlegen mente det kunne forklare hennes ekstreme væremåte. At ho hadde hatt kreften siden hun var liten valp.

Selv om Pia var "steike gal" så var hun banet mitt og er nok den hunden jeg aldri kommer til å glømme. Savner henne enda den dag i dag og drømmer av og til om henne også.

Å mener at mer spesiell og vakker Border Collie må man leite lenge etter.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...