Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil starte med å si at dette er ikke noe bastant eller skråsikkert innlegg, men for å lufte noen tanker. Jeg har sett og hørt en del ting som får meg til å stusse litt, og lurer på hva de som har mer kunnskap/innsikt tenker om dette med BC oppdrett. Jeg kjenner til en del sauebonder som er "veteraner" i gjetermiljøet og driver oppdrett. Mer enn en gang har det blitt satt valper på en tispe så først i etterkant prøver eier å finne forvert for tispe og kullet eller selge tispa drektig. Har også sett eksempler på valper de mer eller mindre villig til å gi bort. På border collie norge (facebook gruppe) legges det til stadighet ut bilder av kulle med informasjon om at det fremdeles er ledige valper. Jeg undres på hvorfor noen velger å få kull viss det er en utfordring å finne kjøpere egentlig. Er det bare slik med noen typer brukshunder? Ser for meg noe lignende med sledehunder kanskje, uten at jeg har noen erfaring med det. 

Skrevet (endret)

Jeg har absolutt ikke lyst til å kjøpe meg en BC, men har alltid tenkt at HVIS jeg skulle gjort det, så hadde jeg sannelig hatt mange kull å velge mellom. Og det er jo en fordel for oss kjøpere ?

Prisen på BC er jo mye lavere enn for de fleste andre raser, så jeg vil tro at markede er delvis mettet(?) De få jeg skjenner som driver på med oppdrett av BC, setter gjerne valper på tispa for å kunne beholde (i hvert fall) en valp selv. De holder seg helst til sine egne linjer, og henter sjeldent tispevalper utenifra. (Bedre å tjene litt penger på salg av valper, enn å bruke litt penger på å kjøpe seg en valp)

De fleste valpene blir nok solgt, men om de får de rette eierne som kan håndtere en slik arbeidshund er jo ett annet spørsmål.

 

Endret av Rufs
  • Sad 1
Skrevet
10 minutter siden, Rufs skrev:

Jeg har absolutt ikke lyst til å kjøpe meg en BC, men har alltid tenkt at HVIS jeg skulle gjort det, så hadde jeg sannelig hatt mange kull å velge mellom. Og det er jo en fordel for oss kjøpere ?

Prisen på BC er jo mye lavere enn for de fleste andre raser, så jeg vil tro at markede er delvis mettet(?) De få jeg skjenner som driver på med oppdrett av BC, setter gjerne valper på tispa for...

De fleste valpene blir nok solgt, men om de får de rette eierne som kan håndtere en slik arbeidshund er jo ett annet spørsmål.

 

Ja, en del av problemet (om det er så voldsomt at man kan kalle det et problem) er kanskje at mange som driver med gjeting heller setter kull på ei tispe når de ønsker seg en valp eller to istedet for å kjøpe. Det er nok ikke for ingenting denne rasen topper omplasseringslistene heller. Har selv BC som er omplassert idag, og kunne sikkert fått fatt på 3 til imorgen. Enten fra gård som ikke duker til gjeting eller fra hjem som ikke duker som familiehund. 

  • Sad 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...